OPERATIV03

Question 1

Det tosporede system

Answer 1

Politiet jobber i et tosporet system, som innebærer at ansvarsområdene er fordelt mellom ulike overordnede myndigheter og har ulikt rettsgrunnlag. Riksadvokaten har det overordnede ansvaret for det straffeprosessuelle sporet, som blant annet omfatter etterforskningen av straffbare forhold, hvor blant annet straffeprosessloven og påtaleinstruksen utgjør rettsgrunnlaget. Politiets ordenstjeneste hører inn under det polisiære sporet og er underlagt politidirektoratet, politiloven og politiinstruksen utgjør hjemmelsgrunnlaget

Question 2

Hvilke former for skjønn har vi?

Answer 2

Faktumskjønn, lovbundet skjønn og diskresjonært skjønn

Question 3

Faktumskjønn

Answer 3

Er en vurdering av faktum i situasjonen opp mot lovens krav til sannsynlighet. Som hovedregel kreves sannsynlighetsovervekt, men kan også være grunn til å tro, sterk mistanke etc. Godt faktumskjønn kjennetegnes ved å ha kontroll på regelverk og beviskrav, å kontrollere innhentet informasjon, ikke overvurdere egen evne til å registrere, høre og se, og å utveksle informasjon i patruljen før beslutninger tas

Question 4

Lovbundet skjønn

Answer 4

Vurdering av skjønnsmessige begrep i lovverket (nødvendig, forholdsmessig, forsvarlig, ordensforstyrrelse, vold etc). Innholdet i begrepene er rettslig bestemt og vurderingen må derfor skje i samsvar med gjeldende rett. Det er viktig å lære seg innholdet i begrepene og forholde seg til dette ved utøvelse av politimyndighet.

Question 5

Diskresjonært skjønn

Answer 5

Også kjent som “kan”-skjønnet og opportunitetsprinsippet. Innebærer at når lovens villkår er oppfylt, kan politiet selv avgjøre om og på hvilken måte tjenestehandlingen utføres på. Den nedre grensen er at vilkårene er oppfylt, mens den øvre er når det foreligger en plikt til å gripe inn.

Question 6

Opportunitetsprinsippet

Answer 6

Hvis faktumskjønn sier at faktum er oppfylt i en lovtekst (lovbundet skjønn) så kan vi basert på diskresjonært skjønn vurdere hva som gjøres. Gripe inn eller ikke

Question 7

Hva preges skjønnsutøvelsen av?

Answer 7

Prinsipper som legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet, objektivitet og likebehandling. Skjønnet skal være etterprøvbart og basert på faglige vurderinger - ikke personlige preferanser. Det som vektlegges er bla situasjonens alvor og kontekst, saklige hensyn (historikk, beruselse), tilgjengelig informasjon, trusselvurdering og risiko, mulige konsekvenser for den enkelte/samfunnet.

Question 8

Hvilke bestemmelser regulerer politiets bruk av fysisk makt?

Answer 8

Politiloven §6, politiinstruksen §3-1, straffeloven §16

Question 9

Hvilke bestemmelser regulerer politiets bruk av maktmidler?

Answer 9

Politiloven §6 og §6b, våpenforskriften og instruks om bruk av ulike typer maktmidler i politiet

Question 10

Alminnelig utlendingskontroll

Answer 10

Utlendingsloven §21: Grunn til å anta at vedkommende er utenlandsk statsborger, og tid/sted/situasjon gir grunn til slik kontroll
Tilbakeholdelse og innbringelse er hjemlet i §21a

Question 11

Hva gir grunnlag for iverksettelse av etterforskning opp mot hatkriminalitet

Answer 11

Etterforskning kan iverksettes når det er rimelig grunn. Det grunnleggende vilkåret for hatkriminalitet er at det blir fremstilt en diskriminerende eller hatefull ytring. Slike ytringer kan fremstilles offentlig og/eller i nærvær av en som rammes. Bestemmelsens andre ledd definerer nærmere hva som er å regne som en diskriminerende eller hatefull ytring.

