Nye begreper Flashcards
(132 cards)
1
Q
Alkalitet
A
Mål på hvor mye tilsatt syre en løsning kan tåle
2
Q
VSEPR
A
Modell som brukes for å forklare molekylgeometrien til ulike molekyler. Tar utgangspunkt i at ytterelektronene rundt atomer opptrer i par, og at det er frastøting mellom elektronparene
3
Q
Ekvivalenspunkt
A
Det punktet hvor stoffmengden tilsatt base er lik stoffmengden syre som var i kolben fra før
4
Q
Løsningene man bruker i titrering
A
Titrand og standardløsning
5
Q
Permanganat-titrering
A
Redokstitrering. Permanganat (MnNO4^-) er et stoff som lett tar opp elektroner, så det er et sterkt oksidasjonsmiddel
6
Q
Idometri
A
Idometrisk titrering. Tilsetter et kjent volum av et oksidasjonsmiddel, med ukjent konsentrasjon, til en jodløsning. Jodid blir da oksidert til jod, og vi vil finne ut av hvor mye
7
Q
Det kontinuerlige spekteret
A
Lyskilde som sender ut alle mulige farger
8
Q
Emisjonsspekter og absorpsjonsspekter
A
Emisjon er lysbølgene grunnstoffet kan sende ut (den mørke), absorpsjon er det den kan absorbere (den med svarte streker)
9
Q
Kolorimetri
A
Kvantitativ analysemetode. Bestemmer konsentrasjonen basert på fargen løsningen har.
Bruker et kolorimeter. En lyskilde rettes mot prøven, lyset absorberes og konsentrasjonen kan bestemmes vha intensiteten på lyset som detekteres.
Bruker sammenligning av andre prøver
Analyse for å finne ut konsentrasjonen av en farget løsning
10
Q
Spektrofotometer
A
Dersom en løsning er fargeløs kan vi lyse gjennom den med det. Sepktroskopisk metode
11
Q
Stoffgruppe
A
Feks alkohol. Har spesifikk funksjonell gruppe
12
Q
Organiske stoffgrupper
A
- Hydrokarboner (alkaner, alkener og alkyner)
- Alkoholer
- Aldehyder
- Ketoner
- Estere
- Karboksylsyrer
- Aminer
- Aromatiske forbindelser
13
Q
Halogenerte hydrokarboner
A
Hydrokarboner med halogener knyttet til seg
14
Q
Alkylgruppe
A
Hydrokarbongruppe som dannes når et hydrogenatom fjernes fra et alkan. Så den er en del av et molekyl
15
Q
Amin
A
Organisk base. Et primært amin er i praksis et ammoniakkmolekyl der et hydrogenatom er erstattet med en binding til en karbonkjede
16
Q
Esterbinding
A
Etter H2O har blitt spaltet fra karboksylsyra og alkoholen, har vi et karbon med et ledig bindingselektron i karboksylsyra, og oksygen med ledig bindingselektron i alkoholen. Det dannes en binding mellom disse to, som kalles en esterbinding
17
Q
Hvordan dannes en ester?
A
Når en karboksylsyre og en alkohol gjennomgår en kondensasjon. OH-gruppen rives løs fra karboksylsyra, mens en H fra OH-gruppa til alkoholen reagerer med denne reaktive OH-gruppa og danner vann. Nå har de hvert sitt ledige bindingselektron, og det dannes binding mellom karbonet til syren og oksygenet til alkoholen
18
Q
Hva er de to formene for isomeri og forskjellen på dem?
A
Strukturisomeri og stereoisomeri. Strukturisomeri handler om samme formel, men forskjellig strukturformel. Stereoisomeri handler om cis- og trans- isomeri. Handler om måten stoffet er orientert rundt en dobbeltbinding. Dersom den lengste kjeden er på samme side av en dobbeltbinding har vi en cis-utgave av en isomer, mens en trans-isomer har den lengste kjeden på tvers av dobbeltbindingen. Cis- utgaven får gjerne en knekk
19
Q
Gjeldene siffer
A
Antall siffer etter nullene først i tallet
20
Q
Viktigheten med gjeldene siffer
A
En masse på 1kg kan bety alt fra 0,5 kg til 1,5 kg. Mens 1000 g kan bety alt fra 999,5 g til 1000,5 g
21
Q
Forskjellen på volumetrisk og gravimetrisk analyse
A
Volumetrisk analyse måler volumet av et gitt stoff. Du måler volumet som ble brukt, for å beregne konsentrasjonen av det ukjente stoffet. Gjerne i syre/base-reaksjoner og redoksreaksjoner.
