Tentamen i Naturfag Flashcards Preview

STO17/18 Brainscape 2.0 > Tentamen i Naturfag > Flashcards

Flashcards in Tentamen i Naturfag Deck (86):
1

Hva ønsker ustabile atomer å oppnå?

Dei ønsker ein meir stabil tilstand.

2

Hva skjer når atomkjernen endrer seg

Han vil sende ut stråling og frigjør energi. Denne energien er så høy at den kan slå ut elektroner i kroppen (derfor "ioniserende")

3

Ustabile atomkjerner. -

Radioaktive

4

Radiere

Å sende ut stråling

5

Hvordan kan man måle stråling?

Med ein geiegerteller

6

Hvorfor er det feil å si at stråling fra radioaktive kilder er "radioaktiv stråling"?

Atomkjernen er radioaktiv. Strålingen er ioniserende.

7

Hva utgjør størsteparten av atommassen?

Atomkjernen

8

Nukleon

Kjernepartikler (proton og nøytron). Forteller hvor mange partikler det er i kjernen.

9

Ladningen til elektron og proton

Er like liten

10

Elemtærladning

Den minste ladningen som finnes.

11

Isotop

Alle atom med like mange protoener i kjernen tilhører det samme grunnstoffet, men tallet på nøytroner kan variere. Dersom dette er tilfellet har eit grunnstoff isotopar.

12

Navnsetting av atomer

For å skille isotopene til et grunnstoff fra hverandre oppgir vi summen av tallet på protoner og nøytroner som en del av grunnstoff tallet.

Karbon sine tre isotoper:
Karbon 12
12 13 14
C C C
6 6 6

13

Hvorfor er atomkjerner ustabile?

To like ladninger frastøter hverandre. Protonene i atomkjernen er positivt lada. De elektriske kreftene mellom protonene skyver kjernepartiklene fra hverandre. Den sterke kjernekraften holder de sammen.
Kampen mellom elektriske krefter og kjernekraften gjer kjerner ustabile. Slike atomkjernar er radioaktive.

14

Sterk kjernekraft

Sterk kraft som verkar mellom protona og nøytrona i atomkjernen held seg saman. Kraften har dårlig rekkevidde. Litt avstand mellom kjernepartiklene gjør kraften svakere.

15

Hva skjer etter hvert som grunnstoffene blir tyngre?

Det blir stadig vekk fleire nøytron i forhold til proton .

16

Kva tyder det at for eksempel helium har ei masse på 4,003

Det finnes noen heliumisotoper med eit ekstra nøytron i kjernen.

17

Kva skjer når ein radioaktiv isotop sender ut ioniserande stråling.

Atomkjernen endrer seg

18

Tre typer stråling

Alfa, beta, gamma

19

Partikkelstråling

Det blir sendt ut ein partikkel frå atomkjernen. Alfa og Beta.

20

Alfastråling

Alfastråling forekommer når ustabile atomkjerner sender består av to nøytroner og to protoner. Grunnstoffer helium har to proton og to nøytron i kjernen. Ved alfastråling er det difor positivt ladde heliumkjernar som med stor fart forlet atomkjernen. Symbolet på alfastråling:
4
He
2

21

Hva skjer når atomkjerner sender ut alfastråling?

Dei nye atomkjernanen vil inneholde to proton mindre, dermed får ein eit nytt grunnstoff. Det nye stoffet vil inneholde fire nukleon mindre (2 proton + 2 nøytron=4).

22

Hva er det tyngste grunnstoffet som finst på jorda?

Uran (grunnstoff 92), stoffet har tre isotopar som alle er radioaktive:
Uran 234, uran 235 og uran 238.

23

Reaksjonen når uran sender ut alfastråling

238 234 4
U--> Th+ He
92 90 2

Legg merke til at nukleontallet til kjernen skal være likt på begge sider.

24

Betastråling

Når atomkjerner sender ut elektron. Eit nøytron i atomkjerna blir omdanna til eit elektron og proton. Elektronet forlèt atomkjerna med svært stor fart, medan protoner blir verande. Ein får så danna eit nytt grunnstoff.

25

Gammastråling

Elektromagnetisk stråling med svært kort bølgjelengde. Energien er ei form for "overskuddsenergi" som blir frigjort etter at atomkjerna har sendt ut alfa- eller betastråling. Ein kjerne som sender ut gammastråling er markert med *. Sender ut gamma foton som er veldig sterkt.

26

Elektromagnetisk stråling - ioniserende og ikke-ioniserende

Ikke-ioniserende:
UV-stråling, (kan være ioniserende)
Synlig lys
IR-stråling
Radiobølger (ink mikrobølger)
Ioniserende
Røntgenstråling
Gammastråling

27

Ioniserende partikkelstråling

alfa og betastråling

28

Kva er grunnen til at alfastråling har så kort rekkevidde.

Heliumkjernane er så store og tunge at dei kolliderar med luftmolekyl og gir frå seg mykje energi på kort tid.

29

Kva er grunnen til at betastråling har lenger rekkevidde enn alfastråling?

Elektronet er mindre enn heliumkjernen

30

Halveringstid

Den tiden det tar før halvparten av atomkjernane i det radioaktive stoffet desintegrerer til andre atomkjerner.

31

Desintegrere

Brutt ned eller omdanna.

32

Biologisk halveringstid

Den tida det tek før halvparten av eit radioaktivt stoff er skilt ut frå organismen.

33

Stråledose

Kor mykje energi per kg. Når stråling treffer kroppen fører det til ein liten temperaturauking. Eininga er Grey Gy.

34

Bequerel

Enheten for radioaktivitet. 1/s. 1 Bq svarar til at eitt atom desintegrerer per sekund.

35

Stråledose

Kor mykje energi per kg. Når stråling treffer kroppen fører det til ein liten temperaturauking. Eininga er Grey Gy.

36

Elementer som må tas med for å gjøre en vurdering om kor farleg radioaktive kjerner er

- Aktiviteten (målt i Bq)
- Strålingstypen (alfa, beta eller gamma)
- Energien i strålingen
- Om den radioaktive strålingen er i eller utenfor kroppen
Kva for organ som blir trefte

37

Korleis kan ein få strålingskjelder inn i kroppen?

Gjennom maten eller luften

38

Ka slags bioligisk verknad har alfastråling på kroppen dersom kjelda er utenfor kroppen?

Liten, for strålinga har svært kort rekkevidde.

39

Kva slags biologisk verknad har alfastråling når kjelda er inni kroppen?

Stor skade, fordi strålinga har stor ioniserande evne og kan øydeleggje mange celler i eit lite område.

40

Kva slags biologisk verknad har betastråling når kjelda er utenfor kroppen?

Kan gi brannskadar fordi at strålinga har ei rekkjevidde på ca 1mm i hud (kjelda må være svært nær kroppen. Dersom kjelda er eit stykke unna, er strålinga ikkje skadeleg.

41

Kva slags biologisk verknad har betastråling på kroppen dersom kjelda er inni kroppen?

Gir mindre skade enn alfastråling, men vil kunne skade celler i kroppen.

42

Kva slags biologisk verknad har gammastråling på kroppen dersom strålingskjelda er utenfor kroppen?

Dette er den einaste kjelda som kan gi stråledose når ho er eit stykke unna.

43

Kva slags biologisk verknad har gammastråling på kroppen dersom strålingskjelda er inni kroppen?

Det meste passerer rett ut gjennom kroppen utan å gjere skade.

44

På kva slags tre måtar kan ein verne seg mot radioaktive kjelder:

- Stor avstand til kroppen
- Kort tid nær kjelda
Skjerming mot kjelda (tjukke lag med betong eller bly)

45

Kva må folk som dagleg jobbar med ioniserande stråling med?

Må gå med eit dosimeter

46

Bakgrunnsstråling

Strålingen som ein blir utsatt for heile tida:
- Radongass frå berggrunnen
- Stråling frå byggjemateriale
- Naturleg radioaktivitet i kroppen
- Stråling frå verdsrommet
- Stråling som vert nytta i helsevesenet
Radioaktiv ureining

47

Kosmisk stråling

Stråling fra verdsrommet

48

Radon

Radioaktiv gass, som er den største strålingskjelda i Noreg. Når radon desitegrerer får stoffet (radondøtre), bly (Pb), polinium (Po) og vismut (Bi). Radongass kan sige opp fra berggrunnen. (alunskifer, særlig mye radon). Under 100 bq/m3 (normalt), 200 bq/m3 bør huset sikres.

49

Kvifor treng kroppen litt uv-stråling?

For å produsere d-vitamin.

50

Hormese

Litt er sunt, mykje er skadeleg.

51

Radioforbi

Overdreven og grunnlaus frykt for stråling.

52

Diagnotisere

Finne ut kva slags sjukdom pasienten har.

53

Diagnotisering ikkje ioniserende stråling.

Ultralyd og mr

54

Diagnotisering ioniserende stråling

Røntgen og CT

55

Røntgen

Røntgenstråling blir absorbert av tunge atomkjerner som vi har i skjelettet, men også av bestemte organ og betennelser.

56

CT

Computertomographi, tar bilde fra mange sider og roterer rundt pasienten. Lagvise bilder blir satt sammen til tredimensjonalt bilde.

57

Diagnotisering med gammastråling

Isotopene er inni kroppen og blir tilført kroppen med ei sprøyte eller ved at pasienten svelger en kapsel. Eit gammakamera utenfor kroppen registrerer kor strålingen kommer fra.

58

Radiofarmakon

Kjemisk sambinding tilsatt radioaktive isotoper.

59

Scintigrafi

Radiofarmakon i kroppen, kamera på utsiden registrerer gammastrålingen og gir eit bilde av det aktuelle organet (scintigram).

60

Tc-99m

Vanlig radiofarmakon, brukt til å undersøke skjelettet. Det radioaktive stoffet blir festa til eit stoff som kroppen bruker til beinbygging.

61

PET

(positronemisjonstomografi). Forskere kan binde radioaktive fluoratom til glukosemoleky som blir sprøyta inn i blodet til pasienter. Kreftceller har ekstra høy forbrenning og vil derfor ta opp ekstra mye glukose.

62

Ytre strålebehandling med røntgen og gamma.

Kreftsvulsten er kartlagt, retter stråledosen fra flere vinkler slik at de friske cellene som ligger forann ikke blir truffet så mye. Slik kan kreftsvulsten få stor stråledose.

63

Behandling innenifra

Mer skånsomt, ein person med kreft i skjoldbrukkjertelen kan få strålebehandling ved at eit radioaktivt stoff blir sprøyta inn i blodet jod-131. Jod blir tatt opp av skjoldbruskjertelen og jodet vil derfor samle seg der. Når jod desintegrerer blir det sendt ut beta og alfastråling.

64

Radioaktivitet til nytte

Brukt til å:
- Sterilisere medisinsk utstyr
- Energiproduksjon
Kontroll av industrielle prosesser

65

Kor mange celler er det i kroppen?

Hundre tusen milliardær celler.

66

DNA forkortelse for

Deoksyribonukleinsyre

67

Navn på protein som DNA kveiler seg rundt

Histon

68

Når DNA blir synlig etter at de har kveilet seg rundt histon

Kromosom

69

Kromosom

Eit DNA-molekyl som er kveila opp og som er synleg i mikroskop.

70

Korleis er DNA molekyl oppbygd?

Bygd opp av to lange kjeder som danner ein spiral (heliks).
- Dei to sidene i trappa er lange kjeder som består av vekselvis sukkermolekyler (deoksyribose) og forsformolekyler.
- Til kvar sukkermolekyl er det bunde ein base. Ein slik base er eit organisk molekyl som inneheld nitrogen. Det er fire slike basar i DNA A (adenin), T (Tymin), Cytosin og G (Guanin)
- Dei to basane blri haldne saman ved at basane på den eine kjeda er bunde saman med basane på det andre kjeda med svake kjemiske bindinger (hydrogenbindingar).
A+T og G+C

71

Gen

Eit lite stykke av eit DNA-molekyl og er oppskrift på eit bestemt protein. (utgjør 1-2% av DNA-et)

72

Kor mange gen er det i kvar einaste menneskecelle?

20 000 gen.

73

DNA-syntesen

Når DNA-molekylet kopierer seg selv.
1. Dei svake bindingane i mellom basepara brotne ved hjelp av enzym og DNA molekyla åpna på langs.
Byggersteiner som består av sukkermolekyl som har bundet seg til fosformolekyler og ein base (A,T,C eller G) flyter rundt i cytoplasmaen. DNA-halvdelene bygger seg opp og danner andre halvdel.

74

Proteinsyntesen

Når cellene lager nye protein

75

Egenskapene til protein bestemmes av...

Av hvilke aminosyrer det består av (type og kor mange) og rekkjefølgja av dei.

76

Strukturprotein

Protein som er med å byggje opp celler og cellevev, for eksempel styrkefibrar i sener og bindevev og i hår og negler.

77

Enzym

Protein som får reaksjonane i cellane til å gå. Enzyma verkar som katalysatorar i i cellene. Kopiering av DNA skjer ved hjelp av enzym.

78

Transport protein

Kan transportere stoff i kroppen, som for eksempel hemoglobin.

79

Antistoff

Forsvarsprotein som deltek i immunsystemet og som øydelegg bakteriar og virus.

80

Tripletter

Tre og tre baser i et DNA som er kode for ei bestemt aminosyre

81

Kor skjer proteinsyntesen?

Skjer utenfor cellekjernen i ribosoma i cytoplasmaen i cellen.

82

m-RNA

Ein kopi av gena i DNA-et (m står for messenger). Består av ein enkelt tråd og har basen U (uracil) istedenfor T (tymin). Fungerer som ei kode på aminosyrer.

83

Kvifor er DNA-molekylet inni cellekjernen under proteinsyntesen.


For å unngå å bli skada.

84

t-RNA

"Spesialvogn" som bind og fraktar dei ulike aminosyrane inn til rett plass til m-RNA inn til ribosomet. Har speilbilde av m-RNA på den måten så bind aminsyrene seg i reiktig rekkefølge.

85

Transkripsjon

Når eit stykke DNA (gen) blir lest og omsatt til RNA-molekyl.
1. Enzym åpner opp DNA-et
Når kopieringen er ferdig løsner m-RNA tråden, og DNA-molekyler lukkar seg att.

86

Forskjellen på røntgen og gamma

røntgenstråler dannes kunstig ved å slå ut elektroner fra atomer eller hurtig nedbremsing av elektroner. Forskjellen er altså opphavet til strålingen….