Question 12

Hva gir grunnlag til å iverksette etterforskning av §282

Answer 12

Dersom det foreligger rimelig grunn til å tro at noen har gjennomført handlinger som nevnt i første ledd (trusler, tvang, alvorlig/gjentatt) mot noen som nevnt i bokstav a-e

Question 13

Hvilke straffeprosessuelle tiltak bør utføres på stedet i et patruljeoppdrag (PPS)

Answer 13

Avhør på stedet, sporsikring, registrere involverte personer med riktig status, iverksette pågripelse/ransaking ved beslutning (strpl. §§171,192), kontakte jourhavende/FSI

Question 14

Forklar system 1 og system 2

Answer 14

System 1 er alle de raske valgene vi tar basert på lite anstrengelse og energi, men som kan øke faren for dårlige løsninger. System 2 er beslutninger vi bruker mer tid på og er mer tankemessig krevende fordi vi vurderer valgmuligheter nøye før vi bestemmer oss

Question 15

Hvordan kan vår kognitive kapasitet påvirke oss i operative situasjoner?

Answer 15

Vår kognitive kapasitet er begrenset og hjernen kan bare håndtere en viss menge informasjon om gangen. I komplekse situasjoner kan det føre til at man tyr til heuristikker, system 1, får tunnelsyn og kan overlaste arbeidshukommelsen (viktige detaljer kan glemmes/blandes)

Question 16

Hvordan kan stress påvirke oss i operative situasjoner?

Answer 16

Vi kan oppleve kognitiv svekkelse (redusert konsentrasjon og tunnelsyn, svekket hukommelse, dårligere beslutningstaking), vi kan ha fysiologiske reaksjoner (økt puls, skjelving, svetting, nedsatt finmotorikk) og emosjonell påvirkning (frykt, sinne, panikk). Vi kan altså få økt impulsivitet, følelsesstyrte valg og redusert evne til å vurdere alternativer.

Question 17

Redegjør for beslutningspsykologi

Answer 17

Beslutningspsykologi handler om hvordan mennesker tar beslutninger i praksis, ofte under usikkerhet, tidspress og påvirkning fra følelser. Her kan vi trekke inn heuristikker som er mentale snarveier vi bruker for å ta raske valg, de er ofte nyttige men kan føre til feil (bias).

Question 18

Forklar de ulike heuristikkene

Answer 18

Representativheuristikker er når vi vurderer om noe eller noen passer inn i en kjent kategori. Vi sammenlikner det vi ser med et mentalt bilde vi har av hvordan noe “bør” være. Kan føre til feilslutninger og stereotypier. Affektsheuristikk handler om at vi lar følelser styre vurderingene våre, istedenfor logikk. Det kan hjelpe oss å reagere raskt i farlige situasjoner, men kan også være misvisende og føre til irrasjonelle valg. Tilgjengelighetsheuristikk er at vi vurderer noe basert på hvor lett vi kommer på det. Det som er ferskt i minne virker ofte mer vanlig enn det egentlig er. Effektivt når vi må ta raske avgjørelser, men kan føre til overdrevne vurderinger av risiko eller sannsynlighet.

Question 19

Hva er kognitive bias?

Answer 19

Kognitive bias er systematiske feil i vurdering og beslutningstaking, og oppstår ofte som en bivirkning av heuristikker, erfaringer, normer og stress. Bekreftelsestendens og bekreftelsesfellen er eksempler på dette.

Question 20

Hvordan kan vi motvirke kognitive begrensninger?

