kapittel 8, 9 og 12 Personlighetspsykologi

Question 1

Hva er inkrementell validitet?

Answer 1

Den sier noe om hvorhvit tilføring av nye variabler øker en forklaringsstyrke eller validiteten

Question 2

Hva er kumulativ validitet?

Answer 2

Om validiteten av en test kan økes ved å legge til en annen test

Question 3

Hva er person-miljø- kongurens

Answer 3

Om det er kongurens mellom personlighet og miljøet personen jobber i eller skal jobbe i, om personen passer inn i jobben.

Question 4

Hvordan defineres personlighet som en del av seleksjonsprossesen?

Answer 4

Det finnes mange definisjoner av personlighet, men i rekrutterings og seleksjonsammenheng ser man gjerne på personlighet i trekkparadigme.

Nyere perspektiver på personlighet klargjør hvordan personlighet kan ses i sammenheng med jobbatferd. Her fremstilles personlighet som konsistente måter å handle på som er likt for alle mennesker som samtidig er individuelt unike, og identifisert i lys av situasjonelle krav.

I denne definisjonen vektlegges særlig handling, og det at man kan gjennomføre en kvalifisert gjetning om en persons handlingsmønster er konsist, og at fremtidige perdiksjoner om handling er sannsynlig, men ikke absolutte. Dernest påpeker også at man må ta hensyn til situasjonelle krav.

Question 5

Hva menes med at man kan måle jobbprestasjon subjektivt og objektivt? og hva innebærer det?

Answer 5

Det kan måles subjektivt ved evaluering av ledere i etterkant, eller med mer objektive kriterier ved å vurdere produksjonsoversikter, salgsoversikter og lignende.

Question 6

Hva innebærer assement Center/sammensatte målinger?

Answer 6

Her blir søkeren satt i forskjellige situasjoner som simulerer ekte jobbsituasjoner, og søkeren blir vurdert ut ifra hvordan de samhandler med andre, hvordan de tar avgjørelser, og hvordan de gjennomfører oppgaven de blir bedt om.

Question 7

Hva er skille mellom direkte og indirekte måling av personlighet?

Answer 7

Direkte vil si å spørre personen selv, om de kan beskrive seg selv.

Indirekte målinger er undersøkelser av underliggende motiver, behov, holdninger og andre psykiske krefter som kan tenkes å påvirke personligheten mer ubevisst, og som måles uten at personen vet akkurat hva som undersøkes, og hvordan det undersøkes.

Question 8

Hva måler kriterievaliditet?

Answer 8

Kriterievaliditeten måler om det faktisk er noen sammenheng mellom det konstruktet man har tenkt til å måle, og et spesifikt utfall i den virkelige verden. Kriterievaliditet deles ofte inn i samtidige og prediktiv validitet.

Man måler samtidig validitet hvis man ser på om det er en sammenheng mellom personlighet og et lignende mål som undersøkes samtidig som man gjennomfører personlighetstesten. For eksempel måling av personlige verdier.

Prediktiv validitet sier noe om personlighetstesten kan predikere, eller forutsi, en hendelse i fremtiden. Man kan også vurdere personlighetsvurderings innholdsvaliditet, det vil si om man virkelig måler personlighet.

Question 9

Hva viser overflatevaliditet i seleksjonsprossesen

Answer 9

I seleksjonsprosessen kan også såkalte overflatevaliditet si noe om hva de som tar personlighetstesten, faktisk tror at de måler, og om testen virker fornuftig på deltakerne.

Question 10

Hva anses som den viktigste typen validitet en personlighetstest kan ha?

Answer 10

Prediktiv validitet

Det viktigste er altså om testen kan forutsi hvor bra den nyansatte vil gjøre det i jobben sin, enten ytelsen måles i læring, økonomisk vinning eller annet.

Question 11

Er det noen av personlighetestrekk som kan predikere jobbsuksess?

Answer 11

Generelt har forskning vist at høy skåre på planmessighet og lav skåre på nevrotoisme er positivt for flere mål på produktivitet og effektivitet på jobben på tvers av yrker

Det ble funnet i en meta- analyse av flere resultater fra flere studier at planmessighet var den eneste av de fem trekkene som kunne predikere suksess i jobben i fem forskjellige yrkesgrupper, målt gjennom ferdigheter i jobb, evner til læring og utvikling, og personelldata

Question 12

Hva er forskjellen på konstruktivistisk og en prediktiv strategi?

