Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Sykdomslære > Kreft > Flashcards

Kreft Flashcards

1
Q

Hypertrofi

A

økning av størrelsen på et organ fordi de enkelte cellene øker i størrelse, f.eks.: skjelettmuskulatur ved trening.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hyperplasi

A

forstørrelse av et organ p.g.a. økt antall celler, f.eks.: livmoren ved graviditet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Atrofi

A

reduksjon av et organs størrelse. Kan skyldes både reduksjon av antall celler og deres størrelse. Kan skyldes inaktivitet, denervasjon (avbrutt nerveforsyning, lammelser) eller nedsatt blodtilførsel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Dysplasi

A

vekstforstyrrelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hypoplasi

A

brukes om organer i fosterlivet som ikke har utviklet seg normalt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Metaplasi

A

en type celle blir erstattet av en annen type celler. F.eks.: i luftveien hos røykere hvor flimmerhår blir erstattet av plateepitel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Neoplasme

A

celler som har mistet kontroll på celledelingen. Dette medfører unormal cellevekst, som ofte, men ikke alltid, resulterer i en tumor. Kan være både godartet og ondartet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Svulst

A

lokalisert nydannelse av celler hvor cellene fortsetter å vokse etter at den stimuleringen som startet celledelingen opphørte. Neoplasi brukes ofte i denne forbindelse. Svulster kan være benigne (godartede) eller maligne (ondartede).
o Svulster består av parenkym og stroma. Parenkym er neoplastiske celler som bestemmer tumorens egenskaper. Stroma er støttevev, ikke-neoplastisk og sikrer blodforsyning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Tumor

A

hevelse som kan ha mange årsaker. I dagligtale brukes ofte betegnelsene neoplasi, svulst og tumor synonymt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Fibrom

A

Godartet svulst utgått fra bindevev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Lipom

A

Godartet svulst utgått fra fettvev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Maligne svulster navn

A

Karsinom eller sarkom
Epitelvev -> karsinom
Støttevev -> sarkom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Plateepitelkarsinom

A

malign svulst utgått fra epitelvev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Adenokarsinom

A

Malign svulst utgått fra kjertelvev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Carcinoma in situ

A

maligne celler i en epitelkledd slimhinne, uten å ha vokst gjennom basalmembranen. Dysplasi: celleforandringer som nærmer seg det man ser i kreftceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvordan oppstår kreft?

A

Intertumorheterogenitet, klonal utvikling, stamcellehypotesen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hovedkategorier kreftgener

A

DNA-reparasjonsgener, protoonkogener, tumorsuppressorgener og gener med regulerende funksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Apoptose

A

programmert celledød

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Angionese

A

nydannelse av blod

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Metastaseringsprosessen

A
  • Tumorcellen invaderer endotelets basalmembran
  • Tumorcellen løsner fra primærsvulsten
  • Tumorcellen fester seg til endotelcelle
  • Tumorcellen invaderer et distalt organ gjennom basalmembranen og migrerer innover i organet
  • Tumorcellen proliferer og danner metastase
  • Nydannelse av kar i metastasen
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Årsaker til svulstdannelse

A

o Karsinogener
• Et stoff som kan fremkalle kreft (tobakksrøyk, asbest, nikkel, virus, etc.)
o Onkogener
• Gener som styrer veksten av celler
• Karsinogener kan påvirke onkogenenes funksjon
o Antiongener
• Gener som normalt har en beskyttende virkning mot kreftutvikling
• Bortfall av disse antas å være en viktig årsak til kreftutvikling

22
Q

Inndeling lungekreft

A

Ikke-småcellet karsinom (85%):
Adenokarsinom
Plateepitelkarsinom
Storcellet karsinom

Småcelletkarsinom (ca. 15-20%)

23
Q

Årsaker lungekreft

A

Røyking, også passivt, luftforurensing, radongass, asbest

24
Q

Symptomer og tegn på lungekreft

A

Hoste, hemoptuse, dyspné, pipende respirasjon, atelektase, tungpust, heshet, dysfagi, paraneoplastiske fenomener

25
Q

Diagnose lungekreft

A

Rtg. thorax, ct thorax, biopsi eller cytologi

26
Q

Behandling lungekreft

A

Operasjon, stråleterapi og cytostatika, immunterapi, sterotaktisk strålebehandling, laserbehandling eller stenting

27
Q

Komplikasjoner lungekreft

A

Svulster i lungene kan metastasere til andre organer, hyppigst til leveren, binyrene, hjernen og skjelettet. Tap av lungefunksjon. Smerter. Som følge av strålebehandling: sekundærtumor, øsofagusstriktur, strålepneumonitt

28
Q

Prognose lungekreft

A

En viss bedring i de senere årene. Femårsoverlevelse for kvinner nærmer seg 30%, mens den ligger noe lavere hos menn. Av dem som kan opereres, er ca. 50% i live etter fem år. Varierer med tumortype, stadium og om pasienten kan opereres eller ikke. Dårlige prognostiske faktorer er stor tumor, vekttap og dårlig funksjon.

29
Q

Prostatakreft symptomer og tegn

A

o Tidlig prostatakreft er symptomfri.
o De fleste tilfellene påvises p.g.a. en forhøyet PSA-verdi som er tatt i forbindelse med helsesjekk eller vannlatingsplager. Vannlatingsplager er som regel ikke et symptom på prostatakreft, men det bør undersøkes.

