Kap 1 - Intro og historie

Question 1

Hva er psykologi?

Answer 1

Studiet av atferd og mentale prosesser

Question 2

Hva er atferd?

Answer 2

Atferd er handlinger og reaksjoner, som vi kan observere direkte.

Question 3

Forklar det psykodynamiske perspektivet. (kort)

Answer 3

Ifølge psykodynamiske perspektivet er atferd og følelser et resultat av ubevisste psykiske prosesser og indre krefter som ofte er i konflikt med hverandre

Question 4

Hva er anvendt forskning? (Applied research)

Answer 4

Anvendt forskning brukes for å løse spesifikke og praktiske problemer. I anvendt forskning bruker psykologer ofte grunnleggende kunnskap fra grunnforskningen for å designe, implementere og evaluere intervensjonsprogrammer

Question 5

Hva er det kognitive perspektivet i psykologien?

Answer 5

Det kognitive perspektivet undersøker sinnets natur og hvordan mentale prosesser påvirker atferd.
Det kognitive perspektiver ser på sinnet som et system som behandler, lagrer og henter informasjon. Som en slags informasjonsbehandlings-sentral.
Psykologers interesse for mentale prosesser økte på 1960- og 1970-tallet, en periode som ofte omtales som den “kognitive revolusjonen”.
De tre områdene av det moderne kognitive perspektivet er kognitiv psykologi, kognitiv nevrovitenskap og sosialkonstruktivisme.

Question 6

Hva er grunnforskning? (Basic research)

Answer 6

Søken etter kunnskap kun for dens egen del. Gir oss kunnskaper om generell psykologi. Det vil si de generelle prinsipper for sanseoppfatning, læring, persepsjon, tenkning, emosjoner og motivasjon.

Question 7

Hva er kritisk tenkning?

Answer 7

Kritisk tenkning handler om å ta en aktiv rolle i å forstå omverden på, istedenfor å bare ta imot informasjon uten å reflektere over den. Det er viktig å evaluere validiteten over noe som blir presentert som fakta for deg. Det er ulike spørsmål man kan stille seg selv når noen forteller deg en ny fakta, som f.eks. “Har du et bevis på det? eller “Er det andre mulige forklaringer?” som hjelper deg til å tenke kritisk.

Question 8

Gi et eksempel på en klassisk psykologisk studie som representerer grunnforskning.

Answer 8

Robber´s Cave studien
En gruppe psykologer som var spesielt interessert i sosialpsykologi var interessert i å finne ut hvordan fiendtlighet og fordommer innen en bestemt gruppe kunne bli redusert. For å finne et svar på dette gjennomførte psykologene grunnforskning på hvilke faktorer som kunne øke og redusere fiendtlighet og fordommer innen grupper på 1960-tallet.

I eksperimentet delte forskerne 22 elleve år gamle gutter inn i to grupper, da guttene ankom sommerleir i Robber´s Cave i Oklahoma. Gruppene, som ble kalt “Eagles” og “Rattlers” bodde i separate hytter, men gjorde alle andre aktiviteter sammen. I starten gikk de godt overens.

For å teste hypotesen om at konkurranse ville skape fiendtlighet mellom grupper, begynte forskerne å sette “Egales” og “Rattlers” opp mot hverandre i atletiske og andre konkurranser. Som forutsett utviklet det seg snart fiendtlighet mellom gruppene. Deretter undersøkte forskerne om konflikter kunne reduseres ved å la de to gruppene dele hyggelige aktiviteter. Overraskende nok førte disse aktivitetene bare til mer håning og slåssing. Forskerne laget deretter små nødsituasjoner for å teste en endelig hypotese, som gikk ut på at å plassere fiendtlige grupper i situasjoner som krever samarbeid for å oppnå viktige, felles mål ville redusere konflikter mellom grupper. I en “nødsituasjon” fikk en tung lastebil som brakte mat til de sultne guttene motorstopp, og tvang de to gruppene til å slå sammen kreftene og slepe den med et tau for å få den i gang. Dette og andre kooperative erfaringer reduserte gradvis fiendtligheten mellom gruppene, og mange nye vennskap utviklet seg.

Robber’s Cave-studien representerer grunnforskning fordi målet var å oppdage generelle grunnleggende prinsipper for intergruppekonflikter, ikke å løse et allerede eksisterende problem.

Question 9

Hva kan man si om validitet i Robber´s Cave studien?

Answer 9

Jeg vil si at Robber´s Cave studien har høy intern validitet. Deltakerne var ikke klar over at de var med i et eksperiment, og dette gjør at sjansen for demand characteristics ble kraftig redusert. Men studien har lav ytre validitet. Ytre validitet er i hvor stor grad resultatene fra studien kan overføres til andre populasjoner og betingelser. Utvalget i studien bestod av 22 gutter i 11-års alderen som alle var hvite og kom fra middelklasse familier. For det første så er dette er veldig lite utvalg. For å vite om resultatene kan generaliseres til andre, må man gjennomføre samme studie med andre utvalg. Kun basert på resultatene fra denne studien kan man ikke generalisere funnene til jenter, andre aldersgrupper eller til mennesker med annen sosioøkonomisk status.

