Definisjoner Flashcards

1
Q

Psykologi

A

Studiet av atferd og mentale prosesser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Atferd

A

Atferd er handlinger og reaksjoner, som vi kan observere direkte.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Grunnforskning

A

Søken etter kunnskap kun for dens egen del. Gir oss kunnskaper om generell psykologi. Det vil si de generelle prinsipper for sanseoppfatning, læring, persepsjon, tenkning, emosjoner og motivasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Anvendt forskning

A

Anvendt forskning brukes for å løse spesifikke og praktiske problemer. I anvendt forskning bruker psykologer ofte grunnleggende kunnskap fra grunnforskningen for å designe, implementere og evaluere intervensjonsprogrammer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Sinn-kropp dualisme

A

Mange tidligere filosofer trodde på det som kalles sinn-kropp dualisme, troen på at sinnet er en spirituell enhet, som ikke er underlagt til fysiske lover som gjelder over kroppen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Monisme

A

Et alternativ syn på kropp-sinn problemet er monisme. Monisme er troen på at sinn og kropp er en, og at sinnet ikke er en separat spirituell enhet. En viktig person med dette synet er den engelske filosofen Thomas Hobbes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Empirisme

A

Det ble videre lagt til rette for psykologien av John Locke og andre filosofer fra empirismen, som mente at alle ideer og kunnskap oppnås empirisk, det vil si gjennom sansene. Ifølge empiristene, så er observasjon en mer holdbar tilnærming til kunnskap enn fornuft, fordi fornuft er full av muligheter for feil. Denne ideen styrket utviklingen av moderne vitenskap, der metodene er forankret i empirisk observasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Strukturalisme

A

Strukturalister mente at sinnet kunne studeres ved å bryte det ned i dets grunnleggende komponenter. Denne tilnærmingen ble kjent som strukturalisme, analysen av sinnet i form av dets grunnleggende elementer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Funksjonalisme

A

Strukturalisme ga etter hvert vei for funksjonalisme, som mente at psykologi burde studere bevissthetens funksjoner fremfor bevissthetens “innhold”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Psykodynamiske perspektivet

A

Ifølge psykodynamiske perspektivet er atferd og følelser et resultat av ubevisste psykiske prosesser og indre krefter som ofte er i konflikt med hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Psykoanalysen

A

En teori og en behandlingsform. Analysen av indre og primært ubevisste psykologiske krefter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Objekt relasjonsteorier

A

Psykodynamiske objektrelasjonsteorier fokuserer på hvordan tidlige erfaringer med omsorgspersoner former synspunktene som mennesker danner på seg selv og andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Det behavioristiske perspektivet

A

Det behavioristiske perspektivet fokuserer på det ytre miljøets rolle i å styre våre handlinger.
Fra dette perspektivet bestemmes vår atferd både av vaner lært fra tidligere livserfaringer, og av stimuli i vårt nærmiljø.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Behaviorisme

A

Behaviorisme er en tankegang innenfor det behavioristiske perspektivet, som legger vekt på miljøkontroll av atferd gjennom læring (at miljøet styrer åre handlinger gjennom læring) som begynte å dukke opp i 1913

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Kognitiv behaviorisme

A

foreslår at læringserfaringer og miljøet påvirker våre forventninger og andre tanker, og i sin tur påvirker våre tanker hvordan vi oppfører oss.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Humanistiske perspektivet

A

Det humanistiske perspektivet la vekt på fri vilje, personlig vekst og forsøket på å finne mening i ens eksistens.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Det kognitive perspektivet

A

Det kognitive perspektivet undersøker sinnets natur og hvordan mentale prosesser påvirker atferd.
Det kognitive perspektiver ser på sinnet som et system som behandler, lagrer og henter informasjon. Som en slags informasjonsbehandlings-sentral.
Psykologers interesse for mentale prosesser økte på 1960- og 1970-tallet, en periode som ofte omtales som den “kognitive revolusjonen”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Gestalt psykologi

A

undersøker hvordan opplevelseselementer er organisert i helheter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Kognitiv psykologi

A

Kognitiv psykologi fokuserer på studiet av mentale prosesser. Kognitive psykologer studerer de menneskelige prosessene som ligger til grunn for tenkning, oppfattelse og kunnskapserkjennelse. Slike prosesser er blant annet oppmerksomhet, persepsjon, læring, problemløsing, hukommelse, tenking og språk.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Kognitiv nevrovitenskap

A

Kognitiv nevrovitenskap bruker elektriske opptaks- og hjerneavbildningsteknikker for å undersøke hjerneaktivitet mens folk gjennomfører kognitive oppgaver.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Sosial konstruktivisme

A

Sosialkonstruktivisme er et innflytelsesrikt kognitivt synspunkt som hevder at det vi anser som “virkeligheten” er i stor grad vår egen mentale skapelse, fra en felles måte å tenke på blant medlemmer av sosiale grupper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Naturlig seleksjon

A

Naturlig seleksjon er at egenskaper som øker sjansen for overlevelse og reproduksjon av individer innenfor et bestemt miljø, vil bli bevart i en populasjon og derfor bli mer vanlig over tid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Variabel

A

En variabel er en hvilken som helst egenskap eller faktor som kan variere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Operasjonell variabel

A

En operasjonell definisjon definerer en variabel i form av de spesifikke prosedyrene som brukes til å produsere eller måle den. Variabelen “Støy” kan bli operasjonelt definert som for eksempel “en tikkende, konsistent lyd på 60 dB”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Deskriptiv/beskrivende forskning

A

Beskrivende forskning forsøker å identifisere hvordan mennesker og andre dyr oppfører seg spesielt i naturlige omgivelser. Det gir verdifull informasjon om mangfoldet av atferd, kan brukes til å teste hypoteser og kan gi ledetråder om potensielle årsak-virkning-relasjoner, som senere testes eksperimentelt. Casestudier, naturalistiske observasjoner og kartleggings-undersøkelser er vanlige deskriptive metoder

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Korrelasjons forskning

A

Korrelasjonsforskning måler forholdet mellom naturlig forekommende variabler.
Så forskeren måler en variabel (X), måler en annen variabel (Y), og bestemmer statistisk om X og Y er relatert, altså en beskrivelse av relasjoner.

En positiv korrelasjon betyr at høyere skår på én variabel er assosiert med høyere skår på en annen variabel. En negativ korrelasjon oppstår når høyere skår på én variabel er assosiert med lavere skår på en annen variabel.

Årsaks-konklusjoner kan ikke trekkes fra korrelasjonsdata, og dette er den største ulempen med korrelasjonsforskning. Variabel X kan forårsake Y, Y kan forårsake X, eller en tredje variabel (Z) kan være den sanne årsaken til både X og Y, dette kalles tredjevariabel-problemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Uavhengig variabel

A

En uavhengig variabel er den faktoren som manipuleres av forskeren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Avhengig variabel

A

Den avhengige variabelen er faktoren som måles av forskeren og kan påvirkes av den uavhengige variabelen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Intern validitet, gi eks.

A

Intern validitet er til hvilken grad eksperimentet tillater en konklusjon om årsaks-effekt.

For eksempel, fordi Darley og Latanès tilskuereksperiment hadde ordentlige reguleringer, kan vi være sikre på at det var den uavhengige variabelen, i dette tilfellet antall tilskuere, som forårsaket forskjellene i den avhengige variabelen, som var om en tilskuer hjalp offeret. Dermed hadde eksperimentet høy intern validitet. Men hvis et eksperiment inneholder betydelige feil, vil det ha lav intern validitet fordi vi ikke lenger kan være sikre på hva som forårsaket forskjellene i den avhengige variabelen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Demand characteristics

A

Demand characteristics er hint som deltakerne fanger opp om hypotesen til en studie, eller om hvordan de skal oppføre seg.

Dette kan forstyrre deltakernes sanne svar og atferd, og dermed svekke eksperimentets interne validitet, fordi de uriktige svarene og den unaturlige atferden vil være til hinder for å trekke klare årsaks-konklusjoner. De aller fleste som deltar i et eksperiment ønsker å være gode deltakere, og de kan derfor svare eller oppføre seg på måter de tror forskeren ønsker.
Eksempler på demand characteristics kan være kommunikasjon, både verbal og non-verbal, mellom eksperimentatoren og deltakeren, som kan påvirke hvordan deltakeren oppfatter eksperimentet. Et annet eksempel kan være rykter om studiet som deltakeren har fått med seg. Dyktige forskere prøver å forutse demand characteristics og designer studier på måter for å redusere dem. Ved å bruke en dobbel-blind studie, vil det være mindre sannsynlig at eksperimentatoren oppfører seg annerledes mot deltakerne i de to gruppene, og det reduserer sjansen for at deltakerne plukker opp hint om målet til studien fra eksperimentatoren.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Placebo

A

Placebo er et stoff som ikke har noen farmakologisk effekt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Placeboeffekt

A

Placeboeffekt er når personer som mottar en behandling viser en endring i atferd på grunn av deres forventninger, ikke fordi selve behandlingen hadde noen effekt.
Placeboeffekter reduserer intern validitet ved å gi en alternativ forklaring på hvorfor responsene endres etter eksponering for en behandling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

4 prinsipper i etisk forskning

A
  1. Kompetanse: opprettholdelse av høye treningsnivåer, og drift innenfor evnegrenser.
  2. Ansvar: utføre faglige oppgaver med største forsiktighet.
  3. Integritet: å være ærlig og nøyaktig
  4. Respekt: respektere folks verdighet og deres rett til konfidensialitet og selvbestemmelse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Forventningseffekt

