Respirasjonsorganene Flashcards
(42 cards)
Hva er patofysiologien bak astma?
Astmatikere har alltid en kronsisk inflammasjon i lungene, dog denne kan variere i grad. I noen perioder kan den være så mild at pasienten ikke kjenner symptomer.
Luftmotstanden ved astma varierer med graden av inflammasjon og obstruksjon og sykdommen kalles derfor reversibel.
Inflammasjonen fører til en forsnevring i diameteren i luftveiene. Personer med astma har hyperaktive slimhinner, noe som fører til at slimhinnene reagerer lettere enn hos andre på diverse stimuli. Når luftveiene på denne måten blir sensitivisert for allergener, danner kroppen spesifikke IgE antistoffer som igjen sensibiliserer mastceller dersom luftveiene igjen utsettes for samme allergen. Disse signalstoffene setter igang inflammasjonsprosessen.
Så, astma oppstår når en kjent årsaksfaktor sensitiviserer luftveiene.
Hos en pasient med astma finnes det en rekke triggerfaktorer som kan utløse et astmaanfall (akutt inflammasjon og forverring) det kan være allergisk eksposisjon, uspesifikke luftveisirritanter, fysisk anstrengelse, klimatiske forhold, legemidler (NSAIDs og asetylcalisylsyre), graviditet og stress, psykisk belastning og emosjonelle reaksjoner. -> kontraksjon av glatt muskulatur rundt bronkier ved anfall
Hvilke stimuli kan utløse astma?
Vanligvis allergi, allergener som husstøvmidd, pollen, dyrehår eller muggsopp men astma kan også trigges av uspesifikke irritanter som forurensning, sigarettrøyk, virusinfeksjoner, kald luft eller fysisk aktivitet (anstrengelsesutløst astma), hyperventilering, legemidler (NSAIDs og ASE), graviditet, stress, psykisk belastning og emosjonelle reaksjoner.
Hvilke symptomer ser man hos en med astma?
Hovedsymptomet ved astma er tung pust. Aller mest hemmer pasienten ved ekspirasjonen av luft. Det kan komme ekspiratoriske pipelyder på grunn av de trange forholdene.
Den økte slimproduksjonen og frisetting av stoffer som irriterer (f.eks. Histaminer) medfører hoste. Hos noen pasienter kan hoste være eneste symptom.
Ved astma vil graden av inflammasjon variere og derfor også symptomene.
Hvordan diagnostiseres astma?
Diagnosen astma stilles ved lungefunksjonsmålinger (spirometri), kombinert med testing av reversibilitet (har legemidler beta2reseptoragonist en virkende FEV-effekt på mer enn 12%) og dessuten provokasjonsforsøk.
Spirometri og PEF-måling (peak-expiratory flow) er aktuelle undersøkelser ved diagnostikk av astma.
PEF- strømmingshastighetsmål, et mål for topphastigheten på luftstrømmen under ekspirasjonen.
FEV (forsert ekspiratorisk volum)- ila første sekundet av ekspirasjonen.
Hvordan behandles astma?
Målet: pasienten skal til enhver tid ha tilnærmet lik ingen symptomer og redusere eller unngå akutte forverringer
Forebyggende behandling er å gi god undervisning til pasienten slik at de selvstendig kan lære seg å justere medisineringen i forhold til eksponeringen av irritanter eller i forhold til hvordan PEF-verdien forandrer seg.
Legemiddelbehandlingen retter seg mot å redusere muskelspenninger i bronkiene, å dempe den kroniske inflammasjonen i luftveiene, og redusere produksjonen av slim. Adrenerge beta 2 agonister reduserer muskelspenninger i bronkiene, hemmer frigjøringen av inflammasjonsfremmende stoffer, reduserer ødemdannelsen og karpermeabiliteten -> slim transporteres bort fra luftveiene.
Glukokortikoider demper den kroniske inflammasjonen. Den har en sterk antiinflammatorisk effekt og ved inhalasjon av den vil man kunne forebygge astmaanfall og forhindre forverringer. Ofte komibineres de to overnevnte legemidlene.
Hva er bronkitt?
Infeksjon i trakea og bronkiene. Infeksjonen skyldes nesten alltid virus (influensavirus eller RS-virus), men kan også skyldes andre mikroorganismer.