Question 10

Gi et eksempel på hvordan anvendt forskning ble brukt på desegregerte skole i USA på 60- og 70-tallet.

Answer 10

I USA på 1960- og 1970-tallet ble mange skoler desegregerte. Det vil si at alle elever med ulik etnisk bakgrunn begynte å gå på samme skole. I løpet av denne tiden var det mange konflikter og slagsmål mellom elever på skolene på grunn av stereotypiene og fordommene som fantes om hver gruppe. Sosialpsykologen E. Aronson ble bedt av et skoledistrikt i Texas om å bidra til å redusere konflikten mellom de forskjellige rasegruppene. På bakgrunn av kunnskap fra Robber’s Cave eksperimentet, designet Aronson og hans kolleger en undervisningsstil og klasseromsaktivitet kalt “Jigsaw Classroom” for å redusere fiendtlighet og konflikter mellom de forskjellige gruppene.

“Jigsaw Classroom” fungerer ved at man deler klassen inn i i multietniske-grupper og hver elev i gruppen tildeles hver sin del med viktig informasjon. Når elevene skal øve til en prøve, må alle elevene i gruppen lære den informasjonen de fikk til resten av gruppen for å få et helhetlig bilde av det de skal ha på prøven, dette kan sammenlignes med et puslespill. Som guttene i Robber´s Cave studien, lærer elevene at de må jobbe sammen for å lykkes.

Puslespillteknikken og andre samarbeidslæringsprogrammer har blitt evaluert i hundrevis av klasserom, med gode resultater. Kooperative læringsprogrammer viser hvordan grunnforskning, som Robber’s Cave-eksperimentet, gir et grunnlag for utforming av intervensjonsprogrammer. “Jigsaw Classroom” er derfor et eksempel på anvendt forskning, som brukes for å løse spesifikke og praktiske problemer, og bruker grunnleggende kunnskap fra grunnforskningen for å designe, implimentere og evaluere intervensjonsprogrammer

Question 11

Hva er sosialkonstruktivisme?

Answer 11

Sosialkonstruktivisme er et innflytelsesrikt kognitivt synspunkt som hevder at det vi anser som “virkeligheten” er i stor grad vår egen mentale skapelse, fra en felles måte å tenke på blant medlemmer av sosiale grupper.

Question 12

Hva er de 5 sentrale målene i psykologien?

Answer 12

1. Beskrive hvordan mennesker og dyr oppfører seg.
2. Forstå grunnene til denne atferden.
3. Forutsi hvordan mennesker og dyr vil oppføre seg i visse situasjoner.
4. Påvirke oppførsel gjennom kontroll av dens grunner.
5. Bruke den psykologiske kunnskapen til å forbedre menneskelig velferd.

Question 13

Hva er mind-body interactions?

Answer 13

Det er forholdet mellom mentale prosesser i hjernen og funksjonen til andre kroppssystemer.

Question 14

Forklar det humanistiske perspektivet.

Answer 14

Det humanistiske perspektivet la vekt på fri vilje, personlig vekst og forsøket på å finne mening i ens eksistens.

Humanistiske teoretikere, som A. Maslow, foreslo at hver enkelt av oss har en medfødt kraft mot selvrealisering, som er å nå ens individuelle potensial. Når den menneskelige personligheten utvikler seg i støttende miljøer, kommer den positive indre naturen til en person frem. I kontrast oppstår elendighet når miljøer hindrer vår medfødte tendens til selvrealisering. Humanister understreket viktigheten av personlig valg og ansvar, personlighetsvekst og positive følelser av egenverd. De insisterte på at meningen med vår eksistens ligger helt i våre egne hender.

Question 15

Hva er den positive psykologibevegelsen?

Answer 15

Dagens voksende positive psykologibevegelse legger vekt på studiet av menneskelige styrker, oppfyllelse og optimal livsstil. Humanismens fokus på selvrealisering og vekst sees i denne bevegelsen.

Question 16

Hva er det sosiokulturelle perspektivet?

Answer 16

Det sosiokulturelle perspektivet undersøker hvordan det sosiale miljøet og kulturell læring påvirker vår atferd, tanker og følelser.

Question 17

Hva er kultur? Nevn en viktig forskjell mellom kulturer.

Answer 17

Holdninger, verdier, tradisjoner og regler som er felles for en stor gruppe mennesker, og som går videre fra generasjon til generasjon.

