Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Samfunnsmedisin > Miljømedisin, forebyggende medisin og smittevern > Flashcards

Miljømedisin, forebyggende medisin og smittevern Flashcards

1
Q

Hva dreier miljømedisin seg om?

A

1) Måling av miljø (eksponering).
2) Kunnskap om sammenhengene mellom miljø og helse.
3) Beslutninger om hva som er helseskadelig miljøforhold.
4) Tiltak for å redusere helseskade av miljøeksponering.
5) ”Sykdomsopphopninger”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke lovtekster henter det miljømedisinske arbeidet sitt mandat?

A

1) Smittevernloven
2) Lov om folkehelsearbeid
3) Arbeidsmiljøloven

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan er det miljørettede helsevernet organisert?

A

1) HOD: Utformer politikk.
2) Helsedirektoratet: Utfører politikk
3) Helsetilsynet: Tilser helsetjenestene
4) Kommunene: Driver forebygging og overvåkning kommunalt
5) Folkehelseinstituttet: Driver forebygging og overvåkning nasjonalt samt forskning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva menes med “eksponering”?

A

Hvilken som helst karakteristikk eller hendelse som kan tenkes å påvirke risikoen for å utvikle en sykdom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Navngi eksempler på miljøfaktorer?

A

1) Biologiske faktorer
2) Fysiske faktorer
3) Kjemiske faktorer
4) Sosiale faktorer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva menes med “eksponeringsvariabler”?

A

Markører for komplekse underliggende fenomener som det er vanskelig å måle direkte hvis det i det hele tatt er mulig å måle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva menes med “mekanistiske data”?

A

Informasjon om toksiko-kinetikk (absorpsjon, distribusjon, metabolisme og eliminasjon av stoffer) and mekanismer for karsinogenese.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

The International Agency for Research on Cancer (IARC) har utarbeidet en skala for stoffers karsinogenitet. Hva består den av?

A

Gruppe 1: Stoffet er karsinogent for mennesker •

Gruppe2A: Stoffet er antagelig karsinogent for
mennesker

Gruppe 2B: Stoffet er muligens karsinogent for mennesker

Gruppe 3: Stoffet er ikke klassifisert som karsinogent for mennesker

Gruppe 4: Stoffet er antagelig ikke karsinogent for mennesker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvor stor andel av befolkningen angir å være plaget av støy?

A

1/4

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er mulige støykilder?

A

1) Samferdsel
2) Tekniske installasjoner
3) Industri-og næringsaktivitet
4) Bygg-og anleggsvirksomet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva menes med “clustring”?

A

Uventet stor ansamling (reell eller tilsynelatende) av død/sykdom/helseskade i en begrenset tid og et begrenset rom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Nevn eksempler på “clustre”?

A

Bømlo-saken (1980-81): 3 tilfeller av misdannelser i CNS på 6 mnd. Forventer 1 tilfelle hvert 4.år.

Kvikk-saken (1996): Medfødte misdannelser blant barn av offiserer på militærbasen Kvikk.

Bristol-saken (1998): 53 barn hjerteoperert hvorav 29 døde og 4 fikk hjerneskade. Forventet dødelighet 6,5%.

Creutzfeldt-Jakob Disease (ny variant, England 2000):
5 tilfeller i Queniboroug med en populasjon på 2500. I alt i UK: 76 tilfeller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva menes med “primordial forebygging”?

A

Forebygging av underliggende faktorer som kan lede til at man blir utsatt for risiko.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva menes med “primær forebygging”?

A

Forebygging av spesifikke årsaker som kan føre til sykdomsutvikling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva menes med “sekundær forebygging”?

A

Forebygging av tidlige stadier av sykdom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva menes med “tertiær forebygging”?

A

Forebygging av sene stadier av sykdom, for å hindre ytterligere forverring/heve livskvaliteten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva menes med “høyrisikostrategi”?

A

Hovedstrategi ved sekundær forebygging. Tar tak i enkeltpasienter med høyest risiko for sykdom, igangsetter individuell diagnostisk utredning og tilbyr veiledning/behandling. Gir betydelig risikoreduksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva menes med “massestrategi”?

A

Hovedstrategi i primærforebygging. Tar sikte på litt lavere risiko hos de mange, uavhengig av individuell risiko. Strukturelle tiltak som å fjerne transfett i mat når alle samfunnslag. Agentstyrte som kampanjer og kostråd slår best an i øvre lag.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva menes med massescreening?

A

Utredning for sykdom i hele befolkningen, f.eks. i neonatalperioden etter fenylketonuri.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva menes med multifasisk screening?

