SCM301 Flashcards
Arbeidsmiljøloven
Hva er det?
Norsk lov som regulerer arbeidslivet i Norge.
Hovedområder:
Arbeidsmiljø
Stillingsvern (beskyttelse mot usaklig oppsigelse/avskjed)
Arbeidstid
Permisjon
Ansettelse og avslutning av arbeidsforhold
Historie:
Da den nye arbeidsmiljøloven kom i 2005, beholdt man mange av reglene fra den gamle loven (fra 1977). Det betyr at selv om loven var ny, var mye av innholdet det samme som før. Dette ble gjort for å gjøre loven mer oversiktlig etter mange tidligere endringer.
En kort beskrivelse hva en SJA er og hva det går ut på
Systematisk metode for å gjennomgå en oppgave eller arbeidsoperasjon trinn for trinn. Målet er å identifisere og risikovurdere potensielle farer knyttet til hvert trinn, og iverksette tiltak som reduserer eller fjerner risikoen.
Hva går SJA ut på?
Forberedelse:
Beskriv oppgaven.
Sjekk forhold som vær, mobildekning og utstyr.
Risikovurdering:
Hva kan gå galt?
Hvordan håndtere risiko?
Tiltak:
Reduser eller fjern farer.
Varsle relevante personer.
Etter evaluering:
Hva gikk bra? Hva kan bli bedre?
Hva fungerte, og hva kan bli bedre?
Bruk lærdommen til å øke sikkerheten fremover.
SJA støtter HMS/ROS for spesifikke oppgaver.
HMS-mål bør være SMARTE. Hva innebærer dette? Gi eksempler.
SMARTE HMS-mål er en metode for å sette effektive og gjennomførbare mål innen helse, miljø og sikkerhet. Hver bokstav i “SMARTE” står for en viktig faktor:
Spesifikke: Målene skal være klare og veldefinerte.
Målbare: Det skal være mulig å måle framgangen.
Aksepterte: Alle involverte må være enige om målet.
Realistiske: Målene må være oppnåelige med de tilgjengelige ressursene.
Tidsavgrensede: Målene skal ha en tydelig tidsramme.
Enkle å kommunisere: Målene skal være lettfattelige og konkrete.
Spesifikt: Angir hvilket fravær og hvem det gjelder for.
Målbart: Kan måles i prosent.
Akseptert: Felles enighet blant ansatte og ledelse.
Realistisk: Oppnåelig basert på tidligere erfaringer.
Tidsavgrenset: Fastsatt tid – innen 2024.
Enkelt å kommunisere: Klart og tydelig formulert.
Bruk SMARTE-mål for å sikre fokus og framgang i HMS-arbeidet!
Hva er hensikten med en beredskapsplan og hvorfor er en beredskapsplan viktig?
Hensikten med beredskap er å:
Forberede organisasjonen på å håndtere uønskede hendelser, kriser og katastrofer.
Redusere konsekvensene
Sikre rask og effektiv respons ved å ha klare planer, prosedyrer og ressurser tilgjengelig.
Beskytte liv, helse, miljø og verdier gjennom forebyggende og håndterende tiltak.
Begrense skadeomfang og legge til rette for rask gjenoppretting av normal drift.
Eksempler:
Et sykehus har en pandemiplan for å kunne håndtere smitteutbrudd effektivt.
En oljeplattform har beredskapstrening for evakuering ved lekkasje eller brann.
En kommune utarbeider flomvernplaner for å beskytte innbyggerne mot oversvømmelser.
Å beskrive hvem, gjør hva, hvor, når, hvordan og til hvilken effekt
Hensikt:
Forberede virksomheten på uønskede hendelser og kriser.
Gi klare retningslinjer for å kunne iverksette målrettede og riktige tiltak raskt.
Sørge for at ansatte har enkel tilgang til nødvendig informasjon for å ta riktige beslutninger i en kritisk situasjon. Beskytte liv, helse, miljø og verdier gjennom forebyggende og håndterende tiltak. Begrense skadeomfang og legge til rette for rask gjenoppretting av normal drift.
Hvorfor er en beredskapsplan viktig?
Forebygging av kaos:
Når en krise oppstår, er det for sent å lage en plan. En god beredskapsplan sikrer at ansatte vet:
Hvem som skal varsles.
Hvem som har beslutningsmyndighet.
Hvem som sitter i beredskapsledelsen.
Hvilke ressurser og kompetanse som skal involveres.