En viktig forskjell mellom kulturer er i hvilken grad de vektlegger individualisme eller kollektivisme. De fleste industrialiserte kulturer i Nord-Europa kan beskrives som individualistiske, med vekt på personlige mål og selvidentitet, basert primært på ens egne egenskaper og prestasjoner. I kontrast til dette er mange kulturer er Asia, Afrika og Sør-Amerika mer kollektivistiske, der individuelle mål er underordnet gruppens, og personlig identitet er i stor grad definert av båndene som binder en til storfamilien og andre sosiale grupper.

Question 18

Hva er normer?

Answer 18

Uskrevne regler som spesifiserer hva som er akseptabelt og forventet for medlemmer av en gruppe.

Question 19

Hva er sosialisering?

Answer 19

Prosessen der kultur overføres til nye medlemmer og internaliseres av dem.

Question 20

Hva er atferdsgenetikk?

Answer 20

Atferdsgenetikk er studiet av hvordan atferdstendenser påvirkes av genetiske faktorer.

Question 21

Hva er tverrkulturell psykologi?

Answer 21

Tverrkulturell psykologi utforsker hvordan kultur overføres til medlemmene og undersøker psykologiske likheter og forskjeller mellom mennesker fra forskjellige kulturer.

Question 22

Hva er det biologiske perspektivet? Hvilke to felt går under dette perspektivet?

Answer 22

Det biologiske perspektivet undersøker hvordan hjerneprosesser og andre kroppsfunksjoner regulerer atferd. Og dens innflytelse har økt dramatisk de siste tiårene.

Atferdsnevrovitenskap og evolusjonspsykologi går under dette perspektivet.

Question 23

Hva er atferdsnevrovitenskap?

Answer 23

Atferdsnevrovitenskap undersøker hjerneprosesser og andre fysiologiske funksjoner som ligger til grunn for vår atferd, sanseopplevelser, følelser og tanker.

Question 24

Hva er evolusjonspsykologi?

Answer 24

Evolusjonspsykologi prøver å forklare hvordan evolusjon har formet moderne menneskelig atferd.

Question 25

Hvordan kan vi forstå atferd med analysenivåene

Answer 25

Først kan vi analysere atferd og dens grunner med utgangspunkt i hjernefunksjon og hormoner, så vel som genetiske faktorer formet i løpet av evolusjonen. Dette er det biologiske analysenivået. Det biologiske nivået kan fortelle oss mye, men ikke alt. For eksempel kan vi vite at visse tanker og følelser er assosiert med aktivitet i bestemte hjerneregioner, men dette forteller oss ikke hva disse tankene er. Dermed må vi også undersøke det psykologiske analysenivået. Her kan vi se på det kognitive perspektivet og vurdere hvordan tanker, hukommelse og planlegging påvirker atferd. Ved å låne fra de psykodynamiske og det humanistiske perspektivene kan vi også undersøke hvordan visse motiver og personlighetstrekk påvirker atferd. Til slutt må vi også vurdere det miljømessige analysenivået. Her kan vi bruke de behavioristiske og sosiokulturelle perspektivene til å undersøke hvordan stimuli i det fysiske og sosiale miljøet former vår atferd, tanker og følelser. Det er viktig å forstå at en full forståelse av atferd ofte beveger oss frem og tilbake mellom disse tre nivåene.

Question 26

Hva er det behavioristiske perspektivet? (Kort svar)

Answer 26

Det behavioristiske perspektivet fokuserer på det ytre miljøets rolle i å styre våre handlinger.
Fra dette perspektivet bestemmes vår atferd både av vaner lært fra tidligere livserfaringer, og av stimuli i vårt nærmiljø.

Question 27

Hva er Sigmund Freud mest kjent for?

Answer 27

Sigmund Freud utviklet den mest innflytelsesrike psykodynamiske teorien. Freud mente at en ubevisst del av sinnet påvirker atferd, og han utviklet en teori og en form for psykoterapi som kalles psykoanalysen, analysen av indre og primært ubevisste psykologiske krefter.

Question 28

Hva er psykoanalysen?

Answer 28

Psykoanalysen er analysen av indre og primært ubevisste psykologiske krefter.

Question 29

Hvordan så Freud på personlighet?

Answer 29

Freud så på personlighet som et energisystem. Ifølge Freud så genererer instinktive drifter psykisk energi eller libido, som han kaller det, som driver sinnet og konstant presser på for enten direkte eller indirekte frigjøring. For eksempel kan en opphopning av energi fra seksuelle drifter slippes ut direkte i form av seksuell aktivitet eller indirekte gjennom så mangfoldig atferd som seksuelle fantasier, jordbruk eller maleri.

Question 30

Hvordan delte Freud inn sinnet?

Answer 30

Freud delte sinnet inn i det bevisste, det førbevisste og ubevisste.