Hvilke symptomer finner man ved bronkitt?
Mikroorganismene fører til inflammasjon i slimhinnene i luftveiene og dette forårsaker ekstra mye produksjon av slim.
Sårhet i halsen, sårhet i brystet og hoste. Hosten kan enten være produktiv- det vil si med ekspektorat eller den kan være tørr
Nedsatt allmentilstand er sjelden. Derfor kan det ta lang tid før pasienter oppsøker legen.
Hvordan behandles bronkitt?
Siden dette ofte er snakk om en virusinfeksjon, er det ingen kausal behandling og antibiotika er sjeldent et alternativ. Hvis langtrukket forløp og mistanke om atypisk pneumoni kan antibiotika være aktuelt
Hva infiserer en vanlig lungebetennelse?
Lungevevet (alveolene).
Hvilke ulike typer pneumoni har vi?
Lobær pneumoni, lungebetennelse forårsaket av bakterier, ofte pneumokokker, som affiserer en hel eller større deler av en lungelapp. En hel lungelapp er fylt med infeksiøs væske.
Aspirasjonspneumoni, kan også skyldes spytt og ventrikkelinnhold som er kommet ned i luftveiene. Hvis aspiratet inneholder, magesaft, giftstoffer eller annet som kan gi etseskader vil slimhinneskadene gi nedsatt forsvar mot bakterier etter aspirasjon.
Bronkopneumoni, betegnelse på en lungebetennelse med flekkvise betennelsesinfiltrater i den ene eller begge lungene. Dessuten er bronkier og bronkioler involvert.
Hva er en av de større konsekvensene ved pneumoni?
Ved en pneumoni vil gassutvekslingsoverflaten av ulike grunner bli redusert som en konsekvens av sykdomsmekanismene. Ved lobær pneumoni vil alveolene på grunn av inflammasjonsprosessen fylles med væske og blodceller som lekker fra kapillærene og angrepene alveoler fylles med bakterieholdig puss, i disse områdene vil det skje svært begrenset til ingen gassutveksling, mens ved bronkopneumoni sitter infeksjonen i brokiegreinene som her fylles med sekret som vil i verste fall stenge av aktuell bronkie helt, samt at slimhinnene i luftveiene perifert for denne vil suge til seg luften slik at alveolene blir lufttomme og klapper sammen -> atelektaser, disse kan heller ikke bidra i gassutvekslingen.
Hvilke symptomer finner vi ved pneumoni?
Varierer en hel del.
Eldre kan ha lite symptomer- bare endret sinnstilstand f.eks
Økt puls
Økt respirasjonsfrekvens (disse to sistnevnte kan av og til også være de to eneste tegnene)
TEGN PÅ LOBÆR PNEUMONI Høy feber Sterke smerter ved respirasjon Hoste med blodtilblandet eller farget ekspektorat Frysninger
VANLIGE STARTSYMPTOMER PÅ «TYPISK» PNEUMONI
- Sykdomsfølelse
- nedsatt matlyst
- svette
- frysninger
- muskel-og leddsmerter
- hodepine
- Akutt debut med hoste med purulent ekspektorat
- brystsmerter
- nedsatt allmenntilstand
- tungpust
- kan også se samme tegn som ved sepsis
Hører knatrelyder når man lytter over lungene- hos om lag 50% , samt dempning ved perkusjon, særlig hos de med lobær pneumoni
Hvordan diagnostiserer man en pneumoni?
Sykehistorie og klinisk undersøkelse i tillegg til supplerende undersøkelser.
-klassisk infeksjonsbilde, med respirasjonssmerter, feber, sykdomsfølelse, dyspne, hoste og ekspektorat, sykdomsvarighet og allmenntilstand
- I hjemmetjenesten: CRP, sekning, telling av hvite, og eventuelt et røntgen torax hvis mulig (røntgen vil avkrefte eller bekrefte diagnosen og fortelle hvilken type det er).
- på sykehus: røntgen av lunger og torax, CRP, infeksjonsprøver, elektrolytter, urinprøve, blodkultur og arteriell blodgass.
Hvordan behandles pneumoni?
Alltid antibiotika, i begynnelsen før man har fått svar på bakterieprøvene vil det være behov for å gjette seg frem til patogen mikrobe og dermed også aktuell antibiotika, denne endres selvsagt om prøvene kommer tilbake med en annen mikrobe som i praksis ikke vil ta skade av den antibiotikaen som ble bestemt.
Effekt inntrer etter 48-72 timer om antibiotikaen er korrekt.
Pneumokokkvaksine anbefales til risikogrupper.
Tuberkulose skyldes hvilken bakterie?
Bakterieinfeksjon som skyldes: Mycobacterium Tuberculosis
Hvordan spres tuberkulose?
Nesten alltid dråpesmitte, De som er smittet men ikke syke er ikke smittsomme.
Dråper med tuberkelbakterier spres gjennom luften. Dråpene kan være så små at bakteriene passerer alle hindre i luftveiene og når ned i alveolene, og hvis verten ikke er vaksinert, vil bakteriene uten motstand kunne dele seg her. Det oppstår en inflammasjon når leukocyttene kommer til og etter hvert utvikler det seg en lite granulom (en liten knute). Som oftest vil immunforsvaret begrense skaden og den primære skaden tilheles og etterlater seg et lite forkalket område som kan ses ved rtg.
Hvilke symptomer finner en ved tuberkulose?
langvarig hoste, redusert allmenntilstand (går under tærende-sykdom). Hemoptyse-blodig ekspektorat . Kommer fra land med høy forekomst øker mistanken
Hvordan diagnostiserer man tuberkulose?
Diagnosen stilles ved røntgen torax, prøve at ekspektorat til dyrkning og mikroskopi og Mantoux (tuberkulin blir injisert i huden for å fremprovosere inflammasjonsreaksjon) prøve som gir positivt svar om man har vært smittet i mer enn 4-8 uker.
Man kan få en rask pekepinn ved å direkte mikroskopere ekspektoratet eller skyllevæske fra bronkiene/alveolene = BAL= bronkoalveolær skyllevæske
- dog diagnosen må bekreftes ved dyrkning som kan ta inntil 6 uker før det blir oppvekst.
Hvordan behandles tuberkulose?
kombinasjon av flere antibiotika (for å forhindre at det utvikles resistens), langvarig.
Internasjonale anbefalinger pålegger helsepersonell å se at pasienten tar legemidlene sine hver dag hele behandlingsperioden-DOT – direkte observert behandling
Risikofaktorer for LE?
Alder, immobiliserte pasienter, etter kirurgi, p-pillebruk, lange flyreiser tidligere DVT eller LE
Hva er behandlingen ved LE?
Antikoagulerende legemidler, evt trombolyse ved svær LE
Hva er årsakene til at noen utvikler lungekreft?
Hovedårsaken til lungekreft er sigarettrøyking (80-90% av tilfellene). Lungekreft er svært sjeldent hos ikke-røykere.
Andre dokumenterte faktorer, men som ikke er like viktige er (Ca 20% yrkesrelatert) stråling, asbesteksponering, eksponering for tungmetaller og karsinogener.
Vi kjenner en rekke kreftfrembringende irritamenter, og disse kaller vi karsinogener
Hvilke symptomer finner man ved kreftsykdom?
tatt i betraktning av kreften ikke har metastaser
Luftveissymptomer: hoste, blodig ekspektorat, dyspne, fremmedlyder ved pusting eller auskultasjon, smerter ved inspirasjon eller så kan kreftsykdom debutere med en pneumoni.
En tumor kan helt eller delvis okkludere en større bronkie og gi tegn på obstruktiv ekspirasjon
Symptomer fra andre affiserte organer.
Hvordan diagnoseres lungekreft?
-Røntgen torax, og CT undersøkelse av torax og øvre abdomen.
(CT-undersøkelsen er nødvendig for å evaluere sykdommens utbredelse i lungevev, mediastinum og pleura og spredning til lymfeknuter og eventuelt leveren og binyrene. )
-Biopsi av tumor
-Cytologisk undersøkelse av ekspektorat eller BAL, kan i tilfeller identifisere kreftcellene og gi grunnlag for typebestemmelse av lungekreften. celleprøve der celler enten hentes fra en naturlig overflate, undersøkes i mikroskop for å finne kreftceller.