Answer 12

I en konstruktivistisk strategi kan personlighetstesten brukes mer som en base for videre samtale om søkeren og stillingen, der søkeren selv anses som en ekspert på seg selv, og ansettelse og jobbutforming til en viss grader noe søker og ansetter kan konstruere og ens om sammen.

. I den prediktive tilnærmingen vil man i større grad prøve å forutsi hvem som vil gjøre det best i jobben, etter nøye kartlegging av stillingen og søkeren. Begge metoder er sannsynligvis nyttig og kan brukes til dels samtidig.

Question 13

Hva menes med resiliens?

Answer 13

Bakgrunnen for resiliens har opphav i et studie hvor man ville kartlegge hva som førte til psykiske lidelser. Som forventet fant de en positiv sammenheng mellom stress og psykiske lidelser.

Forskerne oppdaget at en minioritet som taklet stresset bedre enn forventet. Denne minioriteten blir kalt Resiliente. Forskerne ville øke sin forståelse av hvorfor denne gruppen taklet stress så godt.

Resiliens kan defineres som ressursene som bidrar til at ulike personer og grupper klarer seg godt.

Question 14

Hva menes med sense of chorence?

Answer 14

En opplevelse av situasjoner man er i, er forståelig, påvirkbare og at det gir mening å forsøke å gjøre noe med situasjonen

Question 15

Hva menes med epidemologi?

Answer 15

studiet av forekomst og fordeling av helserelaterte tilstander og hendelser ( sykdommer, forstyrrelser, helseatferd ovs)

Innebefattet faktorer som påvirker helse og anvendelse av slik kunnskap for å forebygge og kontrollere helseproblemer

Question 16

Hva menes med etiologi?

Answer 16

(1) Årsaker til sykdom eller en forstyrrelse

(2) Læren om og det systematiske studiet av årsaker fysisk og psykiske sykdommer og forstyrrelser

Question 17

Hvilke personlighetstrekk sies å være nært knyttet til helseplager og sykdommer og er dette sant?

Answer 17

En vanlig oppfatning at mennesker som bekymrer seg mye, som er engstelig, deprimert og pessimistisk, er mer utsatt enn andre for å pådra seg helseplager og sykdommer.

En mengde studier har faktisk bekreftet at nevrotoisme er moderat til sterkt korrelert med mange indikatorer på helse og subjektivt velvære.

Nevrotisisme er knyttet til mortalitet. Samtidig er lavere intelligensninå i barne- og ungdomsalder assosiert med dårligere helse.

Det er viktig å påpeke individuelle forskjeller i kognitiv funksjon spiller en stor betydning i utvikling av psykiske plager.

Skrive mer ? 195

Question 18

Hva vil somatiske symptomer si?

Answer 18

Somatiske symptomer betyr kroppslig eller legemlige symptomer. eks ledsmerter eller fordøyelsesplager.

Det motsatte er da psykiske symptomer eks angst eller depresjon

Question 19

Hva vil morbiditet si? Sammensatt

Answer 19

1) patologisk tilstand eller forstyrrelse, enten organisk eller funksjonell

2) Morbiditetsrisiko: Den statistiske sannsynligheten for at et individ vil utvikle en spesifikk sykdom eller forstyrrelse

3) Morbiditetsrate: Forholdet mellom antall syke og friske i en befolkning, angitt eksempelvis i antall sykdomstilfeller per 1000 innbygger

Question 20

Hva er konnektivitet?

Answer 20

Nevral konnektivitet referer til

1) Mønstre av nevroanotomiske forbindelser (“anatomisk konnektivitet

2) Statistisk avhengighet eller korrelasjon mellom neverale systemer (“funksjonell konnektivitet”)

3) Kausale interakssjoner mellom nevrale systemer (“Kausal konnektivitet”)

Question 21

Hva vil planmessighet si og hva kan det predikere?

Answer 21

Mennesker som er planmessige- det vil si pålitelige, velorganisert, kloke og standhaftige- holder seg sunnere , trives og lever lenger.

Det er nå grundig dokumentert at planmessighet predikerer sykelighet og dødelighet, men også sosial fungering og produktivitet, samt sannsynligvis alzheimers sykdom og mildere former for kognitiv svekkelse i alderdommen.

Question 22

Hvordan påvirker planmessighet helsen positivt?