A

Forventningseffekten refererer til de svake og utilsiktede måtene forskere påvirker deltakerne til å svare på en måte som er i samsvar med forskerens hypotese, eller at forskeren tolker svarene til deltakeren slik at de stemmer bedre overens med hypotesen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Evolusjon

A

Evolusjon er gradvis endring over tid.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Biologisk evolusjon

A

Biologisk evolusjon er en gradvis endring over tid i organisk liv som til slutt kan føre til dannelse av nye arter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Arvelighetskoeffisient

A

En arvelighetskoeffisient estimerer til hvilken grad forskjeller, eller variasjon, i en spesifikk fenotypisk karakteristikk innenfor en gruppe, kan være tilskrevet deres forskjellige gener.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Det viljestyrte nervesystemet

A

Det viljestyrte nervesystemet består av sensoriske nerveceller som er spesialiserte på å overføre meldinger fra øyne, ører og andre sensoriske reseptorer, og motoriske nerveceller som sender meldinger fra hjernen og ryggmargen til musklene som styrer våre frivillige bevegelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Reaksjonsområde

A

Reaksjonsområdet for en genetisk påvirket egenskap er spekteret av muligheter, de øvre og nedre grensene som den genetiske koden tillater. Miljøeffekter vil da avgjøre hvor personen faller innenfor disse genetisk betingede grensene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Wernicke´s afasi

A

Wernickes afasi skyldes skade på temporallappen, og viser seg først og fremst som vansker med taleforståelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Broca´s afasi

A

Brocas afasi skyldes skader i frontallappen og viser seg først og fremst som vanskeligheter med å produsere tale.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Medulla

A

(bakhjernen) Medulla spiller en viktig rolle i vitale kroppsfunksjoner som hjertefrekvens og respirasjon. Medulla er nødvendig for å leve.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Pons

A

(bakhjernen) Pons eller hjernebroen, ligger rett over medulla, og videresender sensorisk informasjon mellom hjernebarken (cerebral cortex) og lillehjernen (cerebellum).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
44
Q

Cerebellum

A

(bakhjernen) Cerebellum eller lillehjernen er viktig for bevegelse inkludert timing og koordinasjon. Og spiller også en rolle i læring og hukommelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
45
Q

Retikulærsubstansen

A

(midthjernen) Reticular formation eller retikulærsubstansen fungerer som en slags portvokter, som både varsler høyere sentre i hjernen om at beskjeder kommer, og deretter enten blokkere disse beskjedene eller la dem gå videre.
Reticular formation spiller en sentral rolle i bevissthet, oppmerksomhet og søvn.
Reticular formation påvirker også søvn og våkenhet. Forskere fant ut at elektrisk stimulering i ulike deler av reticular formation kan produsere øyeblikkelig svn hos en våken katt, og øyeblikkelig våkenhet hos et sovende dyr.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
46
Q

Cerebrum

A

(forhjernen) Dens hovedstruktur, cerebrum, består av to store hemisfærer, en høyre og en venstre, som ligger rund hjernestammen. Den ytre delen av cerebrum har et tynt lag, som heter cerebral cortex.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
47
Q

Thalamus

A

(forhjernen) Thalamus overfører sensorisk informasjon til cortex. Thalamus blir noen ganger sammenlignet med et sentralbord som organiserer input fra sanseorganer og dirigerer dem til de riktige områdene i hjernen. Fordi thalamus spiller en nøkkelrolle i å dirigere sensorisk informasjon til høyere hjerneregioner, virker det sannsynlig at individer med forstyrret funksjon i thalamus vil oppleve sensorisk forvirring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
48
Q

Hypothalamus (forhjernen)

A

Hypothalamus er viktig for motivasjon og emosjoner, inkludert seksuell atferd, temperatur regulering, søvn, spising, drikking og aggresjon. Skader på hypothalamus kan forstyrre alle disse atferdene. Hypothalamus har viktige forbindelse med hypofysen, som er hovedkjertelen som utøver kontroll over de andre kjertlene i det endokrine systemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
49
Q

Det limbiske system

A

(forhjernen) Det limbiske system er viktig for minne, emosjon og målrettet atferd. To viktige strukturer i det limbiske system er hippocampus og amygdala.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
50
Q

Hippocampus

A

(forhjernen) Hippocampus er involvert i forming og gjenhenting av minner. Ødeleggelse på hippocampus kan resultere i alvorlig hukommelsestap for nylige hendelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
51
Q

Amygdala

A

forhjernen) Amygdala er involvert i emosjonell atferd, spesielt de som henger sammen med frykt og aggresjon.
Hvis dyr ble elektrisk stimulert i spesifikke deler av det limbiske system, spesielt i amygdala, så ville de knurre og angripe alt som kom mot dem. Å ødelegge de samme områdene ville produsere et fravær av aggresjon, selv når dyret ble provosert eller angrepet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
52
Q

Problemet med enkel dissosiasjon

A

Problemet med enkel dissosiasjon er at resultatene kan komme av at det er en forskjell i vanskelighetsgrad på de to oppgavene. Hvis pasientens hjerneskade gir generelle problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, vil pasienten mest sannsynlig gjøre det dårligere på den vanskeligere oppgaven.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
53
Q

Cerebral cortex

A

(forhjernen) Cerebral cortex eller hjernebarken er det ytterste laget i menneskehjernen. Den består i hovedsak av grå substans. Overflaten er sterkt foldet, noe som gjør at hjernebarken får stor overflate. Hjernebarken er involvert i sensoriske og motoriske funksjoner og mentale prosesser.
Hjernebarken inndeles i forskjellige lapper, disse hjernelappene har noen spesialiserte funksjoner, men samarbeider også tett med hverandre, og noen oppgaver deles av flere lapper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
54
Q

Afasi

A

Afasi er en svikt i taleforståelse og eller taleproduksjon

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
55
Q

Sansing

A

sansing er stimulusdeteksjonsprosessen der sanseorganene våre reagerer på og oversetter miljøstimuli til nerveimpulser som sendes til hjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
56
Q

Persepsjon

A

Persepsjon er den aktive prosessen der sanseinntrykkene organiseres, gjøres mening ut av og forstås.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
57
Q

Signal deteskjonsteori

A

handler om faktorene som påvirker sensoriske vurderinger, og kom som et resultat av WW2 når radarforskere prøvde å finne ut av metoder som gjorde at de kunne skille mellom et virkelig signal blant tilfeldig støy på radaren. Signal-deteskjonsforskning viser at persepsjon, er delvis en beslutning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
58
Q

Beslutningskriterium

A

en standard på hvor sikker en må være på at en stimuli er tilstede før vi vil si at vi oppfatter den

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
59
Q

Sensorisk transduksjon

A

Sensorisk transduksjon er en prosess studert i psykofysikk, og prosessen der egenskapene ved en stimuli omdannes til nerveimpulser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
60
Q

Bottom-up prosessering i persepsjon

A

Bottom-up prosessering er når individuelle elementer av en stimuli blir analysert og så kombinert for å lage en helhetlig oppfattelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
61
Q

Staver

A

fotoreseptorer som først og fremst er ansvarlig for svart-hvit lysstyrke. Fungerer best i svakt lys.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
62
Q

Tapper

A

fotoreseptorer som oppfatter farge. Fungerer best i skarpt lys.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
63
Q

Visuell agnosi

A

Visuell agnosi innebærer manglende evne til å visuelt gjenkjenne objekter. Det finnes flere typer visuell agnosi, slik som prosopagnosi, som innebærer at man kan visuelt gjenkjenne objekter men ikke ansikter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
64
Q

Bevissthet

A

Bevissthet kan defineres som det som vi i hvert øyeblikk er klar over om oss selv og omgivelsene våre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
65
Q

Oppmerksomhet

A

Oppmerksomhet er prosessen der vi konsentrerer oss på noen deler av omgivelsene, som muligens går på bekostning av noe annet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
66
Q

Agonister og antagonister

A

Rusmidler endrer bevisstheten ved å modifisere nevrotransmitternes aktivitet. Agonister øker aktiviteten til en nevrotransmitter, og antagonister minsker den.

Agonister kan forbedre en nevrons evne til å produsere, lagre eller frigjøre nevrotransmittorer. De fester seg og stimulerer postsynaptiske reseptorer, eller gjør det lettere for nevrotransmittere å stimulere disse. Eller de kan gjøre det vanskeligere for nevrotransmittere å bli deaktivert, for eksempel ved å hemme gjenopptak. Amfetamin er agonist.

En antagonist har motsatt effekt. En antagonist kan redusere en nevrons evne til å produsere, lagre eller frigjøre nevrotransmittere. Eller forhindre at en nevrotransmitter binder seg til det postsynaptiske nevroner. Antipsykotiske medisiner er antagonister.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
67
Q

Selektiv oppmerksomhet

A

Selektiv oppmerksomhet innebærer også at vi opprettholder oppmerksomheten på den ene tingen selv om vi får andre alternativer eller distraksjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
68
Q

Delt oppmerksomhet

A

Delt oppmerksomhet er evnen til å respondere, tilsynelatende samtidig, til flere oppgaver eller krav.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
69
Q

Toleranse og kompenserende responser

A

Når et rusmiddel blir brukt flere ganger, vil intensiteten til effekten produsert av samme dose reduseres, og dette kalles toleranse. Du må altså ha høyere dose for å få samme effekt. Toleranse kommer fra kroppens forsøk på å opprettholde homeostase. Hvis et rusmiddel endrer kroppslig funksjon på et eller annet vis, for eksempel ved å øke pulsen, vil hjernen prøve å få tilbake balansen ved å produsere kompenserende responser, som er responser som er motsatte av de responsene stoffet produserer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
70
Q

Windows to the brain

A

Vision for perception: primær visuelle cortex -> temporallappen

Vision for action: primær visuelle vortex -> parietallappen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
71
Q

Klassisk betinging og rusmidler

A

Toleranse for rusmidler er delvis avhengig av hvor kjent miljøet man tar rusmidler i er. Miljømessige stimuli som er assosiert med gjentatt bruk av rusmidler, begynner å utløse kompenserende responser gjennom klassisk betinging. Hvis man gjentatte ganger tar et rusmiddel i en spesifikk setting, så vil det utløse kompenserende responser. Etter gjentatte ganger med dette, vil miljøet i seg selv utøse betingede kompenserende responser. Problemet med dette er at disse kompenserende responsene som skal veie opp for rusmiddelets responser er i full styrke, for de kommer delvis at rusmiddelet, men også av miljøet. Hvis personen tar sin vanlige dose i et ukjent miljø, vil de kompenserende responsene være svakere, og rusmiddelet produserer en sterkere fysiologisk effekt, og overdose er mer sannsynlig.