30
Q

Hvilke typer svulster i prostatakreft?

A

Adenokarsinomer utgått fra kjertelvev

31
Q

Diagnostikk prostatakreft

A

Rektaleksplorasjon, blodprøver (PSA-prostataspesifikt antigen), MR, skjelettscintigrafi/MR skjelett

32
Q

Behandling prostatakreft

A

Risikovurdering: gleason score

Radikal behandling, strålebehandling, antiandrogen behandling, hormonbehandling

33
Q

Hva utgår kreft i trykk- og endetarm fra?

A

Som adenokarsinomer, utviklet dysplasi i kjertler til små polypper, som etter hvert blir større svulster med kreft

34
Q

Hvilke syndromer er arvelige ved kreft i tykktarm og endetarm?

A

Familiær adenomatos polypose og hereditær non-polyppose tykk- og endetarmskreft (HNPCC, Lynch syndrom)

35
Q

Spontan kolorektal kreft symptomer og tegn

A

Diaré og obstipasjon, blod og slimete avføring (særlig ved endetarmskreft), full stopp i tarmpassasjen, allmennsymptomer + smerter i abdomen

36
Q

Spontan kolorektal kreft diagnose

A

Rektal eksplorasjon og rektoskopi med biopsi. Svulster høyt i tykktarmen kan erkjennes ved å palperes. CT-koloskopi påviser svulsten, biopsi gir sikker diagnose.

37
Q

Spontan kolorektal kreft behandling

A

Operativ når mulig, høyre/venstresidig hemikolektomi, fjerne endetarm og endetarmsåpning. TME-teknikk –> redusert frekvens av residiv

38
Q

Spontan kolorektal kreft komplikasjoner

A

Økende tranghet der svulsten forsnevrer tarmlumen. Tarmen ovenfor svulsten kan utvides, sprekke. Abscess.

39
Q

Spontan kolorektal kreft prognose

A

Bedret seg de siste årene. 82% og 20% for pasienter for pasienter som har metastaser på diagnosetidspunktet (5 år)

40
Q

Metastaser fra kolorektal kreft

A

Kombinasjonskur av cytostatika, FLOX-kur. FLIRI, evt. kombinert med angiogenesehemmer.

41
Q

Lobulær carcinoma in situ

A

1/4 av pasienter vil utvikle brystkreft. Anbefaler årlig mammografikontroll.

42
Q

Ductalt carcinoma in situ

A

Atypiske celler som stammer fra melkegangepitelet. Ved stor atypi = fjernes enten ved brystbevarende inngrep eller fjerne hele brystet

43
Q

Brystkreft

A

Vanligste kreftformen hos kvinner. Median alder: 62 år. Rammer flere kvinner som ikke har født, eldre førstegangsfødende og kvinner med tidlig menarke og sen menopause. 5% skyldes arv.

44
Q

Risikofaktor brystkreft

A 
o	Arv (BRCA)
o	Stråling mot brystene
o	Overvekt og alkohol
o	Hormonbehandling
o	Hormonelle forhold
•	Tidlig menstruasjon
•	Sen førstegangsgraviditet
•	Sen overgangsalder
45
Q

Symptomer og tegn brystkreft

A

o Tidlig stadium: lite symptomer
o Ofte oppdages tilfeldig for eksempel ved dusj
o Senere stadier: tyngdefornemmelser, moderate smerter og blodig sekresjon fra brystvorten.
o Asymmetrisk bryst, inndratt brystvorte og svulsten kan fiksere seg til huden
• Ved infiltrasjon av svulsten i huden kan huden bli rød og likne utsiden på et appelsinskall.
o Lettest å observere dette ved at kvinnen løfter armene over hodet.
o Smerte i bryst eller armhule
o Senere stadier: sårdannelse i huden.
o Kvinner som deltar i det offentlige mammografiscreeningprogrammet (50-69): halvparten av all brystkreft oppdages som ledd i screeningsundersøkelsen, og gjerne mens svulsten fortsatt er liten av størrelse.

46
Q

Behandling av brystkreft

A

Standardbehandling: kirurgi

Ablatio mammae

47
Q

Prognose ved brystkreft

A

Prognosen er like god enten man velger brystbevarende inngrep eller å fjerne brystet.

48
Q

Vaktpostlymfeknuten

A

o Den første lymfeknuten som motter lymfedrenasje fra brystet.
• Identifiseres ved å injisere blåfarge og/eller en radioaktiv isotop i huden periareolært. Blåfargen og isotopen følger lymfebanene til vaktpostknuten og stopper vanligvis der. Ved hjelp av en gammaprobe (isotopen) og synet (blåfargen) kan vaktpostlymfeknuten identifiseres og fjernes av kirurgen. Lymfeknuten undersøkes av patolog, og dersom det er spredning må det noen gang gjøres et større armhuleinngrep hvor alle lymfeknuter i armhulen fjernes (aksilledisseksjon)

49
Q

Onkologisk behandling ved brystkreft

A

Kjemoterapi og hormonbehandling

50
Q

Arvelig brystkreft

A

Førstegradsslektninger med brystkreft øker risiko.

BCRA er ansvarlig. Mindre enn 5%.

Sykdomslære (8 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions