Nevrokirurgi - hode-og nakkeskader Flashcards Preview

Kirurgiske fag > Nevrokirurgi - hode-og nakkeskader > Flashcards

Flashcards in Nevrokirurgi - hode-og nakkeskader Deck (62)
Loading flashcards...
1
Q

Pasient kommer inn med minimal hodeskade (GCS 15) og ingen bevissthetstap, hva gjør du?

A

Hvis ingen risikofaktorer, sender hjem med info.skriv (ro, unngå støy og alkohol, evt sykemelding).

2
Q

Pasient uten risikofaktorer kommer inn med lett hodeskade (GCS 14-15, bevissthetstap eller gjentatte brekninger), hva gjør du?

A

Mål S100B i serum dersom <6 t siden skade. Hvis S100B ≤ 10 µg/L kan pasienten sendes hjem med info.
Hvis > 6 timer, eller ekstrakranial skade, eller S100B ikke er tilgjengelig: henvis til CT.

3
Q

Pasient ≥ kommer inn med moderat hodeskade (GCS 9-13, bevissthetstap > 5 min eller nevrologiske utfall) , hva gjør du?

A

Her foreligger økt risiko for intrakranielle lesjoner. Ta CT og legg inn til observasjon i > 24 timer med nevrokirurgisk tilsyn.

4
Q

Pasient kommer inn med alvorlig hodeskade (GCS 3-8, bevissthetstap > 5 min eller nevrologiske utfall) , hva gjør du?

A

Øyeblikkelig innlegges med CT. Henvisning til nevrokirurgisk avdeling.

5
Q

Hva er et epiduralt hematom, og hvorfor oppstår det?

A

Blodansamling (arteriell) mellom calvaria og dura, oppstår pga. brist i a.meningea media fx etter kraniefraktur. De fleste (95%) er lokalisert supratentorielt.

6
Q

Hva kjennetegner en pasient med et epiduralt hematom?

A

Pasienten har våknet opp fra et tilsynelatende lettere traumet mot hodet.

Hen kan være symptomfri i opptil 24 timer (“fritt intervall”).

Etterhvert bevissthetspåvirkning, fokale nevrologiske utfall og hemiparese fordi subfalcin herniering (masseeffekt over midtlinjen).

Pupilledilatasjon og lysstivhet i kontralaterale øyet.

7
Q

Hva vil et CT vise ved epiduralt hematom?

A

Linseformede (bikonvekse), hyperdense (lysere enn hjernevevet), heterogene (ferskt og koagulert arterielt blod) lesjoner som ikke krysser suturlinjene.

8
Q

Hva er behandlingen ved et epiduralt hematom?

A
  1. A (sikre frie luftveier), B (sikre respirasjon) og C (sikre adekvat sirkulasjon).
  2. Kraniotomi for å evakuere hematomet.
9
Q

Hva er et akutt subduralt hematom?

A

Blodansamling (venøs) mellom dura og arachnoidea pga. avrivne etter kontusjonstraume og hos eldre.

10
Q

Hva kjennetegner en pasient med et akutt subduralt hematom?

A

Bevissthetstap deretter progredierende fokale, nevrologiske utfall og trykksymptomer pga. masseeffekt og herniering.

11
Q

Hva vil et CT vise ved et akutt subduralt hematom?

A

Halvmåneformet, homogent, hyperdens lesjon som krysser suturlinjene. Kan dekke en hel hemisfære.

12
Q

Hva er et kronisk subduralt hematom?

A

Blodansamling mellom dura og arachnoidea som oppstår når brovenene avrives hos eldre/alkoholikere etter et lettere traume. Utvikler seg over tid (uker-måneder).

13
Q

Hva kjennetegner en pasient med et kronisk subduralt hematom?

A
  1. Fokale nevrologiske utfall som afasi eller hemiparese.
  2. Konfusjonsperioder.
  3. Personlighetsforstyrrelser.
  4. Uspesifikke cerebrale symptomer som progredierer.
  5. Unilateral hodepine.
  6. Kognitive forstyrrelser.
14
Q

Hva vil et CT vise ved et kronisk subduralt hematom?

A

Halvmåneformet, homogent, hypodens (lik hjernevevet) lesjon som krysser suturlinjene. Se etter masseeffekt og bevart grå/hvitsubstansdifferensiering.

15
Q

Hvordan behandles et kronisk subduralt hematom?

A

Avlastning og evakuering av hematomet ved å bore hull eller kraniotomi.

16
Q

Hva er, hvorfor oppstår og hvordan forløper commotio cerebri (hjernerystelse)?