Også hvis en alkoholiker at bestemt seg for å slutte å drikke, er det lurt å unngå de stedene han har vært når han har drukket tidligere, siden disse miljøene kan utløse abstinenssymptomer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
72
Q

Cirkadiske rytmer

A

daglige biologiske sykluser

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
73
Q

Hypnose

A

Hypnose er en tilstand av bevissthet som involverer fokusert oppmerksomhet og redusert perifer bevissthet, kjennetegnet av en økt kapasitet til å svare på forslag.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
74
Q

Forklar ulike måter å pare BS og US på, og si noe om hvordan de påvirker læring.

A

I utsatt-betinging, varer BS helt til US kommer på, og det er her læringen skjer mest effektivt.

I spor-betinging, er det et mellomrom mellom BS og US.

I samtidig-betinging, blir BS og US presentert samtidig.

I baklengs-betinging, blir BS presentert etter US, og det er her læringen skjer mest langsomt.

Alle disse måtene å gjøre betinging på gir forskjellige effekter for læringen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
75
Q

Hva er kontiguitet?

A

Kontiguitet handler om nærhet i tid mellom BS og US. Jo nærmere BS og US er i tid, jo bedre er det for læringen. Et unntak på dette er smaksaversjon, da kan det gå flere timer mellom BS og US

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
76
Q

Albert Bandura sosial-kognitive teori

A

Albert Banduras sosial-kognitive teori, også kjent under sitt tidligere navn som sosial-læringsteori, understreker at folk lærer ved å observere oppførselen til modeller og tilegne seg troen på at de kan produsere atferd for å påvirke hendelser i deres liv.

Bandura ser på modellering som en 4-stegs prosess som inkluderer flere kognitive faktorer.

  1. Oppmerksomhet: Vi må være oppmerksomme på modellens oppførsel.
  2. Oppbevaring: Vi må beholde informasjonen i minnet slik at den kan tilbakekalles når det er nødvendig.
  3. Reproduksjon: Vi må være fysisk i stand til å reprodusere modellens oppførsel eller noe lignende.
  4. Motivasjon: Vi må være motivert til å vise atferden.

Ifølge Bandura er mestringstro, som representerer folks tro på at de har evnen til å utføre atferd som vil gi et ønsket resultat, en sentral motivasjonsfaktor i observasjonslæring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
77
Q

Hva er kontingens? Og bruk det i et eksempel med Pavlovs hunder.

A

Kontingens handle rom at BS er et pålitelig signal på at US kommer. Rescorla studerte dette og i et av studiene hans fant han ut at når BS forekommer ofte uten US, så svekkes læringen. Men læringen svekkes mer når US kommer uten BS.

Hvis vi bruker eksemplet med Pavlovs hunder, så vil det si at hvis den betingete stimulusen, som her er lyd kommer uten ofte uten at hundene får presentert mat så svekkes læringen. Men læringen svekkes enda mer hvis de får mat (US) uten at det kommer først en lyd (BS).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
78
Q

Gi et alternativ til å bruke straff, med et eksempel.

A

Differensial forsterkning er en metode som kombinerer ingen forsterking av uønsket atferd, og forstrekning av ønsket atferd. Eksempel hvis et barn synes det er gøy å lage mye lyd ved å slå på gryter, så kan man overse den atferden, mens du gir oppmerksomhet når barnet gjør en annen ønsket atferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
79
Q

Hva fokuserer Skinners analysemodell på?

A

Skinners analysemodell fokuserer på tre forhold, den operante responsen, situasjonen der responsen avgis, og hvilke konsekvenser responsen får i denne situasjonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
80
Q

Læring

A

= Læring er en prosess hvor opplevelser produserer en relativ og adaptiv endring i en organismes kapasitet for atferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
81
Q

Kritikk mot behaviorisme

A

Watson regnes som lederen for behaviorismen. Han mente at man kun skulle fokusere på observerbar adferd i stedet for indre mentale prosesser, som ikke kan observeres utenfra.
Behavioristene motsatte seg derfor forklaringer av læring som gikk utover observerbar stimulus og responser, og mente at atferd kunne bli forklart uten å referere til det mentale. De utelukket derfor det kognitive aspektet ved læring.

Innsikt er den plutselige oppfatningen av et nyttig forhold som bidrar til å løse et problem.
Et kognitivt kart er en mental representasjon av disposisjonen av et miljø.
Studier på dyreinnsikt, som Köhlers arbeid med sjimpanser, og Tolmans forskning på kognitive kart antydet at kognisjon spiller en viktig rolle i læring.
Tolman la vekt på at læring er basert på kunnskap og en forventning om «hva som fører til hva».
Tolmans begrep om forventning er fortsatt en grunnstein i dagens kognitive tilnærminger til klassisk og operant betinging.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
82
Q

Sosial-lærings teori

A

Albert Banduras sosial-kognitive teori, også kjent under sitt tidligere navn som sosial-læringsteori, understreker at folk lærer ved å observere oppførselen til modeller og tilegne seg troen på at de kan produsere atferd for å påvirke hendelser i deres liv.
Bandura ser på modellering som en 4-stegs prosess som inkluderer flere kognitive faktorer.
1. Oppmerksomhet: Vi må være oppmerksomme på modellens oppførsel.
2. Oppbevaring: Vi må beholde informasjonen i minnet slik at den kan tilbakekalles når det er nødvendig.
3. Reproduksjon: Vi må være fysisk i stand til å reprodusere modellens oppførsel eller noe lignende.
4. Motivasjon: Vi må være motivert til å vise atferden.

Ifølge Bandura er mestringstro, som representerer folks tro på at de har evnen til å utføre atferd som vil gi et ønsket resultat, en sentral motivasjonsfaktor i observasjonslæring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
83
Q

Mestringstro

A

folks tro på at de har evnen til å utføre atferd som vil gi et ønsket resultat.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
84
Q

Hukommelse

A

Hukommelse er prosessen som lar oss ta opp, lagre og senere hente tilbake opplevelser og informasjon.
Hukommelsen lar oss lære fra opplevelsene våre og derfor tilpasse oss til endrede miljøer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
85
Q

Innkoding

A

Innkoding handler om at informasjon som oppfattes av sansene dine, overføres til en form som gjør at informasjonen kan lagres i hjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
86
Q

Lagring

A

beholde informasjon over tid

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
87
Q

Typer LTH - eksplisitt og implisitt

A

Mange fagfolk legger vekt på forskjellen mellom eksplisitt og implisitt hukommelse. Eksplisitt hukommelse involverer bevisst eller tilsiktet kunnskaps gjenhenting, som når man bevisst kjenner igjen eller husker på noe. Altså kunnskap vi er klar over.
Implisitt hukommelse oppstår når minner påvirker vår atferd uten bevisst oppmerksomhet. For eksempel når du knytter skolissene dine eller hvordan du sykler. Det er vaner og ferdigheter som er så automatisert at det er vanskelig å beskrive dem. Det kan virke som at hukommelsen sitter mer i “fingrene” enn i bevisstheten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
88
Q

Amnesi

A

Amnesi er tap av hukommelse og kommer som regel av sykdom, psykologisk traume eller hjerneskade. Retrograd amnesi er hukommelsestap for minner som skjedde før hendelsen som utløste det. Anterograd amnesi er hukommelsestap for minner som skjer etter hendelsen. For eksempel så kan skader på hippocampus føre til hukommelsestap for nylige hendelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
89
Q

Typer LTH - deklarativ og prosedural

A

Vi har ulike typer LTH. Deklarative hukommelse involverer faktakunnskap og har to underkategorier, episodisk og semantisk hukommelse. Episodisk hukommelse er kunnskap som omhandler personlige erfaringer, når, hvor og hva som skjedde i episoder av våre liv. Semantisk hukommelse handler om generelle faktakunnskaper om både verden og språk.

Prosedural hukommelse eller ikke-deklarativhukommelse blir reflektert i ferdigheter og handlinger. Dette er både ferdigheter som kommer til uttrykk når man gjør ting i spesifikke situasjoner, som når sykler på en sykkel. Men også klassisk betingete responser går også under prosedural hukommelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
90
Q

Gjenhenting - punkter

A
  • Flere cues
  • Distinktivhet
  • Aktivering og emosjoner
  • Autobiografiske minner
  • Flashbulb minner
  • Kontekst
  • Tilstand
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
91
Q

Lagring - punkter

A
  • Assosiative nettverk
  • Priming
  • Typer LTH
92
Q

Skjemaer

A

Skjemaer er et mentalt rammeverk for å organisere informasjon. Og det er en struktur man putter ny kunnskap inn i. I mange felt så er det å ha ekspertise en prosess av å utvikle skjemaer som hjelper å innkode informasjon i meningsfulle mønstre. Så hvis man klarer å lage gode skjemaer for det man skal lære, er det mye lettere å huske det.

