Kvalitativ metode Flashcards
Ontologi
Læren om verden / hva er virkelighet
Epistemologi
Kunnskapsteori, erkjennelsesteori / hvordan får vi sann kunnskap om virkeligheten
Metodologi
De teknikker vi bruker til å oppnå / samle inn (sann) kunnskap / viten om virkeligheten
Kvalitet og etikk
Etiske hensyn
Metodologiske kriterier
Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder
Design
Forskningsstrategier
Det vitenskapsteoretiske grunnlaget
Fortolkende
Fokus på mening og betydning
- Symbolsk interaksjonisme
- Etnometodologi
- Fenomenologi
- Hermeneutikk
- Kritisk teori
- Postmodernisme
- Sosialkonstruktivisme
Symbolsk interaksjonisme
Å gi mening til kommunikasjon - analyserer interaksjoner og deres betydninger. Søker å forstå de prosessene som brukes når folk blir medlemmer av samfunn
Studerer sosiale aktiviteter og selvdannelse
Sosiologi (antropologi, sosialpsykologi)
Folk har forskjellige fortolkninger av virkeligheten
Argumenterer for at det ikke er en eneste sannhet, men forskjellige subjektive sannheter for hver situasjon
Speilingsteori
Å holde opp hånden betyr for oss at vi vil de skal stoppe, for grekere er det en fornærmelse, for en libaneser ville det ha betydning med det onde øyet
Etnometodologi
Sosiologi
Studere folks hverdagslige atferd ut fra deres egne praksiser, begreper og forestillinger, heller enn å fortolke atferden ut fra fagbestemte teoretiske modeller
Fenomenologi
Studiet av fenomener og hvordan de fremtrer for oss fra et førstepersonsperspektiv
“Læren om fenomenene”, handler om det som viser seg, altså det synlige
Subjektive perspektivet; mennesket utfra subjektive virkelighetsoppfatningen
Mennesker kan ikke studeres som ting: de er følende, menende, handlende, opplevende, forstående individer
fenomenologisk tilnærming vil gi en presis beskrivelse av personens egne perspektiver, opplevelser og forståelse.
To pasienter kan gjerne ha samme diagnose og liknende utfordringer, men deres opplevelse vil være forskjellig. Opplevelsen vil i stor grad bestemmes av deres bakgrunn, interesseområder og forståelse
subjektive opplevelsen av situasjoner
Hermeneutikk
Læren om fortolkning av tekster og betegner de humanistiske vitenskapenes særlige metode eller en filosofisk teori om all forståelse.
Gadamer: betingelse for erkjennelse av sannhet er en forutgående forståelse av overleveringen eller tradisjonen (fordommer/forforståelse)
Kritisk teori
Retning innenfor samfunnsvitenskapene/akademia. Frankfurterskolen
Habermas
Vektlegger kritikk og refleksjon om kultur og samfunnsforhold
“frigjøre menneskene fra omstendighetene som holder dem til fange”
Postmodernisme
Verden er i en tilstand av vedvarende ufullstendighet og er konstant uløselig. Fremmet at det er mange veier for kunnskap, mange sannheter i et faktum.
Den postmoderne tilstand (filosofi): informasjonsteknologiske nyvinninger fører til en overflod av informasjon som umuliggjør en orientering mot allmennmenneskelige sannheter.
Små sannheter inngikk i stoe sannheter som skulle føre menneskeheten fremover og frigjøre den - postmoderne tilstanden kjennetegnes av at de store sannhetene har mistet deres troverdighet, og at henvisninger til fremskritt og frigjøring ikke lenger er mulig som legitimerende sisteinstans.
Tenkerne som er postmodernistiske er imidlertid etterfølgere av opplysningstiden, fordi de baserer seg på kritikkens form (vil legge modernitetens illusjoner bak seg: derfor innenfor modernitetens opplysningsideal)
Sosialkonstruktivisme
Sosiologi og andre samfunnsfag
Menneskers virkelighetsforståelse kontinuerlig formet av opplevelser de har, situasjoner de befinner seg i og knyttet il hvem de kommuniserer med (Kritisk teori
Kvalitativ forskningsmetode
Stadig utvikling (Tidligere ville det gå helt vekk fra kvantitativ med ulike begreper etc. men nå mer og mer like begreper)
Utforskende og fortolkende framgangsmåte
Sosiale og menneskelige fenomen og prosesser
Fleksible, overlappende forskningsopplegg
Små utvalg: strategisk, typisk eller spesielt
Fortolkende tilnærming til data > tekster/transkripsjoner/dokumenter
Datakilder
Fleksibelt og mangeartet
Naturlige forekommende data
Forskergenerert data
Observasjon
Åpne dataarkiver (Nasjonale og internasjonale arkiver)