Gravimetrisk analyse handler om masse. Danner et uløselig bunnfall, filtrerer det, tørker det og veier det. Brukes når stoffene kan felles ut som uløselige salter
22
Q
Oksosyrene du må kunne
A
- HClO3
- HNO3
- H2CO3
- H2SO4
- H3PO4
23
Q
Natronlut
A
NaOH
24
Q
A
Spatel
25
Veieskip. Kan også være i plastikk. Brukes på vekten
26
Hvilke egenskaper gir hydrogenbindinger vann?
Høyt kokepunkt, overflatespenning....
27
Is vs flytende vann struktur...
Lav temperatur vil gi vannmolekylene lavere kinetisk energi, og de vil lettere danne hydrogenbindinger mellom seg. Is består av mange hydrogenbindinger. Får en veldig åpen struktur, blir stort tomrom mellom vannmolekylene og lav massetetthet (motsatt av andre stoffer, hvor den faste fasen har høyere massetetthet)
28
Hovedskall i atomer og hvilke underskall de har
K (s) , L (s, p), M (s, p, d), N (s, p, d, f)
29
Reversibel reaksjon
En reaksjon som kan gå i begge retninger
Feks Haber Bosch-syntesen
30
Kjemisk likevekt
Når reaksjonsfarten er lik i begge retninger i en reversibel reaksjon. Det betyr ikke at det er lik konsentrasjon av stoffene på begge sider av reaksjonspilen
31
Hva påvirker reaksjonsfart?
32
Entalpi
Brukes når vi skal måle energiendringen i en kjemisk reaksjon. Den tar hensyn til endring i den indre energien, og energien som brukes på å skyve vekk luften dersom det dannes gasser i reaksjonen, som skal stige opp
33
Hva måles entalpi i?
Joule og kilojoule (kJ, samme som 1000 joule)
34
Dynamisk likevekt
Når det hele tiden er bevegelse, og skjer reaksjoner, men siden reaksjonsfarten er lik begge retninger, vil det totalt sett ikke skje noe
35
Statisk likevekt
Når det er stillstand, som i en skålvekt
36
Massevirkningsloven
Forklarer likevektskonstanten i ord. For enhver kjemisk likevekt finnes det en likevektskonstant som kan beregnes ved hjelp av denne formelen. "Massevirkning" er en gammel betegnelse på konsentrasjon, i dag ville nok loven blitt kalt "konsentrasjonsloven"
37
Reaksjonskvotient
Likt uttrykk som K. Forskjellen er at K bare gjelder ved likevekt, mens Q kan vi beregne ved hvilken som helst tilstand for å undersøke om vi har likevekt eller ikke
QK: Reaksjonen går mot venstre for å oppnå likevekt
38
Le Chateliers prinsipp
Når et system som er i kjemisk likevekt, blir utsatt for en ytre påvirkning, vil likevekten forskyves i en slik retning at den ytre påvirkningen blir motvirket. Med ytre påvirkning mener vi endring i trykk, temperatur eller konsentrasjon
39
Hvordan uttale noe med krystallvann? Feks CaCl2 * 2H2O
Kalsiumklorid-dihydrat
40
Trivialnavn
Det dagligdagse navnet på et stoff. Feks ammoniakk og vann
41
Binær forbindelse
Består av bare to typer grunnstoffer
42
Hvilke atomer kan ha mer enn 8 valenselektroner og fortsatt være stabile?