93
Q

Demens og Alzheimer

A

Demens innebærer nedsatt hukommelse og andre kognitive mangler som følger med hjerne degenerasjon og forstyrrer normal funksjon. Det er veldig mange typer og årsaker av demens. Det kan oppstå når som helst i livet, men er mest forekommen blant eldre voksne.
Alzheimers sykdom er en progressiv hjernesykdom som er den mest vanlige årsaken til demens blant voksne over 65 års-alderen. 2-4% av eldre voksne anslås å ha AD.

94
Q

Innkoding - punkter

A
  • Anstrengende og automatisk prosessering
  • Nivå av prosessering
  • Organisering
  • Bilder
  • Skjemaer
95
Q

Sensorisk hukommelse

A

Den sensoriske hukommelsen holder kort på innkommende sensorisk informasjon. Det dreier seg om de «sporene» som henger igjen knapt et sekund etter at vi har sett noe, eller et par sekunder etter at vi har hørt noe, ofte før vi rekker å bli skikkelig oppmerksomme på det. Den sensoriske hukommelsen omfatter forskjellige undersystemer, kalt sensoriske registre, som er de første informasjonsprosessorene. Vårt visuelle sanseregister kalles ikonisk minne og og varer ca 1 sekund. Vårt auditive sanseregister kalles ekkoisk minne, og varer et ca 1,5 sekunder.

96
Q

LTH - punkter

A

Langtidshukommelse er vårt enorme bibliotek med mer holdbare lagrede minner. Det antas at LTH har nesten ubegrenset kapasitet, både i tid og omfang.

  • Serieposisjonseffekten
97
Q

Komponenter KTH

A

Ifølge en viktig modell, så a KTH fire komponenter. Den sier at KTH består av en fonologisk loop (lydløkken), episodisk buffer, visuo spatial sketchpad (skisseblokk) og sentral eksekutiv.
Lydløkken lagrer mentale representasjoner av lyd.
Episodisk buffer bearbeider og integrerer informasjon fra skisseblokken og lydløkken. Her kan man også hente informasjon fra LTH og sette det sammen med annen informasjon.
Skisseblokken bearbeider visuell og romlig informasjon.
Sentrale eksekutiv regnes som sjefskomponenten i arbeidsminnet siden den styrer og dirigerer oppmerksomheten mellom de tre andre komponentene og integrerer informasjon i episodisk buffer.

98
Q

Interferens teori

A

Proaktiv interferens oppstår når materiale lært i fortiden forstyrrer med tilbakekalling av ny informasjon.

Retroaktiv interferens oppstår når nylig tilegnet informasjon forstyrrer med evnen til å tilbakekalle informasjon som er lært i fortiden.

99
Q

KTH

A

Korttidshukommelse (KTH) er hukommelse som midlertidig lagrer en begrenset mengde informasjon. KTH kalles ofte for arbeidshukommelse, ut fra tanken om at det dreier seg om nettopp innkommet informasjon, eller fremhentet kunnskap som gjøres klar for videre bearbeiding. Sett slik blir KTH et trinn på veien til LTH-arkivering, og et utgangspunkt for videre bruk av kunnskapene våre.
KTH er et mentalt arbeidsrom som midlertidig lagrer informasjon, aktivt manipulerer den og støtter andre kognitive funksjoner som problemløsning og planlegging.

  • Kapasitet
  • Minnekoder
  • Chunking
  • Komponenter
100
Q

KTH komponenter

A

Ifølge en viktig modell, så a KTH fire komponenter. Den sier at KTH består av en fonologisk loop (lydløkken), episodisk buffer, visuo spatial sketchpad (skisseblokk) og sentral eksekutiv.
Lydløkken lagrer mentale representasjoner av lyd.
Episodisk buffer bearbeider og integrerer informasjon fra skisseblokken og lydløkken. Her kan man også hente informasjon fra LTH og sette det sammen med annen informasjon.
Skisseblokken bearbeider visuell og romlig informasjon.
Sentrale eksekutiv regnes som sjefskomponenten i arbeidsminnet siden den styrer og dirigerer oppmerksomheten mellom de tre andre komponentene og integrerer informasjon i episodisk buffer.

101
Q

Gjenhenting

A

prosesser som får tilgang til lagret informasjon

102
Q

Språkets egenskaper

A

Språket er:
-symbolsk og strukturert
-formidler mening
-generativ (symboler kan kombineres og genereres til et uendelig antall beskjeder/ord)
-tillater forskyvning (lar oss kommunisere om hendelser/objekter som ikke fysisk er til stede).

103
Q

Språk

A

Språk er et system av symboler og regler, som brukes for å kombinere disse symbolene på måter som kan danne et uendelig antall mulige meldinger og betydninger.

104
Q

Språkets struktur

A

Språket har også en hierarkisk struktur som ser slik ut:
1. discourse = der setninger kombineres til avsnitt, bøker osv.
2. setning the players talked to the fans
3. fraser: the players
4. ord «players»
5. morfemer = den minste enheten av mening i et språk «play» «er» «s»
6. fonemer = den minste separate lydenheten i et ord «pley» «ar» «z»

105
Q

Semantikk

A

Meningen av ord og setninger

106
Q

Fonemer

A

den minste separate lydenheten i et ord «pley» «ar» «z»

107
Q

Tospråklige barn og tester

A

Studier viser at tospråklige har større tankefleksibilitet og bedre utførelse på ikke-verbale intelligenstester. De gjør det også bedre på perseptuelle oppgaver som krever at svekket oppmerksomhet mot et irrelevant trekk ved et objekt og har oppmerksomheten på et annet trekk.
Forskning på tospråklighet er utsatt for publication bias (betydelige bevisende resultater har bedre sjanse til å bli publisert enn ubetydelige – kan lede til partisk presentasjon av resultatene) og null effect (ubetydelige funn/funn som ikke støtter hypotesen).

108
Q

Morfemer

A

en minste enheten av mening i et språk «play» «er» «s»

109
Q

Bottom-up prosessering (persepsjon)

A

I ned-opp prosesseringen blir individuelle elementer i en stimulus analysert og kombinert for å danne en helhetlig oppfatning.

Analyseringen av den hierarkiske strukturen av snakket språk som et sett med byggesteiner som involverer bruken av fonemer til å lage morfemer og kombinasjonen av morfemer til å lage ord viser en ned-opp prosessering.

110
Q

Top-down prosessering (persepsjon)

A

I opp-ned prosesseringen blir sensorisk informasjon tolket i lys av eksiterende kunnskap, konsepter, ideer og forventninger.

Språk i seg selv innebærer denne prosesseringen ettersom ordene du skriver, leser, snakker eller hører baserer seg på din kunnskap om ordforråd, grammatikk og andre språklige regler som er lagret i langtidsminnet. Opp-ned prosessen lar oss gjenkjenne eller ikke gjenkjenne ord, og det påvirker også måten vi bruker språket på. Talesegmentering er å oppfatte hvor hvert ord i en talt setning begynner og slutter. Dette gjør vi automatisk med morsmålet vårt pga. erfaringene vi har.

111
Q

Språktilegnelsesapparat (LAD)

A

Språktilegnelsesapparat (LAD), utviklet av språkforskeren Chomsky, er en medfødt biologisk mekanisme som inneholder de generelle grammatiske reglene som er felles for alle språk.

112
Q

Språktilegnelses støttesystem (LASS)

A

Sosial læring spiller også en rolle i tilegnelsen. Her finner vi for eksempel språktilegnelses support system (LASS), som innebærer sosiale faktorer som gjør det enklere å lære et språk.

113
Q

Deduktiv resonnering

A

Deduktiv resonnering er å resonnere ovenfra og ned, det vil si fra generelle prinsipper til en konklusjon om en konkret sak.

Når folk resonnerer deduktivt, begynner de med et sett med premisser, som er utsagn som antas å være sanne, og bestemmer hva premissene innebærer om en spesifikk situasjon. Deduktiv resonnering er grunnlaget for formell matematikk og logikk. Deduktiv resonnering er den sterkeste og mest gyldige formen for resonnement, fordi konklusjonen ikke kan være usann hvis premissene er sanne.

114
Q

Induktiv resonnering

A

Induktiv resonnering er å resonnere nedenfra og opp, altså å starte med spesifikke fakta og prøve å utvikle et generelt prinsipp. Forskere bruker induktiv resonnering når de oppdager generelle prinsipper eller lover, som et resultat av å observere en rekke spesifikke tilfeller av et fenomen.

115
Q

Algoritmer

A

Algoritmer er en strategi for problem-løsning. Det er formler eller prosedyrer som automatisk gir riktige løsninger

116
Q

Overmot

A

Overmot er tendensen til å overvurdere ens korrekthet i faktakunnskap, tro og avgjørelser.

Bekreftelsestendensen fører ofte til en feilaktig vurdering av hvor riktig og korrekte vår tro er.

Bekreftelsesbias og overconfidence kan være sterke motstandere når vi søker etter korrekte prognoser og avgjørelser. Når man er selvsikker i korrektheten av våre syn og motvillige til å søke bevis som kan avkrefte synet vårt, kan vi lett bli blind for sannheten.

117
Q

Heuristikker

A

Heuristikker er generelle problemløsningsstrategier som vi bruker på visse typer situasjoner.

