Stereotypes Flashcards
Definer stereotyper
Stereotypes: En kognitiv representasjon eller inntrykk av en sosial gruppe som mennesker former ved å assosiere spesifikke karakteristikker og emosjoner til gruppen.
Definer fordommer
Fordommer: En positiv eller negativ evaluering av en sosial gruppe og dens medlemmer
Definer diskriminering
Diskriminering: Hvilken som helst positiv eller negativ atferd som er dirigert mot en sosial gruppe og dens medlemmer.
Beskriv Devine’s teoretiske modell av stereotyper og fordommer
Hans modell er en todelt prosesseringsmodell for stereotyper og fordommer. Den foreslår at mennesker har to typer kognitive prosesser for å behandle informasjon om sosiale grupper, automatisk og kontrollert.
Automatisk behandling aktiverer stereotypier ubevisst og umiddelbart som respons på informasjon om sosiale grupper. Disse kan læres fra kulturelle kilder, som media eller familie, og blir aktivert uten bevissthet eller kontroll.
Kontrollert behandling krever bevisst innsats for å overstyre stereotypier, og kognitive ressurser brukes for å overstyre automatiske stereotyper og danne mer nøyaktige og rettferdige vurderinger.
Modellen antyder at mennesker kan ha forskjellige nivåer av fordommer på grunn av forskjeller i deres evne til å engasjere seg i kontrollert behandling. Personer med høy fordomsgrad har vanskeligere for å overstyre automatisk behandling, men kan jobbe med å være mindre fordomsfulle ved å bevisst hemme stereotypiske tanker og engasjere seg i mer kontrollert behandling. Devines modell understreker betydningen av kontrollert behandling for å redusere fordommer.
Beskriv Devines trestudie forskningsprogram (three-study research program) for å empirisk teste sin egen modell
Trestudie programmet viser at alle vet kulturens stereotypier, at stereotyper påvirker alle hvis deres aktivering ikke blir lagt merke til, at mennesker kan bevisst overstyre en stereotype med «personal beliefs» hvis de merker aktiveringen av stereotypien. Han setter likhetstegn mellom steriotypier og dårlige vaner. Som dårlige vaner, krever overkjørelse av automatiske effekter av stereotypier tid, oppmerksomhet og anstrengelse.
1. Studie 1: fri respons format der deltagere rapporterte innholdet til den kulturelle steriotypen «Blacks» (deres kunnskap om den, ikke hva de selv mente). De målte også fordomsnivå ved. Bruk av «modern racism scale» der de personlige meningene ble målt. Så så de på fordomsnivå (lavt vs høyt). Det viste seg at det ikke er en forskjell i steriotopikunnskap mellom mennesker med høye eller lave fordommer.
2. Ukjent for deltagerne ble de primet med «black» stereotyp, deretter leste de en kort historie som beskrev en person som handlet uklart, og skulle deretter karakterrate denne. Fordomsnivå ble målt slik som i studie 1, den uavhengige variablen var andel priming (lav eller høy) og den avhengige variabelen var karakteristikkrating av personen (blant annet fiendentlighet). Etter priming av en black person var target personen rangert mer fiendetlig (resultatene var de samme selv om menneskene skårte høyt eller lavt på fordommer). Hvis steriotypier er aktivert utenfor bevissthet, påvirker de både mennesker med lave og høye fordommer.
3. Alle deltagerne listet «alternative merkelapper» (ord, navn, begreper) som de kjente for black americans (som en tydelig steriotypi aktivering). Så listet de deres egne tanker om black americans (måling av kognitivt innhold – hva mennesker har «in mind»). Så gjennomførte de «modern racism scale» (måle personal beliefs). Og fordomsnivå ble målt. Lave (men ikke høye) fordomsfulle deltagere sensurerte deres egne automatiske tanker, og byttet dem ut med «personal beliefs».
Beskriv hva implisitt og eksplisitt kognisjon er generelt
Implisitt kognisjon: kognisjon vi ikke er klar over, ubevisst operasjon, selvrapportering ikke mulig, indirekte malt for eksempel gjennom ikke verbal atferd og respons tid.
Eksplisitt kognisjon: kognisjon vi er klar over, bevisst operering, selvrapportering mulig, direkte målt gjennom f.eks. intervju, spørreskjema.
