Metode lovtekst forelesning Flashcards
Metode lovtekst forelesning
Mer kritisk perspektiv nå enn før:
Eckhoff ikke strikkelig
Men i praksis:
Jurister bruker fremdeles Eckhoffs metode og derfor trenger man ikke kritisk så mye i praksis.
Fortsatt relevans, vekt , slutning og harmonisering viktig
Forelser fokuserer på praksis metode, ikke kritisk
Relevansspørsmål:
Er lovtekst relevant?
Lovteksten kan være 2 ting:
1)Utgangspunktet for rettsanvendelsen
2) Rettskilde i rettsanvendelsen
Man bruker lovteksten for å forstå annen lovtekst: Kontekstuell tolkning
Måter:
*HR- 2017- 344- A pkt. 33: Tolkning av ordet “ansatte” ved å se på tolkning av ordet annet sted i lov
- Bruke til å fastsette innhold i sedvane, eks. Rt. 2009 s. 661 pkt. 70-71. (Husebyskogen) HR skulle legge i hva som er ugyldig i virknign for vedtak, de måtte da anvende en lovparagraf om gyldig i fvl.
Begrunnelse for lovens relevans og hvorfor den tillegges vekt:
Grl. § 2 setning
Grl. § 49 (1) første setning osv.
Grl. § 113: “Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov”
Osv.
Bakenforeliggende verdier:
Folkestyre
Rettstatens idealer om lovformelighet, forutberegnelighet og likhet
Språklig begrensninger og lovgivers valg:
Språk vil aldri uttrykkes klart nok og dermed heller ikke lov
Varierer fra land til land hvor detaljert lovspråk er regulert
HR- 2017-1130: Tolkning av begrepet “tilknytning” i fvl.
Legaldefinisjoner:
Vanlig i norsk lovgivertradisjon
Gir ikke alltid all info allikevel
Eks. detaljert legaldefinisjon tivoliloven § 3 “fornøyelsesinnretning”
Tilsynletande 0 problem tolke ting:
Våpenloven § 15 18 år, men ikke selvsagt nøyaktig når man blir 18: Klokkeslett på døgnet for eks.?
Slutning fra lovtekst:
Snever vs. vid
Snever= kun loven i seg selv
Vid= fra andre kilder også eks. rettspraksis
Eks. snever:
HR- 2017-1230-A avsn. 36 , første avsnitt:
“Etter mitt syn følger det klart av ordlyden i § 63 første ledd første punktum at det skal foretas en konkret vurdering av om grunneierens utnyttelse av eiendommen er til «vesentlig skade eller ulempe» for reindriftsutøvelsen”
Eks. vid HR- 2017-1230-A avsn. 36 andre avsnitt+ avsn. 37+ 38:
Forabeider + rettspraksis
Forarbeider: Begrenser hva som menes med til “Vesentlig skade eller ulempe” ved å gi typetilfeller, eks. det som fører til “innskrenking av viktige beiteområder”
Rettspraksis:
“Vurderingen innebærer samtidig en interesseavveining opp mot grunneierens interesse, jf. Rt-2001-769 på side 816 (Selbudommen)”
Prinsipper om slutning fra lovtekst:
1) Naturlig språklig forståelse (Viktigste!)
Eks. HR-2017-1250-A
Avsn 22: “Det avgjørende må være at begrepet vold i alminnelig språkbruk kan omfatte både fysisk og psykisk vold”
Begrunnelse:
Folket er adressat for loven og da bør en bruke det folk flest mener.
Problematiserer: Rettsanvendere driver ikke med opinionsunderøskelser med ordet “vesentlig” til 1000 personer før de tolker noe. De lager noen antakelser om hva som er alminnelig språklig bruk
Unntak fra alminnelig språkbruk:
1) Når lovgiver har ment noe annet
Eks. “Kongen kan gi nærmere…” = vedkommende fagdepartment
2) Tidsdimensjon:
Rt- 2004-702:
Hvordan tolke forbud mot vold mot barn har blitt strengere jf. internasjonal utvikling+endret samfunnsutvikling
HR- 2020- 1967-A:
Sier at loven her åpner for at begrepet “samvær” over tid har endret seg til å inkludere virtuelt samvær.Tilpasning til samfunnsutviklingen
Bektraktninger dynamisk:
Dynamisk tolkning er mer relevant ved traktater eks. i EMK fordi vanskeligere å endre traktat vs. lovteskt der Storting kan komme med ny lov
Problematisk ved for mye dynamisk tolkning hele tiden at står i strid med forutberegnelighet?
Lovkravets betydning i Grl. begrenser tolkningsfriheten:
Grl. § 96 (1) første alternativ:
Grl. § 113 klarhetskrav
Eks. HR- 2017-344-A
Vanlig problemstilling: Hvor tillatt er det å tolke ordlyden fritt før går på tvers av klarhetskrav?
Tolkningsresultater:
Forholdet mellom lovteksten og rettsregelen: (s. 492 i boken i kap. 17, men dårlig forklart i boken)
Presiserende tolkning vs. innskrenkende tolkning:
Presiserende tolkning=
At man velger én av alternativene innenfor alminnelig språklig forståelse ( vanligste)
Ved hjelp av supplerende rettskildemateriale
Innskrekende tolkning=
Man snevrer inn naturlig språklig forståelse
Ved hjelp av supplerende rettkildemateriale
Problematisk side:
Gir lovteksten mindre område enn folk flest ville tenkt på det
Som regel til fordel for staten og ikke den enkelte borger:
Strid med forutberegnelighet?
Strid med rettssikkerhet?
Eks. Transocean saken:
Mindre erstatning for de skadelidte
Antitetisk tolkning=
At det foretas en motsetningsslutning
Rettsanvenderen kan slutte fra ordlyden at det helt motsatte må være lov
Argumenter for antitetisk:
Fordi rettskildebildet sier det, eks. formåsbetraktninger og rettskildebildet generelt
Argumenter imot:
Lovgiver har ikke regulert det= ikke så demokratisk= ikke så rettsikkerhet
Ikke forutberegnelig
Utvidende tolkning og analogisk tolkning:
Noe vanskelig å skille mellom de 2 jf. teori
Utvidende tolkning:
Man strekker ordet langt som en strikk uten å ryke
Analogisk:
Det er ikke engang rom for å strekke ordet fordi da ville strikken ryke. Så man går utover det
Man mener at lovgiver ville ha tenkt sånn på dette tilfellet
Problematisk:
Lovgiver har ikke regulert det= ikke så demokratisk= ikke så rettsikkerhet
Ikke forutberegnelig
Positivt eller negativt for den enkelte som treffes av tolkningssresultatet
Tolking av annen lovtekst enn formell lovgivning:
Mye likt, men noen forskjeller
Grunnlovstolkning:
Mye likt som formell lov, men:
Forskjell på tolkning av MR rettigheter vs. de om fordeling av funksjonsfordelingsreglr mellom statsmaktene
HR sier at mye likt som ved formell lov
Lovtekst med internasjonalt opphav:
Bruk de internasjonale forbildene, eks. folkerettslig traktatsmetode
Forskrifter/ kgl. res:
Så langt som mulig som formell lov jf. HR- praksis
Men:
Forskrifter må tolkes i rammen av den loven den er gitt hjemmel fra + lite forarbeider til forskrifter
