Sivilprosess Flashcards
(29 cards)
Forliksrådets to oppgaver
(1) forsøke å megle mellom partene, slik at det kommer istand forlik
(2) hvis ikke forlik kommer istand, på visse vilkår avsi dom.
Hvilke saker kan ikke bringes inn til forliksrådet
- familiesaker
- saker mot det offentlige
Dog ikke saker om rent privatrettslige forhold - gyldigheten av voldgiftsdom og rettsforlik
- patenter, varemerker og mønstre
- særlig lovhjemmel (se tvl $ 6-2)
Når er forliksmegling påbudt
Hovedregelen - saker om formuesverdi.
Forliksmegling må i formuessaker ha funnet sted for at saken skal kunne bringes inn for tingretten. Se tvl $ 6-2 (2).
Formuesverdi - alle rettsforhold med økonomisk verdi, uansett hva som er grunnlaget for retten.
I hvilke formuessaker kan megling unnlater
Verdier over 125.000
Utenrettslig megling
Saken behandlet i klagenemd
Hva går Luganokonvensjonen ut på?
Hovedformålet med EU-avtalen og EØS-avtalen er å sikre EUs fire friheter
(Fri bevegelse av arbeidskraft, kapital, varer og tjenester).
Som et supplement til dette tok Luganokonvensjonen og Brusselkonvensjonen (som regulerte tilsvarende spm mellom EU landene) sikte på å etablere fri bevegelse av rettsavgjørelser.
Når en tvist kan avgjøres i flere land, bør det komme ut på ett hvor avgjørelsen er truffet.
Internt i EU - Brusselkonvensjonen nå erstattet av en domsforordning (forordning 2001/44).
Hva er voldgift
Ved voldgift blir en tvist prøvet etter en domstolslignende behandling, men det er partene som velger dommere og bestemmer fremgangsmåten.
Voldgift er regulert i voldgiftsloven.
Voldgiftsdom er tvangsgrunnlag, se tvfl $ 4-1 (2) d
Hva er “kumulasjon”
Når flere rettsforhold (krav) kreves pådømt i samme sak
Objektiv kumulasjon
Når saksøkeren i en sak krever dom for flere ulike rettsforhold overfor samme saksøkte.
Motsøksmål
Den som er saksøkt krever selvstendig dom mot saksøkeren for en rett han mener å ha overfor ham
Subjektiv kumulasjon/prosessfellesskap
Når det opptrer flere parter i saken
Vilkårene for objektiv kumulasjon
Saklig kompetanse,
stedlig kompetanse,
ensartede saksbehandlingsregler.
Opprinnelig objektiv kumulasjon vs opprinnelig subjektiv kumulasjon
Objektiv - gjøres flere rettsforhold mellom de samme parter fra først av.
Subjektiv - opptrer flere saksøkere i fellesskap fra sakens begynnelse, eller det kreves dom mot flere saksøkte samtidig
Etterfølgende objektiv kumulasjon
innebærer at saken utvides - enten ved at det kreves dom for nye rettsforhold mellom de samme parter i tillegg til de opprinnelige, eller ved at saksøkte krever dom overfor motparten.
Etterfølgende subjektiv kumulasjon
innebærer at saken utvides med nye parter.
Prosessfellesskap kan etableres på to måter:
(1) tvl § 15-2 tredjemann trekkes inn i verserende sak
(2) tvl § 15-3 han trer inn i en verserende sak
Kontradiksjon - definisjon
retten skal ikke avgjøre en sak uten at partene har hatt anledning til å imøtegå motpartens fremstilling av saken.
Tvisteloven (§ 11-1) fastslår at retten ikke kan bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om.
litispendens
ny sak om det samme rettsforhold, og mellom de samme parter, skal avvises jf tvl § 18-1.
Det kontradiktoriske prinsipp
prosessrettslig grunnsetning som går ut på at begge parter skal ha hatt anledning til å gjøre seg kjent med motpartens anførsler og uttalt seg om disse før dom blir avsagt («audiatur et altera pars»: la også den annen part komme til orde.
