Oppsummering kvalitativ og kvantitativ metode Flashcards
(28 cards)
Vitenskapsteori
Ontologi - læren om verden / hva er virkelighet
Epistemologi - kunnskapsteori, erkjennelsesteori / hvordan få (sann) kunnskap om virkeligheten
Metodologi - de konkrete teknikker vi bruker til å samle inn (sann) kunnskap / viten om virkeligheten
Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder
(Ulike) Design og forskningsstrategier
Kvalitet og etikk
Etiske hensyn
Metodologiske kriterier
Forskningsprosessen
- Forberedelse
- Hva / hvilken sak skal vi undersøke?
- Litteraturstudier?
- Hvordan kan vi tenke oss å undersøke saken? - Datainnsamling
- Spørreskjema, intervju, observasjon etc. - Dataanalyse
- Organisering, tolkning og analyse av data - Rapportering
- Hva har vi gjort / undersøkt, hvorfor, hvordan og hva vi kom fram til
Faktorer som kan påvirke forskningsprosjektet:
Vitenskapsteoretisk syn
Etikk
“Oppdragsgivere” og “etiske kontrollører”
Tilgang data / felt
Gjennomførbarhet
Tid
Økonomi
Hva er en litteraturstudie?
En omfattende studie og vurdering av litteratur som omhandler et bestemt emne
- Tema og formulere spørsmål
- Søke etter litteratur
- Definere kriterier og velge ut studier
- Vurdere metodisk kvalitet og resultater
- Sammenfatte og presentere informasjon
Litteraturstudien gir det vitenskapelige rammeverket for din studie
- Oversikt hvordan begreper forstås og brukes
- Finne støtte til utvikling av hypoteser / antagelser
- Avgrense forskningsspørsmål
- Plassere egen forskning i en (historisk) forskningskontekst
- Overblikk over teorier, metoder og tilnærminger
- Identifisere “kunnskapshull”
- Identifisere anbefalinger for fremtidig forskning
- Knytte egne funn til tidligere studier
Hvilke typer litteraturstudier har vi?
Tradisjonell oversikt (Literature/narrative)
Systematisk oversikt (Systematic)
Utforskende oversikt (Scoping)
Uansett hvilken type litteraturstudie man velger er det å lurt å kunne si noe om
- Hvilke avgrensninger som er gjort for å avgrense søkene / litteraturen
- At man gjør en kvalitetsvurdering av inkluderte studier
- At man har med noen nøkkelkomponenter i beskrivelsen av studiene (problemstilling, informanter, type data, resultat/funn)
Hvordan bygger man opp litteraturgjennomgangen? En enkel taksonomi
Se eksamensdokument for tabell
Kvalitativ forskningsmetode
Paradigmer: Positivisme, sosial konstruktivisme, kritisk realisme
Fortolkende
Fokus på mening og betydning
(Symbolsk interaksjonisme, etnometodologi, fenomenologi, hermeneutikk, kritisk teori, postmodernisme, sosialkonstruktivisme)
Kvalitativ metode
(Sammenligningstabell mellom kvantitativ og kvalitativ på pp)
- En sosialt konstruert verden
- Sosiale fenomener konstrueres i lokale situasjoner
- Små, hensiktsmessige utvalg
- Nærhet til de(t) som studeres
- Forskeren er deltaker / tilskuer, nærhet
- Fleksibel
- Oppdage begrep, lage teori (induktiv)
- Formålsforklaringer / forforståelse / tolkninger
- Eksplorerende / oppdage begrep
- Tekstdata
- Uformelle, fleksible analyseteknikker
Kvantitativ
- En objektiv sosial verden
- Sosiale fenomener relativt stabile i tid og rom
- Store representative utvalg
- Avstand til de(t) som studeres
- Forskeren er tilskuer, avstand
- Strukturert
- Teoristyrt, starter med begrep (deduktiv)
- Årsaksforklaringer
- Teoristyrt / definerte begrep
- Talldata i form av variabler
- Systematiske, statistiske analyseteknikker
Fenomenologi
Tilnærming for å utforske og beskrive mennesker og deres erfaringer med eller forståelse av et fenomen
Fokus på mening og tolkning
Intervju
Analyse av meningsinnhold i tekst / transkripsjon
Steg i fenomenologisk design
Forberedelse > teoretiske utgangspunkt og “forståelsesbriller”
Datainnsamling > som oftest intervju
Analyse - fire faser
- Helhetsinntrykk og sammenfatning av meningsinnhold
- Koder, kategorier og begreper
- Kondensering
- Sammenfatning og rekontekstualisering
Rapportering > “Forskningsprosessen legges frem til revisjon” / transparens
Etnografi
Beskrivelser og fortolkning av kultur eller sosiale grupper, praksiser eller system
Feltarbeid - observasjon, intervju og/eller “tekstanalyse” av brev, dagbøker, blogg etc.
