Mage-tarm, lever, galle og pankreas

Question 1

Hva er peptic ulcer/ ulcus pepticum/ magesår?

Answer 1

• åpne sår som dannes i slimhinnen i magen (magesår) eller i tolvfingertarmen (tolvfingerarmsår).
• oppstår når balansen mellom magesyre og beskyttende faktorer i slimhinnen forstyrres.

Question 2

Årsaker til peptic ulcer/magesår
(HNRAS)

Answer 2

• Helicobacter pylori-infeksjon
• NSAID (langvarig bruk)
• Røyking
• Alkohol
• Stress

Question 3

Symptomer (magesår)
(BOKS)

Answer 3

• blødning kan oppstå i alvorlige tilfeller
• oppblåsthet, raping eller halsbrann.
• kvalme og brekninger
• smerte eller brennende følelse i øvre del av magen, ofte mellom måltider eller om natten.

Question 4

Diagnostisering

GBR

Answer 4

Gastroskopi - en prosedyre der en slange med kamera føres ned i spiserøret for å se på mageslimhinnen.

Blodprøver - å oppdage H. pylori-infeksjon.

Bildebehandling - Røntgen med kontrastmiddel for å visualisere sår.

Question 5

Behandling (magesår)
AA

Answer 5

Antibiotika - behandle H. pylori-infeksjoner.

Antacida - lindrer symptomene ved å nøytralisere magesyre.

Question 6

Hva er Crohns sykdom?

Answer 6

Kronisk betennelse

Munnhulen - anus
avgrensede områder, normal slimhinne mellom

20-40 års alderen

kvinner hyppigst

angriper alle lag i tarmen

diffuse magesmerter. Lett diare

andre autoimmune: øye, hud, ledd, analfistel

Question 7

Ulcerøs kolitt

Answer 7

Kronisk betennelse

Tykktarmen

20-40 årsalderen

begge kjønn

angriper kun slimhinnen

Slimete og blodige avføringer, magesmerter

Takykardi, anemi, feber, SR forhøyet , artritt, leversykdom

Question 8

Medikamentell behandling (Crohns)

Answer 8

Vitamin B-12 injeksjoner

Question 9

Behandling av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt:

• begge er former for IBD inflammatorisk tarmsykdom.

Answer 9

Medikamentell behandling av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, som begge er former for inflammatorisk tarmsykdom (IBD), fokuserer på å redusere betennelse, lindre symptomer og oppnå og opprettholde remisjon. Behandlingen kan variere avhengig av alvorlighetsgraden av sykdommen og individuelle pasientbehov. Her er en oversikt over vanlige medikamenter:

1. Aminosalisylater
   Eksempler: Mesalazin (Asacol, Pentasa).
   Bruk: Primært brukt for mild til moderat ulcerøs kolitt for å redusere betennelse i tarmen.
2. Kortikosteroider
   Eksempler: Prednison, budesonid.
   Bruk: Brukes for å behandle akutte forverringer ved å redusere betennelse. Kortvarig bruk anbefales for å unngå langsiktige bivirkninger.
3. Immunmodulatorer
   Eksempler: Azathioprin, mercaptopurin, metotreksat.
   Bruk: Reduserer immunresponsen og brukes ofte for å oppnå langsiktig remisjon og for å redusere behovet for kortikosteroider.
4. Biologiske legemidler
   Eksempler: Infliximab (Remicade), adalimumab (Humira), vedolizumab (Entyvio).
   Bruk: Retter seg mot spesifikke komponenter i immunforsvaret og brukes for moderat til alvorlig sykdom, ofte når andre behandlinger har vært ineffektive.
5. Antibiotika
   Eksempler: Metronidazol, ciprofloxacin.
   Bruk: Kan brukes for å behandle sekundære infeksjoner eller komplikasjoner, som abscesser.
6. Symptomlindrende midler
   Eksempler: Loperamid (Imodium) for diaré, antispasmodika for kramper.
   Bruk: Brukes for å lindre spesifikke symptomer, men bør brukes med forsiktighet.
   Behandlingsstrategier:
   Induksjonsbehandling: Mål om å oppnå remisjon i akutte faser av sykdommen.
   Vedlikeholdsbehandling: Mål om å opprettholde remisjon og forhindre tilbakefall.
   Sykepleie:
   Overvåkning: Vurdere behandlingseffekt og bivirkninger.
   Pasientopplæring: Informere om medikamenter, potensielle bivirkninger og viktigheten av å følge behandlingen.
   Kosthold: Rådgivning om ernæring og tilpasninger for å håndtere symptomer.
   Behandlingene bør alltid tilpasses den enkelte pasient, og det er viktig å ha tett oppfølging med helsepersonell for optimal behandling av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.