Et eksempel på en heuristikk er means-end-analyse, der man ser på forskjellen mellom nåværende situasjon og ønsket situasjon, og vurderer hva man må gjøre for å redusere denne forskjellen. For eksempel hvis man finner ut at man mangler 100 sider før en prøve om fire dager begynner man å lese nå for å redusere denne forskjellen

Vi har to typer heuristikker som brukes når ting er usikkert, tilgjengelighets- og representativ-heuristikk. Representativ heuristikk er en slags tommelfingerregel eller er en prototype for hvordan man løser visse problemer. Mens en tilgjengelighetsheuristikk er når du bruker den informasjonen som er lettest tilgjengelig for å løse problemet, det kan være fordi du nylig har brukt den samme strategien.

118
Q

Metakognisjon

A

Metakognisjon er din bevissthet og forståelse av egne kognitive evner.

119
Q

WISC og WAIS

A

WISC - Wechsler intelligent scale for children 5.utgave (6-16 år)
WAIS - Wechsler adult intelligence scale 4.utgave (16-90 år)
Underkategorier: verbal forståelse, perseptuell resonnering/organisering, arbeidsminne og prosesseringshastighet.

120
Q

Intelligens

A

Evnen til å tilegne seg kunnskap, til å tenke og resonnere effektivt, samt tilpasse seg miljøet på en hensiktsmessig måte.

121
Q

Faktoranalyse

A

Vi kan bruke faktoranalyse på korrelasjoner mellom testresultater, for å identifisere grupper eller faktorer av målinger som korrelerer sterkt med hverandre, og derfor antas å ha en felles underliggende faktor, for eksempel verbal evne eller matematisk resonnement. En faktoranalyse kan kun hjelpe oss å identifisere gruppene, men den kan ikke gi oss svar på hva de underliggende faktorene er, det må vi bestemme ved å sammenligne målingene og vurdere dem.

122
Q

Psykometri

A

Psykometri er et fagfelt som omhandler teori og teknikker for måling av psykologiske fenomener.
Den psykometriske tilnærmingen til intelligens prøver å identifisere og måle evnene som ligger til grunn for individuelle forskjeller i prestasjon. I hovedsak prøver den å gi et målbasert kart over sinnet.
Psykometriske teorier forklarer hvordan mennesker er forskjellige fra hverandre med tanke på intelligens, men ikke hvorfor.

  • Spearman G-faktor
  • Thurstones primære mentale evner
  • Cattel og Horn Flytende og Krystallisert intelligens
  • CHC-modellen
123
Q

Kognitive prosess teorier

A

Kognitive prosess teorier utforsker den spesifikke informasjonsprosesseringen og de kognitive prosessene som ligger til grunn for intellektuelle evner. Og de utforsker variasjonen i hvordan folk tar inn og behandler informasjon på.
Kognitive prosessteorier mener at det er flere typer enn en intelligens.

  • Sternbergs triarkiske modell
  • Gardners 8 intelligenser
124
Q

CHC-modellen/three-stratum-theory of intelligence

A

Carroll-Horn-Cattell modellen
G-faktor
8 brede mentale evner, flytende intelligens først
70 smale mentale evner som korrelerer rundt 0.30.

125
Q

Sternberg triarkiske modell

A

Sternberg mente at vi har tre typer intelligens: analytisk intelligens, praktisk intelligens og kreativ intelligens. Han mente at det er tre typer prosesser som ligger til grunn for disse intelligenstypene, og det er metakompenenter, ytelseskomponenter og kunnskapsinnhentingskomponenter. Sternberg antyder at miljøkrav kan kreve tre forskjellige klasser av adaptiv problemløsning, og at mennesker er forskjellige i sine intellektuelle styrker på disse områdene.

  1. Analytisk intelligens involverer den typen akademisk orienterte problemløsningsferdigheter som blir målt ved tradisjonelle intelligenstester.
  2. Praktisk intelligens refererer til ferdighetene som trengs for å håndtere hverdagens krav, og for å håndtere seg selv og andre mennesker effektivt.
  3. Kreativ intelligens omfatter de mentale ferdighetene som trengs for å håndtere adaptivt nye problemer.
126
Q

Krystallisert intelligens

A

Evnen til å bruke tidligere tilegnet kunnskap på nåværende problemer. Vokabular- og informasjonstester er gode målinger på krystallisert intelligens.
Krystallisert intelligens avhenger av evnen til å hente frem tidligere lært informasjon og problem-løsningsskjemaer fra langtidshukommelsen.
Krystallisert intelligens er ikke bare kunnskap som brukes til problem-løsning, men også generell kunnskap man har bygd opp over tid.

127
Q

Flytende intelligens

A

Evnen til å håndtere nye problem-løsningssituasjoner, der personlig erfaring ikke bidrar til løsning.
Flytende intelligens avhenger av evnen til å resonnere abstrakt, tenke logisk og håndtere informasjon i arbeidsminnet slik at nye problemer kan løses der.

128
Q

Rusmidler og to typer

A

Rusmidler endrer bevisstheten ved å modifisere nevrotransmitternes aktivitet. Agonister øker aktiviteten til en nevrotransmitter, og antagonister minsker den.

Agonister kan forbedre en nevrons evne til å produsere, lagre eller frigjøre nevrotransmittorer. De fester seg og stimulerer postsynaptiske reseptorer, eller gjør det lettere for nevrotransmittere å stimulere disse. Eller de kan gjøre det vanskeligere for nevrotransmittere å bli deaktivert, for eksempel ved å hemme gjenopptak. Opiater, som morfin og amfetamin er agonister.

En antagonist har motsatt effekt. En antagonist kan redusere en nevrons evne til å produsere, lagre eller frigjøre nevrotransmittere. Eller forhindre at en nevrotransmitter binder seg til det postsynaptiske nevroner.

129
Q

Abstinenser

A

Når en person slutter med et rusmiddel, kan kroppens kompenserende responser fortsette, og personen kan oppleve sterke responser motsatt av de som produseres av stoffet. Denne forekomsten av kompenserende respons etter man slutter med rusmidler er kjent som abstinenser. For eksempel, i fravær av alkohols beroligende effekter, kan en alkoholiker oppleve angst og hypertensjon.

130
Q

Kognitiv prosess teorier

A

Kognitive prosess teorier utforsker den spesifikke informasjonsprosesseringen og de kognitive prosessene som ligger til grunn for intellektuelle evner. Og de utforsker variasjonen i hvordan folk tar inn og behandler informasjon på.
Kognitive prosessteorier mener at det er flere typer enn en intelligens.

131
Q

Reliabilitet

A

Reliabilitet refererer til konsistens i målingene.
Vi har test-retest reliabilitet, intern konsistens og inter-rater reliabilitet.
Det kan referere til konsistens av målingen over tid, konsistens av målingen av elementene i selve testen eller konsistens i poengsummen vurdert av forskjellige personer

132
Q

Validitet

A

Validitet refererer til hvor godt en test faktisk måler det den er designet for å måle. Vi har konstrukt validitet, innholdsvaliditet og kriterievaliditet

Konstruktvaliditet handler om i hvilken grad en test måler den psykologiske egenskapen som det er meningen at testen skal måle.
Hvis en intelligenstest har perfekt konstruktvaliditet, ville individuelle forskjeller i IQ kun være på grunn av forskjeller i intelligens, og ingenting annet. I virkeligheten så blir dette idealet aldri oppnådd, fordi andre faktorer som motivasjon og utdanningsbakgrunn påvirker også testresultatene.

Innholdsvaliditet refererer til om elementene på en test måler all kunnskapen eller ferdighetene som antas å ligge til grunn for konstruksjonen av interesse.
Hvis vi for eksempel vil ha en test for å måle generelle matematisk resonneringsferdigheter, vil vi ikke bare ha addisjonsstykker, vi vil at testen også skal måle andre relevante matematiske evner, som subtraksjon, divisjon og brøker. På den måten ville man teste evnen til matematisk resonnering mer rettferdig. Så en testelementene vi produserer burde ideelt sett teste hovedaspekter ved konstruktet vi ønsker å måle.

Kriterievaliditet refererer til testresultatenes evne til å korrelere med meningsfulle kriteriemål. Altså i hvilken grad skårene på en psykologisk test korrelerer med nåværende eller fremtidig atferd som antas å være påvirket av det fenomenet som måles i testen.
Så his en intelligenstest måler hva den antas å måle, så burde IQ skåren tillate oss å forutsi fremtidig atferd som er antatt å bli påvirket av intelligens, som for eksempel karakterer eller yrkesprestasjoner.

133
Q

Redegjør for kjønnsforskjeller innenfor intelligens og kognitive evner.

A

Menn:
- visse romlige oppgaver
- målrettede ferdigheter, kaste og ta imot ball
- matematisk resonnering

Kvinner:
- perseptuell hastighet
- verbal språkbeherskelse
- matematisk kalkulasjon
- finmotorisk koordinasjon

Jenter utkonkurrerer gutter på tester i skolen, selv uten forskjell i generell intelligens. En årsak kan være at de ikke bare måler intelligens men også selvdisiplin.

MIljøforklaringer
Evolusjonære forklaringer
Biologiske forklaringer - hormoner som påvirker hjerneorganiseringen som påvirker en rekke atferds forskjeller

134
Q

Standardisering

A

Standardisering involverer samlinger av normer, som er testresultater hentet fra et stort utvalg som representerer bestemte egenskaper ved befolkningen, som alder, kjønn og kulturell bakgrunn.
Norm gir en grunnlinje for å sammenligne poengsummen til en person med en gruppe mennesker med lignende egenskaper. Normer handler om hva slags atferd som er forventet av medlemmer av en gruppe.
Når vi brukes normer for å samle inn mentale ferdigheter, skaper det gjerne en normalfordeling.

