Kapittel 1 Flashcards
Konsumentteori (17 cards)
budsjettbetingelsen
I = paA + pbB
- paA er utgift til kjøp av A, pa er gjennomsnittlig pris for A
- paB er utgift til kjøp av bolig
Ser bort fra sparing
budsjettlinjen er….
Budsjettlinjen viser alle mulige kombinasjoner av de to godene som konsumenten har råd til. tar utgangspunkt i at man bruker opp all inntekten sin. helningen på denne er prisforholdet mellom vare A og B
Finner den ved å løse budsjettbetingelssen m.h.p A:
- I = paA +pbB
- paA = I - pbB
- A = I/pa - pbB/pa
maksimalt konsum av A og B:
- Maksimalt konsum av A: I/Pa
- Konsum av A når konsum av B er 0 avhenger derfor av inntekten, og gjennomsnittlig pris på A
- Maksimalt konsum av B: I/Pb
Konsum av B når konsum av A er 0 avhenger derfor av inntekt og prisen på Pb
Hva skjer med budjsettlinjen når man får en økning i inntekt
Den får et parallellt skift utover, fordi man nå kan kjøpe mer av både vare A og B
Hva skjer med budsettlinjen om B øker i pris?
Maksimalt konsum av B er nå lavere, slik at budsjetlinja treffer X-aksen for en lavere verdi for B. stigningstallet endres, men konstanten er den samme
Grunnleggende forutsetninger om preferanser (indifferenskurver) og hva disse fører til
- Fullstendighet: anne kan rangere alle godekombinasjonene
- Ikke metning: mer er bedre enn mindre
- Transitivitet: logisk konsistens. Gitt at hun syns a,c og d er like gode, og foretrekker b foran d, så foretrekker hun også b for a og c
- verdien av kurven i seg selv er ikke interessant. vi ser kun på rangering av godekombinasjoner
- krummer mot origo, noe som skyldes at man er mindre villig til å gi opp enheter av gode A for å få mer av gode B når man allerede har mye av B
nyttefunksjon og cobb-douglas balansert nyttefunksjon
Nyttefunksjon: U(A,B): viser hvor mye glede (U) hun får av kombinasjoner av A og B
Cobb.douglas: U(A,B) = A^0,5* B^0,5
Den er balansert fordi eksponentene er like
indifferenskurven:
- viser godekomibnasjoner som gir samme nytte, slik at individet er “likegyldig” mellom de ulike kombinasjonene
- Vanlig å tenke at denne krummer mot origo, siden de fleste vil ha en balanse mellom konsum av A og B
- Den indifferenskurven som ligger lengst ut i diagramet er den som gir høyest nytte
- kan ikke krysse hverandre
helning på indifferenskurven
kalles den marginale substitusonsrate (MRS). Den gir uttrykk for hvor mye Anne er villig til å oppgi av gode A i bytte med en ekstra enhet av B uten at nytten endrer seg
Dersom indifferenskurven er bratt, betyr det at Anne er svært villig til å gi opp en enhet av A for en enhet av B. Hvis den er flat, er hun lite villig til å gi opp en enhet av A for en enhet av B
Desto større A/B er, desto mer villig er konsumentene til å gi opp en enhet av A for en enhet av B, fordi de i utgangspunktet har mye av A i forhold til B
Grensenytte
Handler om hvor mye nytten øker dersom man øker A med en enhet, eller øker B med en enhetl
betingelser for optimum av nytte
I optimum skal grensenytten per krone brukt være lik for vare A og B. hvis ikke kan man øke gleden ved å flytte penger fra varen med lavere grensenytte til den med høyere
Optimum for maks nytte er i tangeringspunktet mellom budjsettlinjen og indifferenskurven
Konsumenten vil tilpasse seg den godekombinasjonen som gir maksimal nytte gitt sitt budsjett. Dette vil i en grafisk fremstilling være der budsjettkurven tangerer den høyest
oppnåelige indifferenskurven:
Vi kan oppsummere den optimale
tilpasningen for en konsument gjennom følgende to betingelser:
1) Budsjettbetingelsen. Vi må ha et budsjett som tillater oss å handle den gitte godekombinasjonen.
2) Tangeringsbetingelsen. Tilpasningen på budsjettkurven må være der helningen på
indifferensekurven tilsvarer helningen på budsjettkurven for å maksimere konsumentens egen
nytte
tre steg til konsumentoptimum
- Bruk nyttefunksjonen til å finne MRS, altså foorholdet mellom grensenytten til A og B
- Sett så uttrykket for MRS inn i betingelsen for optimalt konsum; MRS = pb/pa. Fra dette kan vi finne den optimale konsumbrøken, A/B
- Løs den optimale konsumbrøken for ett av godene, og sett dette uttrykket inn i budsjettbetingelsen. Fra dette kan vi finne optimalt kosnum av den ene godet, som nå kan settes inn i bdusettbetingelsen for å fiinne det optimale konsumet av også det andre godet
indifferenskurve for perfekte substitutter, perfekte komplementer og balasnert cobb-douglas
- Når godene er perfekte substitutter, så blir indifferenkurven lineær
- Da blir nyttefunksjonen: U(A,B) = A + B
- Når godene er perfekte komplementer, så blir indiffferenskurven L-formet
- Da blir nyttefunksjonen: U(A,B) = min(A,B)
- Indifferenskurven basert på en balansert cobb-couglas nyttefunksjon krummer mot origo
egenpriseffekt og krysspriseffekt
- Egenpriseffekt (own price effects): sier noe om hvordan etterspørselen etter et gode påvirkes av en prisendring på dette godet.
- Krysspriseffekter (cross price effects): sier noe om hvordan etterspørselen etter et gode påvirkes av en prisendring på et annet gode. Krysspriseffektene er usikre. Hvis godene er komplementære, vil en reduksjon i pris på vare B føre til økt konsum av både vare A og B. Hvis godene A og B er substitutter, vil en reduksjon i pris på vare B føre til økt konsum av B og mindre konsum av vare A.
- Egenpriseffekten er vanligvis negativ (hvis prisen på godet A går opp, går konsumet av godet A ned). Giffengoder opplever økt etterspørsel av en økning i pris
mulighetsområdet er…
Mulighetsområde for konsum viser alle mulige kombinasjoner av A og B en konsument kan
kjøpe for sin inntekt. Forskjellen på mulighetsområde og budsjettkurven er altså at
budsjettkurven viser maksimalt konsum gitt inntekt, mens mulighetsområde også viser
konsumsammensetninger der noe av inntekten ikke brukes (f.eks. pga. sparing).
mulighetsområdet er området avgrenset av budsjettlinjen
Den marginale substitusjonsbrøken er…
et mål på den individuelle verdien av et gode relativt til
et annet. Altså hvor mange enheter av det ene godet individet er villig til å avstå fra, for å få
en ekstra enhet av det andre godet. MSB er individspesifikt og situasjonsbetinget, og angir
også helningen på indifferensekurven.
Indifferenskart er…
En fremstilling av flere indifferenskurver i et to gode-diagram, kalles et indifferenskart. Hver
av kurvene i diagrammet er en indifferenskurve, som har ulike nyttenivåer. Nivåene lengre ut
i diagrammet har høyere nytte enn de nærmest origo. Punktene a og c vil representere samme
nytte for konsumenten, siden de er på samme indifferenskurve.
