Treningslære prøve uke 43

Question 1

Utnyttingsgrad

Answer 1

Utnyttningsgrad e et mål på kor møje av den maksimale oksygenopptaket som blir brukt ved et bestemt arbeid (måles i prosent). Dette e någe som påvirkes både av sentrale og perifere faktorer. Arbeidsøkonomi

Question 2

Maksimalt oksygenopptak VO2-maks

Answer 2

Maksimalt oksygen opptak e så møje oksygen kroppen har kapasitet te å ta opp og omsette. Utnyttningsgrad e et mål på kor møje av den maksimale oksygenopptaket som blir brukt ved et bestemt arbeid (måles i prosent). Dette e någe som påvirkes både av sentrale og perifere faktorer.

Question 3

Utholdenhet

Answer 3

Utholdenhet er evnen til å motstå trøtthet i forbindelse med fysisk aktivitet.

Question 4

Når starter anaerob energiforbrening?

Answer 4

Det høye tempoet gjør at oksygenbehovet til musklene blir for liten i forhold til behovet

Question 5

Hva skjer i sterkt anaerobt arbeid?

Answer 5

danner mye melkesyre. Fører til at utøveren etter en kort tid begynner å stivne i musklene, vanskelig å opprettholde tempoet.

Question 6

Hvorfor sal vi trene utholdenhet?

Answer 6

§ Prestere bra i mange idretter
§ Kunne tåle trening
§ Positiv effekt på det psykiske overskuddet
§ Gir deg større overskudd i hverdagen
§ Det blir letter å opprettholde riktig kroppsvekt
§ Evnen til å mestre stress øker
§ Risikoen for hjerte og karsykdommer i framtiden avtar

Question 7

Aerob utholdenhet

Answer 7

Aerob utholdenhet har en arbeidsperiode på over 4 minutter med et nokså høyt tempo. Tempoet er ikke høyere enn at musklene får tilført nok oksygen. Dette gjør at musklene ikke stivner.

Question 8

Anaerob utholdenhet

Answer 8

Anaerob utholdenhet varer fra 4 minutt og mindre med et høyt tempo. Tempoet gjør at utøveren får tilført for lite oksygen forhold til det den trenger. Energifrigjøringen må skje anaerobt som fører til at det blir dannet melkesyre. Når musklene stivner er det vanskelig å holde tempoet oppe.

Question 9

Melkesyre

Answer 9

Melkesyre produseres i anaerob energiforbrenning i cytosol.

Question 10

Anaerob energifrigjøring

Answer 10

Den anaerobe energifrigjøringen foregår i cellens cytosol. Den foregår uten oksygen og vil derfor danne melkesyre.

Question 11

Aerob energifrigjøring

Answer 11

Den aerobe energifrigjøringen foregår i mitokondriene. Den foregår med oksygen.

Question 12

Puls

Answer 12

Puls forteller hvor kjapt hjertet slår. Hjertet pumper blod ut til kroppen via pulsårer, også kalt arterier. Hvis du kjenner etter en pulsåre vil du merke at den dunker i takt med hjertet. På denne måten kan du finne ut hvor raskt hjertet ditt slår.

Question 13

Det store kretsløpet

Answer 13

Det store kreftsløpet går fra venstre hjertekammer ut i kroppen med oksygenrigt blod via arterier, og tilbake til høyreforkammer med oksygenfattig blod.

Question 14

Det lille kretsløpet

Answer 14

Blodets vei fra høyre hjerekammer til lungene med oksygefattig blod, og tilbake til hjertets venstrehjertekammer med oksygenrikt bod kaller vi det lillekretsløpet.