P og S
43
Åpent system
System med full utveksling av stoff og energi med omgivelsene
44
Lukket system
System med utveksling av energi med omgivelsene
45
Isolert system
System uten utveksling av stoff eller energi med omgivelsene
46
Reaksjonen når hydrogen forbrenner til vann
2H2 (g) + O2 (g) -> 2H2O (l)
47
Massebalanse
Den totale massen før en reaksjon er like stor som den totale massen etter reaksjonen
48
Energibalanse
Den totale energien før en reaksjon er like stor som den totale energien etter reaksjonen
49
Hva er varme og volumarbeid?
Varme er den energien som blir utvekslet mellom systemet og omgivelsene pga temperaturforskjellen mellom dem. Varme går alltid fra stedet med høyest temperatur til stedet med lavest temperatur.
Volumarbeid er den energien som blir utvekslet mellom systemet og omgivelsene som følge av at volumet til systemet endres. Systemet gjør et volumarbeid på omgivelsene dersom det er flere mol produkter enn reaktanter. Og motsatt om det er flere reaktanter enn produkter.
Begge måles i joule
50
Reaksjonsentalpi
Entalpiendringen i en kjemisk reaksjon. Oppgis i kJ/mol
51
Formelen for den totale energimengden som utveksles i form av varme (E) i en kjemisk reaksjon
E = n * △H
52
Dannelsesentalpi
△Hf. Entalpiendringen i reaksjonen der stoffet blir dannet av grunnstoffene. Enheten kJ/mol.
53
Reaksjonsentalpi formel
△H = △Hf (produkter) - △Hf (reaktanter)
54
Bindingsentalpi
Den energien som skal til for å bryte ett mol av en type binding
55
Faktorer som påvirker reaksjonsfarten
1. Temperatur
2. Konsentrasjon
3. Overflate
4. Katalysator
56
Entalpiendring
Den varmeenergien som blir utvekslet mellom systemet og omgivelsene i en kjemisk reaksjon eller en fysisk prosess.
57
Hva er forskjellen på en homogen og en heterogen likevekt?
I en homogen likevekt er alle stoffene som inngår i samme fase, mens i en heterogen er de i forskjellige faser
58
Logaritme
Hva 10 må opphøyes i for å få det tallet
59
Vannets ioneprodukt
Kw = [H3O^+] * [OH^-] = 1,0 * 10^-14 (mol/L)^2
60
Hvilken gass dannes når en syre reagerer med et uedelt metall?
Hydrogengass
61
HNO2
Salpetersyrling
62
Hva er en syrling?
Mange syrer har en tilsvarende syrling med ett o-atom mindre. Felles er at alle syrene er mye sterkere enn de tilsvarende syrlingene. Det er fordi jo mer polar bindingen mellom O og H er, desto lettere spaltes H av. I syrene får syren "drahjelp" av flere o-atomer til å trekke elektroner vekk fra OH-gruppa, og dermed gjøre bindingen mellom O og H mer polar. Mens i en syrling er det færre elektronegative o-atomer
63
Hva er en indikator og hvordan er virkemåten?
Det er en svak organisk syre, der syra og den korresponderende basen har forskjellig farge.
Tilsetter vi en syre, vil den økte [H3O^+] forskyve protolyselikevekten for indikatoren mot venstre (får indikatorens sure farge), men tilsetter vi en base vil [H3O^+] minke, likevekten forskyves mot høyre, og vi får laget indikatorens basiske farge
64
KMnO4
Kaliumpermanganat. Mørkt fiolett stoff, som løser seg opp fiolett i vann. Virker sterkt oksiderende
65
Eksempler på redoksreaksjoner
- Jern som ruster
- Batteri som leverer elektrisk strøm
- Produksjonen av aluminium
- Grønne planter som gjør fotosyntese
66
Typisk kjennetegn på at det er en redoksreaksjon
At det utvikles gass og/ eller at vi kan observere et belegg utenpå noe. De fleste reaksjoner hvor CO2 er produkt er redoksreaksjoner
67
Primær alkohol
Når C-atomet med OH-gruppa er bundet til ett annet C-atom
68
Sekundær alkohol
C-atomet med OH-gruppa er bundet til to andre C-atomer
69
Tertiær alkohol
C-atomet med OH-gruppa er bundet til tre andre C-atomer
70
Enverdig alkohol, toverdig og trevedig
Enverdig har bare en OH-gruppe, toverdig har to, treverdig har tre.
