Viktigste begreper Flashcards

1
Q

Hva er vitenskap?

A

Vitenskap kalles for science på engelsk. Ordet science stammer fra latin scientia, som betyr kunnskap.

Vitenskap omfatter en enorm kunnskapsmengde innenfor en rekke fagfelt. Vitenskap viser til to sider av samme sak: innhold og prosess.

Psykologien er en av mange vitenskaper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er rasjonalisme?

A

Rasjonalisme antar at kunnskap kan oppnås gjennom tenkning uavhengig av erfaring, samt at ny kunnskap kan avledes fra allerede eksisterende begreper og kunnskaper. Vi kan trekke Sokrates inn her.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er empirisme?

A

Empirisme antar at sanseerfaring er kilden til kunnskap, altså at kunnskap stammer fra sansene. Locke og Hume var de fremste talsmennene.

Av dette følger at induksjon er den viktigste erkjennelsesformen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er deduksjon?

A

Deduksjon er avledning av en konklusjon fra premisser. Hvis premissene er sanne, blir konklusjonen også korrekt.

“I og med at summen av alle vinklene i en trekant alltid er 180 grader, følger det at hvis en gitt trekant har vinklene 90 og 30 grader, må den tredje vinkelen være 60 grader”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er induksjon?

A

Induksjon er avledning av en konklusjon fra observasjoner. Kan også si at det er en slutning fra erfaring og sanseinntrykk.

“Alle eggene jeg har sett har vært hvite. Derfor trekker jeg slutning om at alle egg er hvite”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er operasjonisme?

A

Operasjonisme innebærer at et vitenskapelig begrep defineres ut fra de operasjonene som gjennomføres for å måle begrepet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvilke generelle siktemål har psykologisk forskning?

A

Beskrivelse av forskningstema, prediksjon, forklaring og kontroll.

Bendik Kan Få Prinsessen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke overordnede strategier kan forskere velge for å besvare forskingsspørsmål?

A
  • Beskrivende: belyser fenomenet
  • Relasjonelle eller korrelasjonelle: setter fenomenet inn i en sammenheng
  • Eksperimentelle: forsøker å finne årsaksfaktorer
  • Beskrivende: “Hva er depresjon?”
  • Relasjonell: “Hva henger sammen med depresjon?”
  • Eksperimentell: “Hva forårsaker depresjon?”
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er et design?

A

Den generelle utformingen forskningsprosjektet får, altså den strategien en forsker velger når forskningsprosjektet skal gjennomføres.

Design velges ut fra målet for prosjektet. Et forskningsdesign er altså den logiske strukturen for en undersøkelse, gitt et bestemt forskningsspørsmål. De 3 hoved-designene er eksperimentelt, relasjonelt og beskrivende.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er metode?

A

Metode viser til den valgte måte å samle inn data på, altså hvordan målingene skal gjennomføres. Et eksempel er observasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er kvantitativ metode?

A

Velges dersom forskeren vektlegger måling og telling. Innebærer at noe måles og telles, og at dette noe må spesifiseres kvalitativt. Eks: studere depresjon ved å administrere en test som måler depresjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er kvalitativ metode?

A

Velges dersom forskeren vektlegger data basert på opplevelse, uttrykt for eksempel i form av verbale beskrivelser. Eks: studere depresjon ved intervju.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva betyr relabilitet?

A

Konsistens - hvorvidt resultatet blir det samme ved gjentatte målinger under like betingelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er test-retest-relabilitet?

A

I hvilken grad en test som gjentar, gir samme resultat fra gang til gang.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er interrater-relabilitet?

A

I hvilken grad ulike observatører viser enighet i observasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er statistisk signifikans?

A

I hvilken grad gjentatte undersøkelser på flere utvalg fra samme populasjon gir samme resultat. (en del av reliabilitet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hvordan er forholdet mellom reliabilitet og validitet?

A

Relabilitet handler om konsistens, ikke om målet stemmer med realiteten (validitet). Et mål kan være reliabelt uten at det dermed er valid, men omvendt er reliabilitet en forutsetning for validitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er et konstrukt?

A

Et konstrukt er en teoretisk abstraksjon, og et annet ord for hypotetiske begreper Et eksempel på en konstrukt er depresjon eller hukommelse.

Psykologisk konstrukt: abstrakte begreper som kan beskrive for eksempel en tilstand, et konsept, en diagnose eller en ferdighet. Psykologiske konstrukter kan ikke måles direkte, de må operasjonaliseres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva betyr operasjonalisering av et begrep?

A

En operasjonalisering er en av flere måter vi kan måle et begrep på. Et konstrukt kan måles på ulike måter, og slike ulike mål kalles operasjonaliseringer av begrepet.

Defineres slik at det kan måles

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er face validity?

A

Har å gjøre med hvorvidt et mål virker rimelig. Den enkleste formen for validitet i sammenheng med psykologiske konstrukter og begreper er at operasjonaliseringen ser ut til å måle det den skal måle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er teoretisk validitet?

A

Har å gjøre med om målet er uttrykk for den psykologiske prosessen som antas å ligge til grunn for det som observeres.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er divergent validitet?

A

At to tester som måler ulike konstrukter som er korrelert negativt, også korrelerer negativt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva er konvergent validitet?

A

At en test gir tilnærmet samme utfall som andre tester som måler samme konstrukt. Dette måles gjerne ved korrelasjons-koeffisenten. To tester som måler det samme, bør korrelere høyt og positivt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er konstruktvaliditet?

A

Hvor godt en test måler de egenskapene som antas å ligge til grunn for konstruktet som måles.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er en teori?

A

En teori er et forsøk på å organisere forskningskunnskap om et tema på en systematisk måte. Et eksempel er Freuds psykoanalyse (omfattende teori).

Kvantitativ: Spesifiserer dynamikken i teorien numerisk: b = f(s,h)

Kvalitativ: Angir sine begreper verbalt: “atferd er en funksjon av miljøet og individets læringshistorie”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er en hypotese?

A

Antakelser om mindre komplekse spørsmål, avledes ofte fra teori.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er reduksjonisme?

A

Reduksjonisme innebærer at begreper eller teorier på ett nivå (eks; psykologisk) kan forklares ved begreper på et annet nivå (eks; biologisk).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er tingliggjøring/reifisering?

A

Noen psykologer har implisert at det et teoretisk begrep viser til, har reell og selvstendig eksistens. Dette kalles tingliggjørig eller reifisering.

Ofte skjer slik reifisering ved at adjektiver og adverb endres til et substantiv, det vil si at en atferdsbeskrivelse omformes til en egenskapsbeskrivelse.

Eks; Å være intelligent (atferdsbeskrivelse) ble omformet til intelligens, som er en egenskapsbeskrivelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er de to viktigste eksemplene på beskrivende kvantitative metoder?

A

Observasjon og survey-forskning (typisk spørreskjema).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er strukturert/systematisk observasjon?

A

Observasjoner der forskeren observerer bestemte kategorier av atferd på en systematisk måte ut fra et forhåndsbestemt kodingssystem.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva er reaktivitet?

A

Mulig feilkilde i systematisk observasjon; den som observeres, påvirkes av det å bli observert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er systematiske observatørfeil, og hvordan kan vi forsøke å unngå disse?

A

Feil som kan stamme fra forventninger, fordommer og holdninger, og som kan gi skjevheter i data.
Løsninger: bruk av blinde observatører, økt trening i skåring, ny sjekk av materialet og flere observatører.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

På hvilke to måter kan vi sjekke reliabilitet i observasjonene?

A

Innen observatøren eller mellom observatører (interrater-reliabilitet). Høy grad av samsvar her indikerer at skåringene foregår på en konsistent måte og etter de samme kriteriene. Graden av samsvar kan sjekkes på flere måter; korrelasjon, prosent enighet og cohens kappa.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva er unobtrusive metoder?

A

Metoder som ikke påvirker den som studeres (unngå reaktivitet). Eks; villedende informasjon, feltstudier eller å måle atferd etter at den har inntruffet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva er sampling?

A

Utvelgelse av respondenter i populasjonen. Kan gjennomføres på to måter: sannsynlighetsutvalg og ikke-sannsynlighetsutvalg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvordan foregår et sannsynlighetsutvalg?

A

Hvert individ velges ut etter en bestemt sannsynlighet, og derfor er prinsippet her at sannsynligheten for at et gitt individ vil bli inkludert i et utvalg er kjent. Utvalget kan skje gjennom en enkel randomisert utvelgelse, stratifisert randomisert utvelgelse, klyngeutvalg eller systematisk utvalg. (representativt utvalg)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hvordan foregår et ikke-sannsynlighetsutvalg?

A

Deltakerne velges ut på en mindre formalisert måte, ofte er deltakerne selektert før undersøkelsen starter. Utvalget skjer gjennom bekvemmelighetsutvalg, kvoteutvalg eller snow ball sampling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hvilke krav er det til tester?

A

Standardisering (at betingelsene er de samme for alle), normering (at skåren sammenliknes med skåren til de andre som tar testen), validitet (måler det den skal måle) og reliabilitet (konsistent målinger).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva er cronbachs alpha?

A

En statistisk prosedyre som måler grad av intern konsistens i et sett av svar som inngår i samme gruppe items. (korrelasjon)

Cronbachs alfa er betegnelsen på korrelasjon mellom svarene på de ulike spørsmålene i en faktor (som antas å måle det samme). Tegnet er: α.
Skalaen går fra 0 til 1.
Viser Cronbachs alfa en verdi større en 0.70 kan vi anta at svarene har høy intern konsistens.
Men det skal heller ikke være altfor nærme 1, vi vil ha litt variasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva er kriterievaliditet i en test?