Det bevisste er den delen av psyken som er opptatt av det vi holder på med her og nå.

Det førbevisste er den den delen av den menneskelige psyken, altså tanker, følelser, behov og ønsker som man vanligvis ikke er klar over i øyeblikket, men som enkelt kan bringes frem i bevisstheten. Som for eksempel et familiemedlems telefonnummer eller minnene fra 18-årsdagen din.

Det ubevisste, som er den største delen, er psykologiske prosesser, altså ønsker, følelser og impulser som en person ikke er oppmerksom på. Det ubevisste kan vise seg i drømmer eller i forsnakkelser.

Question 31

Hvordan delte Freud inn personlighet?

Answer 31

Freud utviklet også en personlighetsmodell, der han delte personligheten inn i tre deler: id, ego og superego.

Id er den innerste kjernen av personligheten. Det er den eneste delen som er tilstede ved fødselen. Den er ubevisst og er kilden til all psykisk energi. Id opererer ut ifra nytelsesprinsippet, som betyr at den søker umiddelbar tilfredsstillelse, uavhengig av rasjonelle hensyn og miljørealiteter.

Ego er den fornuftige delen av personligheten. Den har direkte kontakt med virkeligheten, og opererer hovedsakelig i det bevisste. Den opererer utfra realitetsprinsippet, som betyr at den vurderer virkeligheten med hensyn til når og under hvilke forhold id kan trygt gi utløp for sine drifter og tilfredsstille sine behov.

Superego er den moralske delen av personligheten. Superego utvikles i 4-5 års alderen og inneholder både verdiene til foreldre og samfunn. Det er superego som bestemmer hva som er rett og galt, og den setter moralske mål høyere enn realistiske mål.

Så det er ego som blir en slags megler mellom de absolutte kravene til id og superego, der id vil ha umiddelbar tilfredsstillelse og superego har høye moralske krav.

Question 32

Hva skjer når det er en konflikt mellom id og ego og superego?

Answer 32

Freud mente at det er en grunnleggende konflikt mellom ids ønsker og ego som sammen med superego prøver å holde impulser fra id i sjakk. Når ego ser at impulser fra id kan komme ut av kontroll, oppstår angst. For å beskytte seg mot denne angsten, utvikler mennesker psykiske forsvarsmekanismer, som er ubevisste mentale teknikker som benekter eller forvrenger virkeligheten.

Psykoanalytikere mener at fortrenging er den primære måten egoet holder id under kontroll på. Ved fortrengning bruker egoet noe av energien sin for å hindre at angstvekkende minner, følelser og impulser kommer inn i bevisstheten.

En annen forsvarsmekanisme er sublimering, som er når en undertrykt impuls frigjøres i form av en sosialt akseptabel eller til og med beundret oppførsel. For eksempel kan fiendtlige impulser komme til uttrykk ved å bli advokat eller soldat.

Question 33

Hva er forsvarmekanismer?

Answer 33

Forsvarsmekanismer er psykologiske teknikker vi bruker som benekter eller forvrenger virkligheten, for å håndtere smerten og angsten av traumatiske opplevelser.

Question 34

Hva går Freuds utviklingsteori om psykoseksuell stadier ut på?

Answer 34

En annen viktig del av Freuds arbeid er hans utviklingsteori om psykoseksuelle stadier.

Ifølge Freud blir den voksnes personlighet preget av erfaringer i barndommen. Den går ut på at alle mennesker går gjennom stadier som skiller seg i hva som er ids fokus for lystopplevelse.

Question 35

Hva er det første psykoseksuelle stadiet?

Answer 35

Det første av disse psykoseksuelle stadiene er det orale stadiet, som oppstår under spedbarnsalderen. Da er munnen kilden til lystopplevelser, det kan for eksempel være ved å spise mat, eller suge på en smokk eller et bryst.

Question 36

Hva er det andre psykoseksuell stadiet?

Answer 36

Det andre stadiet er det anale stadiet, som er under det andre og tredje leveåret. Da skjer nytelse gjennom avføringssituasjonen, spesielt under pottetrening. Ifølge Freud kan veldig streng pottetrening resultere i en fiksering som produserer tvangshandlinger, overvekt på renslighet, tvangsmessige bekymringer med orden, og for eksempel på rigide regler og ritualer. I motsetning til dette, spekulerte Freud at ekstremt slapp pottetrening resulterer i en fiksering som gir en rotete, negativ og dominerende voksenpersonlighet.

Question 37

Hva er det tredje psykoseksuell stadiet?

Answer 37

Det tredje stadiet er det falliske stadiet som er under 4 - 5 års alderen. Da er lystopplevelsen knyttet til genitaliene.

Freud mente at i dette stadiet har gutter sterke erotiske følelser for sin mor og blir sjalu og ser på sin far som en rival, men dette skaper skyld og frykt for at far kan straffe ham ved å kastrere ham. Denne konflikten kalles ødipuskonflikten.