Man skal være forsiktig med å tolke resultater fra tester som er basert på andre normer, for eksempel amerikanske, fordi dette kan gi et feilaktig bilde av resultatene. WAIS testene er basert på skandinaviske normer, og gir derfor et mer korrekt bilde av resultatene til nordmenn.

135
Q

Flynn-effekten

A

Flynn-effekten er den generelle økningen i IQ som i ulik grad har blitt observert over hele verden. Det er ofte observert at flytende intelligens viste større økning over tid enn krystallisert intelligens.

I flere land, blant annet Danmark, Norge, England og USA er det observert at denne økningen i IQ-skår har flatet ut, eller i noen tilfeller også blitt reversert.

136
Q

Normal distribusjon/fordeling

A

Normalfordeling er en klokkeformet kurve med de fleste skårene gruppert rundt midten av kurven. Det vil si at de fleste innenfor en populasjon vil være på midten, og færre på sidene. På intelligenstester er distribusjonssenteret, altså midten av kurven, for hver aldersgruppe fra barndom til sen voksen alder tildelt en IQ-score på 100.

137
Q

Motivasjon

A

Motivasjon er en prosess som påvirker retningen, utholdenheten og kraften til målrettet atferd. Man kan også si at det er drivkraften bak atferden vår.

138
Q

Instinkt

A

Et instinkt er en arvelig karakteristikk felles for alle medlemmer av en art, som automatisk produserer en bestemt respons når organismen blir utsatt for en bestemt stimuli.

139
Q

Drifter

A

Drifter er tilstander av indre spenninger som motiverer en organisme til å oppføre seg på måter som reduserer denne spenningen.
Drifter slik som sult og tørste oppstår fra mangel på mat og drikke, og presser en organisme til handling.

140
Q

BAS

A

Atferdsaktiveringssystemet (BAS/behavioural activation system), som vekkes til handling av signaler om potensiell belønning og positiv behovstilfredsstillelse.
Aktivitet i dette nevrale systemet får personen til å begynne eller øke bevegelsen mot positive mål i påvente av nytelse. BAS produserer følelser av håp, oppstemthet og lykke.

141
Q

BIS

A

Det andre systemet er atferdshemmingssystemet (BIS/behavioural inhibition system), som underbygger unngåelsesmotivasjon. BIS reagerer på stimuli som signaliserer potensiell smerte, ikke-forsterkning og straff, og produserer frykt, hemming av atferd, samt flukt- og unngåelsesatferd.

142
Q

Emosjoner

A

Emosjoner er følelsestilstander som involverer et mønster av kognitive, fysiologiske og atferdsmessige reaksjoner på hendelser.

143
Q

Kritisk periode

A

En kritisk periode er en aldersgruppe der visse opplevelser må inntreffe for at utviklingen skal fortsette normalt langs eller i en bestemt retning.

144
Q

Sensitiv periode

A

En sensitiv periode er en optimal periode for visse opplevelser, men hvis disse opplevelsene inntreffer på et annet tidspunkt, er normal utvikling fortsatt mulig.

145
Q

Teratogener

A

Teratogener er faktorer fra miljøet eller fra moren som kan forårsake unormal parental utvikling.

146
Q

FAS og FASD

A

Føtalt alkoholsyndrom er en gruppe av abnormiteter som skyldes barns eksponering for alkohol. Barn med føtalt alkoholsyndrom (FAS) har spesielle ansikts og små, misdannede hjerner. Psykologiske symptomer inkluderer psykisk utviklingshemming, oppmerksomhets- og perseptuelle mangler, irritabilitet og impulsivitet.

Fetal alcohol spectrum disorder (FASD) er en samlebetegnelse for mors alkoholforbruk-relaterte problemer hos barnet som FAS.

147
Q

Mentale skjemaer

A

Organiserte mønstre av tanker og handlinger. Et slags rammeverk for alle erfaringer vi har.

148
Q

Piagets stadier:

A

Sensomotorisk 0-2 år
Pre-operasjonell 2-7 år
Konkret operasjonell 7-12 år
Formell operasjonell 12 år og videre

149
Q

Teorien om sinnet alder

A

Egen mentale tilstand: mellom 3 og 4 år, bruker 3 og 4 åring som eksempel i Smarties oppgave

Andres mentale tilstand: rundt 4 år, sier at 2-3 åringer ikke ville klart det, mens 4 åringer ville - bamse i boksen

150
Q

Eriksons stadier:

A

0-1 år: Tillit vs mistillit
1-2 år: Grunnleggende selvstendighet vs skam og tvil
3-5 år: Initiativ vs skyldfølelse
6-12 år: Arbeidsiver vs underlegenhet
12-19 år: Identitet vs rolleforvirring
20-30 år: Nærhet vs isolasjon
40-64 år: Produktivitet vs stagnering
65 år+: Jeg-integritet vs fortvilelse

151
Q

Temperament

A

Temperament er en biologisk basert generell måte for å reagere emosjonelt og atferdsmessig på miljøet. Noen barn er rolige og glade, andre er irritable og masete, noen er utadvendte og sosiale, mens andre sjenerte og forsiktige.

152
Q

Imprinting /pregning

A

Pregning er en plutselig, biologisk grunnet form for tilknytning.
Det forekommer hos noen fuglearter, inkludert hos ender og gjess, og hos noen pattedyr. Det er slik at den nyfødte følger etter en person eller et objekt. Pregning involverer en kritisk periode. I en type endre, så vil den sterkeste pregningen skje innen en dag etter klekking, og etter to dager er kapasitet til pregning borte.

153
Q

Tilknytning

A

Tilknytning er det sterke følelsesmessige båndet som utvikler seg mellom barn og deres primære omsorgsperson.

154
Q

Tilknytning er det sterke følelsesmessige båndet som utvikler seg mellom barn og deres primære omsorgsperson.

A

Han identifiserte tre hovednivåer av moralsk resonnement, med to understadier innenfor hvert nivå.
Pre-konvensjonell moralske resonnement
Konvensjonell moralske resonnement
Post-konvensjonell moralske resonnement

155
Q

Pre-konvensjonelle moralske resonnement

A

Pre-konvensjonelle moralske resonnementer er basert på forventet straff eller belønning, heller enn internaliserte verdier. I trinn 1 fokuserer barn på å følge regler og å unngå straff. I trinn 2 bedømmes moral ut fra forventede gevinster og å gjøre det som er i personens egen interesse. Veldig egosentrisk måte resonnere på.

156
Q

Konvensjonelle moralske resonnement

A

Konvensjonelle moralske resonnementer er basert på samsvar med sosiale forventninger, lover og plikter. I trinn 3 stammer samsvar fra ønsket om å få folks godkjennelse og opprettholde gode relasjoner med andre. I trinn 4 tror barn at lover og plikter må følges rett og slett fordi regler er ment å følges.

157
Q

Tilknytningstyper hos voksne, og sammenheng med tilknytning som Barb

A

Forskere har beskrevet fire ulike tilknytningstyper vi har hos voksne.

Selvstendig
Voksne som klarer å reflektere objektivt og åpent om deres tidligere tilknytnings-relasjoner, selv om disse ikke alltid har vært positive opplevelser.

Avvisende
Voksne som aviser viktigheten av tilknytnings-relasjoner

Innviklet
Voksne som tenker mye på deres avhengighet av foreldrene og bekymrer seg mye for å tilfredsstille dem.

Uløst
Voksne som har opplevd en traumatisk tilknytning, eller tap av en tilknytnings-figur, og som fortsatt løser sine tanker om dette.

Det er noen sammenhenger mellom tilknytningstypen som barn og som voksen.
Det er en kontinuitet mellom:

Sikker tilknytning i barndommen og en selvstendig tilknytning som voksen.

Utrygg-unnvikende tilknytning i barndommen og avvisende tilknytning som voksen.

Utrygg-ambivalent tilknytning i barndommen og innviklet tilknytning som voksen.

158
Q

Post-konvensjonelle moralske resonnement

A

Post-konvensjonelle moralske resonnementer er basert på gjennomtenkte, generelle moralske prinsipper. Trinn 5 innebærer å anerkjenne viktigheten av sosiale lover, men også ta hensyn til individuelle rettigheter. I trinn 6 er moral basert på abstrakte, etiske rettferdighetsprinsipper som blir sett på som universelle.

159
Q

Personlighet

A

Den menneskelige individualiteten som består av adferd, tanker, følelser og hvordan vi oppfører oss i gitte situasjoner.

160
Q

Id

A

Id er den innerste kjernen av personligheten. Det er den eneste delen som er tilstede ved fødselen. Den er ubevisst og er kilden til all psykisk energi. Id opererer ut ifra nytelsesprinsippet, som betyr at den søker umiddelbar tilfredsstillelse, uavhengig av rasjonelle hensyn og miljørealiteter.

161
Q

Ego

A

Ego er den fornuftige delen av personligheten. Den har direkte kontakt med virkeligheten, og opererer hovedsakelig i det bevisste. Den opererer utfra realitetsprinsippet, som betyr at den vurderer virkeligheten med hensyn til når og under hvilke forhold id kan trygt gi utløp for sine drifter og tilfredsstille sine behov.

162
Q

Superego

A

Superego er den moralske delen av personligheten. Superego utvikles i 4-5 års alderen og inneholder både verdiene til foreldre og samfunn. Det er superego som bestemmer hva som er rett og galt, og den setter moralske mål høyere enn realistiske mål.
Så det er ego som blir en slags megler mellom de absolutte kravene til id og superego, der id vil ha umiddelbar tilfredsstillelse og superego har høye moralske krav.