A

Hva: Forbigående, diffus irritasjon av hjernens aksoner.
Hvorfor: Minimale - lette hodetraumer.
Forløp: Ingen til kortvarig bevissthetstap og forvirring.

17
Q

Hvordan vil hukommelsestapet arte seg etter commotio cerebri?

A

Husker ikke minuttene forut traumet, men kan ha vansker for å huske etter traumet (kort retrograd og lenger anterograd amnesi).

18
Q

Hvordan kan hjernerystelser graderes?

A

Gradering etter den posttraumatiske amnesien:
Lett commotio < 5 min anterograd amnesi.
Moderat commotio < 60 min anterograd amnesi
Alvorlig commotio < 24 timer anterograd amnesi.

19
Q

Hva er contusio cerebri (hjernekontusjon)?

A

Skade av nerve-og gliaceller pga. overrivning av små blodårer basalt, frontalt og temporalt etter en støtsskade.

20
Q

Hvorfor er hjernekontusjonen spesielt vanskelig å fange opp?

A

Kontusjonen og de ledsagende symptomene tiltar de første 1-2 dagene. Bevisstheten kan være tilnærmet upåvirket før pasienten får hjerneblødning-og ødem, og påfølgende hernieringer (talk and die-pasienter).

21
Q

Hvordan skal en hjernekontusjon følges opp?

A

Kontroll CT etter den første post-traumatiske.

22
Q

Pasient ≥ 65 år som bruker platehemmer kommer inn med lett hodeskade (GCS 14-15), hva gjør du?

A

CT. Normal, kan sendes hjem. Unormal, innleggelse.

23
Q

Lett hodeskade (GCS 14-15) og en av følgende:

  1. Posttraumatisk epilepsi-anfall
  2. Fokale nevrologisk utfall
  3. Kliniske tegn til skallebrudd
  4. Shuntbehandlet hydrocephalus
  5. Antikoagulasjonsbehandling eller koagulasjonsforstyrrelse

Hva gjør du?

A

Henvis CT - og - innleggelse for observasjon ≥ 24 timer

24
Q

Hva menes med diffus aksonal skade (DAI)?

A

Oppsvulming av aksoner og påfølgende påvirket celletransport ved akselerasjon-/deselerasjonstraumer. Variert klinisk presentasjon. Ta MR.

25
Q

Hva menes med Cushing refleks?

A

En symptomtriade med økt blodtrykk, bradykardi og uregelmessig respirasjon. Skyldes kombinasjonen økt intrakranielt trykk og redusert cerebralt perfusjonstrykk. Indikerer begynnende herniering.

26
Q

Hva er CPP (cerebral perfusion pressure)?

A

Perfusjonstrykket i hjernen. Differansen mellom det intrakranielle trykket og middelarterietrykket: CPP = MAP - ICP. Normalt: > 60 mmHg.

27
Q

Hva menes med herniering?

A

Forskyvning av hjernevev til en unormal anatomisk posisjon. Initialt en reversibel tilstand, men kan ved transtentoriell herniering utvikle seg til en hjernetamponade som stopper all intrakranial sirkulasjon.

28
Q

Hva er symptomer ved herniering?

A

Pupilledilatasjon og øyemuskelparese pga. avklemming av hjernestammen og n.oculomotorius. Andre symptomer:

  1. Bevissthetsnedsettelse
  2. Temperatur- og blodtrykksstigning
  3. Bradykardi
29
Q

Hva er den prehospitale behandlingen av hodeskader?

A
  1. Observasjon og vurdering av GCS
  2. Forebygge hypoksi (paO2 < 9 kPa eller saO2 > 90%)
  3. Forebygge hypotensjon (syst.BT < 90 mmHg)
  4. Adm i.v. hypertont saltvann/mannitol ved:
    - GCS ≤ 9 til tross for beh mot hypoksi og hypotensjon
    - pasient som mekanisk ventileres
    - tegn til herniering
  5. Intubasjon og mekanisk ventilasjon ved:
    - GCS ≤ 8 etter beh mot hypoksi/hypotensjon
    - mål: paCO2 4,5 - 5,0 kPa
30
Q

Hva er de hospitale behandlingsmålene ved hodeskader?

A
  1. ICP < 20 - 25 mmHg
  2. CPP > 60 mmHg
  3. paO2 > 11 - 14 kPa
  4. Tp 37 grader
  5. Normal/lett forhøyet natrium, normal blodglukose
  6. Krampeprofylakse
  7. Ernæring
  8. Forebygge decubitus og tromboembolisk episode
31
Q

Hvilke tiltak kan/bør igangsettes ved hodeskade med ICP > 20 - 25 mmHg?

