Sykepleiepluss Flashcards Preview

Mikrobiologi > Sykepleiepluss > Flashcards

Flashcards in Sykepleiepluss Deck (35)
Loading flashcards...
1

Si noe om prionet:

Er den minste mikroben. Bare et enkelt protein.
Foldet på ”feil måte”. Kan smitte andre proteiner med sin struktur. Når et prion kommer i kontakt med et annet protein, så overfører den sin struktur til det proteinet.
Veldig stabilt, som kan overføres gjennom mat.
Forårsaker (Creutzfelt-Jakob sykdom (skrapesyke, kugalskap).

2

Si noe om viruset:

1) Har kapsid (proteinkappe)
2) Inneholder DNA
3) Ingen egen metabolisme
4) Trenger andre levende celler for å formere seg. Må trenge inn i en annen celle og overta hele proteinsyntesen, for å produsere nye kopier av seg selv.
5) HIV, Herpes Simplex, Vannkopper (Varicella Zoster), influensa.

3

Si noe om bakterien:

1) Cellevegg
2) Cytoplasma
3) Ingen kjerne
4) Inneholder DNA
5) Organeller (ribosomer)
6) Har egen metabolisme
7) Deler seg, kan formere seg helt på egenhånd.
8) Gule stafylokokker, streptokokker, meningokokker, clostridium tetani (tetanus/stivkrampe).

4

Si noe om sopp:

1) Hovedsakelig encellede som kan forårsake sykdom hos mennesket.
2) Har cytoplasma, kjerne og organeller.
3) Egen metabolisme.
4) Kan formere seg på egenhånd.
5) Eksempel: candida albicans (hvitt belegg).

5

Si noe om parasitter:

1) Både encellede (f.eks amøber, malaria).
2) Og flercellede (lus, innvollsormer…)
3) Har et ”liv” også utenfor mennesket.
4) Vanligere i utviklingsland.
5) Eksempler: bendelorm, hodelus, skabb, giardia lamblia (amøbe, diare), malaria

6

x

1) Staphylococcus aureus - bakterie
2) Giardia lamblia - parasitter
3) Varicella zoster - virus
4) Neisseria menigitides - bakterie
5) Candida albicans - sopp
6) HIV - virus
7) Epstein Barr – virus

7

Bakterier:

Oppbygning:
Celleveggen – inneholder peptidoglykan.
Cytoplasma og organeller inne i bakterien.
Fritt DNA (sirkulært). Flyter bare rundt. DNA er en lang streng hos mennesket, mens i bakterien ligger det fritt og har en sirkulær form.
Noen bakterier han er hale, som kalles en flagell. Den bruker halen for å komme seg rundt.
Noen bakterier han noe som kalles for fimbrier, og disse bruker de for å hekte seg fast til omgivelsene. Gjør det lettere for bakterien å være på et sted den har lyst til å være.

Hvordan beskrive bakterier?
De runde kalles kokker.
Og de avlange kalles basiller eller staver.

GramFarge:
Gram positiv (lilla) ← Tykt lag av peptioglykan. Holder på fargen.
Gram negativ (rosa) ← Tynt lag av peptidoglykan i celleveggen. De rosa de minster fargen. (Lysere rosa).

Ziehl-Neelsen farging for syefaste staver (tuberkulosebasiller).

Form og fasong:
Avlange: staver, basiller
Runde: kokker
Avlange: spiriller

Basillene:
Diplobasiller – lagt seg to og to
Streptobasiller – legger seg i en lang kjede

Kokkene:
Diplokokker: legger seg to og to
Streptokokker: legger seg i en lang kjede.
Stafylokokker: Legger seg i en klase, nesten som en liten drueklase.

Aerobe og anaerobe bakterier

←-------------------------→
mye O2 lite O2

Aerobe Anaerobe


Fakultative bakterier:
Har ikke helt bestemt seg for om de vil være aerob eller anaerob.

Mikroaerofile bakterier:
Liker O2, men må ha lite.

