Straffeprosess Flashcards
(20 cards)
Dispositive saker
fri rådighet
Kjennelse
beslutningen av en domstol i sivil/straffesak når beslutningen går ut på å avslutte behandlingen av saken uten at selve realiteten avgjøre feks sak avvis eller hevet
Modus operandi
spesiell måte å gjøre ting på
disposisjonsprinsippet
Disposisjonsprinsippet, i sivilprosessen den grunnsetning at en domstol ikke kan tilkjenne saksøkeren mer enn han har påstått eller avgjøre krav som ikke er reist i saken, jfr. § 11-2 første ledd i tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90. Prinsippet er bare gjennomført fullt ut når partene har fri rådighet over saksforholdet. Disposisjonsprinsippet har sammenheng medforhandlingsprinsippet.
forhandlingsprinsippet
Forhandlingsprinsippet, i sivilprosessen den grunnsetning at dommeren skal forholde seg passiv når det gjelder å skaffe til veie bevismidlene i saken. Partene har selv ansvaret for at det blir lagt frem fullstendige opplysninger. Etter § 11-2 annet ledd i tvisteloven av 17. juni 2005 nr. 90 er hovedregelen at det påhviler partene å gjøre rede for de faktiske forhold og bevis som er av betydning for avgjørelsen. Men retten bør sørge for at partenes anførsler blir så klare og fullstendige som mulig, og retten kan av eget tiltak treffe beslutning om bevisføring som den finner påkrevd. Dersom partene har fri rådighet over saken, kan dog ikke retten beslutte bevisførsel når begge parter erklærer seg imot det. Har derimot partene ikke fri rådighet over forholdet (f.eks. i ekteskapssaker og farskapssaker), skal retten av eget tiltak skaffe til veie alle de opplysninger som er nødvendige for å sikre en riktig avgjørelse.
Fakulativ
Fakultativ, som er overlatt til ens frie vilje, frivillig; motsatt: obligatorisk.
Dolus eventualis
Ved siden av hensiktsforsett og sannsynlighetsforsett, omfattes dolus eventualis av skyldformen forsett etter straffeloven § 40.
Selv om gjerningspersonen anser det mindre sannsynlig at en følge som rammes av et straffebud , vil inntre, kan forsettskravet være oppfylt.
Ved dolus eventualis må gjerningspersonen ha tatt det standpunkt å ville begå handlingen selv om straffebudets gjerningsbeskrivelse vil bli oppfylt.
Dolus eventualis er i denne form (positiv innvilgelsesteori) akseptert i norsk rettspraksis.
Høyesterett avgjorde i dommen inntatt i Norsk Rettstidende 1991 s. 600 at det derimot ikke foreligger forsett dersom gjerningspersonen ikke har vurdert muligheten for at følgen vil inntre (hypotetisk innvilgelsesteori). Det vil i et slikt tilfelle kunne være tale om uaktsomhet, og straffebudet må omfatte denne skyldformen dersom straffansvar skal være aktuelt. Straffeloven 2005 § 22 bokstav c inneholder en lovfesting av dolus eventualis.
Konkurrens
Realkonkurrens - Flere lovbrudd kan være begått gjennom flere faktiske handlinger
Idealkonkurrens - flere straffebud er overtrådt i én og samme handling
Selvtekt
betegnelsen på at en person hevder sine rettigheter på egen hånd[1] uten å gå veien om myndighetene, for eksempel politiet eller sivil rettspleie. Ved selvtekt befinner en seg ikke i en nødssituasjon. Begrepet avgrenses derfor mot nødrett og nødverge.
Negotiorum gestio eller uanmodet forretningsførsel
Et rettslig begrep som innebærer at en person forvalter en annens interesser på dennes vegne uten først å ha fått godkjennelse eller anmodning om å gjøre det.
Bevisavskjæring
Bevis kan ikke fremlegges fordi lovens vilkår for å føre det ikke er tilstede
Eks der vitne nektes først fordi hans forklaring vil krenke yrkesmessig taushetsplikt
mortifikasjon
Mortifikasjon, erklæring som innebærer at et bestemt forhold blir kjent «dødt og maktesløst».
Privatrettslig mortifikasjon medfører at dokumenter som gir uttrykk for et krav, taper sin egenskap av omsetningspapir. Derved kan f.eks. en kreditor kreve betaling til tross for at et innløsingspapir er kommet bort eller ødelagt; en debitor kan ved mortifikasjon hindre at en innfridd fordring gjenoppstår på tredjemanns hånd ved at denne erverver gjeldsbrevet. Mortifikasjon skjer ved at den som ønsker mortifikasjon, får bevilling av Justisdepartementet til mortifikasjonssøksmål, stevning kan så uttas ved de alminnelige domstoler mot mulige rettighetshavere etter det dokument som søkes mortifisert.
Den som har vært utsatt for en ærekrenkelse, kan kreve beskyldningen mortifisert ved dom hvis det har vært adgang til å føre sannhetsbevis, og dette ikke er gjort.
Vitterlige kjensgjerninger - def
Forhold som er notoriske, og som enkelt kan bringes på det rene ved å sjekke kart, offentlige registre etc.
Preklusjon
At bevis eller annet prosessmateriale avskjæres fordi det er framsatt for sent.
den materielle rettskraftsvirkning
avgjørelsens virkning i senere saker
viser seg på to måter
(1) Rettskraftens negative funksjon /prejudisialfunksjonen - dersom det reises ny sak om det “krav” - dvs det sivile rettsforhold eller straffbare forhold - som er avgjort i dommen, skal den nye saken avvises tvl § 19-15 og strprl § 51.
(ny sak avvises)
(2) rettskraftens positive funksjon /prejudisialfunksjonen
- dersom det rettsforhold som er avgjort ved den første avgjørelsen, får prejudisiell betydning i en senere sak, så skal den første avgjørelsen legges til grunn uten videre tvl § 19-15 (2). finner altså ikke sted noen ny prøvelse
(dommen legges til grunn prejudisielt)
den formelle rettskraftsvirkning
bestemmes individuelt for hvert rettsforhold/straffbare forhold
Rettskraftens objektive grense
angir
(1) hvilket rettsforhold (krav) eller straffbare forhold som er bindende avgjort, og
(2) hva som er avgjort med hensyn til dette.
Rettskraftens subjektive grense
angir hvem dommen er bindende for.
hovedregelen er at den er bare bindende for partene i saken, ikke for andre tvl § 19-15 (1)
Beviskravet i straffesaker vs sivile saker
- Bevistkravet for å fastslå at de påståtte handlingene har funnet sted er strengere enn vanlig sannsynlighetsovervekt - over 50 % sannsynlighet
- Beviskravet er ikke like strengt som kravet for å konstatere straffeskyld - teoretisk anslått til mellom 90 og 100 %
- HR fant at beviskravet i sivile saker om oppreisning er “klar sannsynlighetsovervekt”, som ligger i sjiktet mellom vanlig sannsynlighetsovervekt og kravet for å konstatere straffeskyld
Når man skal ta stilling til om et bevis skal nektes ført, må det blant annet ses hen til tre spm:
(1) er beviset skaffet til veie ved en straffbar handling, eks ved overtredelse av strl § 145 a?
(2) hvilken bevisverdi har beviset?
(3) vil føringen av beviset kunne åpne for aktivitet det er grunn til å motvirke?
