Kjemi Flashcards
(144 cards)
1
Q
Volumetrisk analyse
A
Måler volum i ml
2
Q
Gravimetrisk analyse
A
Måler masse i gram. Mest vanlig når vi får et fast stoff som produkt, altså ved fellingsreaksjoner, av uløselige salter.
Måler massetettheten av løsningen (g/mL)
Kvantitativ analysemetode der man bestemmer mengden av et stoff ved hjelp av veiing. Ofte fellingsgravimetri
3
Q
Atomabsorpsjon
A
Sender lys med samme bølgelengde som atomet selv kan sende ut (når det blir eksitert). Et atom i grunntilstanden har evne til å absorbere lys med samme bølgelengde som det sel v sender ut ved eksitasjon.
4
Q
Beers lov
A
En fysisk lov som brukes til å finne hvor mye som finnes av et kjemisk stoff i en prøve ved å se på hvor mye lys eller annen stråling som blir absorbert i stoffet.
A= £ * b * c = log (I0 / I)
Brukes til kvantitativ analyse, absorbansen er proporsjonal med konsentrasjonen av et kjemisk stoff i løsningen.
5
Q
Ammoniumssalter
A
Salter som inneholder NH4^+ (ammonium) og et negativt ion.
6
Q
Myknere
A
Stoffer som er tilsatt plast, for å gjøre det mykt ved romtemperatur. Feks ftalater. Myknere er ikke bundet til plasten og kan derfor gå ut av plasten til miljøet rundt. Ftalatene har hormonhermende egenskaper, som vil si at de ligner på kjønnshormoner. Det kan gi lavere fruktbarhet om man får det i seg. Feks i badeender til barn er det det.
7
Q
Fortynningsformelen
A
c1v1=c2v2
8
Q
1 mol
A
Avogadros tall: 6,02* 10^23
Ett mol av et stoff inneholder like mange gram av stoffet som størrelsen av formelmassen til stoffet, målt i u.
9
Q
Molmasse (molar masse)
A
Antall gram som går i ett mol av stoffet
10
Q
Avogadros lov
A
Like volumer av forskjellige gasser inneholder det samme antall gassmolekyler dersom gassene har samme trykk og temperatur
11
Q
Molvolumet av en gass
A
1 mol av forskjellige gasser vil oppta det samme volumet hvis temperaturen og lufttrykket er det samme
12
Q
Massetetthet
A
Massen per volumenhet av stoffet.
Massetetthet d: d= m/v.
13
Q
Molaritet
A
Stoffmengden n av oppløst stoff dividert på volumet V av løsningen.
c= n/V
14
Q
1 molar (M)
A
1 mol/L
15
Q
Masseprosent
A
Massen av et viss stoff i prosent av løsningens totale masse
16
Q
Kinetisk energi formel og hva det er
A
Ek = 1/2* m* v^2
Et legeme som er i bevegelse har kinetisk energi
17
Q
Dannelsesentalpi
A
Entalpiendringen når ett mol av et stoff lages ut av grunnstoffene i sin normaltilstand
18
Q
Dannelsesentalpi for et grunnstoff i sin normaltilstand
A
0 kJ/mol
19
Q
Normaltilstand
A
Den mest stabile formen av et grunnstoff. Den fasen grunnstoffet er i når det er under et viss trykk (100kPa) og 25 grader celsius
20
Q
ΔHf
A
Dannelsesentalpi
21
Q
Regne ut ΔH med bindingsentalpi
A
Tegn opp strukturformelen, se på alle bindingene og bindingsentalpien for de enkelte bindingene. Gang det med så mange vi har av den, og pluss på antallet vi har av resten. Så tar du entalpien vi trenger for å bryte bindingene (positiv verdi) i reaktantene + entalpien vi slipper ut når vi danner bindingene i det nye stoffet i produktene (negativ verdi).