A
  1. Evakuere ekspansiv prosess
  2. Heve hodet
  3. Mekaniske normoventilasjon
  4. Sedere med midazolam/morfin eller propofol/fentanyl
  5. CSF-drenasje
  6. Hypertont saltvann 100-250 mL

Evt.

  1. Kraniektomi
  2. Hypotermi
  3. Medisinsk koma
  4. Mannitol-infusjon
32
Q

Hvilke tiltak kan/bør igangsettes ved hodeskade med CPP < 60 mmHg?

A
  1. Kontrollere ICP
  2. Behandle hypotensjon ved å:
    a) øke det intravaskulære volumet
    - blodtransfusjon ved Hb < 8-10 g/dL
    - kolloider (mannitol)/krystalloider (hypertont saltvann)

b) adm intrope/pressormidler:
- dopamin
- fenylefrin
- noradrenalin

33
Q

Hvilke tiltak kan/bør igangsettes ved hodeskade med paO2 < 9 kPa eller saO2 < 90%?

A
  1. Mekanisk ventilasjon
  2. Øke FiO2 og PEEP
  3. Behandle underliggende patologi:
    - pneumoni
    - pneumothorax
    - pleuravæske
    - hjertesvikt
    - obstruktiv lungesykdom
34
Q

Hvilke tiltak kan/bør igangsettes ved hodeskade med tp > 37 grader?

A
  1. Behandle evt. infeksjoner
  2. Adm paracetabol suppitorisk eller intravenøst
  3. Legge på kjøleteppe
35
Q

Hva er maksimal døgndose for paracetamol?

A

60-75 mg/kg. Husk at minimum doseringsintervall er 4 timer.

36
Q

Hvilke tiltak kan/bør igangsettes ved hodeskade med med hyponatremi?

A

Adm hypertont saltvann. Behandlingsmål: 145 - 155 mmol/L.

37
Q

Når bør ernæring igangsettes ved hodeskader - og hvordan bør den administreres?

A

Så raskt som mulig og innen 72 timer etter skade. Enteral ernæring er foretrukket over parenteral ernæring pga. risiko for sepsis.

38
Q

Hva er Glasgow Outcome Scale (GOS)?

A

Et klinisk verktøy man kan bruke for å vurdere utfallet etter nevrointensiv behandling:

GOS 1: Død

GOS 2: Vegetativ

GOS 3: Alvorlig funksjonsnedsatt

GOS 4: Moderat funksjonsnedsatt

GOS 5: God gjenvinning av funksjon

39
Q

Hva er de prognostiske faktorene ved alvorlig hodeskade?

A
  1. Kranietraumets alvorlighetsgrad
  2. GCS ved innleggelse (< 8 er dårlig)
  3. Pasientens alder
  4. Hvorvidt det foreligger multitraume
  5. Hypotensjon og hypoksi
  6. Strukturen for traumebehandlingen
40
Q

Hvordan kan vi kategorisere hodeskader etter årsaksmekanisme og lokalisering?

A
  1. Skallefraktur
  2. Blødninger utenpå hjernen
  3. Traumatisk hjerneskade herunder:
    - knusningsskade
    - vaskulær skade
    - diffus aksonal skade
  4. Hypoksisk skade
41
Q

Ved knusningslesjoner snakker man ofte om coup-kontusjon og contre coup-kontusjon. Hva betyr disse?

A

Coup: støtskade. Knusningsskaden lokalisert der stump vold treffer hodet.

Contre coup: motstøtskade. Knusningsskaden lokalisert annet sted enn der volden treffer hodet, ofte på undersiden av pannelapp og tinningslapp.

42
Q

Hva er diffus aksonal skade (DAI)?

A

Skade som rammer hvit substans ved midtlinjen (corpus callosum, capsula interna mm.). Skyldes roterende akselerasjon av hjernen, vanligst ved trafikkulykker og fall fra store høyder.

43
Q

Når skal man mistenke diffus aksonal skade (DA)?

A
  1. Trafikkulykke
  2. Fall fra stor høyde
  3. Ingen skallebrudd
  4. Ingen intrakranielle, ekstracerebrale hematomer
  5. Ingen/ubetydelig kontusjonsskade
  6. Intracerebral småblødning
44
Q

Hvilket ryggmargssegment blir hyppigst affisert ved spinale skader?

A
Cervikale segmenter (60%)
Dernest thorakolumbale segmenter (20%)
45
Q

Ved traumet mot nakken, hvilke anatomiske strukturer kan bli skadet?

A
  1. Nakkevirvler
  2. Ledd
  3. Ligamenter
  4. Muskler
  5. Blodårer
  6. Ryggmarg og nerverøtter
46
Q

Hva er den hyppigste skademekanismen ved nakkefraktur?

