Rettslære Flashcards
(25 cards)
Legalitetsprinsippet
Grunnloven (Gl. § 113) - «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov».
«de lege ferenda»
betyr i juridisk kontekst omtrent «hva retten burde være». Begrepet benyttes til å avgrense rettspolitikk fra rettsdogmatikk, gjeldende rett.
«de lege lata»
motsetning til «de lege ferenda». Skillet innebærer at hvis det i for eksempel en dom, en lovproposisjon eller en rettsvitenskapelig fremstilling snakkes om de lege lata, menes rettsreglene slik de faktisk er og skal tolkes.
Rettskollisjon
når to eller flere rettsregler tilsynelatende gir forskjellige tolkningsresultater for samme rettsspørsmål.
Utvidet tolkning
Legge mer i et ord eller uttrykk enn det vanlig språkforståelse gir grunnlag for.
Et eksempel her er tolkningen av ordet «skip» i Passbåtdommen (RT-1973-433) der en liten passbåt ble antatt å være et skip i forhold til en lovbestemmelse om promillekjøring til sjøs.
Innskrenket tolkning
Legge mindre i et ord eller uttrykk enn det vanlig språkforståelse gir grunnlag for. Et eksempel er Innekattdommen (RT-1993-1260) der en bestemmelse om «Katt forbudt» etter Høyesteretts mening ikke omfattet innekatter. Lovens fragmentariske karakter, det vil si at flere paragrafer i loven må brukes for å fastslå innholdet av en bestemmelse, fører ofte til at tolkningen blir innskrenkende.
Analogisk tolkning
Gi lovteksten et meningsinnhold utenfor ordlydens ramme. Man tolker for eksempel analogisk hvis regelen «Hund forbudt» også skal gjelde for katter, eller hvis regler om dyremishandling også skal gjelde for barnemishandling. I RT-1997-1341 Hønsehaukdommen ble regler som gjaldt viltangrep på «bufe», tolket analogisk for «fjørfe» (høner).
Antietisk tolkning
At man tolker loven motsatt av det som står i lovteksten. Om en antitetisk tolkning er riktig slik at den skal bli ansett som gjeldende rett, er et annet spørsmål. Det blir avgjort av andre rettskildefaktorer.
Lex superior
En lov av høyere rang går foran en lov av lavere rang. Grunnloven går foran en formell lov, og en formell lov går foran forskrifter.
Lex specialis
Spesialregler går foran generelle regler på samme trinnhøyde.
Lex posterior
nye lover går foran gamle lover (husk knaggen her, post-it!)
Preseptorisk lov
Bindende eller ufravikelig lov
Deklatorisk lov
Fravikelig, og blir brukt om lover og rettsregler som bare kommer til anvendelse subsidiært, idet de kan fravikes ved særskilt avtale og liknende
Konstitusjonell sedvanerett
Er sedvanebaserte rettsregler som regulerer forholdene mellom de øverste statsmakter – lovgivende, utøvende og dømmende makt.
Det kontradiktoriske prinsipp
Går ut på at begge parter i en sak skal ha mulighet å si sin mening. Uttrykket brukes mest i forbindelse med rettssaker
Forvaltningspraksis
Er den praksis regjeringen og andre forvaltningsorganer bruker når lovene skal settes ut i livet gjennom vedtak, andre beslutninger og vurderinger. En del forvaltningsorganer likner på domstoler, for eksempel Likestillings- og diskrimineringsnemnda.
Lovtekster
Er ikke bare lovene slik de er vedtatt av Stortinget. De omfatter også forskrifter som er vedtatt av forvaltningen med hjemmel i lov, for eksempel et skolereglement.
Lovforarbeider
Bestå av innstillinger fra komiteer som har utredet behovet for nye lover, regjeringens lovforslag til Stortinget (proposisjoner), innstillinger fra komiteer i Stortinget, og andre dokumenter som skriver seg fra tilblivelsesprosessen. Lovforarbeidene kaster lys over hvorfor loven trengs og hvordan de enkelte paragrafene er å forstå.
Rettspraksis (prejudikat)
Består av dommer fra Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene. Rettspraksis viser hvordan domstolene bruker lovene. Høyesterettsdommene er en veldig viktig rettskilde, og enkelte høyesterettsdommer er av så stor betydning at de blir kalt prejudikater, for eksempel Husmordommen (RT-1975–220).
Juridisk teori
Er rettsoppfatninger som er skrevet eller sagt av jurister i rettsvitenskapelig litteratur.
Sedvane
Er uskrevne regler som folk bruker fordi de føler seg forpliktet til det. Sedvane kan bli brukt som rettskilde hvis den er blitt brukt konsekvent og regelmessig i lang tid. Et eksempel er en begrenset adgang til avbestilling av hotellrom.
Reelle hensyn
er argumenter som tar hensyn til lovens formål og andre interesser som et rettsspørsmål berører. Slike vurderinger kan bli kalt formålsvurderinger, interesseavveininger eller rimelighetsvurderinger.
Folkerett
At en enhver stat (land) eier seg selv
EU/EØS-retten
Består av direktiver om hvilke lover norske myndigheter er forpliktet til å vedta, og hvordan disse lovene er å forstå. Norske lover skal tolkes så langt det er mulig i samsvar med EU/EØS-retten og internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av.