Question 10

Hva er kronisk gastritt?

Answer 10

• en tilstand som finne hos 30-50 % av eldre befolkning.
• normale oppbygningen av slimhinnen blir tynn og uten den normale foldene.

Question 11

Årsaken til kronisk gastritt?

Answer 11

• lite kjent, mener at refluks av galleholdig tarminnhold fra tolvfingertarmen.
• høyt alkoholinntak
• Helicobacter pylori kan være medvirkende årsak til gastritt.

Question 12

Kronisk gastritt (symptomer og tegn)

Answer 12

• som regel vage og lite tydelige.
• smerter og trykkfølelse i epigastriet i forbindendelse med måltidene.
• kvalme, brekninger og evnt. vekttap kan forekomme.

Question 13

Kronisk gastritt (diagnose)

Answer 13

• gastroskopi
• biopsier fra ventrikkel slimhinnen, som viser karakteristiske forandringer.

Question 14

Kronisk gastritt (behandling)

Answer 14

• rettes mot evnt. symptomer
• utrydde Helicobacter pylori
• jern og vitamin B12 tilskudd

Question 15

Hva er funksjonell dyspepsi?

Answer 15

• en tilstand preget av vedvarende eller tilbakevendende symptomer fra øvre gastrointestinaltraktus, uten en underliggende organisk sykdom som kan forklare symptomene.
• en del av det som kalles “funksjonelle gastrointestinale lidelser.”

Question 16

Hva er en autoimmun sykdom som påvirker tynntarmen og utløses av inntak av gluten?

Answer 16

Cøliaki

• når personer med cøliaki spiser gluten, utløser det en immunrespons som skader tarmens slimhinne, noe som igjen kan føre til malabsorpsjon av næringsstoffer.

Question 17

Hva er en gluten?

Answer 17

• et protein som finnes i hvete, bygg og rug.

Question 18

Hva heter en betennelse i små utposninger eller lommer som kan dannes i tykktarmens vegg? - vanligvis i den nedre delen av tarmen (sigmoideum)?

Answer 18

Divertikulitt

• dannes ofte som følge av et fiberfattig kosthold og økt trykk i tarmen.

Question 19

Hva er funksjonelle tarmplager?

Answer 19

• en gruppe gastrointestinal sykdommer preget av vedvarende symptomer fra tarmen uten at det finnes en klar organisk årsak som kan forklare dem. Disse plagene er ofte relatert til forstyrrelser i tarmens motilitet, følsomhet eller funksjon.

Question 20

Kan du gi eksempel på funskjonelle tarmplager?

Answer 20

• IBS
• Funksjonell dyspepsi
• funskjonell forstoppelse
• funskjonell diare

Question 21

Vanlige symptomer ved gastrointestinale plager :

Answer 21

• magesmerter / ubehag
• endringer i avføringsmønster (diare eller forstoppelse)
• oppblåshet
• kvalme

Question 22

Årsakene til funskjonelle tarmplager:

Answer 22

Motilitetsforstyrrelser - Unormal bevegelse av tarmen.

Følsomhet - Økt følsomhet i tarmens slimhinne.

Psykologiske faktorer - Stress, angst og depresjon kan forverre symptomene.

Livsstilsfaktorer - Kosthold, fysisk aktivitet og søvn kan også påvirke symptomene.

Question 23

Hva er hemorroider?

Answer 23

• er utvidede vener i den nedre delen av endetarmen og anus. De kan være interne (inne i endetarmen) eller eksterne (utenfor anus). Hemorroider er en vanlig tilstand og kan føre til ubehag og en rekke symptomer.

Question 24

Prehepatisk ikterus

Answer 24

Årsak: Oppstår før bilirubinet når leveren. Vanlige årsaker inkluderer økt nedbrytning av røde blodceller (hemolyse).