A

Når testen er god til å måle det som kreves under realistiske betingelser. En test av flygere har kriterievaliditet dersom denne testen kan skille mellom kandidater som senere gjør det godt eller dårlig som flygere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hva er innholds-validitet i en test?

A

Når den dekker alle de viktige sidene ved det fenomenet den er tiltenk å måle.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva er split-half reliabilitet i en test?

A

Å korrelere enkeltskårer fra samme test med hverandre. Forutsetter at testen er delt opp i en rekke enheter og at det er mulig å ordne disse i sammenliknbare grupper av enheter. Sier noe om testens indre konsistens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hva er logisk deduksjon/deduktiv logikk?

A

Logisk deduksjon er når man baserer slutningen avledes fra en teori/kjente premisser. Slike slutninger tar ofte utgangspunkt i et premiss med formen «hvis-så».

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hvilke etiske prinsipper må forsøkslederen følge?

A

Forsøkslederen har ansvar for at deltakerne ikke utsettes for forhold som kan medføre skade, både fysisk og psykisk. Etter at undersøkelsen er ferdig, har deltakerne krav på informasjon om undersøkelsen (målsetting og resultater). Hvis deltakerne har fått villedende informasjon skal det gis debrifing, altså utfyllende informasjon om dette.
Forsøkslederen skal gi informasjon etter undersøkelsen. Villedende informasjon skal kun gis når det er strengt nødvendig og godkjent. De må be om tillatelse til lagring av personopplysninger. Og de skal gi informasjon til deltaker før undersøkelsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hvilke etiske prinsipper med tanke på deltakeren må tas hensyn til?

A

Deltakerens privatliv, velferd og verdighet skal tas hensyn til. De skal kunne gi et informert samtykke. Og deltakeren har rett til å trekke seg når som helst under forsøket.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Hva måler gjennomsnitt, og hva forkortes det med?

A

Gjennomsnitt er et mål på sentraltendens, og forkortes ofte med en M (mean) eller en x med strek over.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Hva er standardavvik, og hva er forkortelsen?

A

Standardavvik er et mål på spredning eller variasjon i skårer og forkortes med SD (standard deviation). Grovt eller enkelt sett sier man at standardavvik er den gjennomsnittlige avstanden mellom enkeltskårer og gjennomsnittet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Hva er utvalgsstørrelse, og hvordan forkortes det?

A

Er antall deltakere man har i utvalget sitt, og forkortes ofte til N (number of observations)
Hvis 500 personer svarer på en undersøkelse, er N = 500

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Hva er en observasjon, og hvordan forkortes det?

A

Observasjon er en enkeltskår, og forkortes x .

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hva er normalfordeling og normalfordelingskurve?

A

Mange egenskaper hos mennesker og andre organismer kjennetegnes ved at ekstremverdier er mer sjeldne enn middelverdier, og dette illustreres med en normalfordelingskurve, der de fleste skårene liger rundt midten, og så blir det symmetrisk færre skårer på sidene. Normalfordelingskurven er en teoretisk kurve som beskriver data fra store utvalg eller populasjoner. Data fra mindre utvalg avviker ofte fra dette mønsteret. Normalfordelingskurve kan også kalles for en klokkekurve, Bell-kurve, Gaus-kurve.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Hva er induktiv logikk?

A

Konkluderer noe om “alle” på basis av et utvalg observasjoner. Som hvis man observerer at 20 forskere bruker briller, og konkluderer med «at alle forskere bruker briller».

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hva betyr det at en slutning er gyldig?

A

En slutning er gyldig hvis den følger premissene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Er dette en bekreftende eller avkreftende slutning? Og er den gyldig eller ugyldig?
Premiss 1: Hvis en person er engstelig, så har personen økt hjerterate.
Premiss 2: Per er engstelig.
Konklusjon: Per har økt hjerterate.

A

Dette er en bekreftende og gyldig slutning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Er dette en bekreftende eller avkreftende slutning? Og er den gyldig eller ugyldig?
Premiss 1: Hvis en person er engstelig, så har personen økt hjerterate.
Premiss 2: Per har ikke økt hjerterate.
Konklusjon: Per er ikke engstelig.

A

Dette er en avkreftende og gyldig slutning.

53
Q

Er dette en bekreftende eller avkreftende slutning? Og er den gyldig eller ugyldig?
Premiss 1: Kreativitet er en forutsetning for god problemløsning.
Premiss 2: Per er kreativ.
Konklusjon: Per er en dyktig problemløser.

A

Dette er en bekreftende ugyldig slutning. Den er ugyldig fordi det sier bare noe om en betingelse for å være en god problemløser. Per har denne kvaliteten, men siden en rekke andre betingelser også må være oppfylt for å sikre god problemløsning, er slutningen ugyldig.