22
Q
Hvordan en ispose fungerer
A
Består av vann og et salt, som er adskilt før man slår på posen. Når man slår på den blandes vannet og saltet, og saltet løses opp i en endoterm reaksjon
Sterke bindinger brytes, svake blir dannet
23
Q
Hvordan en varmepose fungerer
A
Det er opptak av vann til et vannfritt salt. Vannet går da inn i saltet i form av krystallvann, som alltid er en sterkt eksoterm prosess
Nye bindinger dannes - eksoterm
24
Q
Reaksjonsfart
A
konsentrasjonsendring per sekund (mol/(L*s))
25
Kollisjonsteorien
Sier at forutsetningene for at en kjemisk reaksjon mellom to stoffer skal kunne skje er følgende:
1. Molekylene må støte sammen
2. Molekylene må støte sammen på en geometrisk gunstig måte (atomene som skal danne nye bindinger må treffe hverandre).
3. Molekylene må ha en energi over en bestemt verdi, avhengig av hvilken reaksjon som skal skje.
26
Aktiveringsenergi
Den energien molekylene må få tilført for at de skal kunne reagere. Differansen i energi mellom det aktiverte komplekset og reaktantenes opprinnelige energi. Den energien som kreves for å danne det aktiverte komplekset på en måte. (DEN MINSTE ENERGIEN SOM TRENGS FOR Å STARTE EN KJEMISK REAKSJON).
27
Det aktiverte komplekset
En slags mellomtilstand mellom reaktanter og produkter. Gamle bindinger er i ferd med å brytes og nye er i ferd med å dannes. Veldig ustabilt.
28
Katalysator
Stoff som brukes for å få en reaksjon til å gå fortere. Tar del i reaksjonen, men brukes ikke selv opp. Senker aktiveringsenergien
29
Sammenheng mellom reaksjonsfart og konsentrasjon
v = k * [A] * [B]
K er hastighetskonstanten, som er temperaturavhengig og øker med økende temperatur.
30
Hva er molvolumet av en gass
Ved 25 grader og normalt lufttrykk vil 1 mol av en gass oppta et volum på 24,5 L.
31
Massetetthet
Massetetthet av et stoff er massen per volumenhet av stoffet. d= m/V
32
Hva er vann bra løsemiddel for?
Syrer, baser, mange salter og andre polare forbindelser
33
Molaritet
Stoffmengden n av oppløst stoff, dividert på volumet V av løsningen. c= n/V.
34
Masseprosent
Massen av stoffet i prosent av løsningens totale masse
35
Haber-Bosch-reaksjonen
N2 (g) + 3H2 (g) -><- 2NH3 (g)
36
Atomradius i periodesystemet
Øker nedover i en gruppe og minker mot høyre i en periode.
Minker mot høyre fordi det er flere elektroner i ytterste skall, som gjør at elektronene blir trukket nærmere atomkjernen fordi den positive ladningen i kjernen øker med protontallet.
Flere elektroner gir også større frastøting mellom hverandre, men tiltrekningen til kjernen vil telle mest.
37
Hydrogenbinding
Oppstår mellom H-atomer som er bundet til N, O eller F i et molekyl, og N, O eller F i et annet molekyl. De er relativt sterke pga ganske store ladninger (men mindre enn en hel ladning) og korte avstander mellom de små atomene
38
Metansyre
Viktig svak syre.
HCOOH
39
Etansyre
Viktig svak syre.
CH3COOH
40
Karbonsyre
Viktig svak syre.
H2CO3
41
Ammonium
Viktig svak syre.
NH4^+
42
Ammoniakk
Viktig svak base.
NH3
43
Etanation
Viktig svak base
CH3COO^-
44
Karbonation
CO3^2-
45
Oksosyrer
Syrer som inneholder ett eller flere oksygenatomer bundet til det syredannende grunnstoffet
46
Klorsyre
HClO3
47
Svovelsyre
H2SO4
48
Fosforsyre
H3PO4
49
Karbonsyre
H2CO3
50
Salpetersyre
HNO3
51
Klorid
Cl^-
52
Nitrat
NO3^-
53
Sulfat
SO4^2-
54
Fosfat
PO4^3-
55
Karbonat
CO3^2-
56
Fluorid
F^-
57
Aromatiske forbindelser (arener)
Inneholder et ringformet sekskantet molekyl, kalt benzenring. Annenhver binding er enkel og dobbel, men sidene i ringen er likevel like lange.