163
Q

Fortrenging

A

Psykoanalytikere mener at fortrenging er den primære måten egoet holder id under kontroll på. Ved fortrengning bruker egoet noe av energien sin for å hindre at angstvekkende minner, følelser og impulser kommer inn i bevisstheten.

164
Q

Sublimering

A

= En annen forsvarsmekanisme er sublimering, som er når en undertrykt impuls frigjøres i form av en sosialt akseptabel eller til og med beundret oppførsel. For eksempel kan fiendtlige impulser komme til uttrykk ved å bli advokat eller soldat.

165
Q

Freuds psykoseksuelle stadier:

A

Orale stadiet
Anale stadiet
Falliske stadiet
Latensperioden
Genitale stadiet

166
Q

Kollektive underbevisstheten

A

Jung mente at ID ikke trengte å være av seksuell natur, men heller en generell drivkraft. Han mente at det fantes en personlig underbevissthet (egne livserfaringer) og en kollektiv underbevissthet , som består av minner akkumulert gjennom hele menneskerasens livshistorie. Minnene herifra ble presentert i arketyper, som var arvede tendenser til å tolke opplevelser på en viss måte. Disse kommer til uttrykk i symboler, myter og tro som dukker opp i mange kulturer, slik som guds symbol.

167
Q

Teori om selvet og hvordan kan vi opprettholde det?

A

Rogers mente at vi naturlig ledes mot selvrealisering. Sentralt i hans teori finner vi selvet, som er et organisert og konsistent sett av oppfatninger om seg selv. Selvet styrer persepsjon og atferd, og utvikles når barnet begynner å skille meg og ikke meg.
Selvet fortsetter å utvikle seg i løpet av livet etter hvert som vi opplever ting, men noen aspekter er derimot relativ konstante over tid. Selvet hjelper oss å forstå relasjonene våre og verden, dermed ønsker vi å opprettholde det.

Rogers mente at vi ønsker å opprettholde oppfatningen av selvet vårt, og dermed hadde vi ulike behov:
-Selvforsterking er et behov for å oppnå og bevare et positivt selvbilde. Pga. dette vil mange rangere seg selv konsekvent litt bedre enn gjennomsnittet. Mange tillegger også suksess til våre evner, mens nederlag til miljøfaktorer.
-Selvkonsistens er behovet om å ikke ha konflikter mellom selv-oppfatninger.
-Selvkongruens er behovet om at selv-oppfatningen og opplevelser stemmer overens. Dersom dette ikke skjer vil det kunne gi oss angst.
-Selvverifikasjon er behovet for å beskytte og opprettholde vår selvoppfatning. Dette får mange til å oppføre seg slik at andre responderer til dem på et selvbekreftende vis.

168
Q

Fenomenologiske-humanistiske perspektivet

A

Sto i kontrast til Freud ettersom teoretikerne der mente at atferden vår ikke var et resultat av ubevisste driver og konflikter, men heller en respons til vår umiddelbar bevisste opplevelse av oss selv og miljøet rundt.

169
Q

Personlighetstype

A

Et sammenhengende system av personlighetstrekk, med høy sammenheng med hverandre, og som sammen vil utgjøre en måte et individ vil handle og tenke på i ulike situasjoner. Et eksempel er psykopater.

170
Q

Personlighetstrekk

A

Personlighetstrekk er relativt stabile kognitive, emosjonelle og atferdsmessige karakteristikker av personer. Personlighet kan beskrives som en sammensetning av forskjellige personlighetstrekk. Det finnes mange ord som beskriver personlighetstrekk og man har prøvd å finne de mest grunnleggende trekkene ved ulike tilnærminger.

171
Q

Faktoranalyse

A

en statistisk metode for å finne grupper av personlighetstrekk som er høyt korrelert med hverandre. For eksempel så kan «pratsom», «sosial», «aktiv» vs. «stille», «innesluttet», «tilbaketrukket» oppsummeres som en personlighetsdimensjon ekstroversjon-introversjon.

172
Q

Femfaktormodellen:

A

Openess versus closedness to experience: interesse for kunst og nye ideer og opplevelser

Neuroticism vs emotional stability: tendensen til å oppleve engstelighet, irritasjon og nedstemthet

Coscientiouness vs lack of direction: organisering, orden og målrettet atferd

Agreeableness vs anatagonism: tillit, omtanke, altruistisk

Extaversion vs introversion: forskjeller i preferansen for sosial interaksjon/aktivitet

173
Q

Mischel og Schoda CAPS

A

Kognitiv-affektivt personlighetssystem (CAPS) er et organisert system med 5 faktorer som hele tiden påvirker hverandre og miljøet slik at det former distinktive adferdsmønstre som karakteriserer personen.

  1. Innkodinger og personlig konstruksjoner: at vi tolker ting annerledes og at dette påvirker våre personlige konstruksjoner annerledes. Studier med sterkt aggressive ungdommer viste at de har en sterk tendens til å oppleve andre som disrespektfulle og fiendtlige mot dem.
  2. Forventninger og tro: hvordan forventninger har noe å si for vår adferd. Ofte basert på “Hvis-så”/”if - then” scenarioer.
  3. Mål og verdier: verdier og mål former vår adferd i enkelte situasjoner
  4. Følelser: alt som har viktige konsekvenser for oss fremstiller en emosjonell respons.
  5. Kompetanse og selvregulerende prosesser: at folk i stor grad kontrollerer eller regulerer egen adferd. Menneskers evne til å kontrollere egen atferd er et viktig aspekt ved personligheten deres.
174
Q

Attribusjoner

A

Attribusjoner er bedømmelser på årsakene til vår egen og andres atferd og utfall. “Jeg fikk karakter 6 fordi jeg har jobbet hardt og øvd mye”

175
Q

Fundamental attribusjonsfeil

A

At vi undervurderer virkningen av en situasjon og overvurderer rollen av personlige faktorer når vi forklarer andres atferd.

176
Q

Skuespiller-observatør bias

A

Skuespiller-observatør bias er tendensen til å lage situasjons attribusjoner for å forklare vår egen atferd og personlige attribusjoner når vi forklarer andres atferd.

177
Q

Self-serving bias

A

Selv-tjenende bias er tendensen til å lage personlige attribusjoner for ens egen suksess og situasjons attribusjoner for ens egne feil eller nederlag.

178
Q

Inntrykksformering

A

Prosessen av hvordan, med hvilken informasjon og til hvilken effekt mennesker lager bedømmelser på andre.

179
Q

Recency effekt

A

Nytids effekten (recencey effect) er vår tendens til å tillegge mer viktighet til den nyeste informasjonen vi lærer om en person.

180
Q

Primacy effekt

A

Forrangs effekten (primacy effect) er vår tendens til å tillegge mer viktighet til den første informasjonen som vi lærer om en person.

181
Q

Stereotype

A

en delt oppfatning av personegenskaper, vanligvis personlighetstrekk, men ofte også meninger eller atferd, til en gruppe eller kategori mennesker.

182
Q

Holdninger

A

En holdning er en positiv, nøytral eller negativ evaluerende reaksjon på en stimuli, slik som en person, handling, situasjon, objekt eller konsept.
Våre holdninger hjelper oss med å definere identiteten vår, guide vår atferd og påvirke hvordan vi bedømmer andre.

183
Q

Fordommer

A

Fordommer er negative holdninger mot mennesker basert på deres medlemskap i en gruppe.

184
Q

Tilskuer-effekten

A

tilstedeværelsen av flere tilskuere hemmer hver persons tendens til å hjelpe, hovedsakelig på grunn av sosial sammenligning eller spredning av ansvar

185
Q

Biopsykososiale modellen for helse og sykdom

A

Modellen antar at biologiske, psykologiske og miljømessige (sosiale) faktorer jobber sammen for å bestemme vår helse og velvære.

186
Q

Stressor

A

krevende eller truende situasjon

187
Q

Stress (person-situasjon interaksjon)

A

Fra et person-situasjon-interaksjons syn er stress er et mønster av kognitive vurderinger, psykologiske responser og atferds tendenser som oppstår som en respons til en opplevd ubalanse mellom situasjonskrav og ressursene vi trenger for å mestre dem.

188
Q

Smerte

A

En plagsom opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade, med sensoriske, emosjonelle, kognitive og sosiale komponenter

189
Q

Nociceptorer

A

Frie nerveender som fungerer som smerte reseptorer.

190
Q

Sårbarhets-stress-modellen

A

Modellen sier at hver av oss har en grad av sårbarhet eller predisposisjon for å utvikle en psykologisk lidelse, gitt tilstrekkelig med stress. Interaksjoner mellom personlig sårbarhet faktorer og stressfaktorer bidrar til eller resulterer i adferdsforstyrrelser. Modellen beskriver altså utviklingen av psykiske lidelser.

191
Q

Unormalt (abnormal)

A

= Boka definerer det slikt: atferd som er personlig plagsomt, personlig dysfunksjonell og/eller er så kulturelt avvikende at andre mennesker anser det å være upassende eller mistilpasset. Slik sett er bedømmelsen av unormal atferd i stor grad satt av samfunnet.

192
Q

Angstlidelser

A

Angstlidelser innebærer at frekvensen og intensiteten av angst responser er ute av proposjoner til situasjonene som trigger dem, og angsten forstyrrer hverdagen.

193
Q

Fobiske lidelser

A

Fobiske lidelser er en type angstlidelse, som kjennetegnes av at en har fobier, altså sterke og irrasjonelle frykter for visse objekter eller situasjoner. Det finnes ulike typer fobier, slik som sosial fobi eller mer spesifikke fobier som rettes mot for eksempel slanger.