I det samme stadiet mente Freud at jenter er misunnelige på gutters penis, og dette kalles elektrakomplekset.
Dette er det stadiet Freud har fått mest kritikk for.

Question 38

Hva er det fjerde psykoseksuelle stadiet?

Answer 38

Etter dette stadiet kommer latensperioden som er en periode som varer fra 6- til 12-års alderen. Dette er en periode preget av rolige forhold, og libidoenergi blir investert i andre forhold.

Question 39

Hva er det femte og siste psykoseskuelle stadiet?

Answer 39

Seksualitet dukker normalt opp igjen i ungdomsårene som begynnelsen på et livslangt stadiet, som kalles det genitale stadiet, der seksuelle impulser kommer direkte til uttrykk i seksuelle forhold.

Question 40

Hva kan problemer i et av de psykoseksuell stadiene føre til?

Answer 40

Problemer i et av disse stadiene kan føre til fiksering, altså at man blir overfokusert på et tema i den fasen. Under stress kan folk falle tilbake til et tidligere utviklingsstadium.

Question 41

Hva legger moderne psykodynamiske teorier vekt på?

Answer 41

Moderne psykodynamiske teorier fortsetter å utforske hvordan ubevisste og bevisste aspekter ved personlighet påvirker atferd. Imidlertid legger de mindre vekt på viktigheten av skjulte seksuelle og aggressive motiver, og fokuserer mer på hvordan tidlige familieforhold, andre sosiale faktorer og vår følelse av selvet former vår personlighet. For eksempel fokuserer psykodynamiske objektrelasjonsteorier på hvordan tidlige erfaringer med omsorgspersoner former synspunktene som mennesker danner på seg selv og andre.

Question 42

Hva fokuserer det behavioristiske perspektivet på?

Answer 42

Det behavioristiske perspektivet fokuserer på det ytre miljøets rolle i å styre våre handlinger.
Fra dette perspektivet bestemmes vår atferd både av vaner lært fra tidligere livserfaringer, og av stimuli i vårt nærmiljø.

Question 43

Hva har det behavioristiske perspektivet røtter i?

Answer 43

Det behavioristiske perspektivet har røtter i den filosofiske retningen empirisme, som mente at alle ideer og kunnskap er oppnådd gjennom sansene. I følge den tidlige empiristen, John Locke, er menneskesinnet ved fødselen “tabula rasa”, en “blank tavle”, som erfaringer blir skrevet på. I dette synet er menneskets natur formet rent av miljøet.

Question 44

Hva skjedde på begynnelsen av 1900-tallet? (Pavlov)

Answer 44

På begynnelsen av 1900-tallet oppdaget eksperimenter av den russiske fysiologen Ivan Pavlov én måte omgivelsene former atferd på: gjennom assosiasjon av hendelser med hverandre. Han gjorde eksperimentet der han testet hunders evne til å assosiere en hendelse til en annen. Pavlov fant ut at hunder automatisk begynte å produsere spytt til lyden av en ny stimulus, for eksempel en tone, hvis den stimulien gjentatte ganger ble paret med mat. Dette kalles klassisk betinging.

Question 45

Hva gjorde Thorndike?

Answer 45

I mellomtiden undersøkte Edward Thorndike hvordan organismer lærer gjennom konsekvensene av deres handlinger. I følge Thorndike er det mer sannsynlig at responser etterfulgt av tilfredsstillende konsekvenser vil gjenta seg, og de responsene som blir etterfulgt av utilfredsstillende konsekvenser blir mindre sannsynlige for å gjenta seg. Dette kalles effektloven.

Question 46

Hva er behaviorismen?

Answer 46

Behaviorisme er en tankegang innenfor det behavioristiske perspektivet, som legger vekt på miljøkontroll av atferd gjennom læring (at miljøet styrer åre handlinger gjennom læring) som begynte å dukke opp i 1913. Den amerikanske psykologen John B. Watson, som ledet den nye bevegelsen, motsatte seg sterkt «mentaliteten» til strukturalistene, funksjonalistene og psykoanalytikerne. Han hevdet at det riktige fremgangsmåten for psykologi var observerbar oppførsel, ikke uobserverbar indre bevissthet. Han mente at mennesker er produkter av læringserfaringene deres.

Behaviorister forsøkte å oppdage lovene som styrer læring, og i samsvar med Darwins evolusjonsteori, mente de at de samme grunnleggende prinsippene for læring gjelder for alle organismer.

I tillegg til Watson, er B.F. Skinner, Pavlov og Thorndike viktige behaviorister.

Question 47

Hvem var B.F.Skinner?