58
Syklisk forbindelse
Kjemisk forbindelse der atomene danner en lukket ringstruktur, i stedet for en åpen kjede.
59
Karbonylgruppe
En viktig funksjonell gruppe. Det er C koblet til et O-atom med en dobbeltbinding.
60
Aldehyder
Karbonylgruppa sitter i enden av molekylet, og har derfor et H-atom bundet til gruppa. Ender med -al.
61
Ketoner
Karbonylgruppa er inne i karbonkjeden. Ender med -on, og må gi nummer til ketogruppa om det ikke sier seg selv hvor den ligger
62
Karboksylsyrer
Funksjonell gruppe: -COOH. Ender med -syre. Svake syrer, men kan være etsende. H-atomet i COOH-gruppa som avgis når de kommer i vann.
63
Fettsyrer
Karboksylsyrer med lengre karbonkjeder. Lite løselige i vann pga den lange upolare delen.
64
Dikarboksylsyrer
Karboksylsyrer med to COOH-grupper i molekylet.
65
M
Mol/L kan oppgis i M. Betyr det samme som mol/L, men vi sier "molar"
66
Peleusballong
Den rød ballongen. Brukes til å suge opp væske i en pipette på en sikker og kontrollert måte. Tre ventiler: en til å slippe luft ut av ballongen før væsken trekkes inn, en brukes til å suge væske opp i pipetten og en til å slippe væske ut
67
Hvordan påvise at et stoff inneholder sulfat?
- Vi løser noe av stoffet i vann, og tilsetter en løsning som inneholder barium, feks BaCl2. Får vi et hvitt bunnfall, inneholder stoffet vårt et sulfat.
- Gir en hvit utfelling av BaSO4 når vi tilsetter en løsning av BaNO3 (fellinsreaksjon)
68
Hvordan påvise at et stoff inneholder jern i form av Fe^3+?
Vi tilsetter litt HCl og deretter litt løsning av KSCN i vann. Dersom det er Fe^3+ i stoffet vårt, vil vi få en sterk blodrød farge på løsningen.
69
Hvordan påviser vi at det er natrium i et kjemisk stoff?
Når vi holder litt av stoffet inn i en flamme, vil flammen bli sterkt gulfarget dersom det inneholder Na^+.
70
Hvordan finne begrensende reaktant
Finn antall av hver. Se på koeffisient. Får du oppgitt antall gram må du finne antall mol ved å dele gram på molekylmasse. Den det er færrest av er begrensende reaktant.
71
Titrering
Kvantitativ analyse. Metode for å bestemme konsentrasjonen av en løsning med ukjent konsentrasjon, ved å la den reagere med en annen løsning med kjent konsentrasjon
72
Hvordan påvise Fe^3+?
Det gir en sterk blodrød farge sammen med KSCN (gir SCN^--ioner) (kompleksdannelse)
73
Påvise Cu^2+
Gir en sterk blåfarge sammen med NH3 (kompleksdannelse)
74
Påvise Ni^2+
Gir rødt bunnfall sammen med dimetylglyoksim i basisk løsning (NH3)
75
Påvise NH4^+
La det reagere med en sterk base (NaOH) slik at ammoniumionet tvinges til å bli ammoniakk (syre/base-reaksjon)
76
Påvise Cl^-
- Gir en hvit utfelling med sølvioner fra AgNO3 (aq) (fellingsreaksjon).
- Vi tar noe av stoffet vårt på en kobberspiral og holder denne inn i en gassflamme. Da dannes det kobberklorid, som gir en sterk blågrønn farge på flammen.
77
Påvise CO3^2-
Det bruser ut CO2 når vi tilsetter en sterk syre (syre/base-reaksjon)
78
Påvise CH3COO^-
Tvinges til å ta opp H^+ og blir gjort om til eddiksyre når vi tilsetter en sterk syre (syre/base-reaksjon)
79
Nøytralisering
Reaksjon mellom en sterk syre og en sterk base. Da dannes det vann og et salt. Om det er støkiometriske ekvivalente mengder vil vi få en saltløsning med pH 7
80
Syre/base-titrering med sterk syre og sterk base og hva skjer når de blandes?