71
Hvordan navngi hydrokarboner?
Navn etter den lengste karbonkjeden, endelse etter hva slags bindinger den har (an, en, yn).
Nummerer slik at sidegruppen får lavest mulig tall. Sidegruppen oppgis først i navnet. Sidegruppene oppgis i alfabetisk rekkefølge (di, tri osv teller ikke der)
Alkener: Dien hvis det er flere dobbeltbindinger. Karbonkjeden nummereres slik at C-atomene som inngår i dobbeltbindingen får lavest mulige siffer. Det laveste tallet som angir dobbeltbindingen må stå før endelsen (en) feks: but-1-en.
72
Kokepunkt hydrokarboner
Høyere jo lenger karbonkjeden i en ikke-forgrenet hydrokarbon er, fordi kreftene som virker mellom molekylene øker etter hvert som størrelsen på molekylene øker.
Kokepunktet til strukturisomere alkaner avtar med økt forgreining i molekylene. Det er fordi overflaten blir mindre enn et uforgrenet. Mindre overflate -> mindre mulighet for at det dannes dipolbindinger mellom molekylene. Da blir kokepunktet lavere
73
Navngi alkoholer
Endelsen -ol. Nummererer OH-gruppen slik at den får lavest mulig tall, må oppgi det foran -ol i navnet. (Propan-2-ol) (di, tri osv om det er flere)
74
Navngi aldehyder
Trenger ikke sette nummer på aldehydgruppa siden den er på enden uansett, og man starter å telle fra den siden den er på
75
Henrys lov
Konsentrasjonen av en oppløst gass i en væske er proporsjonal med partialtrykket av gassen over væsken
c= Kh * p
76
Mettet løsning
Når oppløsningsfarten og krystallisasjonsfarten er like store
77
Termoplast
Ikke så sterke krefter som holder kjedene sammen, så den kan formes ved oppvarming
78
Herdeplast
Sterke bindinger mellom kjedene, så den ikke kan formes ved oppvarming
79
Noen andre sterke syrer
Hydrogenbromid: HBr
Hydrogenjodid: HI
80
Ulike typer løsningsmiddel
Vann, alkohol, olje, bensin, eter, tetraklormetan
81
Huskeregler for løselighet
1. Alle nitrater er lettløselige i vann
2. Alle ammoniumsalter og alkalimetallsalter er lettløselige i vann
3. Tungmetaller e rofte tungtløselige i vann
82
Ioner som danner lettløselige salter
Na^+, K^+, NH4^+, NO3^-
83
Viktige svake syrer
Metansyre (maursyre): HCOOH
Etansyre (eddikksyre): CH3COOH
Karbonsyre: H2CO3
Ammonium: NH4^+
84
Viktige svake baser
Ammoniakk: NH3
Etanation: CH3COO^-
Karbonation: CO3^2-
85
Sammenheng mellom Ka og Kb for et korresponderende svakt syre/ base-par:
Ka * Kb = Kw = 1 * 10^-14
86
Sterk base
Protolyserer 100%. Brukes ofte om et lettløselig salt som inneholder enten OH^--ioner eller O^2--ioner
87
Flerprotisk syre
Syrer som kan avgi mer enn 1 H+. Protolyserer i flere trinn. Når den har avgitt en H+ blir det et nytt stoff som også kan protolysere og avgi H+. Det andre trinnet blir en svakere syre enn det første trinnet. Feks H2CO3 og HCO3^-
88
1 mol av enhver gass sitt volum ved 0 grader
22,4 L ved 0 grader
89
Massevirkningsloven
Beskriver hvordan reaksjonsfarten i en likevektsreaksjon blir påvirket av konsentrasjonen til stoffene som inngår i reaksjonen
90
Flussyre
HF
91
Eksempler på sterke baser
Natriumhydroksid: NaOH
Kaliumhydroksid: KOH
Kalsiumhydroksid: Ca(OH)2
Natriumoksid: Na2O
92
Jern-tiocyanatlikevekten
Jern(III)-ioner (Fe^3+) og tiocyanationer (SCN^-) vil reagere med hverandre og danne et blodrødt kompleksion: Fe^3+ (aq) + SCN^- (aq) -><- [Fe(SCN)]^2+ (aq). Kan forskyve likevekten ved å legge til stoffer de felles ut med (Fe^3+ kan felles ut med HPO4^2-, og SCN^- kan felles ut med Ag^+). Feks AgNO3 og Na2HPO4
93
Hva heter den funksjonelle gruppen i et aldehyd
Aldehydgruppe
94
Navngi ketoner
Husk å sette nummer på hvor ketogruppa er (siden den er midt i molekylet)
95
Hva skjer når en ester reagerer med vann?