54
Q

Hva er forskjellen på en hypotese og prediksjon?

A

Hypoteser formuleres om variabler («Motivasjon fører til bedring i læring»), mens prediksjoner er spesifikke og knyttet til en bestemt operasjonalisering («vi forventet at studenter som fikk den interessante oppgaven, ville prestere bedre enn studenter som fikk den mindre interessante oppgaven»).

55
Q

Hva er falsifikasjon? Hvorfor er falsifikasjonsprinsippet viktig i vitenskap?

A

Det å falsifisere noe kalles for falsifikasjon. Å falsifisere er å avkrefte, altså å vise eller finne ut at en påstand ikke er riktig.

Falsifikasjonsprinsippet er viktig i vitenskap. Prinsippet sier at evidens som støtter en hypotese, er mindre informativ enn evidens som falsifiserer en hypotese. Dette er fordi bekreftende evidens er forenlig med mange hypoteser, mens falsifiserende evidens vil utelukke i alle fall noen hypoteser.

56
Q

Hva er en populasjon?

A

Populasjon er alle som tilhører samme gruppe som utvalget
Eksempel: alle psykologistudenter, alle i en viss aldersgruppe, alle mennesker i Norge

57
Q

Hva er psykologiske data? Hva slags variabler vil det være i praksis?

A

Psykologiske data er informasjon som kan besvare et forskningsspørsmål. Data vil i praksis være subjekt- eller responsvariabler.

58
Q

Hvilke egenskaper kan skalaer ha?

A

Differensiering, rangering, like intervaller og absolutt nullpunkt.

Differensiering er felles for alle skalaer. Mann er forskjellig fra kvinne, A er forskjellig fra B bestått er forskjellig fra ikke bestått.

Rangering handler om å uttrykke størrelse og rangere deretter. Noe er større, mer, hardere eller tyngre enn noe annet.

En tredje egenskap ved en skala er at den har like intervaller mellom hver måleenhet på skalaen, slik som temperaturskalaer. Det er like stort intervall mellom 1 og 2 grader, som 11 og 12 grader, nemlig en grad celsius.

Skalaer med et absolutt nullpunkt, har et punk som tilsvarer verdien null av det som måles. Det har for eksempel et metermål og mål for alder.

59
Q

Hvilke skalaer har vi?

A

Nominalskala, ordinalskala, intervallskala og ratioskala.

I en nominalskala klassifiseres hendelser ut fra kategorisering eller navn. Kvinne og mann er to eksempler. De navnene som tillegges de ulike enhetene, gjør det mulig å skille en enhet fra en annen, blant for å kunne telle dem.

I en ordinalskala kan man rangere enheter, som for eksempel antall stjerner til en film, eller lav – middels- høy angst. Men det er ikke gitt at forskjellen mellom hver rangering er lik.

Intervallskala er en skala der forskjellen mellom to enheter er like, uansett hvor på skalaen man befinner seg. Gradestokken er et godt eksempel.

Ratioskalaen har i tillegg til faste intervaller, også et absolutt nullpunkt, slik som metermål.

60
Q

Hva er samvariasjon?

A

At to eller flere variabler varierer sammen, men behøver ikke å innebære kausalitet.

Beskrivelser av samvariasjon kan uttrykke hvordan to variabler samvarierer og hvor sterkt de samvarierer.

61
Q

Hva er korrelasjonelle design?

A

Måler allerede eksisterende og naturlig variasjon i variabler og identifiserer mulig samvariasjon mellom disse.

Brukes typisk på et tidlig stadium, når uavhengige variabler ikke kan manipuleres og når det foreligger interessant og naturlig variasjon i aktuelle variabler.

62
Q

Hva er forskjellen på korrelasjonelle design og eksperimentelle design?

A

Begge observerer variasjon mellom variabler, men den eksperimentelle undersøker ikke en naturlig variasjon pga. forskeren der manipulerer variablene.

63
Q

Hvordan skiller vi mellom samvariasjon og kausalitet?

A

Samvariasjon innebærer ikke nødvendigvis kausalitet, og kan fastlegges ved observasjon

Kausalitet innebærer derimot samvariasjon, samt en slutning om hvordan variablene henger sammen.

64
Q

Hva er en positiv lineær relasjon og en negativ lineær relasjon mellom to variabler?

A

Positiv: når den ene variabelen øker, øker også den andre

Negativ: Når den ene variabelen øker, minsker den andre.

65
Q

Hva er et kurvelineært forhold mellom to variabler?

A

En kompleks relasjon som kan fremstilles som en kurve der for eksempel den ene variabelen øker, mens den andre øker til et viss punkt, for deretter å avta.

66
Q

Hva er en korrelasjonskoeffisent og hvilken informasjon gir den?