Minimering av skader:
Reduserer potensielle økonomiske tap, omdømmetap og andre negative konsekvenser for virksomheten.
Tydelig mediehåndtering:
Gir en strategi for hvordan kommunikasjon skal håndteres, slik at riktig og konsistent informasjon formidles.
Unngår kaotiske medieoppslag som kan skade virksomhetens omdømme ytterligere.
Eksempel:
SK Branns håndtering av “nachspielet på Brann Stadion” viser hvor viktig det er med en klar krisehåndteringsstrategi. Dersom ledelsen hadde hatt bedre oversikt og en tydelig mediestrategi fra starten, kunne omdømmetapet vært redusert.
Beskriv kort de proaktive prinsippene og gi eksempler på hvordan de kommer til anvendelse i en
beredskapssituasjon.
De proaktive prinsippene 3 stykk: Sikker-usikker-prinsippet: Usikker på om du skal trykke på den
“røde knappen” så skal du trykke. Om vi ikke er sikker på om beredskapssituasjonen er alvorlig nok til
å igangsette beredskapsorganisasjonen, da skal vi igangsette/varsle. Gjelder også iverksetting av
risikoreduserende tiltak. Bedre være føre var.
Hvordan bruke sikker-usikker prinsippet i en beredskapssituasjon:
De proaktive prinsippene (3 stk):
Sikker-usikker-prinsippet:
Hvis du er usikker på om situasjonen krever tiltak, skal du handle som om den gjør det.
Eksempel: Hvis du er usikker på om beredskapssituasjonen er alvorlig nok til å aktivere beredskapsorganisasjonen, skal du varsle og igangsette tiltak.
Motto: “Bedre å være føre var.”
Handlingsplikt-prinsippet:
Når en risiko identifiseres, er det viktig å reagere umiddelbart for å redusere faren.
Ingen tiltak er for små hvis de kan bidra til å redusere risikoen.
Forebyggingsprinsippet:
Prioriter handlinger som forhindrer at en situasjon utvikler seg til en krise.
Risikoreduserende tiltak skal alltid vurderes og gjennomføres så tidlig som mulig.
Moderat overreaksjons-prinsippet:
Scenario:
En liten båt flyter tom i Moldefjorden etter dårlig vær. Det er usikkerhet om noen kan ha vært om bord.
Anvendelse av sikker-usikker-prinsippet:
Vurder situasjonen:
Selv om det ser ut som båten bare har løsnet i stormen, er det usikkerhet om mennesker kan være involvert.
Handle ut fra usikkerheten:
Varsle og sende ut nødvendige ressurser, selv uten sikker bekreftelse på at det er en nødssituasjon.
Mobilisere nødetatene, som brannvesenets båt, for å sjekke situasjonen.
Unngå risiko for menneskeliv:
Det er bedre å reagere proaktivt enn å risikere at personer som kan være i nød ikke får hjelp.
Om det viser seg å ikke være noen fare, kan mobiliseringen avblåses uten alvorlige konsekvenser.
Konsekvens av å ignorere:
Hvis nødetatene antar at båten bare har løsnet, kan det hende at noen faktisk har falt i vannet og trenger akutt hjelp. Da kan forsinket reaksjon føre til tap av liv eller alvorlig skade.
Hvordan bruke moderat overreaksjons-prinsippet i en beredskapssituasjon:
Moderat overreaksjons-prinsipp:
Mobiliser nødvendige ressurser tidlig, selv om det ikke er sikkert at de trengs.
Vær moderat – ikke ukritisk eller overdrevet i vurderingen.
Sikre at ressurser er tilgjengelige dersom situasjonen eskalerer.
Bedre å reagere litt for mye enn å mangle ressurser i en kritisk situasjon.
Eksempel:
Ved mulig eksplosjonsfare, tilkall brannvesen og politi tidlig. Avblås om situasjonen ikke er alvorlig.
Første informasjons-prinsippet:
Første informasjons-prinsippet
Scenario: Brannalarmen går på kjøkkenet.
Tiltak:
Mobiliser: Gjør klart for utrykning.
Avklar: Kontakt kjøkkenet for detaljer.
Justér: Hold ressurser i beredskap hvis det ikke er en reell brann.
Hvorfor:
Sikrer beredskap hvis situasjonen eskalerer.
Unngår unødvendig utrykning.
Hvordan bruke første informasjons-prinsippet i en beredskapssituasjon:
Informer raskt: Viktig for å minimere spekulasjoner og panikk.
