Pediatrisk kardiologi - Klinisk undersøkelse Flashcards

1
Q

Hvordan utfører man vanligvis en kardiologisk us.?

Hos ungdom/voksne

A

Standard rekkefølge for en vanlig kardiell us.

Når det gjelder barn må man være mer fleksibel i rekkefølgen man velger å gjøre undersøkelsen i.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva kan man observere hos dette barnet?

A

Barnet på bildet jobber hardt; man kan se anntydninger til subcostale inndragninger (“Harrisons sulcus”).
Dette betyr at lungene er stive, uten at man kan si at grunnen er respiratorisk eller kardiell. Hvis man under klinisk praksis opplever en lignende situasjon, er det anbefalt å ta en RF, for den er sannsynligvis økt.

Barnet på bildet har en stor venstre til høyre shunt, som gir han stive lunger. Den kardielle årsaken er “congestion” i lungene, og dette er et typisk bildet må venstresidig hjertesvikt.
- Chest congestion is the accumulation of mucus in the lungs and lower breathing tubes (bronchi).

Vær oppmerksom på at store venstre til høyre shunter kan være stille; ingen hørbar bilyd.

Spesielt viktig at man er oppmerksomme på disse pasientene ved 6-ukerskontrollen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva må man være påpasselig på ved palpasjon av lever hos små barn?

A

En stor lever er ett tegn på høyresidig ventrikkelsvikt.

Små barn har som regel en hjertesvikt som påvirker begge ventriklene, som gir stive lunger, “recession” og hepatomegali.

Barn har vanskelig for å ta instrukser, og ved palpasjon handler det om å være tålmodighet og vente til at det passer barnet når man skal palpere; kan kjenne om leverkanten kommer ned eller ikke.

Skal man lete etter hepatomegali må man starte ved umbilcus, og let deretter lengre opp mot sternalranden.
Hvis man finner leveren lengre ned enn det man forventer, betyr ikke dette at barnet har splenomegali. Hvis lungene er hyperinflert, kan de presse leveren lengre ned i abdomen.
Perkuter derfor etter øvre rand av leveren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvorfor er det så viktig å finne pulsen i a.femoralis ved us. av barn?

A

Risiko for at barnet har koarktasjon av aorta.

Koarktasjon er vanligvis stille; hvis det er en bilyd skyldes dette aortaklaffen og ikke selve koarktasjonen.

Viktig å palpere a.femoralis.

På små barn trenger man bare å finne det på en side.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er koarktasjon av aorta?

A

Det finnes to typer av koarktasjon av aorta; den vanligste typen er den man ser på venstre siden av figuren; Duct-dependent coartaction (nyfødttypen). Er en medisinsk nødtilstand.

Kollapserer innen 7-10 dager etter fødsel. Barnene med denne tilstanden har femoralpuls mens ductus arteriosus er åpen, men når ducten lukkes vil dette føre til en venstre ventrikkel svikt pga. av stenoseringen i koarktasjonen; vil ikke være en palpabel lysepuls.

Ved poliklinikken ser man etter den “non-duct dependent” koarktasjonen.
Hvis man har den ikke-kompenserte typen (som ses på figuren, høyre side), vil man ha høyt BT i øvre del av kroppen, og lavt BT i nedre del av kroppen; pulsen i a.femoralis vil være enten veldig svak eller ikke tilstede.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvilke klinikk er det ved non duct-dependent koarktasjon av aorta?

A

Hvis et barn har hatt en koarktasjon av aorta over lengre tid (“non-duct dependent”), vil kroppen kompensere dette ved å åpne kollateralsirkulasjon; fører til ↑ BT i beinene, og a.femoralis vil være palpabel.

Teoretisk vil pulsen i femoralarterien komme senere enn i a.radialis (høyre hånd). Derfor viktig å sjekke at barn har synkron puls i hånd/fot fra > 2 årsalderen; umulig å sjekke dette hos yngre barn pga. for rask puls.

Man sjekker alltid høyre arm, for noen ganger er koarktasjonen proksimal for a.subclavia sinister.
I realiteten er dette vanskelig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilken struktur må man alltid finne før auskultasjon av hjertet?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvordan utfører man auskultasjonen av hjertet hos barn?

A

Bruk alltid eget stetoskop først før man evt. skifter til et annet.

Hos barn lytter man ikke bare “satte” områder. Man kan lett overse enkelte bilyder som befinner seg mellom f.eks. mitralklaffen og tricuspidalklaffen eller pulmonalklaffen og tricuspidalklaffen; dette gjelder f.eks. Stills bilyd og muskulær ventrikkelseptumdefekt (VSD).

Stills bilyd er oftest høyest mellom “mid-left” sternalranden og apeks, og muskulær VSD kan man høre litt over alt (avhengig av hvor hullet i septum er).

Bruk alltid begge sider av stetoskopet!
Noen starter med membransiden først, og repeterer auskultasjonen med klokken etterpå.

Enkelte bruker ikke klokken på høyre siden, pga. av at de lavfrekvente bilydene (f.eks. Stills) høres best på venstresiden.

Figuren viser forslag på hvordan man kan bevege stetoskopet ved us. av barn.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva må man aldri spørre barn om når det kommer til us.?

A
Gi barnet et valg, men ikke om de skal bli undersøkt eller ikke.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan kan man us. barnet, uten at det blir for ubehagelig?

A
Når barnet sitter; finn og auskulter apex. Auskulter også resten av det akt. området.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva slags frekvensforskjell er det mellom de ulike pediatriske stetoskopene?

A
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly