Rettferdighet

Question 1

Hva er rettferdighet?

Answer 1

• moralsk og normativt begrep
• rettferdighet innebærer en spesifikk type moralsk vurdering om hvordan belønning og straff skal fordeles:

(Gi hver person det den har rett på/fortjener) - der uenigheten starter

• variasjon i hva ulike land og kulturer aksepterer av sosial ulikhet

Question 2

Likhet

Answer 2

• Formallikhet: alle har formelt like rettigheter. Behandles likt: skolegang, stemme, helsehjelp
• sjanse- eller mulighetslikhet: alle har like muligheter, konkurrere på like vilkår, kompensere for medfødte og sosiale privilegier
• resultatlikhet: godene fordeles slik at resultatet blir likt, de med største behov for mest, målet er at det skal bli så likt som mulig

Question 3

Fordeling

Question 4

Fordelings rettferdighet

Answer 4

• sosial rettferdighet, distributiv rettferdighet
• fordeling av goder og byrder i samfunnet
• Aristoteles: «likt skal behandles likt og ulikt skal behandles ulikt»

Question 5

Utilitarisme

Answer 5

• alle mennesker er like viktige - det liberale utgangspunktet
• goder og byrder i samfunnet bør fordeles slik at det skaper størst mulig lykke, nytelse og velferd for flest mulig.
• konsekvens logikk: ser på konsekvensene av fordelingen (slutt summen som teller uavhengig av hvordan den er fordelt).
  Det som gir flest lykke og velferd for flest mulig, er mest rettferdig
• kritikk: enkeltindividenes og minoritets rettigheter må ofres for at flertallet skal få det bedre

Question 6

John Rawls (1921-2002)

Answer 6

• kritikk av utilitarismen: mindretallet ofret for flertallet -ikke rettferdig
• rettferdighet som rimelighet
  -uvitenhetens slør
• sosial kontraktsteori i 3 ledd:
  1) Den opprinnelig posisjonen
  2) rettferdighetsprinsippene (LES)
  3) Prosedyren reflektiv likevekt (LES)

Question 7

Robert Nozick

Answer 7

• libertariansk argument om «rettferdighet som respekt for grunnleggende individuelle rettigheter»
• forsvarer individuelle rettigheter på bekostning av samfunnet eller fellesskapet
• utganspunkt i Locket forståelse av eiendomsretten er grunnleggende eller «naturlig». Et hvert menneske har eierskap til seg selv «self-ownership»
• staten har bare rett til å begrense menneskers aktivitet hvis disse aktivitetene ikke krenker rettighetene til andre individer. (Staten Derfor utgangspunkt ikke rett til å kreve at man skal betale skatt, avtjene verneplikt).
• statens (eneste) oppgave er å beskytte individenes rettigheter, ikke omfordele

Question 8

Statens rolle?
Moderne liberalisme
Sosialister/ sosialdemokrater
Libertarianere

Answer 8

1) moderne liberalisme:
- oppgjør av frihetsbegrepet (sjanselikhet viktigst, men større grad av resultatlikhet har implikasjoner for synet på frihet).
-staten viktig rolle i å regulere og omfordele goder og byrder
- liberalere er skeptiske til for mye statlig inngripen skal gå ut over individuell frihet

2) sosialister/sosialdemokrater: -velferdsstaten en viktig mekanisme for å bekjempe ulikhet, ulikhet i sosial og økonomisk utgangspunkt må kompenseres for å sikre et mer rettferdig samfunn (mer opptatt av resultatlikhet)

3) libertarianere:
- kritiserer velferdsstaten for å være et brudd på prinsippet om individuell frihet og begrenset statlig innflytelse
- velferdsstaten bør reduseres og at individet selv skal ha ansvaret for sitt eget velferd og bistand

Question 9

Kritikk av velferdsstaten fra (liberal-konservative) økonomer:

Answer 9

• konkurranse prinsippet: øker/styrker frihet og sosiale goder
• problem: fagforeninger og den demokratiske staten
• Milton Friedman:
  1) velferdsstaten ineffektiv og kunne henne økonomisk vekst
  2) velferdsstaten skaper en passiv befolkning som er avhengige av staten (opprettholde sin livsstil og det kan hindre økonomisk fremskritt og innovasjon).
  3) velferdsstaten holdes på minimumsnivå og økonomisk støtte heller burde gis til enkeltpersoner, eks gjennom en negativ inntektsskatt
• Friedrich Hayek:
  1) velferdsstaten begrenser individuell frihet og hindret økonomisk vekst
  2) velferdsstaten lider av grunnleggende kunnskapsutfordring:
• kompleksiteten og spredningen av økonomisk kunnskap gjør det umulig for en sentral myndighet å planlegge og administrere velferdsprogrammer effektivt
  3) markedet og enkeltindivider bedre egnet til å samle og bruke denne kunnskapen