Kap 4 - Hjernen og atferd Flashcards

1
Q

Hvem var Phineas Gage, og hva viste skaden hans?

A

Phineas Gage jobbet med jernbane konstruksjon på midten av 1800-tallet. Han overlevde etter at en metallstang gikk gjennom hjernen hans. Ifølge mange rapporter endret dette personligheten hans. Skaden til Phineas Gage er et klassisk eksempel på hvordan forskjellige deler av hjernen kan påvirke atferden

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er nervesystemet?

A

Nervesystemet er kroppens kontroll senter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke to typer celler er nervesystemet bygd opp av?

A

Nerveceller og gliaceller.
Nerveceller sender en kombinasjon av elektriske og kjemiske signaler gjennom kroppen.
Gliaceller blir som regel beskrevet som støtte- eller hjelpeceller.
Det er celler som omfavner nervecellene, holder dem på plass, gir dem næringsstoffene, og isolerer giftstoffer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvilke tre typer nerveceller har vi?

A

Sensornevroner sender sanseinntrykk fra sanseorganene og til ryggmarg og hjerne.
Motornevroner sender nerveimpulser fra hjerne og ryggmarg til kroppens muskler.
Internevroner utfører bindene assosiative funksjoner i nervesystemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke to deler deler vi inn nervesystemet i?

A

Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva består sentralnervesystemet av? Si litt om hver av delene.

A

Sentralnervesystemet består av hjernen og ryggmargen.
Hjernen har grå substans på utsiden av hjernen, som er bygd opp av nervecellers cellekropp. Og hvit substans på innsiden av hjernen, som er bygd opp av nervecellers aksoner med myelinlag rundt.

Ryggraden beskytter ryggmargens nerveceller
Sensoriske nerver kommer inn i ryggmargen på baksiden, og motoriske nerver går ut på ryggmargens framside.
Ryggmargsreflekser går kun gjennom ryggmargen, og ikke gjennom hjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er det perifere nervesystemet? Hvordan deler vi det inn?

A

Det perifere nervesystemet er den delen av nervesystemet som befinner seg utenfor hjerne og ryggmargen.
Det deles inn i det viljestyrte og det ikke-viljestyrte nervesystemet. Det ikke-viljestyrte deles inn i det sympatiske og det parasympatiske.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva består det viljestyrte nervesystemet av?

A

Det viljestyrte nervesystemet består av sensoriske nerveceller som er spesialiserte på å overføre meldinger fra øyne, ører og andre sensoriske reseptorer til hjernen, og motoriske nerveceller som sender meldinger fra hjernen og ryggmargen til musklene som styrer våre frivillige bevegelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva gjør det ikke-viljestyrte nervesystemet? (generelt, ikke oppdelt)

A

Det ikke-viljestyrte nervesystemet er i stor grad opptatt av ufrivillige funksjoner, som respirasjon, sirkulasjon og fordøyelse. Det involverer også mange aspekter av motivasjon, emosjonell atferd og stressresponser.
Det er viktig for å opprettholde det indre miljøet, eller homeostase. Homeostase betyr at det indre miljøet holdes relativt konstant.

Det ikke-viljestyrte nervesystemet deles inn i to, det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva gjør det sympatiske nervesystemet?

A

Det sympatiske nervesystemet har en aktiverende eller opphissende funksjon, og pleier å fungere som en samlet enhet
Det sympatiske nervesystemet er aktiv i truende situasjoner, og den bidrar til å mobilisere slik at organismen kan kjempe for og overleve eller flykte, den såkalte flight or fight responsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva gjør det parasympatiske nervesystemet?

A

Det parasympatiske nervesystemet er aktivt under hvile, og bidrar til at energi konserveres og at mennesket ikke bruker mer energi enn det som er nødvendig.
Det parasympatiske nervesystemet er langt mer spesifikk i sine motstridende handlinger, det påvirker ett eller noen få organer om gangen, og generelt bremser den kroppsprosesser og opprettholder en tilstand av ro.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan påvirker det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet samme organ eller kjertel?

A

Disse to systemene påvirker samme organ eller kjertel på motsatte måter. For eksempel hvis det sympatiske systemet øke blodtrykket, mens det parasympatiske systemet vil redusere blodtrykket.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er nerveceller? Og hvordan er de bygd opp?