A

Et tall mellom 0 og 1 eller 0 og -1, som forkortes til “r” og som sier noe om hvor sterk en observert sammenheng er, og hvordan to variabler samvarierer.

67
Q

Hvordan forstår vi hvordan to variabler varierer ut i fra korrelasjonskoeffisenten?

A

Minustegn = økning i en variabel er forbundet med reduksjon i en annen
Plusstegn = økning i en variabel er forbundet med økning i en annen

68
Q

Hvordan tolkes styrken på korrelasjonen som oppgis av en korrelasjonskoeffisent?

A

0,1-0,2 = Lav
0,2-0,5 = Medium
0,5. og høyere = Høy

69
Q

Hva er signifikansnivået?

A

Signifikansnivået (p) er et tallmessig uttrykk (en indeks) for hvor sannsynlig det er at en observert samvariasjon kan oppstå tilfeldig.
Lav verdi = nokså sikker på at resultatet ikke er oppstått tilfeldig. Høy verdi = mulig at det er tilfeldig.

70
Q

Hva er en regresjonsanalyse?

A

Er en kvantitativ analyse som undersøker sammenhengen mellom to eller flere variabler med å se på hvordan eller i hvilken grad variablene samvarierer (gitt korrelasjon, kan man predikere utfall).

71
Q

Hva er en faktoranalyse?

A

En metode som søker å avdekke mønstre i data ved å gi en mest mulig økonomisk beskrivelse av observerte relasjoner mellom ulike variabler.

72
Q

Hvilke to fallgruver er involvert i slutninger fra observerte korrelasjoner?

A

Retningsproblemet: Når en ikke vet hvilken av de to variablene som er den kausale faktoren.

Tredjevariabelproblemet: en observert korrelasjon kan skyldes en tredje, ikke-observert variabel.

73
Q

Hva er partiell korrelasjon?

A

En teknikk som gjør det mulig å kontrollere for (kansellere) effekten av en tredje variabel i korrelasjonen mellom to variabler.

74
Q

Hva er moderator- og mediatorvariabler?

A

Tredjevariabler i komplekse relasjoner mellom variabler;

Moderatorvariabler påvirker styrken i relasjonen mellom variabler (påvirker en relasjon)

Mediatorvariabler medierer (formidler) en relasjon mellom to observerte variabler (forklarer en relasjon)

75
Q

Hva er cross-lagged korrelasjoner?

A

Gjør det mulig å få informasjon om kausalitet fra korrelasjonelle studier.

76
Q

Hva er longditudinelle design/undersøkelser og kryss-seksjonelle studier/design?

A

L: Måler endring ved å følge bestemte individer over lengre tid. Vanlige i utviklingspsykologi.

K: Representative grupper av individer innenfor ulike aldersspenn testes og sammenliknes med andre grupper.

77
Q

Hva er kohort-sekvens design?

A

Kombinasjon av LDT og KS design. Her studeres samme gruppe over tid, men samtidig inkluderes flere ulike aldersgrupper.

77
Q

Hva er mixed methods-design?

A

Design som integrerer kvantitativ og kvalitativ tilnærming på en planlagt måte i samme undersøkelse. Antas å kunne gi en dypere og mer nyansert forståelse av et fenomen enn om man baserer seg på kun en av tilnærmingene. Finnes i en rekke varianter.

78
Q

Hva er – og hva er hensikten med - manipulasjon?

A

Manipulasjon er å endre på en variabel i et eksperiment. Hensikten med manipulasjon av den uavhengige variabelen er at se om dette fører til en endring i den avhengige variabelen. Manipulasjon kan også kalles for intervensjon hvis man setter inn et tiltak

79
Q

Hva er hensikten med kontroll?

A

Hensikten med kontroll i et eksperiment er at vi skal kunne sørge for at andre variabler som kan påvirke forsøket holdes konstant.

80
Q

Hva betyr randomisering?

A

Randomisering betyr at hver deltaker velges tilfeldig ut til hvilken gruppe de skal være i og de har like stor sannsynlighet for å havne i begge gruppene, dette kan for eksempel skje ved å kaste kron og mynt.

81
Q

Hvorfor randomiserer vi deltakerne til betingelsene?

A

Vi randomiserer fordi det gjør at individuelle forskjeller vil utvannes på gruppenivå. Det sikrer at gruppene ikke er systematisk forskjellige i utgangspunktet.

82
Q

Hva er psykometri?

A

Psykometri er en betegnelse på teori og teknikker for måling av psykologiske fenomener. Validitet og reliabilitet er viktige begreper her.

83
Q

Hva karakteriserer et eksperiment?

A

Eksperiment er en tilnærming til forskning som innebærer at forskeren manipulerer betingelser for å undersøke virkningene av dette. Kontroll og manipulasjon er sentralt. Gjennom eksperimentet kan vi påvise hvordan noe påvirke noe annet gjennom å sammenligne en situasjon hvor en manipulasjon skjer, med en situasjon hvor den ikke skjer.