Answer 20

Taktisk kommunikasjon (åpne spørsmål og aktiv lytting for å få mer info før man handler, godt meldingsmottak), taktisk pause (kort stopp for å revurdere situasjonen og unngå impulsive handlinger, situasjonsvurdering og felles situasjonsforståelse), debrief (evaluere hendelser for å identifisere bias og forbedringspunkter) og trening (øve på komplekse situasjoner med fokus på beslutningstaking under stress, bedre intuisjon og mønstergjenkjenning)

Question 21

Forklar handlingskompetanse og relasjonell komeptanse

Answer 21

Handlingskompetanse handler om å handle raskt og riktig under press og om å bruke taktiske ferdigheter effektivt. Ta beslutninger basert på både prosedyrer og situasjonsforståelse, utvikles gjennom scenario-basert trening, øving på beslutningstaking under stress, trening i samhandling og kommunikasjon i team.

Relasjonell kompetanse handler om evnen til å kommunisere, bygge tillit og forstå andre, og bruk av taktisk kommunikasjon for å roe ned situasjoner. Opptre profesjonelt og respektfullt, også i møte med motstand. Utvikles gjennom refleksjon, trening i konflikthåndtering og empati, tilbakemeldinger fra kollegaer og veiledere

Question 22

Hvordan kan publikums atferd påvirke politiets fremgangsmåter?

Answer 22

Publikums atferd påvirker situasjonsforståelsen og hvordan politiet velger å gå inn (kroppsspråk, tonefall, bevegelser, stemning). Fremgangsmåten må tilpasses for å unngå unødvendig opptrapping, og publikum kan både eskalere og deeskalere situasjonen hvorpå politiet må handle deretter (taktisk kommunikasjon for å roe ned situasjonen, avstand og posisjonering for å redusere spenning, bruk av makt som siste utvei).
Publikums forventninger og tillit kan også påvirke. Lav tillit kan opptre mer fiendtlig eller mistenksomt. Respektfullt og profesjonelt politiarbeid øker sjansen for samarbeid, relasjonell kompetanse kan være avgjørende. Gruppedynamikk kan føre til smittsom atferd og økt risiko for misforståelse/konflikt.

Question 23

PLIVO

Answer 23

En pågående situasjon hvor en eller flere gjerningspersoner utøver livstruende vold med våpen/farlige gjenstander mot flere uskyldige personer, og hvor politiet skal gå i direkte innsats for å nøytralisere gjerningspersonen for å redde liv og begrense skade.

Question 24

Hvordan best forberede seg på PLIVO?

Answer 24

Det er viktig med opplæring, implementering, samtrening og felles øvelser. Det er viktig fordi innsatspersonell i nødetaten ikke vil kunne opparbeide seg nødvendig praktisk erfaring gjennom reelle hendelser

Question 25

Hvem er aktuelle aktører under PLIVO?

Answer 25

Politi, helsevesen (AMK, ambulanse, sykehus), brann- og redningsvesen

Question 26

Hva er en uønsket hendelse?

Answer 26

En hendelse som avviker fra det normale og har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur

Question 27

Hvilke typer uønskede hendelser har vi?

Answer 27

Utilsiktet uønsket hendelse, som er hendelser som ikke er gjort med vilje, men som kan føre til alvorlige konsekvenser (leirskredet i Gjerdrum, helikopterulykken ved Turøy (teknisk svikt)) Tilsiktet uønsket handling er hendelser som er gjort med vilje, ofte med hensikt om å skade, forstyrre eller ødelegge. Kan være motivert av hat/ideologi, økonomisk vinning, ønske om hevn eller vinning (London-pub skytingen (terror))

Question 28

Hva er en ekstraordinær hendelse?

Answer 28

En hendelse som er så omfattende eller alvorlig at politiet må organisere, lede og benytte sine ressurser på en annen måte enn normalt (Terrorangrepene 22.juli, Covid 19 pandemien)

Question 29

Hva er en krise?

Answer 29

En uønsket hendelse med høy grad av usikkerhet og potensielt betydelig konsekvenser for den som rammes (22.juli var en nasjonal krise med stor usikkerhet og dype konsekvenser for samfunnet)

Question 30

Hva er de fire beredskapsprinsippene?

Answer 30

Ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet, nærhetsprinsippet og samvirkeprinsippet

Question 31

Hva er ansvarsprinsippet?