Den blir spaltet i alkoholen og karboksylsyren den ble dannet av (reversibel reaksjon)
96
Hva bestemmer de svake bindingene mellom molekyler?
Kokepunkt, smeltepunkt og hvor lett stoffer løser seg i vann
97
Løsningsprosessen av salt i vann
Først brytes ionebindingene opp, og vi får frie ioner i gassfase, entalpien er positiv, endoterm reaksjon. Så hydratiseres ionene, entalpien er negativ og det er en eksoterm reaksjon
98
Hva kan man gjøre for å få et salt til å løse seg bedre i vann?
Tilsette en sterk syre. Gjelder bare salter der anionet i saltet er basisk. Da kan den sterke syren reagere med anionet. Da fjernes anionet fra likevekten, og den forskyves mot høyre, så saltet løses i syra
99
Hvilke farger kan en løsning med en viss farge absorbere?
Komplementærfargen
100
Coulombs lov
Kreftene mellom elektrisk ladde partikler øker jo større ladning partiklene har, og jo nærmere partiklene er hverandre
101
Navngivning av uorganiske molekylære forbindelser
- Hvis molekylet består av samme grunnstoff bruker vi bare navnet på grunnstoffet, feks H2 som er hydrogen, og Br2 som er brom
- Hvis molekylet består av polare kovalente bindinger må vi angi antallet vi har av hvert atom. Bruker greske forstavelser for å beskrive antall atomer (mono, di, tri, tetra, penta, heksa, hepta, okta, nona, deka). Det mest elektronegative atomet får en -id endelse i slutten av navnet. Det siste atomet i molekylforbindelsen representerer gjerne den negative delen av molekylet. Hvis det er et binært molekyl
102
Navngivning av ioniske forbindelser
- Ioner fra s- og p-blokk i periodesystemet (hovedgruppene): Ikke angi antallet på atomer i forbindelsen, fordi det sier seg selv. -id bak det mest elektronegative stoffet
- Ioner fra p- blokk og d- eller f-blokk. Metaller fra d-blokk kan danne ioner med ulik ladning, derfor må vi finne ladningen til metallet ved å se på antallet av ikke-metallet, siden ladningen skal være nøytral. Da oppgir man antallet i romerske tall i parentes, og sier det som vanlig norske tall. Feks CrCl3 blir krom(III)klorid, kromtreklorid
103
Hvorfor har noen ioner -at endelse?
Når vi har oksygenatom i forbindelsen.
Feks karbonat, nitrat, sulfat...
104
Eksempler på amfotære stoffer
HCO3^- og H2PO4^- og H2O
105
Innskuddsmetallers påvirkning på pH
Kan danne surt vann om de kommer fra lettløselige salter, feks nitrater. Det er fordi de danner kompleksioner med vann som har sure egenskaper
106
Oksiders påvirkning på pH
-Oksider av alkalimetaller og jordalkalimetaller i vann gir basiske løsninger (feks CaO som reagerer med vann og blir Ca(OH)2)
- De fleste oksider av ikke-metaller gir sure løsninger. Reagerer med vann og danner oksosyrer
107
Netto ioneligning
Når vi kun tar med de ionene som reagerer. Ionene som ikke er med i reaksjonen kaller vi tilskuerioner.
Feks når det er en fellingsreaksjon, at vi kun tar med ionene som danner bunnfallet
108
Hva er en eter?