Bakteriesporer:
En form bakterien kan innta for å overleve ugunstige miljøbetingelser.
En bakterie som har gått inn i en ny tilstand.
Sporene er svært motstandsdyktige og kan holde seg levedyktige i hundrevis av år.
De tåler temperaturer opp til 120 C.

Hvordan beskrive bakterier – eksempler

E. Coli – vanlig tarmbakterie (gram negativ), stav, diplobasiller.
Fakultativ anaerob, i utgangspunktet vil den ha oksygen, men hvis det ikke er O2, så kan den klare seg uten også.

Gul stafylokokk – runde, ligger i drueklaser, de er lille og det betyr at de er grampositive. Kokk. Vokser i klaser. Aerob, den trives best der hvor det er luft. Gir ofte sykdom på hud og slimhinner.

8

Gramfarging:


Grampositive og gramnegative bakterier.
De grampositive er lilla og de gramnegative er rosa.
De grampositive klarer å holde på fargen, men de gramnegative mister fargen.
De grampositive har tykt peptidoglykan, og det er derfor de holder på fargen.
De gramnegative har tynt lag med peptidoglykan, og det er derfor de mister fargen.
Ziehl-neelsen for syrefaster staver (tuberkelbasiller).

9

Nevn to patogene streptokokker og en patogen stafylokokk. Gi eksempler på hvilke sykdommer de kan forårsake

Streptococcus pyogenes -> halsbetennelse
Streptococcus pneumoniae -> lungebetennelse
Staphylococcus aureus -> brennkopper

10

Nevn 3 bakterier som kan være årsak til urinveisinfeksjon (blærebetennelse).

1) E. COli
2) Staphylococcus epidermidis
3) Enterococcus faecalis
4) Enterobacter
5) Proteus mirabilis
Vanlige årsaker til urinveisinfeksjon.

11

Virus oppbygning:

Oppbygning:
1) Kapsid (proteinkappe)
2) Noen har også membran
3) Inneholder arvestoff, enten DNA eller RNA.
4) Proteinpigger utenpå, de kommer i kontakt med menneskets immunforsvar.

12

Hvordan kan viruset snylte på andre celler?

Virus er en snylter:
- Har ingen proteinsyntese og er avhengig av å snylte på en celle.

Hvordan kan viruset snylte på andre celler?
1) Viruset fester seg på cellen.
2) Arvestoffet blir sendt inn i cellen.
3) Arvestoffet kopieres i cellen.
4) Og det lages nye virus.
5) Viruset transporteres ut av cellen.

13

Eksempler på viruser:

HIV – infiserer T-lymfocytter.
Overtar proteinsyntesen slik at cellene dør.
Uten T-celler, så mister kroppen evnen til å produsere antistoffer.
Dette fører til AIDS.

Verocella zozter
- Vannkopper
- Viruset blir liggende latent i kroppen. Viruset er fortsatt i ”live”, men det er i stand til å kunne fungere, men det ligger i dvale fordi kroppens immunforsvar har produsert antistoffer og viruset klarer ikke å infisere cellen lenger. Men hvis det skjer noe sånn at immunforsvaret blir svekket, så kan det reaktveres og det kan bli til helvetesild (herpes zoster).

Epstein Barr
Forårsaker kyssesyken.

Noroviruset
Forårsaker gastroenteritt (diare og oppkast)

14

Forklar hvordan viruset formerer seg:

1) Viruset fester seg til cellen.
2) Trenger gjennom cellemembranen.
3) Det frigjør arvematerialet i cellen, enten DNA eller RNA.
4) Arvestoffet kopieres av cellen.
5) Arvestoffet inngår som mal for proteinsyntesen i cellen.
6) Nye virus produseres og frigjøres.

15

Hva er normalflora?

Finnes mange steder på kroppen. Huden, tarmene, vaginalflora, munnflora, luftveisflora.
Normalfloraen består av et samspill av bakterier, sopp og kroppen selv.
En finjustert balanse mellom mikrobene som lever der.
Normalfloraen har en nytteverdi for menneskene, for eksempel mange bakterier i tykktarmen som produserer K-vitamin, I tillegg er det i syreproduksjon i skjeden (melkesyrebakterier) for å holde pHen lav.
Det som er viktig for normalfloraen er at det er riktig mikrobe på riktig sted. For eksempel E.coli i tarmen, helt normalt. Men hvis man får E.coli i urinveiene, så kan det føre til urinveisinfeksjon.