A
Fall (60%) 
Andre: 
Bilulykke 
Sykkelulykke 
Stuping
47
Q

Ved nakkeskade som affiserer det perifere nervesystemet/nedre motornevroner, hvilke nevrologiske symptomer kan man finne?

A
  1. Slapp parese/paralyse
  2. Uttalt atrofi
  3. Hyporefleksi
  4. Nedadvendt plantarrefleks
  5. Fibrillasjoner eller fasikulasjoner
48
Q

Ved nakkeskade som affiserer det sentrale nervesystemet/øvre motornevroner, hvilke nevrologiske symptomer kan man finne?

A
  1. Spastisk parese/paralyse
  2. Lite atrofi
  3. Hyperrefleksi evt. klonus
  4. Avvergende plantarrefleks/positiv Babinskis tegn
  5. Ingen fibrillasjoner eller fasikulasjoner
49
Q

Hvilket klinisk bilde vil man se ved skade på C1-Th1?

A

Tetraplegi (lammelse av all underekstremiteter)

50
Q

Hvilket klinisk bilde vil man se ved skade distalt for Th1?

A

Paraplegi (lammelse av begge ben)

51
Q

Hvilket klinisk bilde vil man se ved en komplett tversnittslesjon?

A

Ingen sensorisk eller motorisk funksjon distalt for skaden.

52
Q

Hva menes med inkomplett tversnittslesjon?

A

Restfunksjon distalt for skaden?

53
Q

Hva menes med “commotio medulla”?

A

“Hjernerystelse” av ryggmargen. Nevrologisk funksjon normaliseres 24-48 timer etter skaden.

54
Q

Hvilke tre medullære syndromer finnes?

A
  1. Sentromedullært syndrom: mer uttalt motorisk parese i o.ex. enn u.ex. Varierende sensibilitetsutfall. Urinretensjon.
  2. Fremre medullasyndrom: Affeksjon av fremre 2/3 av medulla. Komplett parese med hyperestesi (økt følelighet for berøring) og hypoalgesi (nedsatt følelighet for smerte).
  3. Brown Sèquard: Samsidig tap av motorisk og proprioseptiv funksjon, motsidig tap av smerte-og temperaturssans.
55
Q

Hva menes med “conus medullaris”?

A

Skade på sakrale segmenter av medulla spinalis. Presenterer seg som en kombinasjon av øvre og nedre motornevronsymptomer.

56
Q

Hva menes med “cauda equina”-syndrom?

A

Skade på lumbosakrale nerverøtter som gir sensibilitetsutfall i ridebukseområdet og blære-tarm-dysfunksjon samt nedre motornevron-tegn.

57
Q

Hva kjennetegner en tversnittslesjon i akuttfasen?

A
  1. Slappe pareser
  2. Blæreparese
  3. Priapisme
  4. Respirasjonsproblemer
  5. Bradykardi
  6. Hypotensjon
  7. Hypotermi
  8. Paralytisk ileus
58
Q

Hvilke tiltak skal iverksettes ved nakkeskade?

A
  1. Vurdere pasienten etter ABCD-prinsippet og unngå hypoksi/hypotensjon.
  2. Sette på nakkekrage/løfte etter tømmerstokk-regime
  3. Vurdere nevrologisk status
  4. Ta cervikal CT med 3D-konstruksjon evt. cervikal MR
59
Q

Når kan nakkekragen fjernes ved nakkeskade?

A
  1. Normal nevrologisk status
  2. Ingen eller minimale smerter i nakken
  3. Cervikal CT med 3D-konstruksjon er normal
60
Q

Hvordan skal nakkeskader behandles?

A
  1. Ekstern mobilisering:
    - krage
    - halovest
  2. Skallestrekk for stabilisering
  3. Operasjon:
    - dekompresjon
    - reposisjon
    - fiksasjon
  4. Forebygge:
    - liggesår
    - stressulcus
    - tromboembolier
    - kontrakturer
    - sekretstagnasjon i lungene

OBS! Tidlig rehabilitering!

61
Q

Hva menes med kronisk nakkeslengsyndrom?

A

En tilstand som oppstår hos 3-5% av pasienter med nakkesleng (whiplash). Kjennetegnes av smerter, men man kan finne tegn fra muskel-eller skjelettapparatet. Finner normal nevrologisk status og ingen påvisbare brudd/dislokasjoner.

62
Q

Hvordan behandles kronisk nakkeslengsyndrom?

A
  1. Møt pasienten med kunnskap, respekt og forståelse
  2. Mobilisering og trening
  3. Unngå nakkekrage, A/B-preparater og kirurgi