A

En nervecelle er en type celle som eksisterer i sentralnervesystemet.
Nervecellene sender nerveimpulser.
De tre hoveddelene er cellekroppen, dendritter og aksonet. En nervecelle har i tillegg en cellekjerne og cellemembran.
Cellekroppen og dendrittene utgjør den grå substansen i nervesystemet, og aksonene utgjør den hvite substansen.
Cellekroppen inneholder de biokjemiske strukturene som trengs for at cellen skal fungere.
Rundt cellekroppen har vi dendritter, som ser ut som greinene på et tre. Det er denne delen som mottar nerveimpulser fra andre nerveceller.
Aksonet stikker ut fra cellekroppen på den ene siden, og det er aksonet som fører nerveimpulser vekk fra cellekroppen og ut til andre nerveceller, muskler eller kjertler. Aksonene kan variere veldig i størrelse. Mot slutten av aksonet forgrener det seg til mange aksonterminaler/aksonender, det er ut fra de at synapse kan skje og det kan starte et nytt nervesignal i nærliggende nerveceller.
Mange aksoner har et fettaktig hvitt lag rundt som kalles myelinlaget. Dette gjør at nervesignalet går raskere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er et aksjonspotensial? (kort)

A

Aksjonspotensiale er et elektrisk skift over membranen til en nervecelle. Insiden av nervecellen går fra å ha negativ ladning til positiv ladning til negativ ladning igjen.
Når en nervecelle ikke blir stimulert har den et hvilepotensiale på -70mV.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan skjer et nervesignal?

A

Et nervesignal starter ved at en nervecelle blir påvirket nok enten av en annen nervecelle eller en sansecelle. Hvis spenningen endrer seg til over -50mV som er terskelverdien, vil nervesignalet starte. Da vil spenningsregulerte natriumkanaler åpnes og positive natriumioner strømmer inn i cellen, som skaper en tilstand av depolarisering.
På et øyeblikk blir innsiden av cellen positiv i forhold til utsiden, som skaper et aksjonspotensiale. Som en respons for å gjenopprette hvilepotensiale, åpner cellen kalium-ionekanaler og positive kaliumioner strømmer ut av cellen, som gjør at hvilepotensiale blir gjenopprettet.
Den refraktære perioden er når natrium byttes ut med kalium for å oppnå hvilepotensiale. I denne perioden kan ikke membranen sende et nytt nervesignal, og det hindrer også at nervesignalet ikke kan dra tilbake i retningen det kom fra.
Så det er bare en liten del av nervecellen som har positiv ladning om gangen. Nervesignalet forplanter seg nedover aksonet. Rundt aksonet har vi et myelinlag, et hvitt fettaktig lag bestående av gliaceller som øker hastigheten på signalet langs aksonet. Nervesignalet ender opp i aksonenden, som er der synapse skjer. Synapse er der overføringen av nervesignalet skjer til nærliggende nerveceller. Dette skjer ved hjelp av nevrotransmittere som er kjemiske signalstoff.

Akjsonspotensialet skjer enten med en maksimum intensitet, eller så skjer det ikke i det hele tatt. Spenningen må endre seg til over -50millivolt for at et nervesignal skal starte. Endringer i det negative hvilepotensialet som ikke når over -50millivolt, kalles graderte potensialer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er den refraktære perioden?

A

Den refraktære perioden er når natrium byttes ut med kalium for å oppnå hvilepotensiale. I denne perioden kan ikke membranen sende et nytt nervesignal, og det hindrer også at nervesignalet ikke kan dra tilbake i retningen det kom fra.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Akjsonspotensialet skjer enten med (…)

A

Akjsonspotensialet skjer enten med en maksimum intensitet, eller så skjer det ikke i det hele tatt. Spenningen må endre seg til over -50millivolt for at et nervesignal skal starte. Endringer i det negative hvilepotensialet som ikke når over -50millivolt, kalles graderte potensialer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er graderte potensialer?

A

Endringer i det negative hvilepotensialet som ikke når over -50millivolt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Forklar hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre.

A

Nerveceller kommuniserer med hverandre ved å bruke kjemikalier som kalles nevrotransmittere. Dette kalles synaptisk overføring. Nevrotransmittere blir sluppet ut fra aksonterminalen/aksonenden i en nervecelle, og ut i det som kalles synapsespalten. Synapsespalten er mellomrommet mellom aksonenden og den neste nervecellen.

Denne kjemiske kommunikasjonen inneholder fem steg:
1. I syntesestadiet dannes nevrotransmitterne inni nervecellen.

  1. Nevrotransmitterne bli lagret i vesikler i aksonenden.
  2. Når aksjonspotensialet kommer ned langs aksonet, vil vesiklene bli sluppet ut i synapsespalten.
  3. Nevrotransmitterne krysser synapsespalten, og fester seg på reseptorer på mottakercellen.
  4. Når en nevrotransmitter har festet seg på en reseptor vil den fortsette å hemme eller stimulere nervecellen fram til den er deaktivert. Den blir deaktivert enten ved at den blir tilbaketransportert til den presynaptiske (sendende) aksonterminalen, eller ved å bli brutt ned til de kjemiske komponentene av andre kjemikalier.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hvilke to mulige utfall har en nevrotransmitter på den mottakende cellen?