To hydrokarbonrester som er bundet til ett og samme oksygenatom. Kan feks oppstå ved at to alkoholmolekyler spalter av ett molekyl vann. To molekyler etanol vil da gi dietyleter
109
Vannets spesifikke varmekapasitet
For å varme opp 1 gram vann 1 grad celsius, trengs 4,184 J. Kan brukes til å finne løsningsentalpien til et stoff, hvis vi får vite hvor mange grader løsningen steg/ sank med etter det ble løst opp
110
Hva er krystallvann?
Vann som er bundet til ionene i saltet
111
Viskositet
Hvor tyktflytende en væske er. Flerverdige alkoholer har høyere viskositet enn de enverdige, fordi de har flere OH-grupper, som kan gjør at det blir flere hydrogenbindinger mellom alkohol-molekylene. Det gjør også at de får høyere kokepunkt, og er mer løselige i vann.
112
Hva skjer når primære, sekundære og tertiære alkoholer oksiderer?
Primære alkoholer blir aldehyder, og videre til karboksylsyrer, sekundære blir ketoner og tertiære blir bare oksidert ved gjennomgripende forandring av molekylet
113
EDTA-titrering
EDTA danner komplekser med mange metallioner, som Ca^2+ og Mg^2+
114
Hva er hardt vann?
Stort innhold av magnesium og kalsium, og ofte kalk.
115
Pipette
116
Indikator for basisk pH
Fenolftalein
117
Molekylformel
118
Elementærpartikler
De tre partiklene som bygger opp et atom. Elektronet, protonet og nøytronet. Protonet og nøytronet har omtrent lik masse, mens eletronmassen er mye mindre
119
Grunnstoff
Består av atomer med like mange protoner i atomkjernen. Atomnummeret sier hvor mange protoner det er i kjernen
120
Isotoper
Atomslag med likt antall protoner, men med varierende antall nøytroner
121
Hvor mange elektroner er det plass til i hvert elektronskall?
Hvis vi betegner skallene med 1, 2, 3, 4... n for hvilket nummer det er. Da vil det maksimale antallet elektroner i hvert skall være 2n^2.
122
MgCl2
Magnesiumklorid. En type salt
123
Hva slags stråling sendes ut når et grunnstoff tilføres energi?
Elektromagnetisk stråling. Om bølgelengden til denne strålingen ligger i det synlige området ser vi den i form av lys med en eller flere bestemte farger. Energien blir sendt ut i små energiporsjoner, kalt fotoner. Fiolett lys har høyest frekvens, rød har lavest.
124
Vanlige paramtere å sjekke når man skal vurdere kvaliteten på drikkevann
Kimtall (ufarlige mikroorganismer), tarmbakterier, pH, farge og ammoniuminnhold. Overflatevann må også renses for farlige bakterier som giardia, salmonella og campylobacter. Nulltolleranse for TKB-bakterier, fordi det er tarmbakterier
125
Grunnvann og drikkekvalitet
Ikke like utsatt for bakterier, men ofte metallioner oppløst i vannet (er jo i kontakt med bergarter)
126
Hvorfor er surt vann et problem?
Smaker surt, og kan lage hull på rør og ledninger, slik at vannet blir forurenset
127
Hardt vann konsekvenser
Inneholder Ca^2+ og Mg^2+. Kan redusere effekten til vaskemidler. Kan derfor tilsette ionebyttere, som bytter ut ionene med mer "harmløse" ioner som natrium.
128
E-factor
Hvor mye avfall vi får av en kjemisk reaksjon
129
Atomeffektivitet
Hvor stor andel av reaktantene blir til produkt. At flest mulige reaktanter blir produkt
130
Forskjell på spektrofotometer og kolorimeter
Spektrofotometer brukes når det ikke er en farge på løsningen, mens kolorimeter er når det er en farge
131
Speilbildeisomeri
Feks melkesyre. Et molekyl kan ha speilbildeisomeri når det inneholder et kiralt C-atom. Dette er et C-atom som er bundet til fire forskjellige atomer eller atomgrupper. Hvert kiralt C-atom gir to isomerer.
132
Fargene på de forskjellige delene i et molekylbyggesett
Oksygen er rød, karbon er svart, hydrogen er hvit og nitrogen er blå, klor er grønn