A

Screening for flere sykdommer samtidig f.eks på helsestasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva menes med målrettet screening?

A

Screening hos yrkesgrupper, subpopulasjoner etc.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva menes med opportunistisk screening?

A

Screening av pasienter som oppsøker legen av andre årsaker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvilke spørsmål bør man stille seg mht screening?

A

1) Finnes det effektiv behandling?
2) Vil tidlig behandling gi bedre helse?
3) Finnes det effektive screening tester som vil oppdage sykdom tidligere enn uten screening?
4) Er testen tilgjengelig og akseptabel for målgruppen?
5) Bør sykdommen prioriteres?
6) Vil fordelen være større enn kostnadene?

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva menes med “length time bias”?

A

En form for seleksjonsbias. Lengden på intervallene som blir analysert burde være tilfeldige, men kan favorisere de med lange intervaller (mindre aggressive) og gi skjeveheter. De alvorlige dør mellom screening tidspunktene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva menes med “lead time bias”?

A

En form for seleksjonsbias. Tidl deteksjon også før symptomene manifesterer seg, gjør at man antar bedre overlevelse, men det man egentlig gjør er å følge pasientene langs sykdommens naturlige forløp. F.eks. Huntingtons som kan oppdages ved fødsel.

26
Q

Hva er levende vaksiner?

A

Levende virus, men smittestoffet er svekket gjennom seriedyrkning. Gir mild infeksjon med formering av smittestoffet. Svært god og langvarig immunrespons.

27
Q

Hva er inaktiverte vaksiner?

A

Drept smittestoff. Særlig god antistoffrespons. Flere doser nødvendig.

28
Q

Hva er toksoide vaksiner?

A

Avgiftet form av det sykdomsfremkallende toksinet.

29
Q

Hva er vaksiner som består av subenheter?

A

Deler av smittestoffet, gjerne et protein eller polysakkarid. Flere doser nødvendig.

30
Q

Eksempel på vaksine som består av subenhet?

A 
Hib-infeksjon 
Kikhoste
Pneumokokk 
HPV 
Hepatitt B
31
Q

Eksempel på vaksine som består av toksoid?

A

Tetanus

Difteri

32
Q

Eksempel på inaktivert vaksine?

A

Poliomyelitt

33
Q

Eksempel på levende vaksiner?

A 
Meslinger 
Kusma 
Røde hunder 
Rota
BCG
34
Q

Hva menes med direkte immunitet?

A

Beskytte de vaskinerte mot sykdom og død. Denne beskyttelsen er sjelden 100 prosent, men det er alltid en grad av beskyttelse.

35
Q

Hva menes med indirekte immunitet?

A

Kalles også flokkbeskyttelse. Påvirke sykdommens forekomst i befolkningen, eventuelt utrydde sykdommen. Det går bra at det er uvaksinerte i befolkningen, men disse må være spredt. Hvis de akkumulerer seg vil sykdom spre seg.

36
Q

Hvilken instans fastsetter hvilke sykdommer det skal vaksineres mot?

A
  • HOD fastsetter hvilke sykdommer helsevesenet skal vaksinere mot basert på råd fra FHI.
  • FHI gir retningslinjer og råd om hvordan vaksinasjonen skal gjennomføres, FHI kjøper og formidler også vaksinene.
  • Kommunene tilbyr vaksinasjon til alle barn og registrerer i SYSVAK – på helsestasjonene og skolene. Tilbudet skal være gratis og tilgjengelig til alle barn uavhengig av juridisk status.
37
Q

Hvilke faktorer bør telle med når nye vaksiner skal vurderes for vaksinasjonsprogrammet?

A

1) Hyppighet: Hva er forekomsten av sykdommen?
2) Effektivitet: Hva er vaksinens beskyttelsesgrad?
3) Varighet: Hvor lenge varer immunitet?
4) Kostnad: Er det kostnadsfullt økonomisk og sosialt?
5) Alvorlighet: Hvilke bivirkninger gir sykdommen?
6) Bivirkninger: Hvilke bivirkninger gir sykdommen/vaksinen?

38
Q

Hvordan settes en vaksine?

A
  • Hos barn settes vaksinen på yttersiden av låret, hos voksne på yttersiden av overarmen.
  • Injeksjonen er intramuskulær og langsom.
  • Observasjon i 20 minutter for å vurdere straksallergi.
  • Ha allergiberedskap tilgjengelig.
39
Q

Hva er absolutte kontraindikasjoner ved vaksinasjon?