Se tvl § 1-1 (2) 2. pkt.
Litispendens
Litispendens, i prosessen den virkning av et saksanlegg at det så lenge saken verserer, ikke kan reises nytt søksmål mellom de samme parter om det samme krav. I tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 § 18-1 er det bestemt at retten i så fall skal avvise den nye saken av eget tiltak.
Sivile dommes rettskraft - rettskraftens objektive grenser
Grensene for hva som er bindende avgjort i saken
(1) hvilke rettsforhold er det som blir rettskraftig avgjort?
(2) hva er avgjort om rettsforholdet?
(3) Når er to rettsforhold identiske?
(om det rettsforhold en krever dom for i en evt senere sak, eller som har prejudisiell betydning i senere sak, er identisk med - det samme som - det rettsforhold den første avgjørelsen har tatt stilling til
Prejudisiell avgjørelse
Under en rettssak blir ikke alle spørsmål, en dommer er nødt til å ta stilling til, rettskraftig avgjort. Som hovedregel er de rettsforhold en domstol må ta stilling til prejudisielle.
Er ikke kravet fra en part gjort til tvistegjenstand blir heller ikke kravet rettskraftig avgjort. Dette kan belyses med noen eksempler.
Dersom en part har fått dom for et krav om en rentetermin, vil rentekravet være rettskraftig avgjort. Retten har samtidig tatt prejudisiel stilling til hovedfordringens eksistens, uten at hovedfordringen er rettskraftig avgjort. Parten har ønsket dom for renteterminen, og fått dette. Verken mer eller mindre. Det samme gjelder også for motpartens innsigelser. Dersom saksøker har krevd erstatning pga av ulovlig hugst, og saksøkte påstår seg frifunnet fordi han har en bruksrett til det aktuelle arealet som gir han rett til å hugge ved, er dette et prejudisielt forhold som ikke er rettskraftig avgjort.
Preklusjonsreglene
regler om avskjæring av prosesshandlinger som ikke er foretatt i tide.
Kontradiksjonsprinsippet
En part må få adgang til å uttale seg i en sak før det treffes en avgjørelse i hans disfavør
Relevant ved vurderingen av om bevis skal avskjæres se Rt 2007/920
- Formuleringen “i særlige tilfeller” gir anvisning på et relativt snevert anvendelsesområde
- Grunnvilkåret er at det må forelige et ulovlig eller utilbørlig ervervet bevis
- Hensynet til personvern eller rettssikkerhet må gjøre seg gjeldende i høy grad
- Inneholder beviset vesentlige opplysninger som ikke kan skaffes til veie på annet vis?
- Det skal foretas en helhetsvurdering, hvor prinsipielle hensyn må avveies mot omstendighetene i den konkrete saken
vilkårene for partshjelp se Rt 2008/574
- Enten må partshjelperens egne rettigheter og plikter kunne bli påvirket av avgjørelsen
- Eller at partshjelperens rettsstilling er avledet av parten
Utg.pkt - En partshjelpers egne rettigheter og plikter må direkte kunne bli påvirket av domsresultatet for at hjelpeintervensjon kan kreves. At hjelpeintervensjonen rent faktisk blir berørt av dommen eller kunne ha interesse i å legge domsresultatet til grunn for sin egen rettsstilling (prejudikatsinteresse) er derfor ikke god nok grunn.
For organisasjoner og foreninger er dette utgangspunktet om at prejudikatsinteressen ikke gir grunnlag for hjelpeintervensjoner moderert. => mindre restriktiv holdning til å tillate partshjelp for organisasjoner/foreninger.
Forarbeidene - slår fast at det ikke åpnes for partshjelp ut fra prejudikatsinteressen på generelt grunnlag, men at denne først og fremst er aktuell ved tale om organisasjoner og offentlige organer