Eksempler:

Hemolytisk anemi
Blodtransfusjonsreaksjoner
Sykdommer som malaria
Kjennetegn:

Økt produksjon av indirekte (ukonjugert) bilirubin.
Normale leverfunksjoner, ettersom problemet ligger før bilirubin når leveren.

Question 25

Hepatisk ikterus

Answer 25

Årsak: Oppstår når det er et problem i leveren som påvirker evnen til å konjugere og utskille bilirubin. Eksempler: Hepatitt (viral, alkoholisk, autoimmune) Levercirrhose Giftige påvirkninger (for eksempel medikamenter) Kjennetegn: Økt nivå av både direkte (konjugert) og indirekte bilirubin, avhengig av leverens tilstand. Kan inkludere symptomer som tretthet, kvalme og magesmerter, i tillegg til gulsott

Question 26

Posthepatisk

Answer 26

Årsak: Oppstår når det er en blokkering i galleveiene som hindrer utskillelse av konjugert bilirubin fra leveren til tarmen. Eksempler: Gallestein Tumorer som blokkerer galleveiene Strukturelle abnormiteter i galleveiene Kjennetegn: Økt nivå av direkte (konjugert) bilirubin i blodet. Mørk urin (pga. høyere nivåer av konjugert bilirubin) og lys avføring (pga. redusert bilirubin i tarmen).

Question 27

Diagnostikk og behandling (ikterus)

Answer 27

For å diagnostisere typen ikterus, vil leger ofte: Utføre blodprøver for å måle nivåene av bilirubin (både direkte og indirekte). Gjøre leverfunksjonstester. Bruke bildebehandling (ultralyd, CT, MR) for å undersøke leveren og galleveiene. Behandling av ikterus avhenger av den underliggende årsaken. Dette kan inkludere: Behandling av anemi eller hemolyse for prehepatisk ikterus. Håndtering av leverbetennelse eller cirrhose for hepatisk ikterus. Kirurgi eller annen intervensjon for å fjerne blokkeringer i galleveiene ved posthepatisk ikterus.

Question 28

Hva er kolecystitt?

Answer 28

- betennelse i galleblæren, som ofte oppstår på grunn av blokkering i galleveiene, vanligvis forårsaket av gallestein. Tilstanden kan være akutt eller kronisk, og den kan føre til alvorlige komplikasjoner hvis den ikke behandles.

Question 29

Årsaker til kolecystitt?

Answer 29

Gallestein: Den vanligste årsaken til kolecystitt. Gallesteinene kan blokkere gallekanalen, noe som fører til opphopning av galle og betennelse. Tumorer: En svulst i galleblæren eller nærliggende områder kan blokkere galleflyten. Infeksjoner: Bakterielle infeksjoner kan bidra til utviklingen av kolecystitt.

Question 30

Hva er kolangitt?

Answer 30

- en betennelse i gallegangene, vanligvis forårsaket av en infeksjon som oppstår når det er en blokkering av galleflyten. Denne tilstanden kan være livstruende hvis den ikke behandles raskt.

Question 31

Årsaker til kolangitt?

Answer 31

Årsaker De vanligste årsakene til kolangitt inkluderer: Gallestein: Den vanligste årsaken, der gallesteiner blokkerer gallegangene og fører til infeksjon. Tumorer: Svulster i galleveiene eller bukspyttkjertelen kan forårsake blokkering. Strukturelle abnormiteter: Medfødte eller ervervede tilstander som påvirker gallegangene. Infeksjoner: Bakterier kan komme inn i gallegangene og forårsake betennelse.

Question 32

Akutt pankreatitt

Answer 32

en plutselig betennelse i bukspyttkjertelen (pankreas) som kan være livstruende. Den kan variere fra mild til alvorlig og kan føre til komplikasjoner.

Question 33

Årsaker til akutt pankreatitt?

Answer 33

De vanligste årsakene til akutt pankreatitt inkluderer: Gallestein: Gallesteiner kan blokkere bukspyttkjertelens utførselsgang, noe som fører til betennelse. Alkoholmisbruk: Overdreven inntak av alkohol kan skade bukspyttkjertelen og utløse betennelse. Medisiner: Enkelte legemidler kan forårsake pankreatitt. Traume: Skader på magen kan føre til akutt pankreatitt. Metabolske forstyrrelser: For eksempel hyperlipidemi (høyt nivå av fett i blodet) eller hyperkalsemi (høyt kalsiumnivå).