Beskytt folk: Prioritet i alle beredskapssituasjoner.
Vær ærlig: Forhindrer ryktespredning og bygger tillit.
Koordiner: Sikrer at alle involverte har riktig og oppdatert informasjon.
Hva står HMS for? Gi en kort beskrivelse av hva begrepene omfatter. Gi eksempler.
a
Helse: Fokus på fysisk og psykisk helse, som ergonomi og stressforebygging.
Miljø: Godt arbeidsmiljø og miljøvennlig praksis, som håndtering av avfall.
Sikkerhet: Forebygge ulykker med verneutstyr og risikovurdering.
Hva er verneombudets viktigste oppgaver?
Verneombudet skal passe på at arbeidsmiljøet er trygt.
Passe på at lover og regler for HMS følges.
Melde fra om farlige forhold og foreslå forbedringer.
Bistå arbeidstakere i HMS-spørsmål.
Delta i risikovurderinger og arbeidsmiljøsaker.
Hva er hensikten med en risikoanalyse? Beskriv og gi gjerne eksempler.
Hensikten med en risikoanalyse er å:
**Identifisere farer **
som kan føre til skader på mennesker, miljø eller utstyr.
**Vurdere risiko **
ved å analysere sannsynlighet og konsekvens av uønskede hendelser.
**Foreslå tiltak **
for å redusere risiko til akseptabelt nivå.
Eksempler:
I en fabrikk kan en risikoanalyse identifisere farer ved maskinbruk og foreslå verneutstyr.
I byggebransjen kan det gjelde sikring av arbeid i høyden.
I IT-sektoren kan risikoanalysen avdekke sårbarheter i cybersikkerhetssystemer.
Hva er hensikten med internkontroll?
Sikre etterlevelse av lover, forskrifter og interne retningslinjer.
Forebygge og redusere risiko for skader på mennesker, miljø og verdier.
Sikre kvalitet i virksomhetens arbeidsprosesser og tjenester.
Avdekke og rette opp feil før de fører til alvorlige konsekvenser.
Skape oversikt over ansvarsområder og risikoområder i organisasjonen.
Eksempler:
Sjekklister for HMS-arbeid.
Rutiner for håndtering av kjemikalier på arbeidsplassen.
Regelmessige revisjoner for å avdekke forbedringsområder.
Hva er hensikten med internkontroll?
Hvilke fordeler oppnår man ved å følge disse prinsippene i en beredskapssituasjon?
Bedre oversikt og kontroll over situasjonen gjennom etablerte rutiner.
Raskere og mer effektiv håndtering av kriser, fordi roller og ansvar er tydelig definert.
Forebygging av eskalering, da risikoreduserende tiltak allerede er implementert.
Økt trygghet for ansatte gjennom kjente prosedyrer og trening.
Mindre skadeomfang på mennesker, miljø og verdier ved tidlig intervensjon.
Gi en redegjørelse for hva ergonomi er og hva det omfatter.
Ergonomi handler om å gjøre arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene tilpasset menneskets behov, slik at man kan jobbe på en sunn, trygg og effektiv måte. Det betyr at vi ser på hvordan mennesker, omgivelser og utstyr fungerer sammen, og gjør justeringer for å unngå belastning og skader. Dette kan innebære fysisk tilrettelegging, utforming av verktøy og maskiner for naturlig bruk, tilpasning av arbeidsrutiner for å redusere belastning, og å sikre et godt inneklima med riktig lys, støy og temperatur. Målet er å skape et miljø der kroppen og sansene brukes naturlig, og der man opplever trygghet og mestring i arbeidet.
Re-etablere en god HMS-kultur i
bedriften. Beskriv hvordan du vil gå frem og hva du vil vektlegge. Begrunn og gi eksempler.
Ledelsesforankring: Ledelsen må prioritere HMS og kommunisere klare mål.
Involvering: Inkluder ansatte i HMS-arbeidet gjennom møter og grupper.
Opplæring: Tilby relevant og regelmessig HMS-opplæring.
Engasjement: Belønn initiativer og feir suksesser.
Overvåking: Utfør jevnlige risikovurderinger og analyser statistikk.
Kommunikasjon: Sørg for åpen og tydelig informasjonsflyt.
Hvilke oppgaver og ansvar har det operasjonelle nivået i en beredskapsorganisasjon i en
beredskapssituasjon? Gi eksempler.
Oppgaver:
Lede og koordinere operativ respons.