84
Q

Hva er forskjellen på beskrivende, relasjonelle og eksperimentelle design?

A

Eksperimentelt design ser på årsaksforhold, og bruker eksperiment som metode.

Beskrivende undersøkelser prøver å beskrive hvordan verden er, både kvalitativt og kvantitativt. Spørsmål som «Hva er?» og «Hvor mange?» passer her. De bruker gjerne spørreskjema eller intervju som metode.

Relasjonelle undersøkelser undersøker relasjoner mellom variabler, altså korrelasjon.

85
Q

Hva er forskjellen på design og metode?

A

Design er den overordnende strukturen til en studie, mens metoden er hvilke verktøy som brukes for å samle inn data. MEN begrepene brukes litt om hverandre.

86
Q

Hva er indre validitet?

A

Handler om i hvor stor grad vi kan være sikre på at det er manipulasjonen som er årsaken til den endringen vi eventuelt ser. Altså i hvilken grad vi kan trekke en konklusjon om kausalitet.

87
Q

Hva er ytre validitet?

A

Handler om vi kan si at funnene kan gjelde for hele populasjonen, eller om det gjelder kun i dette datasettet, altså om det kan generaliseres.

88
Q

Hva er kausalitet?

A

Kausalitet er forholdet mellom årsak og virkning. Når vi har kausalitet vet vi at en variabel (årsak) forårsaker en annen variabel (virkning). Når det er kausalitet kan man være sikker på at forholdet ikke skyldes en ukjent faktor, slik som i tredjevariabel-problemet. Et eksempel på kausalitet er at når vi trykker på lysbryteren, slukker lyset.

89
Q

Hva er en uavhengig variabel?

A

En uavhengig variabel er den variabelen vi manipulerer.

90
Q

Hva er en avhengig variabel?

A

Er den variabelen vi måler, vi endrer den aldri. Endring i den avhengige variabelen er avhengig av endring i den uavhengige variabelen

91
Q

Kan alder være en avhengig variabel? Begrunn svaret.

A

Nei, alder kan ikke være en avhengig variabel, fordi den kan ikke endres uansett om vi endrer en uavhengig variabel. Men alder (og kjønn) kan være uavhengige variabler, selv om de ikke kan manipuleres.

92
Q

Hva er forskjellen på et testledd (item) og en faktor?

A

Enkeltspørsmål i en test kalles testledd eller items. Mens en faktor er en samling av testledd som måler noe som er knyttet til faktoren. En faktor kan for eksempel være «kritisk tenkning», også inneholder den 10 testledd som måler ulike sider av kritisk tenkning. Svarene innenfor hver faktor bør da korrelere høyt med hverandre.

93
Q

Hva styrker mulighet for generalisering?

A

Randomisering og realistiske manipulasjoner styrker mulighet for generalisering.

94
Q

Hva er en pre-test?

A

En pretest er en test der man tester deltakerne som hjelper oss å si noe om nivået før intervensjon/manipulasjon. I tillegg kan den si om gruppene er like i utgangspunktet.

95
Q

Hva betyr det at et eksperiment er blindt?

A

Det kan bety to ting:
Enkel blinding: deltakere vet ikke hva de får
Dobbel blinding: hverken deltakere eller forsøkslederen vet hva de får

96
Q

Hva er RCT? Hvilket design brukes?

A

Randomized controled trial/randomiserte kontrollerte studier (RCT) er den beste metoden for å finne ut om en bestemt type behandling virker. Det er et eksperiment med kontrollgruppe og forsøksgruppe, og bruker randomisering. RCt bruker et randomsiert posttest-design.

97
Q

Hva er et kvasi-eksperiment?

A

Kvasi-eksperiment er eksperimenter som tilstreber de kravene eksperimentelle design setter, men som ikke fullt ut tilfredsstiller disse.

De vil ofte mangle kontrollgruppe, så vi vet ikke hvordan det går med de som ikke får manipulasjon. Trusselen mot den indre validiteten blir større. Veldig viktig med en pre-test, når vi ikke har kontrollgruppe.

98
Q

Hva er systematisk varians og feilvarians?

A

Systematisk varians er variasjonen som oppstår i eksperimentet som følge av manipulasjonen.

Feilvarians er varians som ikke er relatert til manipulasjonen i eksperimentet, slik som forskjeller mellom deltakere eller forhold i situasjonen. Begge disse formene for variasjon er variasjon som eksperimentator gjerne vil ha kontroll over, men de manipuleres ikke.

99
Q

Hvordan vurderer vi om en effekt er signifikant?

A

For å vurdere om en effekt er signifikant, så vurderer man forholdet mellom systematisk varians og feilvarians. Formelen er:

(Systematisk varians + feilvarians)/ feilvarians

Jo større den systematiske variansen er i forhold til feilvariansen, desto større tall vil formelen gi, og desto mer sikrere vil vi være på at det er en effekt av manipulasjonen.