Answer 22

Planmessige individer vil generelt kjennetegnes ved god dømmekraft, selvkontroll og modenhet. De har som regle en gunstig helserelatert innstilling og atferd (som at de spiser sunt og trener), og de arbeider systematisk for å få seg utdannelse, skape seg en meningsfull karriere og sørger for inntekter (der alle faktorer er relevante for helse og livskvalitet)

Videre er planmessighet en personligegenskap som kan redusere effekten av andre sårbarhetsfaktorer i personen eks (sterk introversjon og høy nevrotoisme) eller i miljøet (som vanskelige arbeidsforhold og interpersonlige relasjoner.

Question 23

De vanligste psykiske lidelsene i befolkningen kan deles inn i 3 grupper hvilke er disse?

Answer 23

Angst: angstforstyrrelsene omfatter blant annet tilstander som panikkanfall, sosial angst, spesifikke fobier, generalisert angst, agorafobi, separasjonsangst og post- traumatisk stresslidelse

Depresjon: Depressive lidelser inkluderer alvorlig depressiv episode (enkeltepisode eller tilbakevendende) samt dysteri (vedvarende depressiv stemningsleie, men ikke så alvorlig at det kan klassifiseres som en depressiv episode )

Substansrelaterte lidelser: Inkluderer typisk avhengighet og misbruk av alkohol eller narkotiske stoffer (som cannabis og opiater)

Question 24

Hva innebærer trekomponentmodellen for angst og depresjon?

Answer 24

Den har hatt en viktig rolle når det gjelder måten man har utforsket forbindelsen mellom personlighet og symptomlidelser på.

I følge denne modellen er både angst og depresjon kjennetegnet ved høyt nivå av negativ affekt (Nevrotoisme), men tilstandene er forskjellige ved at lav positiv affekt (ekstroversjon) er assosiert med depresjon, mens fysiologisk hyperakttivering er assosiert med angst. Lav ekstroversjon er også forbundet med sosial angst.

Question 25

Hva går den klassiske etiologiske forklaringsmodellen ut på?

Answer 25

I følge denne modellen vil visse trekk- konstellasjoner og - nivåer utgjøre sårbarhetsfaktorer for utvikling av psykiske lidelser, enten på en direkte måte eller ved at effekten av andre risikofaktorer forsterkes Nevrotoisme i kombinasjon med belastende livshendelser er en spesielt potent predikor for senere psykopatologi, og spesielt angst og stemningslidelser. Omvendt kan det tenkes at psykopatologi fører til vedvarende endringer i personligheten, noe som igjen kan benevnes som "arr hypotesen" Eksempler kan være at kompleks post- traumatisk lidelse fører til en mer permanent sosial tilbaketrekning og økning i negativ emosjonalitet, eller stadig panikkanfall gir grobunn for utvikling av avhengighetstrekk

Question 26

Hva menes med den patoplastiske modellen?

Answer 26

Den går ut fra at personlighet og psykopatologi i utgangspunktet er forskjellige typer fenomener, med forskjellige underliggende årsaker og mekanismer. Eksempelvis vil premorbide personlighetstrekk (atfersmønstre før en sykdom bryter ut) kunne prege symptomuttrykk for og forlaøp av spiseforstyrrelser; tilstedeværelse av perfeksjonisme og tvangstrekk vil gjerne være forbundet med anoreksi, og impulsivitet med bulimi.

Question 27

Hva tar spektrum- modellen utgangspunkt i?

Answer 27

Den tar utgangspunkt at personlighet og psykopatologi er manifestasjoner av den samme underliggende prosess

Question 28

Hva menes med risikofaktorer? Hvilke 3 hovedkategorier er der?

Answer 28

Risikofaktorer forstås som faktorer som er assosiert med høyere sannsynlighet for fremtidige vansker og negative utfall. Genetisk risiko: det å være i slekt med personer som har alvorlige psykiske helseproblemer. (Barn av foreldre med schizofreni) Eksponering for stressende livshendelser (Krig, omsorgssvikt, skilsmisse) Forhold som kan påvirke livsvilkår (Lav, fødselsvekt, sosioøkonomisk status, lavt utdanningsnivå, enker og enslige tenåringsforeldre, fattigdom. Særlig den siste kategorien predikerer flere ulike fremtidige vansker knyttet til atferd, helse eller utvikling

Question 29

Definer stress

Answer 29

Situasjoner som truer ens velvære og som ikke kan løse enkelt eller med mer automatiserte strategier eller hvor vanlig adaptiv adferd svikter. Det har opphav i homeostase prinsippet (likvekt). Dersom det var for høye belastninger ville det føre til en skjevhet og stress. Mens milde og kontrolerte stressorer kan bidra med en positiv effekt. Mens langvarige stressorere kan føre til psykiske og fysiske plager.