Question 15

Alveoler

Answer 15

Alveolene kan minne om drue klaser. Disse er omgitt med et nett av kapillærer. Utvekslingen av Co2 og O2 skjer via en tynn vegg mellom luften i alveolene og blodet i kapillærene

Question 16

Slagvolum

Answer 16

Slagvolum er den blodmengden som blir pumpet ut fra hjerte i hvert slag

Question 17

Minuttvolum

Answer 17

Minuttvolum er den blodmengden som blir pumpet ut fra hjertet i løpet av et minutt.
Minuttvolum = slagvolum * puls.
En puls på ca 70 gir ca 5 liter blod ut fra hjertet hvert minutt.
(70*75)/1000= 5, 25

Question 18

Aorta

Answer 18

Hovedpulsåren, den er vår største blodåre. Aorta fører blodet fra hjerte og ut i kroppen.

Question 19

Arterier

Answer 19

Pulsåre, det er en blodåre som fører blod fra hjertet og ut i kroppen.

Question 20

Oksygenstransport 1,

Answer 20

Luftveiene transporterer oksygen ned i lungene

Question 21

Oksygentransport 2.

Answer 21

Gjennom de tynne veggene i alveolene, som er omgitt av små blodårer, kapillærer, blir oksygenet ført over i blodet. Her fester oksygenet seg til hemoglobinet i de røde blodcellene

Question 22

Oksygentransport 3.

Answer 22

Fra lungene går oksygenrikt blod til venstre forkammer, for å så pumpes videre til venstre hjertekammer før det bli pumpet ut, via arterier, ut i kapillærer i ulike deler av kroppen

Question 23

Oksygentransport 4.

Answer 23

Etter at blodet har avgitt oksygen til muskelcellene føres det tilbke til hjertets høyre forkammer via venene, for deretter ¨bli pumpet fra hjertets høyre hjertekammer og videre til lungene. Her får blodet tilført nytt oksygen, mens co2 blir sortert ut

Question 24

Hva skjer etter at hemoglobinet i de røde blodcellene har avgitt i oksygen til muskelcellene?

Og hva skjer med karbondioksid som er dannet i energifrigjøringen i muskelcellene?

Answer 24

Proteinet myoglobin tar seg av lagringen og transporten av oksygenet inne i muskelcellen.

Karbondioksid som er dannet i energifrigjøringen i muskelcellen tas opp i kapillærene og transporteres ut via lungene

Question 25

Hvordan foregår energifrigjøring?

Answer 25

Energifrigjøring skjer i musklene når næringsstoffene karbohydrat og fett brenner. Oksygen er viktig for at forbreningen skal skje. Blod må derfor pumpe o2 ut fra lungene ut til de musklene som arbeider. Du puster dypere og raskere.

Question 26

Hva forteller pulsen?

Answer 26

Hvor raskt hjertet slår.

Question 27

Hvorfor er utholdenhet viktig?

Answer 27

- God prestasjon i mange idretter - Tåle trening - Øker arbeidsintensiteten og gir overskudd i hverdage.

Question 28

Aerob utholdenhet

Answer 28

Organismens evne til å arbeide ved hjelp av aerobe prosesser i musklene

Question 29

Anaerob utholdenhet

Answer 29

organismens evne til å arbeide ved hjelp av anaerobe energiprosesser i musklene.

Question 30

Oppvarming

Answer 30

Oppvarming gir kroppen tid til å omstille seg fra hvile til arbeid.

Question 31

Aktivt arbeid

Answer 31

Egne muskler arbeider og produserer varme.

Question 32

Passivt arbeid

Answer 32

Ytre varmeskilder, varm dusj, gir temperaturøkning.

Question 33

Oppvarming før høy aktivitet hjelper for...

Answer 33

- Forebygger skade | - Øker lysten til å trene og konkurere

Question 34

Arbeidsøkonomi

Answer 34

Arbeidsøkonomi e et mål på kor møje energi du bruke på ein gitt distanse eller tid. God arbeidsøkonomi = bruke minst mulig energi på et gitt stykke arbeid. Dette avhenger av teknikken din, har du god teknikk vil arbeidsøkonomien ( altså kor møte energi du bruke) vær bedre enn hvis du har dårligere teknikk fordi du då vil måtte bruke merr krefter. For eksempel når me padla i kano hadde eg dårligere arbeidsøkonomi enn Jonas fordi eg ikkje hadde samme teknikk som han så eg måtte bruke merr tid og krefter.