Question 34

Symptomer akutt pankreatitt

Answer 34

Sterke smerter epigastriet Peritonitt paralytisk ileus hyperglykemi sirkulasjonssvikt nyresvikt lungefunksjon

Question 35

Hva er epigastriet?

Answer 35

er en anatomisk region som ligger i den øvre midten av magen, rett under brystbenet (sternum) og over navlen. Det er en del av abdomen (magen) og er viktig for lokalisering av symptomer og sykdommer. . Organer i epigastriet I denne regionen finnes flere viktige organer, inkludert: Magen: Hovedsakelig den øvre delen av magen ligger her. Lever : Den høyre delen av leveren kan strekke seg inn i epigastriet. Pankreas: Hoveddelen av bukspyttkjertelen er også plassert her. Duodenum: Den første delen av tynntarmen, som kobler til magen, ligger i epigastriet. Klinisk betydning Smerter eller ubehag i epigastriet kan være relatert til en rekke tilstander, som for eksempel: Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD) - Magesår - Pankreatitt - Gallesteinsykdom - Infeksjoner i organene som ligger i denne regionen. Epigastriet er derfor en viktig referanse for helsepersonell når de vurderer pasientens symptomer og diagnoser relatert til mage-tarm-systemet

Question 36

Diagnostikk (akutt pankreatitt)

Answer 36

Akutte abdominalsmerter epigastriet- rygg S- amylase ( 25- 120 U/L) S- Lipase (9-71 (U/L)

Question 37

Behandling (akutt pankreatitt)

Answer 37

Analgetika Parenteral/enteral ernæring Insulin Dialyse Væske- elektrolyttbalansen Respirator Kirurgi

Question 38

Hva er enteral ernæring?

Answer 38

Enteral ernæring innebærer å gi næring direkte inn i mage-tarmkanalen. Dette skjer vanligvis gjennom en sonde som settes inn i magesekken eller tynntarmen. Metoder Nasogastrisk sonde: En fleksibel slange settes inn gjennom nesen og ned i magesekken. Gastrostomi: En kirurgisk åpning (stomi) lages i magen for direkte tilgang til magesekken (PEG-sonde). Jejunostomi: En sonde settes inn direkte i tynntarmen. Fordeler Bevarer tarmfunksjonen. Reduserer risikoen for infeksjon sammenlignet med parenteral ernæring. Gir en mer naturlig måte å innta næring på, inkludert fiber. Indikasjoner Pasienter som har problemer med å svelge. Pasienter med tilstander som påvirker appetitten eller fordøyelsen, for eksempel kreft, neurologiske lidelser eller etter kirurgi.

Question 39

Hva er parenteral ernæring?

Answer 39

Parenteral ernæring innebærer å gi næring intravenøst, direkte inn i blodstrømmen. Dette brukes når tarmkanalen ikke fungerer skikkelig eller ikke kan brukes. Metoder Total parenteral ernæring (TPN): Innholdet inkluderer alle nødvendige næringsstoffer (karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler) og gis via en sentral venekateter. Partiell parenteral ernæring (PPN): Innholdet gir en del av næringsbehovet og kan administreres gjennom en perifer venekateter. Fordeler Kan brukes når tarmene ikke kan absorbere næring (f.eks. ved tarmsykdom, alvorlig diaré, eller etter kirurgi). Gir kontroll over næringsinntaket og tilpasser det til pasientens behov. Indikasjoner Pasienter med alvorlig tarmdysfunksjon eller obstruksjon. Pasienter med alvorlige brannskader, sepsis eller annen kritisk sykdom som krever intensiv næring.

Question 40

Oppsummering enteral/parenteral ernæring.

Answer 40

Enteral ernæring gir næring gjennom mage-tarmkanalen og er ofte den foretrukne metoden når det er mulig. Parenteral ernæring gir næring direkte inn i blodet og brukes når enteral ernæring ikke er mulig. Valg av metode avhenger av pasientens tilstand, ernæringsbehov, og mulige risikofaktorer. Begge metodene krever nøye overvåkning og tilpasning for å sikre at pasienten får tilstrekkelig og balansert næring.