resten Flashcards
(19 cards)
Dette uttrykket forteller oss hvor mye mengden av gode B må endres når mengden av gode
A endres, for at nytten skal holdes konstant.
Indifferenskurven består av alle kombinasjoner av (A,B) som gir samme nyttenivå.
Når vi øker A litt, må vi justere B for å holde nytten konstant.
uttrykket sier nøyaktig hvor stor denne justeringen i B er per enhetsendring i A
- Hvorfor er det negativt?
Tegnet minus betyr at B må reduseres når
A økes, for å holde nytten konstant.
Dette er intuitivt: Hvis du får mer av gode A
A, trenger du mindre av gode B for å være like fornøyd (samme nyttenivå).
Eksponentene a og b: Disse vekter hvor viktig hvert gode er for nytten. Hvis a er stor, betyr det at A er viktig, og du trenger mindre justering i B for endring i
A (fordi a står i nevneren)
nyttefunksjon av arbeidstilbud og sparing
U = U(M,J)
påvirkning av fremtidig inntektsøkning på sparing
effekter av økt rente
Subst.effekten gjør at konsum idag (x1) blir relativt dyrere, ettersom man vil ha større avkastning av å spare → x1↓, s↑, trekker i retning av økt sparing
Innt.effekten kan ha to ulike effekter, avhengig av om konsumenten er en sparer eller lånetaker:
- Hvis s>0 er konsumenten en sparer. Da vil mulighetsområdet utvides, → x1↑, s↓, trekker i retning av redusert sparing. dette skyldes at når renten går opp, så vil konsumenten få større inntekt i fremtiden pga økt avkastning av det de sparer. De vil da være generelt sett “rikere” og vill konsumere mer i denne perioden
Hvis s<0, er konsumenten en lånetaker. bruker da noe av fremtidig inntekt til konsum i denne perioden som de skal “betale” tilbake. det som skjer når renten øker, er at det blir “dyrere” å forbruke av fremtidig inntekt idag, fordi man får større fortjeneste av å spare. Mulighetsområdet reduseres → x1↓, s↑, trekker i retning av
økt sparing
- s>0, renteøkning har motstridende effekter på sparinga
- s<0, renteøkning øker sparinga
Når bedriften er på sitt mest lønnsomme når…
P = MC
nyttemaksimering og arbeidstilbud
finner optimum av nytte ved arbeidstilbud og konsum ved å sette MUF/MUM = P/W
Bedriften er lønnsomme når:
de klarer å betale for arbeidskraft og råvrer, i tillegg til at kapitaleierne får en avkastning på investeringen de er fornøyde med
hva kan kapitaleierne gjøre når DB er dårlig?
de kan da selge maskinene og kapitalutstyret, og heller plassere pengene i banken. likevel vil ikke dette være mulig om investeringene de har gjort er “sunk costs”
renprofitt og normalavkastning
normalavkastning er den avkastningen de ville fått ved å plassere pengene i banken. renprofitt er profitt de får utover normalavkastningen
produksjonsnivået som gir størst profitt
profitten partiellderivert mhp Q skal være lik pris. altså, skal marginalkostnaden være lik pris. dette er betingelsen for maksimal profitt
hva bør bedriften gjøre om produksjonen er veldig høy i forhold til kapitalmengden?
når produksjonen er høy i forhold til kapitalemengden, vil det kreve mye arbeidskraft for å opprettholde produksjosnivået. kan derfor redusere produksjonen idag slik at man får økt profitten. profitten kan man bruke senere til å investere i bedriften (øke kapitalen), og derfor også øke produksjonen på lang sikt
helningen på tilbudskurven
helningen avhenger av w, r og z. w gir økt MC, slik at tilbudskurven blir brattere. økt K0 gjør kurven slakere, fordi økt kapital gir økt produktivitet til arbeidskraft. da vil man trenge mindre arbeidere for hvert kvantum produsert, slik at man får lavere MC, og slakere helning. økt z parallellforskyver tilbudskkurven oppover, fordi de vil kunne tilby mindre kvantum for ethvert kvantum
hvordan vil bedriften øke produksjonen?
på kort sikt må bedriften øke bruken av arbeidskraft for å øke produksjonen, ettersom kapitalmengden er fast. siden det er avtakende utbytte av arbeidskraft, vil det blir dyrere å øke produksjonen på kort sikt
på lang sikt vil de øke på k og L for å øke produksjonen. vil da bruke mindre L enn ved kort sikt, fordi det gir et lavere kostnadsnivå
MC, AC, ATC, AVC
MC = enring i kostnader derivert mhp på kvantum
AC = C/Q
AVC = (wL + z) /Q
ATC = (wL + z + k0r)/Q
AC på lang sikt
hva som skjer med AC på lang sikt avhenger om man har konstant skalautbytte. konstant skalautbytte gir konstant MC, avtakende utbytte gir økende MC, og økende skalautbytte gir synkende MC
hva kan vi si om MC på lang sikt i forhold til MC på kort sikt
MCks<MCls når kvantum er lavt. dette skyldes at man på kort sikt har få arbeidere fordelt på mye kapital, slik at arbeidskraften blir veldig produktiv. har da overdimensjonert kapitalbeholdning. Når Q øker og blir stort, blir MCKS etterhvert større enn MCLS. Dette skyldes at man da har relativt lite kapital i forhold til arbeidskraft, slik at arbeidskraften er mindre produktiv og kapitalbeholdningen er underdimensjonert når de er like er kapitalbeholdningen perfekt. Når det er forskjell mellom de, viser det at det er penger spare ved å endre måten man produserer på (f.eks ved å øke K)
forskjell på kostnadsfunksjoner på kort og lang sikt
på kort sikt er MC økende, pga avtakende utbytte av arbeidskraft. på lang sikt antar man ofte at MC er konstant, hvis man har konstant skalautbytte
produksjon med to eller flere produksjonsenheter
Man har da et fast kvantum Q man skal produsere, som man skal fordele mellom produksjonsenhetene. velger da fordelingen av produksjon som gir at MC er lik hverandre i produksjonsenhetene
kompensasjon, slutsky og hicks
Når man ser på kompensasjoner har vi to alternativer, Slutsky-kompensasjon og Hicks-kompensasjon. Hicks kompensasjonen kompenserer slik at husholdningen kan komme opp til samme nytte-nivå som de var på før prisendringen. En Slutsky kompensasjon derimot kompenserer slik at en kan komme tilbake til samme godekombinasjon
Med en Slutsky kompensasjon gjør at husholdningen kan tilpasse seg med samme godekominasjon som før prisendringen (dvs at E^a og x^a skal være innenfor mulighetsområdet). Da vil en nyttemaksimerende husholdning innse at dersom de endrer konsumet sitt litt kan de oppnå en høyere nytte enn opprinnelig (punkt C). Med andre ord vil det si at vi ender opp med en overkompensasjon, ettersom husholdningen ender opp på et høyere nyttenivå.
I korte trekk preferer vi Hicks-kompensasjon, fordi denne fanger opp priseffekten gjennom endringen i relative priser, samtidig som den tillater husholdningen å konsumere til samme nyttenivå som tilfellet før prisendringen. Slutsky-kompensasjonen fører til en overkompensasjon på grunn av at husholdningen kommer på et høyere nyttenivå, noe som tilsier at myndighetene ikke hadde trengt å kompensere så mye.