Hva er de spesifiserte definisjonene av implisitte holdninger/stereotyper/fordommer (fra PPT)?
Implisitte (holdninger/stereotypier/fordommer) er (holdninger/stereotypier/fordommer) som reflekterer introspektivt uidentifiserte (eller unøyaktig definerte) spor på fortidserfaringer.
For eksempel kan vi ikke like noe, uten å vite hvorfor eller huske feil grunn til hvorfor.
Beskriv hvordan Greenwald sin implisitte assosiasjonstest fungerer
IAT prøver å måle forskjeller i styrke på assosiasjoner som ligger utenfor menneskers bevissthet. Den brukes for å måle ubevisste holdninger og assosiasjoner til bestemte grupper eller emner. Deltagerne i testen blir bedt om å kategorisere ord, bilder eller lyder til bestemte grupper, for eksempel «svart» eller «hvit», samt ord eller bilder relatert til positive eller nagetive følelser. Testen måler reaksjonstiden til deltagerne, og kan avdekke eventuelle implisitte fordommer eller assosiasjoner som kan påvirke atferd og beslutninger.
Beskriv kritikken mot IAT (fra Brendl, Markman & Messner og Arked & Tetlock) og hvilke nyere versjoner av IAT har blitt utviklet som er mindre kritikkverdig?
Brendl, markman / Messner: Kritikken retter seg mot at man ikke vet at IAT effekten forekommer på grunn av fordommer, da IAT effekter kan forekomme også i fravær av fordommer. Dette viser de gjennom tre studier.
Arked & Tetlock: De foreslår tre alternative tolkninger av IAT effekter. 1: IAT effekten kan indikere at vi vet om en steriotypi, men trenger ikke bety at vi nødvendigvis er enig i denne. 2: Negative følelser trenger ikke være «dislike», for eksempel kan mange hvite studenter i usa føle skyldfølelse (negativ følelse) mot svarte på bakgrunn av slavehistorien. 3: en IAT effekt kan muligens reflektere rasjonell negativitet. Kort oppsummert: IAT effekten kan indikere kunnskap om en stereotype, fordomsfrie negative følelser (f.eks. skyld) eller rasjonell negativitet.
Nyere IAT har blitt utviklet som er mindre «prone» til krikk, for eksempel Brief IAT (BIAT) som er en kortere versjon av IAT og tenkes å redusere tid. Eller Category-Fecus IAT, Single-target IAT, GNAT.
Beskriv Devine (1989) sine tre studier om stereotyper
Devine’s trestudie program viser at alle vet kulturens stereotypier, at stereotyper påvirker alle hvis deres aktivering ikke blir lagt merke til, at mennesker kan bevisst overstyre en stereotype med «personal beliefs» hvis de merker aktiveringen av stereotypien. Han setter likhetstegn mellom steriotypier og dårlige vaner. Som dårlige vaner, krever overkjørelse av automatiske effekter av stereotypier tid, oppmerksomhet og anstrengelse.
1. Studie 1: fri respons format der deltagere rapporterte innholdet til den kulturelle steriotypen «Blacks» (deres kunnskap om den, ikke hva de selv mente). De målte også fordomsnivå ved. Bruk av «modern racism scale» der de personlige meningene ble målt. Så så de på den kvasieksperimentelle faktoren (faktor som påvirker studien men ikke er like reliabel) fordomsnivå (lavt vs høyt) basert på utsagn fra skala. Det viste seg at det ikke er en forskjell i steriotopikunnskap mellom mennesker med høye eller lave fordommer. Stereotypisk innhold hadde mest negative trekk (deltagerne kom på mest negativt innhold). Resultat: Alle, både de med høye og lave fordommer vet om kulturens stereotypier.