A

Allergi mot innholdsstoffer, alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine og immunsvikt (levende vaksiner).

40
Q

Hva er relative kontraindikasjoner ved vaksinasjon?

A

Akutt infeksjon med feber > 38 grader, nevrologiske symptomer under utredning og nylig normalisert immunglobulin. Hos disse pasientene skal vaksinasjonen utsettes.

41
Q

Hva er falske kontraindikasjoner ved vaksinasjon?

A

Akutt infeksjon med lav feber, pågående antibiotikabehandling, allergier, eksem/bleiedermatitt, kroniske sykdommer (spør behandlende lege), prematuritet, reaksjoner av kjent type etter tidligere vaksine (”tåler ikke vaksine”), rot i systemet.

42
Q

Hva er tre hyppig forekommende årsaker til at pasienter nekter vaksinasjon?

A

1) Complacency: ”trenger ikke vaksinen”
2) Convenience: ”for mye stress”
3) Confidence lacking: ”stoler ikke på vaksinen, helsesøster, myndigheter”

43
Q

Hva er kommunelegens oppgaver mht smittevern?

A

1) Planarbeid for smitte og beredskap: Utarbeide forslag til plan for helsetjenestearbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak. Organisere og lede arbeidet.
2) Oversikt: Over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen
3) Forebyggende arbeid: Sørge for at individuelt forebyggende tiltak, og tiltak i smittevernloven, folkehelseloven eller helse- og omsorgstenesteloven blir satt i verk.
4) Akutt problemløsende arbeid: Varsles av lege som oppdager sykdom, varsler videre til Fylkesmann og FHI (telefonisk)
5) Informasjon: Opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning av hvordan de forebygges.

44
Q

Hva menes med en “smittsom sykdom”?

A

En sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer.

45
Q

Hva menes med en “allmennfarlig smittsom sykdom”?

A

En sykdom som er særlig smittsom, eller som kan opptre hyppig, eller har høy dødelighet eller kan gi alvorlige eller varige skader, og som

  • vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller
  • kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller
  • utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den.
46
Q

Hva er legen pliktig å gjøre i møte med en smittet person?

A

1) Gi informasjon om den sykdommen legen mener den smittede har, dens smittsomhet og smittemåter, og om hvilke lover og bestemmelser som gjelder,
2) Gi særskilt personlig veiledning om hva den smittede kan gjøre for å motvirke at sykdommen blir overført til andre (personlig smittevernveiledning).
3) Evnt melde til MSIS-og Tuberkuloseregisteret.
4) I samarbeid med pasienten drive smitteoppsporing

47
Q

Hva menes med “forsterket smittevernveiledning”?

A

Personlig smittevernveiledning i regi av kommunelegen når den behandlende legen ikke er istand til å gjøre smitteoppsporing eller oppfølge pasienten. Innebærer at kommunelegen innkaller til samtale, gir ny personlig smittevernveiledning, informerer om straffeansvaret og fravik av taushetsplikten samt utreder bakenforliggende årsaker for den smittefarlige atferden.

48
Q

Hvordan kan smittsomme sykdommer spre seg?

A

1) Luftbåren smitte (meningokokker, pertussis, streptokokker f.eks.)
2) Dråpesmitte (luftveisvirus)
3) Fekal-oralt (hepatitt A, kolera, rotavirus, parasitter)
4) Seksuelt (ulike SOI)
5) Direkte (impetigo)
6) Vertikalt (hiv, syfilis, hepatitt B)
7) Vektorbåren (malaria, chagas, borreliose)

49
Q

Hvilke faktorer påvirker kolonisering ved smitte?

A

1) Individuelle faktorer (immunsvikt p.g.a. feilernæring eller sykdom)
2) Miljøfaktorer (hygiene, flokkimmunitet)
3) Faktorer hos patogenet (virulensegenskaper)

50
Q

Kikhoste, hepatitt (A,B og C) og MRSA er eksempler på hvilke type sykdommer?

A

Gruppe A-sykdommer innenfor MSIS-registeret. Meldes med full pasientidentitet både fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorium og fra diagnostiserende lege til MSIS. Kopi til kommuneoverlegen.

51
Q

Gonoré, syfilis og hiv er eksempler på hvilke type sykdommer?

A

Gruppe B-sykdommer innenfor MSIS-registeret. Meldes uten pasientens navn og og fødselsdato både fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorium og fra diagnostiserende lege til MSIS. Kopi til kommuneoverlegen.

52
Q

Infeksjoner med clostridium difficile, genital klamydia og influensalignende sykdom er eksempler på hvilke type sykdommer?

