Kardiologi - generell kliniske problemstillinger Flashcards

1
Q

Pasient har brystsmerter, hvilke organsystemer kan være utgangspunkt for smertene?

A
  1. Sirkulasjonssystemet
  2. Lungene
  3. Gastrointesinale traktus
  4. Nervesystemet
  5. Muskel-og skjelettsystemet

Eller det kan være psykologisk (panikkangst)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke kardiovaskulære tilstander kan presentere seg med brystsmerter?

A
  1. Myokardiskemi (angina)
  2. Myokardinfarkt
  3. Perikarditt og myokarditt
  4. Mitralklaffprolaps
  5. Aortaaneurysme
  6. Aortadisseksjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke pulmonale tilstander kan presentere seg med brystsmerter?

A
  1. Bronkospasmer
  2. Lungeemboli
  3. Pneumoni
  4. Pneumothorax
  5. Malignitet
  6. Tuberkulose
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke gastrointestinale tilstander kan presentere seg med brystsmerter?

A
  1. Øsofagitt
  2. Mallory-Weiss-syndrom
  3. Øsofageale spasmer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke muskel-skjelettlidelser kan presentere seg med brystsmerter?

A
  1. Osteoartritt
  2. Fraktur eller skade
  3. Costochondritt
  4. Skade i intercostalmuskulaturen
  5. Myalgier
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke nevrologiske tilstander kan presentere seg med brystsmerter?

A
  1. Intervertebral prolaps
  2. Herpes zoster
  3. Thorakal outlet syndrom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke anamnestiske opplysninger kan tyde på en kardial årsak til en pasients brystsmerter?

A
  1. Lokalisasjon: smertene sitter sentralt og diffust.
    (Ikke-kardial: smertene er perifere og lokaliserte)
  2. Utstråling: smertene stråler til hals, kjeve, arm og rygg.
  3. Karakter: smertene er murrende/knugende/klemmende.
    (Ikke-kardial: stikkende eller skarpe)
  4. Utvikling: smertene bygger seg gradvis opp under anstrengelse.
    (plutselig smerte: pneumothorax, lungeemboli, aortadisseksjon)
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva menes med anginasmerter?

A

Brystsmerter som oppstår under fysisk eller emosjonell anstrengelse, i kulde eller etter et stort måltid. Smertene avtar etter hvile eller inntak av nitroglyserin.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Når tyder brystsmertene på en ustabil angina?

A

Brystsmerter ved hvile eller i liggende stilling (=decubitus angina).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Brystsmerter som er skarpe og som forverres ved pusting, hoste eller bevegelse tyder på?

A
  1. Pleural smerte

2. Perikardial smerte

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er Cheyne-Stokes respirasjon og hvilken tilstand assosieres med dette respirasjonsmønstret?

A

Et respirasjonsmønster som oppstår når respirasjonssenteret blir mindre sensitivt for karbondioksid. Respirasjon blir stadig mer hemmet inntil apnoe oppstår. Deretter kommer en periode med økende respirasjon og hyperventilasjon.

Denne respirasjonen er assosiert med kronisk hjertesvikt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvorfor ønsker hjertesvikt pasienter å ligge med puter under hodet?

A

Fordi en strak, liggende stilling øker den venøse tilbakestrømningen og provoserer fram tungpust.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva menes med sjokk?

A

Sjokk er det kliniske syndromet som oppstår når organperfusjonen når et kritisk nivå.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Nevn ulike årsaker til et kardiogent sjokk?

A
  1. Hjerteinfarkt
  2. Lungeemboli
  3. Hjertetamponade
  4. Endokarditt/klaffesykdom
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva kjennetegner (symptomer og funn) en pasient i kardiogent sjokk?

A
  1. Kalde og klamme ekstremiteter
  2. Konfusjon
  3. Oliguri
  4. Hypotensjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er en hjertetamponade?

A

Væske eller blodansamling i perikardsekken som så komprimerer hjertet. Effusjonen er ofte liten og mindre enn 100 mL, men ved blødning kan det oppstå plutselig forverring. Kan oppstå som en komplikasjon til perikarditt.

17
Q

Hva er definisjonen på en synkope?

A

Et kortvarig bevissthetstap som skyldes forbigående (transitorisk) cerebral hypoperfusjon. Tilstanden går spontant går over og kan ledsages av prodromale symptomer som kvalme, svimmelhet og synsopplevelser.

18
Q

Hvilke kardiovaskulære tilstander er assosiert med kardiogen synkope?

A
  1. Bradyarytmier (AV-blokk, sykt sinus syndrom)
  2. Ventrikulære takyarytmier (VT)
  3. Aortastenose
  4. Hypertrofert obstruktiv kardiomyopati
19
Q

Hva er en nevrokardiogen synkope?

A

Bradykardi eller/og hypotensjon som oppstår pga. unormale autonome reflekser.

20
Q

Nevn tre typer nevrokardiogene synkoper?

A
  1. Situasjonsbetinget
  2. Vasovagal
  3. Hypersensitiv sinus caroticus-syndrom
21
Q

Hva menes med postural synkope?

A

Synkope som oppstår når det ikke er tilstrekkelig venøs tilbakestrømming til hjertert ved oppreist stilling. Skyldes Svikt i normale posturale kompensasjonsmekanismer. Forsterkes av hypovolemi, degenerasjon av sympatiske fibre (diabetes mellitus, parkinsons) og medikamenter som antidepressiva eller vasodilaterende midler.

22
Q

Hva må du spørre om/tenke på når du evaluerer hjertebank/palpitasjoner?

A
  1. Kontinuerlig eller intermitterende palpitasjoner?
  2. Regelmessig eller uregelmessig hjerteaksjon?

Hvis uregelmessig, tenk: ektopiske slag, atrieflimmer.

  1. Frekvensvurdering
    a) Hurtiginnsettende takykardi: Sinus takykardi eller høyt minuttvolum ved fx. anemi, angst og klaffesykdom
    b) Progredierende takykardi: Supraventrikulær takykardi og ventrikulær takykardi
  2. Ledsagende symptomer?
  3. Utløsende faktorer: trening, alkohol?
  4. Tidligere sykdom: strukturell hjertesykdom, graviditet, thyrotoksikose
23
Q

Hva menes med hjertestans?

A

Plutselig og fullstendig tap av minuttvolumet pga. asystole, ventrikulær takykardi, flimmer eller tap av kontraktilitet som ubehandlet kan føre til hjertedød.

24
Q

Hva kan forårsake hjertestans?

A
  1. Ventrikkelflimmer
  2. Pulsløs ventrikulær takykardi
  3. Asystole
  4. Pulsløs elektrisk aktivitet
25
Q

Hva kjennetegner ventrikkelflimmer?

A

Raske, ukontrollerte og ineffektive bevegelser i ventriklene som ikke greier å produsere puls. EKG viser raske, bisarre og uregelmessige ventrikulære komplekser. Arrest oppstår hvis flimmerfrekvensen er så høy at kontraksjon og relaksasjon blir umulig. Nødvendig med rask defibrillering!

26
Q

Hva kjennetegner asystole?

A

Ingen elektrisk aktivitet i ventriklene. Skyldes ofte svikt i ledningsvevet eller en massiv, ventrikulær skade. Tiltak: Et slag på hjertet, hjertemassasje eller administrasjon av intravenøs atropin/ adrenalin.

27
Q

Hva menes med pulsløs elektrisk aktivitet?

A

Hjertet slår (har elektrisk aktivitet), men har ingenting å pumpe (mangler minuttvolum). Kan skyldes hypovolemi, hjertetamponade, tensjonspneumothorax eller massiv lungeembolus.