Answer 31

Den som har ansvar for en tjeneste i en normalsituasjon, har også ansvaret i en krisesituasjon. Det sikrer kontinuitet og tydelig rollefordeling

Question 32

Hva er likhetsprinsippet?

Answer 32

At organisasjonen og ansvarsforholdene skal være mest mulig like i krise som i normalsituasjon. Skal altså bruke de samme strukturene, systemene og ledelseslinjene som vanlig. At man kjenner systemene fra før gjør det lettere å håndtere kriser effektivt

Question 33

Hva er nærhetsprinsippet?

Answer 33

At kriser skal håndteres på lavest mulig nivå, hvilket innebærer at hendelser skal håndteres der de skjer, så langt det er mulig. Lokale myndigheter og aktører har ofte best kjennskap til situasjonen og kan handle raskest.

Question 34

Hva er samvirkeprinsippet?

Answer 34

Alle relevante aktører har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samarbeid med andre aktører. Understreker viktigheten av samarbeid på tvers av sektorer og nivåer. Gjelder både før, under og etter en krise.

Question 35

Hva er disponeringsrekkefølgen?

Answer 35

LOIEFOAS Lokalisere, observere, isolere, evakuere, forhandle, organisere, aksjonere og sikre åstedet

Question 36

Hva menes med samvirkeprinsippet i redningstjenesten?

Answer 36

Tverretatlig samarbeid, felles mål, ingen overordnet myndighet men felles ledelse. De samarbeidsaktørene som har kompetanse på området, plikter å bidra med den kompetansen som kreves

Question 37

Hvordan er redningsaksjoner organisert?

Answer 37

Er hovedorganisert i HRS, politiet og LRS. Og i ledelsesnivåer med operativ ledelse, taktisk ledelse og strategisk ledelse

Question 38

Hva menes med felles situasjonsforståelse?

Answer 38

At alle involverte aktører har samme oppfatning av hva som skjer, hva som er gjort og hva som må gjøres videre

Question 39

Hva er situasjonsvurdering?

Answer 39

En gjennomgang av den faktiske situasjonen, som er en løpende prosess fra oppdraget foreligger til operasjonen er avsluttet. Det er også nødvendig å foreta ulike søk i registre som politiet har til rådighet for å identifisere en eventuell gjerningsperson, hva han har gjort tidligere osv. TETVVS

Question 40

Forklar trusseltrekanten

Answer 40

Kan bidra til å si noe om trusselen vi står ovenfor. Består av tre sider; kapabilitet (ferdigheter, kompetanse), intensjon og handlingsrom (hvor nær politiet, tilgang til skytevåpen, inne på et kontorbygg). Ved å fjerne en av sidene i trekanten, kan trusselen gjøres mindre

Question 41

Hva er sosial interaksjon?

Answer 41

Det betyr at mennesker utfører aktiviteter i relasjon til andre i ulike situasjoner eller kontekst. Individuelle, relasjonelle, grupperelaterte og ideologiske nivåer: kan samlet sett si noe om hvorfor vi mennesker gjør som vi gjør når vi samhandler med andre.

Question 42

Hva kan kunnskap om sosial påvirkning bidra til?

Answer 42

Det gjør at politiet forstår hvorfor folk gjør som de gjør i ulike situasjoner. Kunnskapen kan hjelpe politiet med å endre publikums atferd slik at behovet for fysisk makt reduseres. Politiet må selv være bevisst på at de selv blir utsatt for sosial påvirkning, og hvilke negative sider dette kan medføre (maktmisbruk)

Question 43

Hva er relevante begreper for individuell sosial påvirkning?

Answer 43

Overtalelse, holdninger og føyelighet

Question 44

Hva er overtalelse?