Question 30

Hvilke tre hovedkategorier kan man dele stress i?

Answer 30

Stimuli/stressorer- hendelser som belaster individet, og kan omfatte naturkatastrofer og stressende livshendelser osv. Stress kan også forstås som en respons, altså individets reaksjon på hendelser. Herunder deles det inn i en emosjonell komponent (eksamensnerver) en kognitiv komponent (deterministiske tanker som at eksamen går til helvete) og en fysiologisk reaksjon (svetter) Tredje måten å forstå stress på er som en prosess (transaksjon) Virkningen av stressorer, samspiller med karaktertrekk. Eks: to personer opplever ett stort smell, kan den ene personen som har høy nevrotoisme, bli svært engstelig og få tanker om at fare er på ferde. En ekstrovert kan da heller bli nysjerrig å lure på om fyrverkeri blir sendt opp

Question 31

Hva menes med det sympatiske nervesystemet?

Answer 31

"Fight or flight"- respons, som aktiverer kroppslige ressurser som sentrale for fysiske anstrengelser. De fysiologiske reaksjonene er del av kroppens forberedelse på eventuelle fysiske anstrengelser grunnet trusler. Aktiveringen av det sympatiske nervesystemet er rask, og oftest kortvarig, og når situasjonen er tilbake til normalen igjen, returnerer vanligvis kroppen til en normal ikke- stresset tilstand. Dersom stressorer vedvarer over tid, vil det sympatiske nervesystemet fortsette å trigge de kroppslige raksjonene.

Question 32

Hva er GAS modellen? Hvilke stadier hører med?

Answer 32

General Adaption syndrom Hensikten med denne modellen var å utvikle en forståelse av hvordan stress påvirker individer på et generelt nivå. 1) Alarmstadiet (det fysiologiske stadiet. Man begynner å svette, hjerteraten øker. 2) Vedlikehold stadiet. Aktivieringsnivået synker, men ikke til normalnivå. Hormonelle lagre etterfylles, men individet forblir mer sårbar for problemer knyttet til psykiske eller fysiske helse problemer 3) Utmattelsesstadiet. Kroppens resssurser er totalt uttømt, og der helseproblemer forekommer med en betydelig høyere sannsynlighet Modellen har fått tyn som følge av at den ikke forklarer individuelle forskjeller. Men forskning har vist at individer som reagere kraftigere fysioligisk vil mest sannsynlig gjøre det igjen. Det kan også ha en biologisk sammenheng hvor noen stimuleres mer enn andre. Noe som kan korreleres til forskjell i hjerterate.

Question 33

Hva menes med primærvurdering, sekundærvurdering og revurdering?

Answer 33

Med primærvurdering menes en hurtig vurdering som avgjør om situasjonen er potensielt farlig, nøytral eller positiv når det gjelder personenes eget mål. Knyttet til "fight- flight- freeze" Sekundærvurderingene bygger mer på kognitivt krevende prossesering, som er knyttet til spørsmål som: "hva kan jeg gjøre med denne situasjonen? Har jeg tilgang til de nødvendige ressursene for å møte problemet. Gjerne knyttet til problemløsning og mer krevende prosessering av informasjon. Revurdering: En situasjon kan vurderes som uoverkommelig på et tidspunkt, men så kan individet utvikle ferdigheter, få tilgang til eller tilegne seg ressurser som bidrar til at samme situasjon ikke lenger virker uoverkommelig

Question 34

Hvilket personlighetstrekk har vist seg å være tilknyttet helse, og hvilket er ikke?

Answer 34

Trekkene Ekstroversjon, nevrotisisme og planmessighet har vist seg å spille en rolle i helse. De to andre er det mer usikkerhet knyttet til.

Question 35

Hvilken rolle spiller personlighetstrekker nevotisisme for helse?