Answer 47

B.F. Skinner var den ledende moderne skikkelsen innen behaviorisme. Forskningen hans, hovedsakelig basert på studier av rotter og duer under kontrollerte laboratorieforhold, undersøkte hvordan oppførsel formes av de tilfredsstillende og straffende konsekvensene den gir.

Selv om Skinner ikke benektet at tanker og følelser oppstår i oss, hevdet han at
de virkelige årsakene til atferd ligger i den ytre verden, og hans syn blir kalt for radikal behaviorisme.

Skinner utviklet teorien om den operante betingingen. Operant betinging er en type læring der atferd påvirkes av konsekvensene som følger den.

Question 48

Hva dominerte behaviorisme på på 1960-tallet? Og hvorfor avtok innflytelsen på den radikale behaviorismen?

Answer 48

Behaviorisme dominerte mye forskning på læring på 1960-tallet, det utfordret psykodynamiske syn på årsakene til psykiske lidelser og førte til svært effektiv behandling for noen lidelser. Men den radikale behaviorismens innflytelse avtok etter 1970-tallet ettersom interessen for å studere mentale prosesser økte. Men behavioristene fortsetter å bidra med viktige bidrag til psykologifaget, og deres oppdagelse av grunnleggende lover for læring var et av de største bidragene til psykologi i det tjuende århundre.

Question 49

Hva skjedde på 1960- og 1970-tallet? (Behaviorisme)

Answer 49

På 1960- og 1970-tallet viste et økende antall psykologer at kognitive prosesser som oppmerksomhet og hukommelse kunne studeres grundig ved å bruke sofistikerte eksperimenter. Det førte til at noen behaviorister utfordret den radikale behaviorismens syn på at det mentale var forbudt som et tema for vitenskapelige studier. De utviklet et modifisert syn kalt kognitiv behaviorisme, som foreslår at læringserfaringer og miljøet påvirker våre forventninger og andre tanker, og i sin tur påvirker våre tanker hvordan vi oppfører oss. Kognitiv behaviorisme er fortsatt et innflytelsesrikt synspunkt den dag i dag.

Question 50

Hvordan kan man forstå depresjon fra et biologisk analysenivå?

Answer 50

For å bedre forstå depresjon, la oss begynne på det biologiske analysenivået. For det første ser genetiske faktorer ut til å disponere noen mennesker for å utvikle depresjon. Biokjemiske faktorer spiller også inn. For mange deprimerte mennesker fungerer ikke visse nevrotransmittersystemer normalt, og de mest effektive antidepressiva gjenoppretter nevrotransmitteraktiviteten til mer normale nivåer.

Fra et evolusjonært perspektiv så økte forfedrene som utviklet effektive måter å takle miljøtrusler på, mulighetene for å overleve og gi genene sine videre. Til tider var den psykologiske og fysiske evnen til å trekke seg tilbake og bevare sine ressurser utvilsomt den største adaptive forsvarsfaktoren til en miljømessig stressfaktor, som for eksempel et uunngåelig nederlag eller personlig tap. Noen evolusjonære teoretikere ser på depresjon som en overdreven form for denne normalt adaptive, genetisk baserte tilbaketrekkingsprosessen.

Question 51

Hvordan kan man forstå depresjon fra et psykologisk analysenivå?

Answer 51

Ved å gå over til det psykologiske analysenivået ser vi at depresjon er assosiert med en tenkestil der personen tolker hendelser pessimistisk. Deprimerte mennesker har en tendens til å klandre seg selv for negative ting som skjer og tar lite ære for de gode tingene som skjer i livene deres. De ser generelt på fremtiden som dyster og kan ha perfeksjonistiske forventninger som gjør dem veldig sensitive til hvordan andre mennesker vurderer dem.

Mange psykodynamiske teoretikere tror at alvorlige tap, avvisninger eller traumer i barndommen skaper en personlighetsstil som får folk til å overreagere på tilbakeslag, som legger til rette for fremtidig depresjon.
Til støtte for denne oppfatningen viser studier at deprimerte mennesker er mer sannsynlige enn ikke-deprimerte, til å ha opplevd avvisning fra foreldre, seksuelle overgrep eller tap av en forelder gjennom død eller separasjon.

Question 52

Hvordan kan man forstå depresjon fra et miljømessig nivå?

Answer 52

Til slutt på miljønivået for analyse, foreslår behaviorister at depresjon er en reaksjon på et ikke-givende miljø. En ond sirkel starter når miljøet gir færre belønninger for personen. Når depresjonen forsterkes, føler noen mennesker seg så dårlige at de slutter å gjøre ting som vanligvis gir dem glede, noe som reduserer miljøbelønningen ytterligere. For å gjøre ting verre, kan deprimerte mennesker klage mye og søke overdreven støtte fra andre. Denne oppførselen kan få personer rundt dem til å vike unna den deprimerte personen. Nettoresultatet er et forverret miljø med færre belønninger, redusert støtte fra andre og håpløs pessimisme.