A

Gruppe C-sykdommer innenfor MSIS-registeret. Aggregerte data sendes fra laboratorier.

53
Q

Hva er “MSIS” forkortelse for?

A

Meldingssystem for smittsomme sykdommer.

54
Q

Varslingsplikten er noe annet enn meldeplikten i henhold til MSIS-forskriften. Hva innebærer varsling?

A

At legen (eller sykepleier/jordmor/helsesøster) umiddelbart varsler kommunelegen som varsler fylkeslegen og Folkehelseinstituttet. Hvis ikke legen når kommunelegen/kommunelegen ikke når FHI, skal Smittevernvakta varsles umiddelbart. Deretter sendes en vanlig skriftlig melding.

55
Q

Ved hvilke sykdommer gjelder varslingsplikten?

A

Difteri, botulisme, MERS, EHEC, hemorhagisk feber, diarépos hemolytisk uremisk syndrom, kolera, kopper, legionellose, meslinger, meningokokker, miltbrann, pest, rabies, røde hunder, sars og poliomyelitt.

56
Q

Hva er formålet med smitteoppsporingen?

A

1) Hindre videre spredning av smitten ved å bryte smittekjeder
2) Hindre reinfeksjon av indekspasienten ved å sikre at partnere blir behandlet
3) Hindre følgetilstander hos smittekontakter med asymptomatiske infeksjoner
4) Være et signal til pasienten og smittekontaktene om at helsepersonellet, helsevesenet og samfunnet tar disse sykdommene på alvor.

57
Q

Hvilke prinsipper er nødvendige å følge ved smitteoppsporing?

A

1) Konfidensialitet: Opplysninger om indekspasienten må ikke gis til smittekontakten eller omvendt. Ved helsepersonellformidlet smitteoppsporing må ikke smittekontaktene få vite hvem som har oppgitt deres navn.
2) Frihet fra tvang: Smitteoppsporing er pliktig, men skal være basert på frivillighet både fra indekspasientens og smittekontaktenes side.
3) Tilgjengelige helsetjenester: Smittekontaktene må få et helsetjenestetilbud som består av undersøkelse, veiledning og behandling, og som kan gis raskt og gratis.

58
Q

Ved hvilke sykdommer gjelder smitteoppsporing?

A

Gonoré, syfilis, klamydia, hiv, hepatitt B og tuberkulose.

59
Q

Hvilke plikter gjelder for lege og indekspasient/smittekontakter iht. smittevernloven?

A

1) Legen har plikt til å forsøke smitteoppsporing, men kan overlate dette til kommunelegen.
2) Indekspasienten har plikt til å samarbeide, men det er ikke straffbart å nekte.
3) Smittekontakter har plikt til å oppsøke lege og la seg undersøke, men det er ikke straffbart å nekte.
4) Undersøkelse, behandling og veiledning er gratis for indekspasienten og smittekontaktene

60
Q

Gitt en pasient med påvist tuberkulose, hvilke elementer inngår i smitteoppsporingen?

A

Kartlegging av pasient og miljø: hvor smittsom er pas? smitteeksponering? resistens?
Plan for smitteoppsporing: legge skriftlig plan basert på samtale med indekspasient (hvem har indeks vært sammen med, kumulativ eksponering, romstørrelse/ventilasjon, kjent sårbarhet hos smittekontakt mm.)
Gjennomføring av plan: prioritere nærmeste kontakter - husstandsmedlemmer, sårbare kontakter og kontakter med symptomer undersøkes først. Ved smitteoppsoring i institusjon, gi skriftlig informasjon.
Evaluering: utvide eller avslutte smitteoppsporing?

61
Q

Hvilke typer “clustre” finnes?

A

1) Clustre i forskning planlagtaktivitet
2 Overvåkningsclustre
3) Reaktive clustre
- oppdages av de det gjelder
- leter etter forklaringer i etterkant
- avklare årsakene til clusteret for de berørte parter
- ikke primært for å finne “nye” årsaker

62
Q

Hvilke elementer inngår i en utredning av clustring?

A

1) Kartlegge sykdomsforekomst:
- diagnostikk
- måle forekomst
- vurdere om forekomsten tilsvarer forventet forekomst
2) Kartlegge eksponering
- finne eksponeringskilder
- kunnskap om sammenheng mellom eksponering og sykdom
- vurdere eksponeringsgrad
3) Risikovurdering
- hvor mange kan ha vært eksponert
- rimelig sammenheng i dette tilfellet

Samfunnsmedisin (5 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions