The self

Question 1

Definer independent self & interdependent self

Answer 1

Markus & Kitayama (1991) kom med to definisjoner på relasjonen mellom selvet og andre, der en er mer induvidualistisk og den andre mer kollektivistisk. De mente at selvoppfatningen er fundamentalt formet av ens relasjoner til andre og avhengighet av disse relasjonene.
1. Independent self/Uavhengig selv: typisk i vestlige samfunn, selvet er en unik person som er separert fra andre. Individet her legger større vekt på individuelle prestasjoner og uavhengighet fra andre, og hvor selvstendighet og individualisme verdsettes høyere.
2. Interdependent self/avhengig selv: typisk i østlige samfunn, selvet er en del av et større bilde, koblet til andre (i motsetning til separert). Vil legge vekt og verdsette samspillet mellom seg selv og andre i ulike situasjoner og kontekster og vil se seg selv som en del at et større sosialt nettverk.

Question 2

Hvilke forskjeller er det mellom independent self & interdependent self - deres forskjellige konsekvenser for kognisjon, emosjon og atferd

Answer 2

Forskjellen mellom disse går på forskjellige grenser i forhold til relasjoner. Konsekvensene av dette er at vi har kulturspesifikke forskjeller i kognisjoner, emosjoner og motivasjon som påvirker vår oppfattelse av oss selv.

Avhengig selv:
- Kontekstspesifisert interpersonlig kunnskap: Avhengig selv beskriver andre i kontekst spesifikke termer (hva som var gjort, med hvem) og forklarer atferder eksternt – fra den sosiale rollen og dens obligasjoner.
- Kategoriske prosesser: Avhengig eksempel: «fordi moren tar vare på babyen» (beskriver relasjonen mellom mor og baby) – relasjonskontekstuell tenkingsstil.
- Emosjonskonstruering: Avhengig selv legger vekt på andre-fokuserte emosjoner (sympati, skyld, skam), private emosjoner er oppfattet som kortere og mindre intense, private emosjoner er ikke tenkt på som legitime reguleringer på atferd.
- Motivasjonskonstruering: Avhengig selv legger vekt på andre-orienterte motivasjoner og mål (koblinger), holding igjen og regulering av indre ønsker

Uavhengig selv:
- Kontekstspesifisert interpersonlig kunnskap: Uavhengig selv beskriver andre i generaliserte termer (uten referanse til spesifikke kontekster) og forklarer atferder internt, fra personlighetstrekk. Dette fører til forskjeller i kausal attribusjon.
- Kategoriske prosesser: Uavhengig eksempel: «fordi begge bor på en gård» (beskriver fellestrekket, men ikke relasjonen) – Konklusjons-kategorisk tenkningsstil.
- Emosjonskonstruering: Uavhengig selv legger vekt på ego-fokuserte emosjoner (sinne, stolthet), private emosjoner er oppfattet som lengre og mer intense, og er legitime reguleringer av atferd.
- Motivasjonskonstruering: Uavhengig selv legger vekt på interne, individuelle inngrodde motiver og mål (oppnåelse), uttrykkelse og handlinger i tråd med indre ønsker