Nøytraliseringsreaksjon, der det dannes vann og et salt. Må måle opp en helt nøyaktig mengde av den ukjente løsningen, gjøres med en pipette. Så må vi tilsette den kjente løsningen gradvis, ved hjelp av en byrette. Når løsningene blandes begynner H3O^+ fra den sure løsningen å reagere med OH^- fra den basiske løsningen. Bruker en indikator, som viser når de har reagert tilstrekkelig.
81
Byrette. Brukes i titrering. Viser nøyaktig hvor stort volum vi har av et stoff
82
Bruke titrering til å finne konsentrasjon av syrer og baser
Titrer den ukjente konsentrasjonen, bruk indikator som forteller når pH er 7. Ckjent* Vkjent = Cukjent* Vkjent.
83
Vanlige indikatorer
BTB (bromtymolblått), Fenolftalein og Metylrødt
84
Ekvivalenspunkt
Når vi har like mye av en base og en syre i en løsning. Når vi har tilsatt den stoffmengden titrermiddel som akkurat skal til for å ha reagert fullt ut med stoffet i titrerkolben
85
Typene syre/base-titrering
- Sterk syre og sterk base
- Sterk syre og svak base
- Svak syre og sterk base
86
Titrerkurve
Graf som viser hvordan pH endres i en løsning når en kjent mengde syre eller base tilsettes under en titrering. Der kan man se ekvivalenspunktet
87
Komplekstitrering
Vanligvis EDTA (fireprotisk organisk syre) som standardløsning, kan bestemme konsentrasjonen av metallioner med denne titreringen.
88
Kompleksdanning
Et sentralatom eller sentralion omgitt av ett eller flere molekyler eller ioner, som kalles ligander. Feks mellom Cu^2+ og NH3
89
Spektroskopi
Metoder som bygger på at atomer eller molekyler både gir fra seg energi (emisjon) og kan ta opp energi (absorpsjon)
90
Hvordan fungerer flammeprøver?
Brukes til å identifisere metallioner, spesielt alkalimetaller og jordalkalimetaller. En prøve, ofte en saltløsning eller fast stoff føres inn i en flamme, som da eksiterer og deeksiterer atomene, som sender ut lys med spesifikke bølgelengder. Lyset kan vi se som en farge, og det kan måles nøyaktig med et spektrometer. Feks Na^+ som gir gul farge, og Cu^2+ som gir grønn farge
91
Spektroskop
Inneholder et prisme, som spalter lyset fra hverandre, og viser emisjonsspekteret. Kvalitativ analyse eller kvantitativ
Ser emisjonsspekteret om vi ser direkte på lyset fra en eksitert gass. Ser absorpsjonsspekteret om vi ser på lyset etter det har passert gjennom stoffet
92
Flammeemisjon som kvantitativ analyse
Flere løsninger med kjent konsentrasjon føres inn i flammen, måles av flammefotometeret, og man får en standardkurve, som viser intensiteten for forskjellige konsentrasjoner. Så tar du løsningen med ukjent konsentrasjon (prøveløsningen), og sammenligner med standardkurven
93
Standardkurve
Viser lysintensiteten ved forskjellige kjente konsentrasjoner, standardløsninger
94
Atomabsorpsjon som kvantitativ metode
Sendes lys med samme bølgelengde som atomet selv kan sende, gjennom flammen. Atomet blir eksitert og deretter deeksitert med lysutsending, i alle mulige retninger. Vi måler det lyset som passerer, og registrerer dermed hvor mye som ble absorbert.
95
Navngivning organiske forbindelser tall
Met, et, prop, but, pent, heks, hept, okt, non, dek
96
Ester
Reaksjonsprodukt av en alkohol og en karboksylsyre
97
Elektronegativitets-forskjell ved ionebinding
Stor, mer enn 2.
98
EN-forskjell ved polar elektronparbinding
Liten, mellom 0,5 og 2.
99
EN-forskjell ved elektronparbinding
Ingen, mindre enn 0,5.