Answer 35

Det er ikke å legge skjul på at dette trekker korreleres best med psykiske plager. Ofte er folk som er preget av nevrotisisme mindre glade. 1) N er knyttet til sykdomsutsatt personlighet. Altså angst, depresjon og sinne. Det er også funnet høy grad av N hos pasienter med ulike medisinsk diagnoser som astma, og spesielt hos pasienter med psykiske plager. 2) En annen studie viser at N kan ha en påvirkning på sykdomsforløpet. De som scorer høyere på N har en større sjanse for å ha et sykdomsforløp som fører til mortalitet (kreftsykdom) 3) En annen svensk studie viser at nevrotisisme er en sentral risikofaktor for både psykiatrisk og somatisk morbalitet. Studiene viste at N kunne predikere en rekke somatiske lidelser 25 år senere. 4) Man kan også argumentere for at det finnes en sunn og en usunn N. Den sunne er at man blir flinkere til å monotonere kroppens symptomer og derfor oppdage sykdom.

Question 36

Hvilken rolle spiller ekstroversjon(e) i forhold til helse?

Answer 36

Ekstroversjon omfatter fasetter som sosiabilitet, positive emosjner, aktivitet og selvmarkering. 1) En stor meta-analyse viser at ekstroversjon spiller en viktig rolle i å predikere viktig livstufall som levealder, skillsmisse og grdav av suksess i arbeidslivet (Det er viktig å påpeke at dette gjorde også trekk som planmessighet, N, MM og IG) 2) En undersøkelse av fra syv store kohorter viser at flere trekke var assosiert med forhøyet mortalitetsrisiko. En av de var en lav score på ekstroversjon. 3) En annen og mindre intressant studie viser at høy ekstroversjon er positiv korrelert med luftveisinfeksjoner. Kan ha tilknyttning til eksponering. 4) Optimisme har vist seg å være intressant i helsepsykologisk sammenheng. Optimisme spiller en viktig rolle i å ha en positiv holdning til fremtiden samt utfall av hendelser. Studier viser derfor at de takler helseutfordringer bedre enn pessimister. En annen studie fant man at det reduserte risiko for utvikling av av kardiovaskulære sykdom, og mortalitet relatert til hjertesykdom.

Question 37

Hvilken rolle spiller planmessighet(p) for helse?

Answer 37

Planmessighet har hatt en sterk korrelasjon til et sunnere og lengere liv. 1) Det er grundig dokumert at P predikere sykelighet og dødelighet. Samt sosial fungering og kognitive svekkelser som alzheimers. 2) Studier viser at man kan predikere mortalitet ved barn som scorer høyt på planmessighet. Samt sannsynlighet for suksess i arbeidslivet. Selvkontroll-indeksen som ble brukt er ikke direkte assosiert med planmessighet. Men forskerne tolket de sammen. 3) Planmessighet påvirker sannsynligvis helsen på forskjellige måter. De blir genereltsett assosiert med sunnhet (helse og trening) og de er genereltsett kjent for å jobbe systematisk for prestasjoner i jobbsammeheng. De har en positiv opplevelse av mestring, oversikt og uforutsigbarhet i livet.

Question 38

Hva er forskjell på internaliserende og eksternaliserende lidelser?

Answer 38

Internaliserende lidelser vil si å utrykke stress og angst innover. Her deles det inn i angst-ulykkelighet og frykt. Frykt er fobier og panikkanfall. Mens angst-ulykkelighet er depressive episoder, dystymi og generalisert angst. Eksternaliserende lidelser vil si å utrykke stress og angst utover. Det omfatter substanserelatert liderlser, samt atferdsforstyrrelser og antisosial atferd.

Question 39

Hvordan kan man rangere stress?

Answer 39

Det er flere måter å måle stress på. En av metodene ble foretatt av Holmes og Rahe. De utviklet en liste over krevende hendelser som fører til stress. På toppen listen var det hendelser som død i famile, død av ektefelle, sepreasjon fra ektefell, skillsmisse. De fant også ut at positive og betydningsfulle hendelser som bryllup førte til stress. De fant så ut at personer med det høyeste antall stress-poeng hadde størst sansynnlighet for å utvikle psykiske plager. (2) En annen mer betydlig studie basert på Holmes sin studie viste en korrelasjon mellom sykdom og stress. De samlet individer som hadde opplevd en forskjellige nivåer av stressende episoder. Deretter delte de deltakerne i to grupper. Den ene gruppen fikk nesespray med virus i, og de andre vanlig nesedråper. Resultatet viste at personer som hadde opplevd mye stress i foregående året hadde større sannsynlighet for å utvikle sykdom, enn de med lite stress som fikk virus.