Gjennomføre tiltak i tråd med beredskapsplanen.
Overvåke situasjonen og rapportere til strategisk nivå.
Sikre bruk av arbeidsdokumenter og notere utviklingen.
Eksempler:
Evakuering av ansatte.
Sikre skadestedet.
Opprettholde kommunikasjon med nødetater.
Gjør rede for de nasjonale beredskapsprinsippene og gi eksempler på hvordan de kommer til
anvendelse.
Likhetsprinsippet:
Organisering ved uønskede hendelser skal være mest mulig lik daglig organisering. Skolen bruker samme plan for brannøvelse som for ekte brann.
Ansvarsprinsippet:
Den som har ansvar i normalsituasjoner, har også ansvar ved kriser på samme område. Brannvesenet slukker branner, også i krisetider.
Nærhetsprinsippet:
Problemer skal løses der de skjer, av de som er nærmest og har myndighet til å bestemme. Lokale hjelpetjenester tar seg av en liten flom før de ber om hjelp.
Samvirkeprinsippet:
Aktører må samarbeide og koordinere sine ressurser for effektiv forebygging, beredskap og krisehåndtering. Brannvesen, politi og helsepersonell samarbeider ved en bilulykke.
ROS analyse
ROS-analyse står for risiko- og sårbarhetsanalyse. Ved å kartlegge sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser, som for eksempel strømbrudd, feilmedisinering, personellmangel, kan man prioritere risikoområder og planlegge tiltak for å forhindre dem eller redusere konsekvensen av dem dersom de skulle oppstå.
ROS-analysen er i hovedsak en kvalitativ risikovurdering.
Hva kan/bør du som verneombud
at maskiner, tekniske innretninger, kjemiske stoffer og arbeidsprosesser ikke utsetter arbeidstakerne for fare,
at verneinnretninger og personlig verneutstyr er til stede i passende antall, at det er lett tilgjengelig og i forsvarlig stand,
at arbeidstakerne får den nødvendige instruksjon, øvelse og opplæring,
at arbeidet ellers er tilrettelagt slik at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte,
at meldinger om arbeidsulykker mv. i henhold til § 5-2 blir sendt,
at arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt.
En kort begrunnelse på hvorfor du anbefaler å ta i bruk SJA
økt bevissthet om farene som knytter seg til arbeidet.
større ansvar, for individ og gruppe for hva man kan for å unngå uønskede hendelser.
Identifisere og håndtere potensielle farer før en arbeidsoppgave utføres.
Forutse problemer, planlegge tiltak og sørge for at alle involverte er godt informert, noe som gir tryggere arbeidsforhold og økt effektivitet.
proaktive prinsippene og gi eksempler på hvordan de kommer til anvendelse i en
beredskapssituasjon.
De proaktive prinsippene (hentet fra en god besvarelse):
* Sikker usikkerhets-prinsippet
* Er vi usikre på om det er nødvendig å varsle eller å mobilisere
beredskapsorganisasjonen eller en beredskapsressurs, eller vi er usikre på om
det er nødvendig å iverksette et risikoreduserende tiltak, er vi i realiteten sikre
på at dette er riktig å gjøre
* Oppnår 2 beredskapsfaglige fordeler
* Vi sikrer tidlig mobilisering og iverksettelse av risikoreduserende tiltak
i situasjoner der det først senere kan vise seg at dette var riktig og
nødvendig
* Beslutningen om mobilisering, videre varsling og iverksettelse av
tiltak, blir ikke avhengig av en komplisert vurdering av usikker og
mangelfull informasjon
Arbeidsmiljølovens formål og tre konkrete eksempler på hvilke tiltak bedrifter kan iverksette for å oppfylle lovens formål.
Sikre et helsefremmende, trygt og meningsfylt arbeidsmiljø.
Fremme trygge ansettelsesforhold og likebehandling.
Legge til rette for et godt ytringsklima.
Tilpasse arbeid til individuelle behov og livssituasjoner.
Styrke samarbeid om arbeidsmiljø mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.
Bidra til et inkluderende arbeidsliv.
Tilrettelegge arbeidsplassen: Sørge for gode kontorstoler, riktig belysning og ergonomisk utstyr.
Forebygge stress: Ha klare arbeidsoppgaver, realistiske tidsfrister og mulighet for pauser.
Fremme trivsel: Arrangere sosiale aktiviteter og gi ansatte mulighet til å gi tilbakemeldinger.