Answer 44

Det handler om å endre en annens tanker, holdninger eller atferd. Sentrale punkter ved overtalelse er kilden, innholdet, kontekst og mottaker. Enten en sentral rute eller en perifer rute til overtalelse. Den sentrale er når vi bruker god tid og reflekterer over innholdet i overtalelsesforsøket (system 2), varigheten blir også lengre fordi man bruker mer kognitiv kapasitet og meningen som endres blir mer motstandsdyktig for fremtidige endringsforsøk. Perifer rute er når man bruker lite kognitiv kapasitet og heuristikker for å la seg overtale. Fx når kilden er politiet, så er det lettere å føye seg siden det er politiet som sier det

Question 45

Hva er holdninger?

Answer 45

Holdninger kan forstås som evaluering eller vurdering av et objekt eller tema, i positiv eller negativ retning. Holdninger kan uttrykkes i form av tanker, emosjoner og atferd, og består av tre ulike komponenter: Kognitiv komponent (tankemessig), emosjonell komponent (følelsesmessige reaksjoner til noe) og atferdsmessig komponent (handlinger/atferd mot objekter)

Question 46

Hva er føyelighet?

Answer 46

Handler om villigheten til å si ja til en forespørsel som kommer fra andre. Ulike føyelighetsteknikker er foten i døra, døra i ansiktet og liking

Question 47

Hva er foten i døra?

Answer 47

En føyelighetsteknikk hvor vi starter med en lett forespørsel først, før vi går stegvis mot den faktiske forespørselen. Det er lettere å få noen til å si ja til en forespørsel når vedkommende allerede har sagt ja på tidligere forespørsler

Question 48

Hva er døra i ansiktet?

Answer 48

En føyelighetsteknikk hvor vi starter med en stor forespørsel først som man forventer et nei på, som etterfølges av en mindre forespørsel som i kontrast med den første virker mer rimelig

Question 49

Hva er liking?

Answer 49

En føyelighetsteknikk som handler om å like og bli likt. Vi har større tendens til å si ja til noen vi kjenner og/eller liker

Question 50

Hva er autoritetsheuristikk?

Answer 50

Handler om lydighet overfor en autoritetsfigurs forespørsel eller ordre. En beskjed eller ordre fra en autoritetsperson kan i mange sosiale situasjoner fungere som en heuristikk ved at vi automatisk gjør det vi blir bedt om. Det er både positive og negative sider ved lydighet, og det er viktig å huske at flere har respekt overfor politiet og vi må derfor ikke misbruke posisjonen til å få publikum til å være lydige ovenfor noe de ikke har plikt til/ikke reguler i lovverket

Question 51

Hvordan kan nærvær av andre påvirke?

Answer 51

Kan påvirke handlingen/prestasjonen din. Fx publikums tilstedeværelse ved politiets utførelse av arbeidsoppgaver (nærvær av andre øker vår prestasjon når vi utfører enkle eller innlærte oppgaver, men reduseres når vi utfører komplekse eller ukjente oppgaver). Sosial latskap ved at vi blir mindre aktive og effektive når vi utfører oppgaver sammen med andre, reduseres dersom du ikke er anonym og når din prestasjon vurderes av andre. Handlekraften kan påvirkes av tilskuereffekten, ved at nærvær av andre kna medføre at enkeltindivider ikke handler i det hele tatt, blir stående som passive tilskuere og ikke griper inn når vi burde.

Question 52

Hva menes med konformitet?

Answer 52

Handler om hvordan atferden og holdningene våre endres på grunn av gruppepress. Kan oppstå i situasjoner hvor vi opplever usikkerhet eller der vi ikke vet hva som er riktig å gjøre. Avhenger av personlighetsfaktorer, gruppefaktorer og situasjonens art. Konformitet innebærer at gruppemedlemmene binde sammen, men kan dermed også bidra til å oppløse individets selvstendighet

Question 53

Hva menes med gruppepress?

Answer 53

Gruppepress er når personer føyer seg etter gruppens vilje/mening, kan både være negativt og positivt. Konformitet som følge av gruppepress kan fx vise seg ved at en person gjør noe ulovlig for å bli medlem i en gjeng. Kan også oppstå intern i politiet ved at tjenestepersoner som er nye ikke tør å si ifra om noe, da det er sett på som tabu av gruppen.