Prosedyrer i etnografisk forskning
Valg av felt og setting
Bli kjent med feltet
Utforming av problemstilling
Datainnsamling
Beskrivelse av felt og setting (direkte “avskrivninger”) som utgangspunkt
Dataanalyse av tema eller hendelser
Fortolkninger av kulturen - (forforståelse av samhandling og meningsdannelse i kulturen
Helhetlig portrettering av kulturen
Rapportering
Troman og Waltford - datainnsamlinger:
- Komprimert etnografisk studie
1-4 uker, forsker til stede så mye som mulig, fante opp det meste
- Selektiv tilbakevendelse etnografisk studie
3 mnd.-2 år, ikke kontinuerlig tilstede, selektiv observasjoner
- Tilbakevende etnografisk studie
Fenomener styrer observasjonene, feks vår- eller høsthendelser
Casestuider
Case: Studieobjekt(er) og forskningsdesign
Observasjon, intervju, tekstanalyse og/eller kvantitative teknikker
Kvalitative intervju
Fleksibelt, men krevende verktøy
- Større frihet ved å spørre og svare
- Å gå inn på kompliserte forhold
- Oppfølging og utdyping av synspunkter og holdninger
- Frembringe viktige, ukjente forhol
Personlige og gruppeintervju
Utvalg
- Små, mindre valg av informanter / forskningsdeltakere
- Problemstillingen > hva vi ønsker å vite
- Ofte purposefull sampling
- Metningspunkt
Intervjuguide
Intervjuerrelasjon, rolle og informantenes rettigheter
Intervjueffekter
Transkripsjon
Rapport
Observasjon
Fokusere på: Sosiale prosesser / praksiser
Strukturerte og / eller ustrukturerte observasjoner
Analysenivå: mikro, meso, makro
Feltroller: deltakende / ikke-deltakende og skjult / åpen
Dokumentering av observasjoner: feltnotater, loggbok, observasjonsskjema, video- og lydbåndopptak
Hva kan observeres?
Observasjon av naturlige handlinger i den settingen som undersøkes
Relasjonene mellom aktørene
Kontekst - fysiske, sosiale og kulturelle omgivelsene
Aktiviteter, program, praksis etc.
Hensikten med kvantitativ metode
Studere frekvenser
Analysere sammenhenger
Undersøke kausalforhold
Hovedsakelig deduktiv tilnærming (variablene er definert på forhånd ut i fra teori, og før datainnsamlingen)
Ulike design (tverrsnitt, tidsdesign, case, eksperiment osv.)
Utvalg
Ulike analyser
Ulike grunner til valg av tema for forskeren
Forskerens interesser: dine interesser - du som forsker. Egen nysgjerrighet
Forskningsmiljøets interesser: du er en del av et forskningsmiljø som jobber i en forskningsgruppe. Eks. “Livet i skolen”
(Grunnforskning: forskning for forskningens skyld. Del av egne og forskermiljøets interesser)
Andre interessenter: oppdragsgivere, bedrifter osv. Eks.: folkehelseinstituttet
(Oppdragsforskning)
Primær- og sekundærforskning (datainnsamling)
Primærdata (ny datainnsamling) - Survey (spørreundersøkelse)
Sekundærdata (foreliggende data) - forskningsprosjekt, databaser
Forskningsspørsmål: ulike typer spørsmål
Beskrivende spørsmål
Beskrive / kartlegge en situasjon. Slike formuleringer brukes først og fremst når det er gjort lite forskning på området tidligere. Eks.: Beskriver ulike trekk ved enhetene / de vi studerer
Forklarende spørsmål
Tar utgangspunkt i kjente variabler og hypoteser og kausale sammenhenger. Årsaks-virkning mellom to eller flere variabler. Eks.: Alder kan påvirke inntekt. Hvorfor årsakene oppstår?
Spørsmål om sammenhenger
Ikke alltid man kan forklare årsaks-virkning. Da spør man om sammenhenger. Man vet ikke hva som påvirker hva. Eks.: Mestring vs. prestasjoner
Sammenhenger og forklarende - bygger videre på beskrivende spørsmål.
Hva er design?
Et design er en grov skisse til hvordan en konkret undersøkelse skal utformes
Valg av design for et prosjekt avhenger i stor grad av hva en vil fokusere på
Ulike design
Tverrsnittdesign
Benyttes mye i spørreundersøkelser
Data registreres bare en gang og er egnet til å beskrive forhold i nåtid. En survey er en standardisert utspørring av et stort representativt utvalg av personer
Det er vanlig å bruke en type sannsynlighets utvelging som gir mulighet for statistisk generalisering til populasjonen utvalget er hentet fra
Mye forskning foretar datainnsamling på bare ett bestemt tidspunkt, og da har man ikke mulighet til å fastslå at årsaken kommer før virkning
- Øyeblikksbilde
- Mest vanlig
- Et tidspunkt, en måling
- Standard
Longitudinelle undersøkelser
- Gjentatte tverrsnitt, ulike utvalg
- Panelundersøkelse, samme utvalg
- Kohortundersøkelse, samme karakteristikk
Komparative design
- Casestudie: en case/virksomhet/skole/klasse
- Komparativt design: To eller flere caser; skole, klasse, land
Eksperimentell design
- Kvasieksperiment
- Randomisert eksperiment
- Naturvitenskap vs. samfunnsvitenskap
- Strenge krav til tilfeldig utvalg og kontrollgruppe