100
Q

Hva er et faktorielt design?

A

Det er et eksperimentelt design som manipulerer to eller flere uavhengige variabler (eller faktorer). Design av denne typen kan gi nyansert informasjon om hvordan årsakene samvirker. Konkret vil forskeren i et slikt design arrangere det slik at alle nivåene på den ene uavhengige variabelen (faktoren) kombineres med alle nivåene på den andre eller de andre faktorene.

Et faktorielt design gir to typer informasjon. Ved å manipulere to variabler i samme eksperiment oppnås informasjon om hvilken effekt hver av disse variablene har enkeltvis (hovedeffekter), og hvilken effekt de har sammen (interaksjonseffekt).

101
Q

Hva er situasjonelle variabler?

A

Variabler som dreier seg om forhold ved situasjonen. Som hvor mange som er tilstede i situasjonen, eller hvilken type oppgaven en person får.

102
Q

Hva er subjektvariabler?

A

Karakteristika ved personer, slik som kjønn, alder eller intelligens.

103
Q

Hva er responsvariabler?

A

Det er atferd vist i en situasjon, slik som reaksjonstid eller hvor lang tid vi bruker på å løse et problem.

104
Q

Hva er beskrivende statistikk og slutningsstatistikk?

A

Statistikk anvendes på to måter: (1) for å beskrive resultater fra et utvalg (beskrivende) og (2) for å trekke konklusjoner om en populasjon på grunnlag av data fra et utvalg fra denne populasjonen (slutnings)

105
Q

Hvilke tre mål er det på sentraltendens?

A

Median: skåren som deler gruppen i 2, med 50% over og 50% under verdien.
Modus: skåren som inntreffer hyppigst i utvalget.
Gjennomsnitt: sum av enkeltskårer / antall skårer
Ved en normalfordeling av skårene vil disse sammenfalle, og motsatt vil de slå forskjellig ut dersom det ikke er det.

106
Q

Hva er en scatterplot/spredningsdiagram?

A

En type graf som ofte brukes for å illustrere korrelasjon mellom to variabler.

107
Q

Hva er variasjonsbredden?

A

Forskjellen mellom høyeste og laveste verdi (de to mest avvikende verdiene)

108
Q

Hva er et konfidensintervall?

A

Angir et “slingringsmonn” når vi beregner gjennomsnittet for et utvalg, der hensiktene er å si noe om populasjonens gjennomsnitt. Altså brukes det når vi vil anslå om gjennomsnittet i utvalget er representativt for hele populasjonen utvalget er hentet fra.

109
Q

Hvorfor må styrken på korrelasjonskoeffisenten tolkes forsiktig?

A

Verdiene av r befinner seg på ordinalnivå. Altså vil ikke en r= 0,60 være dobbelt så sterk som r= 0,30.

110
Q

Hva er slutningsstatistikk?

A

Statistikk som anvendes for å trekke konklusjoner om en populasjon på grunnlag av data fra et utvalg fra denne populasjonen, altså for å avgjøre om forskjellen som observeres i utvalget, også gjelder for populasjonen.
Finnes i mange varianter, men kapittel 11 tar opp en mer avansert form for slutningsstatistikk; t-test og variansanalyse.

111
Q

Hva er en t-test?

A

Undersøker om to gruppegjennomsnitt er signifikant forskjellige. Denne testen ser på forholdet mellom variasjonen i karakterer mellom gruppene (dvs. Variasjon relatert til manipulasjonen) og variasjonen innen gruppene (dvs. Variasjon relatert til andre forhold, slik som forskjeller mellom deltakerne).
- Variasjonen mellom gruppene uttrykkes ved gruppegjennomsnittene (M)
- Variasjonen innen gruppene uttrykkes ved standardavviket for hver gruppe (SD)
I tillegg tar t-testen hensyn til antall deltakere i undersøkelsen (N)

112
Q

Hva er t-verdien?

A

T-verdien viser til forholdet mellom (a) variasjon mellom gruppene og (b) variasjon innen gruppene (variasjon som ikke er relatert til manipulasjonen). Jo større verdi, desto sikrere kan vi være på at forskjellen vi observerer, er reell og ikke tilfeldig.

113
Q

Hva er og når brukes variansanalyse?

A

Variansanalyse (ANOVA) er en statistisk test som sammenlikner flere gruppegjennomsnitt samtidig. Dermed blir en slik test interessant når en uavhengig variabel manipuleres i mer enn to nivåer eller når flere manipuleres i samme eksperiment.

Den brukes altså for å avgjøre om det er forskjell mellom tre eller flere gruppegjennomsnitt. “Er det forskjeller i prestasjon ved lav, middels og høy belønning?”