Question 54

Hva er intergrupperelasjoner og hvilken relevans for politiet?

Answer 54

Intergrupperelasjoner handler om hvordan vi samhandler på tvers av grupper og de mange psykologiske prosessene som skjer når vi skiller "oss" fra "dem" (Inn- og utgrupper: oss som politi vs gjengmedlemmer som kriminelle, kunnskap om dette for å forstå og kunne hindre gruppekonflikter) Relevans for politiet: I massedemonstrasjoner/opptøyer utgjør politiet ofte utgruppen. Viktig å være bevisst på at politiet kan ha en annen oppfatning av masseatferd enn publikum - kan føre til at politiet bidrar med å øke konfliktnivået (pågripe motdemonstranter mens nynazister får marsjere gjennom gatene). Viktig å være bevisst den dempende/eskalerende effekten vi har i møte med grupper som er involvert i masseatferd

Question 55

Hvordan øke interngruppeharmoni og redusere interngruppekonflikt?

Answer 55

Ved å rette fokuset mot fordommer og diskriminering mellom gruppen. Kontakthypotesen bygger på at fire forhold må være på plass for at interngruppekontakt skal ha positivt utfall; lik status, samarbeid, felles mål og institusjonell støtte. Common ingroup identity model handler om å fokusere på en felles overordnet identitet, bla. ved å endre selve kategoriene som knyttes til fordommer og diskriminering (konflikt mellom to skoler, redusere ved å fokusere på at begge er fra samme plass og øke identiteten til stedet)

Question 56

Hva er produktive og destruktive konflikter?

Answer 56

Produktive konflikter er saksfokusert og ikke person. Bryner seg på hverandres oppfatning og meninger uten personangrep (fx hvordan kunne oppdraget vært løst bedre). Destruktive konflikter bygger på følelser, er personlige, mindre rasjonelle og personangrep

Question 57

Hva er sosial identitet?

Answer 57

Hvordan vi definerer oss selv ut fra hvilke grupper vi tilhører (yrke, kjønn, etnisitet, religion, subkultur), og påvirker hvordan vi tenker, føler og handler ovenfor både inn- og utgruppen. Sosial identitetsteori (SIT) tar utgangspunkt i to forskjellige identitetstyper, hvor det alltid vil være en blanding av disse to; Personlig identitet (egenskaper og trekk knyttet til oss som enkeltindivider, mest fremtredende i situasjoner der individuelle trekk og egenskaper er i fokus). Sosiale identiteter er en persons opplevelse av hvem vedkommende er basert på egne gruppemedlemskap (politibetjent, nordmann, datter, håndballspiller)

Question 58

Forklar den fullstendige dialogiske modellen

Answer 58

Bygger på at kommunikasjon krever en viss grad av felles opplevelse, altså intersubjektivitet. Intersubjektivitet innebærer at vi som avsendere forsøker å ta høyde for hvordan budskapet vil fortone seg for mottaker. I politisammenheng er modellen viktig fordi den fokuserer på psykologiske, intersubjektive forhold mellom aktører. - Konteksten: tid, sted og relasjoner - Individuelle egenskaper og tilstander hos avsender/mottaker - Forutsetter: turtaking, samtidig tilbakemelding og perspektivtaking - Støy

Question 59

Forklar lyttinger og ytringer

Answer 59

Lyttinger handler om å fortolke tegn eller signaler. God lytting handler om å også vise at man forstår den andres perspektiv. God/dårlig lytting kan eskalere eller deeskalere en situasjon Ytringer handler om å formidle et budskap ved å sende ut ett eller flere tegn (muntlig beskjed, blikk). Måten vi snakker på i en situasjon kan enden dempe eller forsterke situasjonen.