2. Studie 2: Ukjent for deltagerne ble de primet med «black» stereotyp, deretter leste de en kort historie som beskrev en person som handlet uklart/tvetydig, og skulle deretter karakterrate denne. Fordomsnivå ble målt slik som i studie 1, den uavhengige variablen var mengden priming (lav eller høy) og den avhengige variabelen var karakteristikkrating av personen (blant annet fiendentlighet). Primingen var nøytral (nummer, vann) og stereotypiske (lat, ghetto, etc) konsepter. Etter priming av en black person var target personen rangert mer fiendetlig (resultatene var de samme selv om menneskene skårte høyt eller lavt på fordommer). Hvis steriotypier er aktivert utenfor bevissthet, påvirker de både mennesker med lave og høye fordommer. Resultat = ubevisst aktivering påvirker både de med høye og lave fordommer.
3. Alle deltagerne listet «alternative merkelapper» (ord, navn, begreper) som de kjente for black americans (som en tydelig steriotypi aktivering). Så listet de deres egne tanker om black americans (måling av kognitivt innhold – hva mennesker har «in mind»). Så gjennomførte de «modern racism scale» (måle personal beliefs). Og fordomsnivå ble målt. Lave (men ikke høye) fordomsfulle deltagere sensurerte deres egne automatiske tanker, og byttet dem ut med «personal beliefs». Resultat = Mennesker kan bevisst overstyre stereotyper med «personal beliefs» hvis de merker aktiveringen.
Beskriv Greenwlad, McGhee & Schwartz sin IAT studie (studie nr 3)
Studien bestod av en eksplisitt måling og en implisitt måling, med 26 amerikanske hvite studenter. Den eksplisitte bestod av semantisk differanse mellom svarte og hvite (rating fra bad til good og unpleasant til pleasant), og et følelsestermometer (0= kaldt, til 99 = varmt). Den semantiske differansen viste ingen preferanse for en av de to gruppene. Følelsestermometeret viste en preferanse for hvite over svarte. IAT testen viste den samme frederansen som følelsestermometeret, bare dobbelt så sterk.
Denne studien viser ved bruk at IAT at anti-black attitudes finnes i mennesker som rapporterer om at de ikke har noen. Greenwlad et al. utførte en svart-hvitt IAT studie som kombinerte klassefisering av målkategoriene svarte og hvite navn, og behagelige vs ubehagelige ord. «Black» og «pleasant» deler en svarknapp, det samme gjør «hvit» og «unpleasant» i bolk 3. Også «black» og «unpleasant», det samme gjør «white» og «pleasant» i bolk 5. Hvis mennesker responderer fortere i bolk 5 enn i bolk 3, tolkes dette som en implisitt foretrekkelse for hvite over svarte.
Resultatene viste en forskjell mellom eksplisitte og implisitte holdninger
Kritikk til dette er om kanskje hvite mennesker er mer kjent med hvite navn, og dermed tar det noe lengere tid å «oppfatte» svartes navn. Differansen i kjentskap kombinert med forventning om å foretrekke kjente stimuli kan forklare resultatene.
Bendl, Markman og Messner mener at Greenwald et al sin studie møter kriteriet om at det foreligger fordommer og dermed en IAT effekt, men ikke det andre kriteriet som går på at IAT effekten forekommer fra fordommer (og ikke noe annet), for dette vet vi ikke. Effekten kan forekomme selv om det ikke er fordommer til stedet.
Hvordan finne på en IAT “on the spot”
Eksempel:
- Samle en liste over positive og negative ord som kan kobles til både Norge og Sverige. For eksempel kan positive ord for Norge inkludere, «naturskjønnhet», «fjorder» og «skiløp», mens negative kan inkludere «isolasjon», «kaldt», «sær». Positive ord for Sverige kan være «ikea», «volve», og «hockey», mens negative kan være «innvandring», «urolighet» og «snobbete».
- Utvikle videre fire kategorier: Norge, Sverige, Positive ord og Negative ord.
- Presenter ordene enkeltvis på en skjerm, og be deltagerne om å koble hvert ord til en av de fire kategoriene. Deltagerne kan for eksempel bruke venstre og høyre piltaster på tastaturet for å koble ordene til kategoriene.
- Endre kategoriene og gjenta testen, slik at deltagerne blir tvunget til å assosiere forskjellige ord med forskjellige kategorier. For eksempel kan du bytte «Norge» og «Sverige» i kategoriene i andre runde av testen.
- Analyser resultatene og se på reaksjonstid – hvis det tar lengere tid å assosiere positive ting med sverige enn med norge kan dette tyde på en bias.