Sosiokulturelle faktorer påvirker også depresjon. Som nevnt ovenfor øker voldelige familiemiljøer og andre traumatiske sosiale opplevelser barns risiko for depresjon senere i livet. Dessuten, selv om depresjon finnes i praktisk talt i alle kulturer, kan dens symptomer, årsaker og utbredelse gjenspeile kulturelle forskjeller.
Av fortsatt ukjente årsaker, i USA, Canada og andre vestlige nasjoner, er kvinner dobbelt så sannsynlige som menn for å rapportere at de føler seg deprimerte, og det finnes ingen slik kjønnsforskjell i utviklingsland.

Question 53

Hva er viktig å tenke på når det gjelder å se på depresjon fra flere nivåer?

Answer 53

Analysenivåene organiserer tilfeldige faktorer ved depresjon i tre klasser, biologiske, psykologiske og miljømessige. Det er imidlertid viktig å vite at de spesifikke årsakene til depresjon og måten de kombinerer eller samhandler på kan variere fra tilfelle til tilfelle.
Interaksjon betyr at måten en faktor påvirker atferd på, avhenger av tilstedeværelsen av en annen faktor. For eksempel kan en som opplever et mindre tilbakeslag i livet bli deprimert hvis hun eller han har en sterk biologisk predisposisjon for depresjon. Det samme tilbakeslaget kan knapt forstyrre en person med en svak biologisk predisposisjon for depresjon, bare et katastrofalt tap kan føre til at denne personen blir deprimert. Så man ser at de samme faktorene kan påvirke to mennesker forskjellig.

Question 54

Hva er kropp-sinn-problemet?

Answer 54

Mennesker har lenge prøvd å forstå seg selv, og i sentrum av dette ligger det såkalte kropp-sinn problemet (mind-body). Det går ut på om sinnet- er en åndelig enhet atskilt fra kroppen, eller er det en del av kroppens aktiviteter.

Question 55

Hva er dualisme?

Answer 55

Mange tidligere filosofer trodde på det som kalles sinn-kropp dualisme, troen på at sinnet er en spirituell enhet, som ikke er underlagt til fysiske lover som gjelder over kroppen.

Question 56

Hva hevdet Rene Descartes?

Answer 56

Rene Descartes foreslo at sin og kropp samhandler gjennom konglekjertelen i hjernen. Selv om Descartes plasserte sinnet i hjernen, hevdet han at sinnet var en åndelig, ikke-materiell enhet.

Question 57

Hva påstår dualisme om forskning på den fysiske kroppen?

Answer 57

Dualisme påstår at ingen mengde forskning på den fysiske kroppen (inkludert hjernen) kan noensinne løse mysteriene om det ikke-fysiske sinnet

Question 58

Hva er monisme?

Answer 58

Et alternativ syn på kropp-sinn problemet er monisme. Monisme er troen på at sinn og kropp er en, og at sinnet ikke er en separat spirituell enhet. En viktig person med dette synet er den engelske filosofen Thomas Hobbes.

Question 59

Hvorfor la monisme til rette for psykologien?

Answer 59

Monisme bidro til å legge til rette for psykologi fordi den antydet at sinnet kunne studeres ved å måle fysiske prosesser i hjernen.

Question 60

Hvorfor ble det lagt til rette for psykologien av John Locke og andre filosofer fra empirismen?

Answer 60

Det ble videre lagt til rette for psykologien av John Locke og andre filosofer fra empirismen, som mente at alle ideer og kunnskap oppnås empirisk, det vil si gjennom sansene. Ifølge empiristene, så er observasjon en mer holdbar tilnærming til kunnskap enn fornuft, fordi fornuft er full av muligheter for feil. Denne ideen styrket utviklingen av moderne vitenskap, der metodene er forankret i empirisk observasjon.

Question 61

Hva slags oppdagelser i fysiologi og medisin var viktig for psykologiens framvekst?

Answer 61

Oppdagelser i fysiologi og medisin banet også vei for psykologiens fremvekst. Innen 1870 stimulerte europeiske forskere hjernen til forsøksdyr elektrisk og kartla overflateområdene som kontrollerte ulike bevegelser. I samme periode koblet medisinske rapporter skader i ulike områder av pasientens hjerne med ulike atferdsmessige og mentale svekkelser.

Stadig flere bevis på sammenhengen mellom hjerne og atferd støttet oppfatningen om at empiriske metoder innen naturvitenskap også kunne brukes til å studere mentale prosesser. Faktisk, på midten av 1800-tallet, målte tyske forskere menneskers sensoriske responser til mange typer fysiske stimuli. Eksperimentene deres etablerte et nytt fagområde kalt psykofysikk.

På slutten av 1800-tallet ble en samling av intellektuelle krefter drivkraften til psykologiens fremvekst.