Question 60

Forklar ulike lytteteknikker

Answer 60

Blant lytteteknikker som kan brukes for å vise aktiv lytting og fremme god kommunikasjon er speiling og parafrasering. Speiling innebærer å gjenta det den andre sier, ofte ordrett. Parafrasering innebærer å si det samme med egen ord for å vise forståelse.

Question 61

Hva er prosessrettferdighet?

Answer 61

Handler om hvordan politiet håndterer ulike situasjoner og hvorvidt publikum føler seg rettferdig behandlet. Betyr ikke nødvendigvis at publikum er fornøyd med resultatet, men at de føler seg rettferdig behandlet og tatt på alvor. Personlig erfaring med politiet har ofte sammenheng med tillit, og kan uttrykke seg i samarbeidsvilje. De fire nøkkeldimensjonene i prosessrettferdighet er deltakelse, nøytralitet, respekt og verdighet, og etterrettelighet

Question 62

Forklare tillit

Answer 62

Tillit mellom politiet og befolkningen er en nødvendig forutsetning for et lavt konfliktnivå. Vi har tre tillitsformer personlig, institusjonell og implisitt tillit

Question 63

Forklar de tre tillitsformene

Answer 63

Personlig tillit er basert på direkte erfaringer med enkeltpersoner, hvor respektfull, lyttende, tydelig, empatisk og rettferdig kommunikasjon skaper trygghet og tillit. Implisitt tillit er basert på antakelser, normer og tidligere erfaringer (ofte ubevisst). Politiets språkbruk, kroppsspråk og symboler påvirker hvordan folk tolker politiets intensjoner, og kan påvirke implisitt tillit (mangfold, kulturforskjeller) Institusjonell tillit handler om tillit til politiet som institusjon, basert på om man oppfatter politiet som rettferdig, kompetent og uavhengig (prosessrettferdighet)

Question 64

Hvilke faktorer hos tjenestepersonen kan påvirke skjønnsutøvelsen?

Answer 64

- Tanker om straff og hva folk fortjener (eplekjekk, manglende forklaring, løgn - myndighetsutøvelsen skal ikke preges av dette) - Personlige forhold (personlighet, erfaringer, bakgrunn, dagsform, humør, interesse, stress, verdier og fordommer) - Uenighet i lovbruddets straffbarhet eller straffverdighet (kan føre til manglende forfølgelse eller at det reageres mildere enn det er grunnlag for fx bot for mobilbruk) - Sosiale normer på tjenestestedet (yrkeskultur. Det man engasjerer seg for er man mer tilbøyelige til å engasjere seg i og prioritere - Prioriteringer (en form for styrt skjønn) - Ressurssituasjonen (manglende ressurser kan ha innvirkning på straffesaksbehandlingen og polisiært arbeid fx innbringelse by/bygd)

Question 65

Hvilke faktorer i relasjon til andre kan påvirke skjønnsutøvelsen?

Answer 65

- Atferd og tilstand (legger seg flat, ruspåvirkning) - Helsetilstand (psyk?) - Alder (tilbakeholdenhet med å anvende inngripende midler ovenfor unge og eldre) - Historikk (inngripen ovenfor kjenninger kan være lavere) - Konsekvenser av straff (barn og unge, konsekvenser for gjerningspersonens utdanning, livs- og jobbsituasjon

Question 66

Hvilke rettslige rammer har vi for skjønnsutøvelse?

Answer 66

Lovverket, menneskerettigheter og rettsikkerhet, tjenestepersonens rolleforståelse og etiske retningslinjer, objektivitetsprinsippet, legalitetsprinsippet og likhetsprinisippet.

Question 67

Hva innebærer skjønnsutøvelse?

Answer 67

Å vurdere hva som er proporsjonalt, nødvendig og forsvarlig. Å handle i tråd med lovverket og menneskerettighetene, verdibasert refleksjon

Question 68

Forklare ledelsesstil

Answer 68

To typer; autoritær og folkelig. Ønsker en kombinasjon av disse ved at leder er tydelig og klar uten en autoritær væremåte og likevel fremstå som en autoritet. Evne til å lytte til publikum og kollegaer. Det er altså mulig å være både autoritær og folkelig så lenge man er klar og tydelig, og samtidig er forhandlende, lyttende og søkende

Question 69

Hva består en 5-punktordre av?