Question 40

Hvordan blir de forskjellige personlighetstrekkene påvirket av stress?

Answer 40

(1)-Personer med lav esktroversjon -Lav medmenneskelighet -lav planmessighet -Høy nevrotisisme og åpenhet Har større sannsynlighet å utvikle angst lidelser. (2)Lave skårer medmenneskelighet og planmessighet er assoisiert med lav sosial funksjon. Som kan føre til stress (3) Personer som skårer høyt på åpenhet (som er tilknyttet overfølsomhet) kan ta til seg negative hendelser fra omgivelsene i mye større grad. Dette kan føre til plager (4) Nevrotisisme er mer bekymret enn andre. De har lavere tilfredshet med livet og lavere grad av subjektiv velvære. Dette fører til mer stress og høyere nivå på stress symptomer. Det har også vist seg at nevrotisime kan føre til dårligere utfall av behandling imot depresjon. (5) Sjansen for at en trekk utvikler en pyskisklidelse er også situasjonsbestemt. Dersom en ekstrovert ikke dekker sitt sosialebehov kan det føre til depresjon. Samtidig kan en som skårer høyt på N leve et godt og tilfredstilt liv dersom det legges til rette.

Question 41

Det er tre beskyttende faktorer som fører til et godt resultat innenfor resiliens. Hva er disse?

Answer 41

1) Positive personlige disposisjoner som favner både personloghet, evner og personlige egenskaper og ferdigheter. 2) Familiesamhold 3) Et støttende sosialt miljø utenfor familien.

Question 42

Hva menes med kumulativ risiko?

Answer 42

Man fant tidlig ut at risikofaktorer ikke oppstår alene. De hadde en tendens til å samle seg opp, og former det vi kaller kumulativ risiko. Et eksempel kan være skilsmisse. Det kan føre til trangere økonomi, dårligere boforhold, komplikasjoner innad i familien og konflikter.

Question 43

Hva er kompensatorsike eller hovedeffektmodeller?

Answer 43

Usikker. Vanskelig formulert. S229 i boka. Men tror det funker slik. Hovedeffektmodeller er ment for å forklare hvordan variabler påvirker ting. Altså feks hvordan norges økonomi påvirker din mentale helse. Pensum nevner to eksempler - Risikoaktiverte ressurser. Dersom barnet sliter med skole, jobb eller andre ting. Vil ressursterke familier kunne bidra i større grad. Ressursene aktiveres når behovt er der. - Ressurser som ikke aktiveres ved krise. Men som er er hele tiden. Feks. Kunnskap og problemløsning. Det vil gjøre deg mer resilient. Men, det er der hele tiden og aktiveres ikke kun når det trengs. Her kan personlighet også spille en rolle

Question 44

Hva gikk longitudinelle prospek

Question 45

Hva er viktig i en seleksjonsprosess?

Answer 45

(1) Personligheten spiller en viktig rolle. Dette er ved siden av formel kompetanse. Man må derfor på forhpnd vite hva slags kompetanse som kreves i arbeidet. Og bør derfor foreta seg en jobbanalyse. (2) For å vurdere om individed man har ansatt har vært en velykket ansettelse kan man se på faktoer som økonomisk vinning. Dette kan virke som den viktigste faktorene. Men, hvordan individed passer inn i sampillet mellom medarbeiderne er også en sentral faktor. Ordet for dette er kongruens.

Question 46

Hvordan kan man måle personlighet i en rekruteringssammenheng?

Answer 46

Å finne den riktig personen er svært viktig. Ettersom at det kan i en vissgrad predikere atferd, og derfor skille mellom økonomisk vinning og tap. Derfor er det viktig at man finner indivder med de personlighetene man trenger. (1) Assesment center er noe som mange firmarer bruker. Det går ut på at man plassere individet inn i ekte jobbsituasjoner. På denne måten kan bedriften kartlegge hvordan indivdet handler i situasjoner som er relevante for den aktuelle stilligen. (2) Man kan skille mellom indirekte og direkte måling av personlighet. Direkte måling innebærer å spørre kandidaten om å beskrive seg selv. Mens indirekte går ut på å kartlegge deres underbevissthet for å identfisere underbevisste motiver, behov og holdninger.