114
Q

Hva er total varians?

A

Total varians i et eksperiment = systematisk varians + feilvarians

115
Q

Hvordan foretas en variansanalyse?

A

Variansanalysen går ut på å splitte den totale variansen i to typer, og deretter sammenlikne disse to kildene. Jo mer SV vi observerer relativt til FV, desto sikrere kan vi være at vi har en effekt av manipulasjonen. I variansanalysen uttrykkes denne ratioen i F, som handler om forholdet mellom SV og FV.

116
Q

Hva er en nullhypotese?

A

Nullhypotesen er den som forskeren tester i hypotesetestingen. “H0 = Gruppeforskjellen oppstod tilfeldig”.

117
Q

Hva er en forskningshypotese?

A

Forskningshypotesen, ofte kalt for den alternative hypotesen, er ikke den som testes statistisk, men som vil kunne bli støttet opp dersom vi forkaster nullhypotesen.

“HF = Gruppeforskjellen skyldes forskjell i stressnivå”

118
Q

Hva er alfa-nivå?

A

Grensene for p-verdi omtales som alfa-nivå (a).

Alfa-nivået, typisk 0,05 eller 0,01, uttrykker sannsynligheten for å forkaste nullhypotesen når den er sann. Denne sannsynligheten sier altså hvor sannsynlig det er at den observerte forskjellen mellom gruppene kunne ha oppstått tilfeldig. Alfa-nivået på 0,01 eller 0,05 setter en konservativ standard for hva som kreves for at en forsker skal kunne hevde at det foreligger et fenomen.

119
Q

Hva betyr det at nullhypotesen forkastes?

A

Forskningshypotesen vil aksepteres/støttes dersom nullhypotesen forkastes. Dette betyr imidlertid ikke at forskningshypotesen “bevises” eller er korrekt, men heller at den innholdsmessig kan være riktig (men dette gjelder også for flere andre forskningshypoteser).

120
Q

Forklar hypotesetesting med bruk av p-verdi.

A

H0 = “Gruppeforskjellen oppstod tilfeldig”
P-verdi = under 0,05/0,01
-> Vi anser resultatet som statistisk signifikant og forkaster nullhypotesen fordi en lav p-verdi tilsier at det er lite sannsynlig at den observerte forskjellen mellom gruppene kunne ha oppstått tilfeldig. Dermed vil dette heller støtte opp HF.

121
Q

Hva er standardfeil?

A

Når vi skal vurdere i hvilken grad vårt gjennomsnitt er representativt for populasjonens gjennomsnitt, må vi gjøre et anslag, et estimat. Det estimerte avviket, kalles for standardfeilen og kan regnes ut slik:

Standardfeil (SE) = standardavviket i utvalget (s) delt på √n (roten av antall skårer i utvalget)

122
Q

Hva er frihetsgrader?

A

Frihetsgrader (degrees of freedom, df) angir hvor mange verdier i et utvalg som er frie til å variere når vi kjenner (a) hvor mange verdier det er snakk om, og (b) gjennomsnittet (eller summen) av alle verdier.

Hvis en gruppe med 10 deltakere bidrar med en skår hver, og vi kjenner gjennomsnittet for skårene, sier det seg selv at de ni første skårene har “frihet” til å variere.

123
Q

Hva er type I-feil?

A

Inntreffer når en statistisk test indikerer et signifikant resultat, mens resultatet er fremkommet ved tilfeldigheter. Dette er en “falsk positiv”. Her er feilen altså at vi forkaster nullhypotesen når den faktisk burde beholdes.

124
Q

Hva er type II-feil?

A

Foreligger når vi aksepterer nullhypotesen når den faktisk er feil, altså “falsk negativ”. Her er det altså noe vi burde oppdaget, men vi gjør det ikke fordi alfa-nivået er for strengt.

125
Q

Hva er statistisk konklusjonsvaliditet?

A

Handler om hvorvidt undersøkelsen kan avdekke en effekt i data. Her er det flere ting som vi må ta stilling til, men særlig er det kritisk med statistisk styrke.

126
Q

Hva er overflatisk realisme?

A

Det betyr at den forskningssituasjonen «ser ut som virkeligheten»

127
Q

Hva betyr psykologisk realisme?

A

Det betyr at den forskningssituasjonen inneholder de samme variablene som er i funksjon i det virkelig liv.

128
Q

Hovedeffekt

A

Resultatet av påvirkning fra den ene uavhengige variabelen på den avhengige variabelen

129
Q

Interakjsonseffekt

A

Interaksjonseffekt vil si at effekt av én uavhengig variabel avhenger av nivå på den/de andre uavhengige variabelen(e)

130
Q

Hva er helsinki deklarasjonen?

A

handler om etiske regler i medisinsk forskning

131
Q

Hva er Vancouver-konvensjonen?

A

handler om publisering og forfatterskap