194
Q

Sosial angst

A

overdreven frykt for situasjoner der personen kan bli evaluert av andre.

195
Q

Aviophobia

A

frykt for å fly

196
Q

Generalisert angst lidelse

A

GAD er en kronisk tilstand av diffuse eller fritt flytende angst som ikke rettes mot spesifikke hendelser eller objekter.

197
Q

Panikklidelser

A

Panikklidelse oppstår plutselig og uforutsigbart og er mer intens enn en rask følelse av mild angst.

198
Q

Tvangstanker (obsessions)

A

Tvangshandlinger er repeterende atferds responser som er svært vanskelig å motstå

199
Q

PTSD

A

PTSD er en alvorlig angstlidelse som kan oppstå hos mennesker som har opplevd traumatiske livshendelser.

200
Q

Dissosiative lidelser

A

Involverer et sammenbrudd av normal personlighetsintegrasjon, som resulterer i betydelige endringer i hukommelse eller identitet.
3 dissosiative lidelser: psykogen amnesi, psykogen fugue og dissosiativ identitets lidelse (DID).

201
Q

Affeksjonslidelser

A

Affektivelidelser er følelses baserte lidelser, som inkluderer depresjon og mani (overdreven spenning).

202
Q

Depresjon

A

Klinisk depresjon er en affektiv lidelse som innebærer intense og langvarige depresjonssymptomer som er ute av proposjoner.

203
Q

Bipolar lidelse

A

Bipolar lidelse er en affektiv lidelse som innebærer perioder med depresjon som veksler med perioder med mani.

204
Q

Mani

A

Er en tilstand med svært spent stemning og atferd (helt motsatt av depresjons periodene).

205
Q

Schizofreni

A

Schizofreni er en psykotisk lidelse med forstyrret tenkning og språk, dårlig kontakt med virkeligheten, flat, avstumpet eller upassende følelser og forstyrret atferd. Et viktig kjennetegn er virkelighetsbristen en opplever der en har vrangforestillinger og hallusinasjoner.

206
Q

Personlighetslidelser

A

Personlighetslidelser kjennetegnes av mistilpasset atferd som forårsaker langvarige vanskeligheter i personlige relasjoner eller med å fungere i samfunnet.

207
Q

ADHD

A

Attention deficit/hyperactivity disorder: I ADHD kommer problemer i form av uoppmerksomhet, hyperaktivitet/impulsivitet eller en kombinasjon av de to.

208
Q

Autisme

A

Autism spectrum disorder (ASD) er en langtids lidelse kjennetegnet av ekstrem manglende respons til andre, dårlige kommuniserings evner og svært repeterende og rigide atferdsmønstre.

209
Q

Innsikt

A

bevisst oppmerksomhet på det psykodynamiske som ligger til grunn for en persons problemer

210
Q

Fri assosiasjon

A

“Free association” er teknikken der klientene verbalt rapporterer alle tankene, følelsene og bildene som dukker opp i bevisstheten deres uten å sensurere noe.

211
Q

Eksponering

A

å bli utsatt for en fryktet betinget stimuli, i fravær av den relevante ubetingete stimuli

212
Q

Systematisk desentisivering

A

Systematisk desensitivisering er en behavioristisk læringsbasert behandling for angstlidelser

213
Q

Sosial ferdighets trening

A

Sosial ferdighetstrening er en form for modellering som lærer klientene nye ferdigheter ved å observere og imitere en modell som utfører en sosialt dyktig oppførsel.

214
Q

Spontan remisjon (spontaneous remission)

A

Symptom redusering uten noen form for behandling.

215
Q

Dodo bird veridict

A

lik effektivitet for veldig ulike terapimåter.

216
Q

STAT test

A

The Sternberg thriarchic ability test måler analytisk, kreativ og praktisk intelligens basert på hans teori

217
Q

Gardners 8 intelligenser

A
  1. Språklig intelligens – evnen til å bruke språk godt, som forfattere.
  2. Logisk-matematisk intelligens - evnen til å resonnere matematisk og logisk.
  3. Visuell-spatial intelligens – evnen til å løse romlige problemer eller være suksessfull i felt som for eksempel arkitektur.
  4. Musikal intelligens - evnen til å oppfatte toner og rytme, og forstå og produsere musikk
  5. Kroppslig-kinestetisk intelligens – evnen til å kontrollere kroppsbevegelser og manipulere objekter, som demonstrert av en talentfull danser, atlet eller kirurg
  6. Interpersonell intelligens – evnen til å forstå og relatere seg til andre
  7. Intrapersonell intelligens – evnen til å forstå seg selv
  8. Naturalistisk intelligens – evnen til å oppdage og forstå fenomener i den naturlige verden, slik som for eksempel en zoolog eller meteorolog

Den niende Gardner har vurdert å ta med er eksistensiell intelligens

218
Q

Sternbergs triarkiske modell

A

Sternberg mente at vi har tre typer intelligens: analytisk intelligens, praktisk intelligens og kreativ intelligens. Han mente at det er tre typer prosesser som ligger til grunn for disse intelligenstypene, og det er metakompenenter, ytelseskomponenter og kunnskapsinnhentingskomponenter. Sternberg antyder at miljøkrav kan kreve tre forskjellige klasser av adaptiv problemløsning, og at mennesker er forskjellige i sine intellektuelle styrker på disse områdene.

  1. Analytisk intelligens involverer den typen akademisk orienterte problemløsningsferdigheter som blir målt ved tradisjonelle intelligenstester.
  2. Praktisk intelligens refererer til ferdighetene som trengs for å håndtere hverdagens krav, og for å håndtere seg selv og andre mennesker effektivt.
  3. Kreativ intelligens omfatter de mentale ferdighetene som trengs for å håndtere adaptivt nye problemer.
219
Q

Hypnotisk induksjon

A

Hypnotisk induksjon er prosessen der en person leder en annen person inn i en hypnose. Man kan ikke bli hypnotisert mot sin vilje. Hypnotisk mottakelighet skala er en standard serie med bestått-ikke bestått forslag som leses til personen etter en hypnotisk induksjon. Individets score baseres på antall beståtte.

220
Q

Hypnoseteorier

A

Hypnoseteorier:
Dissosiasjonsteorier ser på hypnose som en endret tilstand som involverer en deling av bevisstheten.

Sosial kognitive teorier mener at hypnose opplevelser oppstår fordi mennesker har store forventninger om hypnosen og er svært motiverte for å oppleve en hypnotisert rolle.

221
Q

Forskning på hypnose

A

Forskning på hypnose:
Forskning der man har brukt hjerneavbilding har vist at hypnotiserte mennesker viser endringer i nevral aktivitet som er i samsvar med deres subjektive rapporterte opplevelser. Dette støtter synet om at hypnoser involverer endret tilstand, men det er uvisst om det er en dissosiert tilstand eller et resultat av deres forventninger.

222
Q

Hva går post-konvensjonelle moralske resonnementer ut på?

A

Post-konvensjonelle moralske resonnementer er basert på gjennomtenkte, generelle moralske prinsipper. Trinn 5 innebærer å anerkjenne viktigheten av sosiale lover, men også ta hensyn til individuelle rettigheter. I trinn 6 er moral basert på abstrakte, etiske rettferdighetsprinsipper som blir sett på som universelle.

223
Q

Hva er noen andre syn på hvordan moralsk resonnering og moralsk atferd henger sammen?

A

B.F. Skinner mente at vi lærer hvilken oppførsel som er bra og dårlig gjennom assossiasjon med forsterkning og straff.

Andre mener at for at barn skal tilpasse seg kulturens moralske standarder, må de forstå at det finnes moralske regler, være i stand til å kontrollere sine impulser til å engasjere seg i forbudt oppførsel, og oppleve noen negative følelser når de bryter disse reglene.

Når barn når 2-års alderen, så begynner barn å forstå at det er regler for oppførsel, og at deres emosjonelle uttrykkelser viser at de opplever skyldfølelse når de bryter en kjent regel. Barns evne til å stoppe dem fra å gjøre ting som ikke er moralsk riktig utvikles sakte. Det er samvittighet som ofte gjør at individer unngår å opptre på antisosiale eller destruktive måter når de ikke blir overvåket av andre.

Freud mente at barn utvikler en samvittighet ved å identifisere seg med foreldrene sine. Få utviklingspsykologer holder seg til Freuds teori om hvordan identifikasjon skjer, men de erkjenner at internalisering av de samfunnsmessige verdiene som overføres av foreldre eller andre omsorgspersoner utgjør grunnlaget for moralsk samvittighet.

Andre mener at moralsk utvikling underbygges tidlig i livet av en tidlig predisposisjon for prososial atferd. Forskere har funnet at både små barn og unge sjimpanser vil gripe inn i ulike situasjoner for å hjelpe voksne. For eksempel å strekke seg for å gi et objekt som er utenfor rekkevidde. Fordi disse atferdene ikke ble belønnet eller hyllet på andre måter, og ikke kunne læres fra imitasjon, argumenterer de for at dette er en medfødt bias til prososial atferd.

224
Q

Klassifiseringssystemene

A

International classification of diseases 10 (ICD-10) av WHO.

Diagnostic and statistical manual of mental disorders (DSM-5) av American psychiatric association.

225
Q

Symptomer på depresjon

A

Kognitive: negative tanker om seg selv, andre og fremtiden.
Emosjonelle: tristhet, angst, håpløshet, manglende evne til å nyte, elendighet
Motiverende: tap av interesse og drivkraft, finner det vanskelig å starte noe
Somatiske: tap av apetitt og energi, søvnvansker, vekttap eller vektoppgang.