Answer 69

SOPRL Situasjon (situasjonsvurdering minus egne ressurser og ledelse/samband) Oppdrag (hva er hensikt/formål, prioritet på oppdraget) Plan (hovedregel/unntak, disponeringsrekkefølge ved skarpe oppdrag, utførelse/taktikk/metodevalg) Ressurser (personell/logistikk, kjøretøy, utstyr) Ledelse og samband (ledelsesforhold, talegrupper, kallesignal)

Question 70

Ulike konfliktstiler

Answer 70

Konkurransestil hvis man ikke samarbeider med publikum eller kollegaer, selvsikkerhet og ikke samarbeidende. Setter egne behov først og tar raske beslutninger uten å konferere med andre (system 1). Det kan skape problemer for relasjon til kollegaer og publikum, dårlig tillit og brudd på prosessrettferdighet Samarbeidende stil skaper gode relasjoner til publikum og kollegaer. Kontinuerlig dialog og fremstår prosessrettferdig overfor publikum. Samtidig evne til å være tydelig og bestemt der det kreves

Question 71

Forskjellen mellom situasjonsvurdering og en ordre

Answer 71

Kan forenklet si at en ordre er en metode for å distribuere din situasjonsforståelse og plan for oppdragsløsningen til andre. Situasjonsvurderingen danner grunnlaget for videre handling, og en ordre er en konkret instruksjon om hva/hvordan/hvem som skal gjøre hva.

Question 72

Hva er de ulike fasene i håndteringen av en hendelse?

Answer 72

Forberedelsesfasen, gjennomføringsfasen og normaliseringsfasen

Question 73

Redegjør for forberedelsesfasen

Answer 73

Er tiden før en hendelse inntreffer. Består av beredskapsplanlegging, trening og øvelser. Innebærer at politiet til enhver tid skal være best mulig forberedt

Question 74

Redegjør for gjennomføringsfasen

Answer 74

Består av varslings- og utrykningsfasen (tiden fra en melding mottas og frem til politiet ankommer innsatsområdet, meldingsmottak viktig for situasjonsvurdering, risikovurdering og aksjonsform), aksjonsfasen (pågår fra politiet ankommer og frem til stedet er sikret for annet innsatspersonell, jobber med å få en oversikt og kontroll over situasjonen) og driftsfasen (tilstrekkelig kontroll, taktisk/teknisk etterforskning kan iverksettes, fortsetter til operativ innsats er avsluttet og normaliseringsfasen starter)

Question 75

Redegjør for normaliseringsfasen

Answer 75

Etterarbeid og oppfølgning sikre en god overgang tilbake til normalsituasjonen. Håndteringen av hendelsen skal gi læring og kunnskap, andre offentlige etater kan også iverksette undersøkelser.

Question 76

Hva innebærer det at politiet er et forvaltningsorgan?

Answer 76

Et forvaltningsorgan regulerer hvordan offentlige myndigheter (inkludert politiet) skal behandle saker om personers rettigheter og plikter. Når politiet opptrer som et forvaltningsorgan så må de følge forvaltningslovens regler for å sikre rettsikkerhet og god saksbehandling (veiledningsplikt, partsoffentlighet, kontradiksjon, begrunnelsesplikt, klageadgang)

Question 77

Hva er et enkeltvedtak?

Answer 77

Et enkeltvedtak er en avgjørelse truffet av et forvaltningsorgan (fx politiet), hvor vedtaket gjelder rettigheter eller plikter for enkeltpersoner (inndragning av førerkort, bortvisning, pålegg). Når politiet fatter et enkeltvedtak, så utløses rettsikkerhetsgarantier i forvaltningsloven, bla retten til å uttale seg før vedtaket fattes, krav om skriftlig begrunnelse og klagerett.