100
Lysfarten c i vakuum
Omtrent 300 000 km/sekund. Standardform: c= 3,0* 10^8 m/s
101
Karbon-likevektene
* CO2 (g) + H2O (l) -><- H2CO3 (aq)
* H2CO3 (aq) + H2O (l) -><- HCO3^- (aq) + H3O^+ (aq)
* HCO3^- (aq) + H2O (l) -><- CO3^2- (aq) + H3O^+ (aq)
102
Hvordan gasser blir løst opp i vann
Gassmolekylene støter sammen med vannmolekylene. Da har de mulighet til å bli hydratiserte
103
Henrys lov
Konsentrasjonen av en oppløst gass i en væske er proporsjonal med konsentrasjonen av gassen over væsken. Så gassers løselighet i væsker øker ved økt trykk
104
Temperaturøknings påvirkning på løselighet
Fast stoff - mer løselig - flere kollisjoner mellom vannmolekylene og ionene i ionegitteret, støt sterke nok til å slå løs ioner.
Gasser - mindre løselig, feks brus som står i romtemp. Den kinetiske energien til vannmolekylene øker, og de svake bindingene mellom vannmolekylene og gassmolekylene brytes lettere.
105
Formelenhet
Den minste enheten som går igjen i hele saltet
106
Målekolbe
Utstyr i kjemi. Rund nederst, tynn lang hals. Finnes i forskjellige størrelser
107
Målesylinder
Tynt glassrør/beholder med målestreker på siden
108
Hvordan skrive opp et kompleks
[Fe(CN)6]
109
Kationers innvirkning på pH
Enten ingen innvirkning på pH eller så gir de sur løsning. Positive ioner er enten metallioner eller det sammensatte ionet NH4^+. NH4^+ er den korresponderende syren til den svake basen NH3. Metallioner i gruppe 1 og 2 (for de er store) påvirker ikke pH, resten gir sur løsning (forutsatt at de har minst to positive ladninger). Jo større ladning og jo mindre ion, desto sterkere påvirkning.
110
Anioners innvirkning på pH
Anioner er enten enatomige ikke-metallioner eller sammensatte ioner som er dannet ved at en syre har avgitt H^+. De gir nøytral eller basisk løsning.
Negative ioner som er korresponderende base til enprotiske sterke syrer, har så lav basekonstant at de ikke påvirker pH i en løsning.
111
Konsentrert HCl
Ca 36%. Hadde det vært mer hadde det vært i gassform (pga bindingene mellom HCl-molekylene. De er svake siden det er et molekyl (ikke-metall med ikke-metall) som gir dem et lavt kokepunkt (går altså raskt over til gass)
112
Fenolftalein
Gjennomsiktig i sur løsning, rosa i basisk. Omslagsområde rundt 8-9
113
Salters påvirkning på pH
Syrer og baser har korresponderende syrer og baser. Disse kan igjen inngå i salter (fordi de er ioner), så mange salter kan fungere som syrer og baser. Sterke syrer har så svak korresponderende base, at den korresponderende basen ikke vil ta opp H+. Men negative ioner er ofte korresponderende baser til svake syrer, og da vil de kunne ta opp H+. De korresponderende syrene til ionene fra gruppe 1 og 2 er sterke, derfor påvirker ikke metallionene fra gruppe 1 og 2 pH
114
Anioners påvirkning på pH
Alle anioner til SVAKE syrer vil være basiske (altså ikke Cl^-, NO3^-, SO4^2-
115
Kationers påvirkning på pH
Alle kationer til SVAKE baser vil være sure (altså ikke Na^+ eller Ca^2+
116
Ekvivalenspunkt
Lik stoffmengde av syren og basen
117
Svak syre og base
Protolyserer mindre enn 5%
118
Syrekonstanten Ka
Mål for syrestyrken til en svak syre. Jo større Ka er, desto sterkere syre. Konsentrasjonen av vann sløyfes her, fordi den i praksis er like stor på begge sider av likningen, og enorm sammenliknet med konsentrasjonen av syre
119
Beregne pH av svake syrer
Må bruke syrekonstanten. Gang ut konsentrasjonen av syra du jobber med (under brøkstreken). Da blir det Ka * den syren. Så tar du konsentrasjonen av den - x (fordi litt av syren har reagert, så den delen er borte), hvor x er konsentrasjonen av H3O+ og den korresponderende basen. På andre siden av likhetstegnet står x^2 (fordi det blir konsentrasjonen av H3O+ * konsentrasjonen av den korresponderende basen). Så løser du det som en likning. (Når det står konsentrasjonen av syra - x gjør du det bare til konsentrasjonen av syra, fordi den er så svak, at den ikke har noe å si)
120
Metallers egenskaper
Høyt kokepunkt, høyt smeltepunkt, metallglans, smibare, leder varme, leder strøm, høy tetthet
121
Er forbrenningsreaksjoner eksoterme eller endoterme?