16

Hva betyr patogen?

Noen mikrober som er slemme som har evnen til å skape sykdom. En mikrobe som har evnen til å fremkalle sykdom.

17

Hva betyr patogenese?

Læren om hvordan en sykdom oppstår.

18

Hvorfor blir man syk av bakterier?

Endotoksiner (lipopolysakkarider i celleveggen til bakteriene).
Disse trigger immunforsvaret, og immunforsvaret svarer med å skape en betennelse for å bekjempe mikrobene.
Eksotoksiner (utskilles av bakterien), gjerne for å fremme sin egen vekst. Disse kan være farlige, for eksempel tetanus-toksin -> stivkrampe

19

Hvorfor blir man syk av virus?

Fordi de overtar cellenes proteinsyntese.
Dette kan føre til at cellene dør.

20

Virulensfaktorer:

Forskjellige mekanismer en mikrobe har for å fremme sin egen vekst og overlevelse.
For at den skal kunne overleve bedre. Samtidig som det kan være at den overføres lettere, eller blir sykere av det. Proteoglykan (kapsel) er en virulensfaktor, fordi den beskytter bakterien. Halen til bakterien, flagellen, er også en virulensfaktor. I tillegg til fimbrier. Som gjør at bakterien kan holde seg fast der den vil være. Noen bakterier produserer toksiner/enzymer, som kan bryte ned vev.

21

Ekso - og endotoksiner:

Eksotoksiner – det stoffet som skilles ut av bakterien.
Endo- finnes naturlig i bakteriens cellevegg, fordi bakterien trenger det i celleveggen sin.
Ekso – finner vanligvis hos grampositive. Endo – gramnegative. Men de gramnegative skiller ikke ut så mye eksotoksiner.
Eksotoksiner – enzymer, proteiner. Veldig kraftige. Kraftig stimulus av immunsystemet. Skaper betennelsesreaksjon.
Endotoksiner – lipopolysakkarider. Svake toksinene. Svakere stimulus av immunsystemet.

22

Eksamensoppgaver:

Hva menes med patogene mikrober?
Mikrober som kan fremkalle sykdom.

Hva menes med virulensfaktorer?
Forskjellige faktorer som bidrar til mikrobens evne til å infisere.

Nevn tre eksempler på virulensfaktorer.
Kapsel, flagell, fimbrin, utskillelse av toksiner.

Hva er normalflora, definisjon, inndeling og betydning.
Definisjon: naturlig forekomst av mikrober på kroppen, uten at det fremkaller sykdom.
Inndeling: hud, tarm, vagina, munn, luftveier.
Betydning: skaper en balanse mellom mikrobene på kroppen, og hindrer fremvekst av patogene mikrober. Kan også ha direkte nytteeffekt, for eksempel produksjon av vitamin K i tykktarmen eller melkesyre i skjeden.

23

Hva er immunsystemets hovedoppgaver?

Hovedoppgaver:
1) Oppdage og uskadeliggjøre mikroorganismer som kan fremkalle sykdom.
- Angriper også alle andre kroppsfremmede molekyler.
2) Angripe og fjerne kreftceller
3) Igangsette inflammasjon ved vevsskade
- Fjerne døde celler og vev.
- Dannes arrvev hvis skaden er veldig stor.

24

Hva er inflammasjon?

- Betennelse

25

Hva er infeksjon?

- Betennelse forårsaket av mikrober.

26

Oversikt over immunsystemets celler:

Oversikt over immunsystemets celler
Immunsystemet kan deles inn i en uspesifikk (medfødt) og spesifikk (erhvervet) del.
De to delene samarbeider tett, men celletypene er svært ulike.
Immuncellene ser like ut når de produseres i benmargen, men de modne cellene i blodet er så forskjellige at vi kan se forskjell på dem ved hjelp av et vanlig mikroskop ved å lage et såkalt blodutstryk.