Question 62

Hvem regnes som grunnleggeren av den moderne psykologien?

Answer 62

Det er generelt akseptert at psykologivitenskapen dukket opp i 1879, da Willhelm Wundt etablerte det første psykologiske laboratorium ved universitetet i Leipzig. Wundt regnes derfor gjerne som grunnleggeren av den moderne psykologien.

Question 63

Hva slags syn hadde Wundt og Titchener på sinnet?

Answer 63

Han, og en av studentene hans, Edward Titchener, mente at sinnet kunne studeres ved å bryte det ned i dets grunnleggende komponenter. Denne tilnærmingen ble kjent som strukturalisme, analysen av sinnet i form av dets grunnleggende elementer.

På sitt enkleste beskriver strukturalisme de mest grunnleggende oppfatningene av gjenstanden som undersøkes. I et menneskelig perspektiv brukte strukturalister introspeksjon for å studere sensasjon, som de betraktet som et av de grunnleggende elementene i bevissthet.

Selv om denne metoden for å studere sinnet ble kritisert og døde ut etter noen tiår, satte strukturalistene et viktig preg på psykologien ved å etablere en vitenskapelig tradisjon for studiet av kognitive prosesser.

Question 64

Hva er funksjonalisme? Hvem regnes som lederen? Og hvilke felt består denne tradisjonen i idag?

Answer 64

Strukturalisme ga etter hvert vei for funksjonalisme, som mente at psykologi burde studere bevissthetens funksjoner fremfor bevissthetens “innhold”.

Delvis ble de påvirket av Darwins evolusjonære teori, som understreket viktigheten av tilpasning for å hjelpe organismer med å overleve og reprodusere seg i deres miljø.
Funksjonalistene gjorde mye av den tidlige forskningen på læring og problemløsning.

William James var en leder i den funksjonalistiske bevegelsen. James sin brede tilnærming bidro til å utvide omfanget av psykologi til å omfatte studiet av ulike biologiske prosesser, mentale prosesser og atferd.

Tradisjonen med funksjonalisme består i dag i to moderne felt: kognitiv psykologi, som studerer mentale prosesser, og evolusjonspsykologi, som understreker atferdens tilpasningsevne.

Question 65

Forklar kognitiv psykologi.

Answer 65

Kognitiv psykologi fokuserer på studiet av mentale prosesser. Kognitive psykologer studerer de menneskelige prosessene som ligger til grunn for tenkning, oppfattelse og kunnskapserkjennelse. Slike prosesser er blant annet oppmerksomhet, persepsjon, læring, problemløsing, hukommelse, tenking og språk.

Question 66

Forklar kognitiv nevrovitenskap.

Answer 66

Kognitiv nevrovitenskap bruker elektriske opptaks- og hjerneavbildningsteknikker for å undersøke hjerneaktivitet mens folk gjennomfører kognitive oppgaver. Fremskritt innen teknologi har spilt en viktig rolle i utviklingen av nevropsykologi til dens nå fremtredende posisjon innenfor disiplinen.

Question 67

Hva er sosialkonstruktivisme?

Answer 67

Sosialkonstruktivisme er et innflytelsesrikt kognitivt synspunkt som hevder at det vi anser som “virkeligheten” er i stor grad vår egen mentale skapelse, fra en felles måte å tenke på blant medlemmer av sosiale grupper.

Question 68

Hvordan kan vi se på en persons opplevelse av tidligere datingforsøk fra et kognitivt perspektiv?

Answer 68

En persons tolkning av tidligere datingforsøk kan være basert på feilaktig resonnement. Den sjenerte personen kan tro at deres avvisninger er på grunn av deres personlige egenskaper, og forventer derfor at fremtidige datingforsøk også vil være mislykkede. Hvis personen korrekt tilskrev avvisningene til en midlertidig eller situasjonsbetinget faktor, ville de ikke nødvendigvis forvente at andre mennesker skulle avvise dem i fremtiden.

En kognitiv psykolog kan også spørre om personens minner fra tidligere datingopplevelser er nøyaktige eller har blitt forvrengt over tid. Det er mulig at personen husker disse hendelsene som mye mer ubehagelige enn de faktisk var.

Question 69

Hvordan kan en humanist se på sjenanse og ensomhet?

Answer 69

Når man tenker på sjenanse og ensomhet, kan en humanist si at uansett hvor mange avvisninger en person har hatt i fortiden, må de ta personlig ansvar for å endre på ting. En humanist kan lure på om lykke og følelse av egenverd kan hvile for tungt på en persons håp om et godt romantisk forhold. Det kan være mer passende å bygge på noen få vennskap for å tilfredsstille det Maslow kalte “tilhørighet”, vårt grunnleggende menneskelige behov for sosial aksept og selskap.