Eksoterme
122
Forbindelser med karbon som ikke er organiske og hvorfor ikke organiske?
CO, CO2 og karbonat (salter) og ren karbon (kull, grafitt, diamant).
Fordi de ikke har binding mellom C og H
123
VSEPR
Måte å bestemme molekylgeometri
124
Resonans
Når det er flere strukturer som er like sannsynlig at det kan være. Feks hvor dobbeltbindingen er plassert hvis 1/3 bindinger er dobbeltbinding.
125
Danne bindinger
Frigir energi
126
Tungmetaller
Bly (Pb), Kvikksølv (Hg), Sølv (Ag), gull (Au) og kadmium (Cd). Flere av dem er svært giftige
127
Eksempler på tungtløselige salter
AgCl (sølvklorid), PbI2 (Blyjodid), Ag2CrO4 (Sølvkromat)
128
Greske tallord til å beregne antall atomer i en molekylær forbindelse
Mono, di, tri, tetra, penta, heksa, hepta, okta, nona, deka
129
Grunnstoffer som kan finnes i organiske forbindelser
O, N, F, Cl, Br, I, P, S
130
Organiske stoffer
Molekylforbindelser som er bygget opp av ikke-metallatomer som deler elektronpar
131
Stoffgruppe
Fellesnavn på en gruppe organiske stoffer som har den samme funksjonelle gruppen
132
Kb * Ka
1,0 * 10^-14
133
Definisjonen av en sterk base
Litt annerledes måte å skrive opp protolyse. Protolyserer 100%, men bruker Arrhenius sin definisjon her. Sterk base brukes ofte om et lettløselig salt som inneholder enten OH^- -ioner eller O2
134
Fellingstitrering
Titreranalyse der vi bestemmer konsentrasjonen av et ion som danner et tungtløselig bunnfall sammen med titrerløsningen
135
Navngi estere
Start med alkoholen, så syren, -at på slutten. Etyletanat. Det er OH-gruppa i syra som spaltes av
136
Potensiell energi
Har med krefter mellom gjenstander å gjøre. Alt har en indre energi som skyldes bindinger mellom atomene i klossen
137
Er KOH en svak eller sterk base?
Sterk
138
Eksempler på de 12 prinsippene i grønn kjemi
Mindre avfall, atomeffektivitet, tryggere løsemidler, energieffektivitet, katalysator
139
Ioniseringsenergi
Den energien som må tilføres et nøytralt atom for å fjerne ett elektron fullstendig, og dermed danne et positivt ion. 1. ioniseringsenergi, da det er det første elektronet til et nøytralt atom som blir fjernet. Benevningen er kJ/mol
140
Resonans
Når det er flere strukturer som er like sannsynlig for et molekyl. (Feks NO3^-). Mange organiske forbindelser som er sånn
141
Hvordan finne løsningsentalpien for et salt i vann?
Summen av entalpiendringene når saltet løser seg opp (ionebindingene brytes opp, endoterm prosess) og entalpiendringen når ionene hydratiseres (eksoterm prosess)
142
Hva er et kompleks?
Består av et sentralatom eller sentralion omgitt av ett eller flere ioner eller molekyler, som kalles ligander
143
Hvordan påvirker sidegruppene i en alkohol polariteten dens?
Jo mindre utstrukket den er, altså jo flere sidegrupper (så lenge vi jobber med like mange C-atomer uansett), jo mer polar vil den være, fordi den upolare delen er kort. Så 2-metylpropan-2-ol vil være mer løselig enn butan-1-ol
144
Hvordan navngir du syrer hvis de har to syregruper?
-disyre. Da sitter syregruppene på hver sin side.