27

Immunforsvarets celler:

Lymfoid stamcelle – opphav til cellene i det spesifikke immunforsvaret.
Myelogen stamcelle – opphav til det uspesifikke immunforsvaret.
Myelogen -> monocytt -> makrofag, nøytrofil granulocytt, mastcelle.
Lymfoid stamcelle -> B og T-lymfocytter
B-hukommelsesceller
B-plasmacelle – produserer antistoffer.
T-angrepscelle
T-hjelpecelle
T-hukommelsescelle

NK:
APC:

Basofile granulocytter: allergier
Esinofile granulocytter: parasittinfeksjoner, allergier

Fagocyttene:
Fellesbetegnelsen for nøytrofile granulocytter, APC, makrofagene, og mastcellene.

Lymfocytter:
B-celler, T-celler og NK-celler.

28

Hva skjer under fagocytose?

Toll-like-reseptor i overflaten som gjenkjenner en rekke skadelige mikrober og fremmede stoffer, og dermed aktiverer fagocytosen. Toll-like-reseptoren oppdager kroppsfremmede mikrober.
De fleste fagocyttene kan også aktivere celler i det spesifikke immunforsvaret ved å presentere antigenene de har spist på såkalte MHC-molekyler.

Inne i fagocyttene er det lysosomer som har enzymer som kan bryte ned mikrobene. Lysosomene tømmer seg inn der mikrobene ligger og det som ligger inne i bakterien brytes ned til små biter. Fagocyttene tar en liten bit av det de har brutt ned på en MHC2 molekyl, slik at T-hjelpecellene kan varsle resten av forsvaret.

29

Eksamensoppgave:

Hvilken av følgende påstander om fagocytose er korrekte?
1) Fagocytose er en betegnelse på at immunceller slipper ut kjemokiner og interleukiner. Nei.
2) Både nøytrofile, makrofager, antigenpresenterende celler og mastceller fungerer som fagocytter. Ja.
3) Både kjemokiner og interleukiner hemmer fagocytose. Øker fagocytosen.
4) Koplementfaktorer øker fagocytosen. Ja
5) Fagocyttene er en del av det spesifikke immunforsvaret. Nei
6) Fagocyttene omslutter fremmede substanser og bryter de ned i små biter som til slutt kan presenteres til andre immunceller på overflaten. Ja
7) Makrofager kalles ”storspisere” fordi de kan fagocyttere svært store bakterier. De kalles storspisere fordi de er veldig effektive til å fagocyttere.

Hvilken av følgende påstander om immunceller er korrekte?
1) Alle celler i immunforsvaret produseres i beinmargen. Ja
2) Immunceller kan aldri reagere med kroppens egne celler. Jo
3) Man kan se forskjell på immuncellene i blodet i mikroskop. Ja
4) Det supesifikke (ervervede) immunsystemet består av blant annet makrofager, nøytrofile granulocytter, og NK-celler. Ja.
5) Leukocytter (hvite blodceller) er en fellesbetegnelse på B- og T-celler? Nei.
6) Forhøyede hvite blodceller er det samme som høy CRP? Nei.
7) Det spesifikke (ervervede) immunsystemet består av T- og B-celler. Ja.

30

Immunforsvaret:

Det uspesifikke immunforsvaret
”Medfødt immunitet”
Ytre del ”du kommer ikke inn”
Det uspesifikke immunforsvaret:
- Medfødte.

Ytre og indre del.
Ytre ”du kommer ikke inn”
Indre ”du ser fremmed ut, jeg spiser deg”.
Ytre del
Barriereforsvar (hud, slimhinner, normalflora, magesyre, flimmerhår).
Indre del
Celleforsvar – nøytrofile, makrofager, NK-celler, mastceller. (fagocytter).
Ikke-cellulært forsvar – komplement, Ak.fase, interferon. Bidrar til fagocytose, men ikke celler.