A

Når en nevrotransmitter binder seg til en reseptor og en kjemisk reaksjon skjer, har den to mulige utfall på den mottakende nervecellen. En eksiterende nevrotransmitter gjør at natrium kanalene på mottakercellen åpner seg. Når natrium strømmer inn i cellen og depolariserer den, skaper det enten et gradert potensiale eller et aksjonspotensiale, som utløser et nytt nervesignal. En hemmende nevrotransmitter vil gjøre det motsatte. Den vil gjøre at positive kalium ioner til å gå ut av nervecellen, eller negative kloridioner til å strømme inn i nervecellen, noe som vil øke nervecellens negative potensial og gjør det vanskeligere å starte et nervesignal.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Gi noen eksempler på noen nevrotransmittere og deres funksjon.

A

Acetylkolin er involvert i muskelaktivitet og minne.
Dopamin er viktig for læring og motivasjon.
Glutamat lar nerveceller kommunisere veldig kjapt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er nevropsykologi?

A

Nevropsykologi er studiet av hjernens funksjoner, ved å undersøke effektene av hjerneskade på mentale funskjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva kan skje når hjernen blir skadet?

A

Når hjernen blir skadet, kan dette påvirke dens funksjon og en persons atferd og psykologiske funksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Nevn noen ulike grunner som kan føre til hjerneskade.

A

Vaskulær ødeleggelse (f.eks. Slag aller aneurisme), svulst, degenerativ sykdom (f.eks. Alzheimer eller Parkinson), infeksjonssykdom, traume eller epilepsi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Nevn tre metoder for å undersøke hjernen, som ikke er å ta bilder av hjernen.

A

Nevropsykologiske tester, enkel og dobbel dissosiasjon og lesjonsstudier på dyr.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er nevropsykologiske tester?

A

Nevropsykologer bruker forskjellige nevropsykologiske tester for å måle verbal og ikke-verbal atferd av mennesker som har fått en hjerneskade gjennom ulykker, sykdom eller aldringsprosessen.
Eksempler på nevrpsykologiske tester er trail-making test og stroop test

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hva er enkel og dobbel dissosiasjon? Hva er problemet med enkel dissosiasjon?

A

Enkel dissosiasjon er når en pasient viser normal funksjon på en test, men svekket funksjon på en annen test.
I dobbel dissosiasjon ser vi at noen gjør det bra på test A og dårlig på test B etter en hjerneskade, men andre med annen hjerneskade viser motsatt mønster, og dette gir sterkere bevis for at det er separate funksjoner som styres fra forskjellige steder i hjernen

Problemet med enkel dissosiasjon er at resultatene kan komme av at det er en forskjell i vanskelighetsgrad på de to oppgavene. Hvis pasientens hjerneskade gir generelle problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, vil pasienten mest sannsynlig gjøre det dårligere på den vanskeligere oppgaven.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Hva er fordelen med lesjonsstudier på dyr?

A

Hvis man skal studere hjerneskader på mennesker kan man ikke styre hvor skaden er eller hvor tumoren ligger for eksempel. Det er utenfor forskerens kontroll. Mens på dyr kan man det.
Veldig presise og målrettede skader kan bli lagd i et dyrs hjerne og fortelle oss viktige ting om hva det område gjør.
Det er også mulig å lage midlertidige skader, slik at effekten er reversibel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Beskriv 3 metoder for å måle elektrisk aktivitet i hjernen.

A

Elektroder kan bli plassert i hjernen for å måle enkelte nerveceller eller små grupper med nerveceller. Elektrodene måler aksjonspotensialet lagd av nervecellene rundt dem
Denne typen eksperiment blir som regel gjennomført på dyr (eks. Rotter og mus), men kan også bli gjort på mennesker under operasjon.

Electroencephalography (EEG) kan måle aktiviteten til store grupper med nerveceller gjennom elektroder som blir plassert på hodeskallen.

Magnetoencephalografy (MEG) er en teknikk som oppdager aktivitet via magnetiske felter generert av hjerneaktivitet. Gir lik informasjon som EEG, men er bedre til å lokalisere aktiviteten

30
Q

Forklar fNIRS

A

Functional near-infrared spectroscopy (fNIRS), måler hjerneaktivitet ved å skinne nær-infrarødt lys mot hjernen og måle hvordan det blir reflektert. Det kan fortelle oss om hvilke områder av hjernen som bruker mest oksygen. Dette er en ikke-invasiv metode. En ulempe med denn emetoden er at den kun kan fortele osss om blodtsrøm nært skallen. Kan brukes mens pasienten er i bevegelse, i motsetning til MRI, så det er nyttig spesielt med små barn.

31
Q

Forklar PET-scan

A

Positron-emission tomography (PET), måler hjerneaktivitet, blodstrøm og nevrotransmitter aktivitet. For å klargjøre en pasient for en PET-scan injiseres det en form for radioaktiv glukose i blodet. Glukose er det viktigste næringsstoffet til nerveceller, så år nerveceller er aktive så konsumerer de mer glukose. PET-skanningen måler energien som sendes ut av det radioaktive stoffet, og kan dermed kartlegge hvilke deler av hjernen som er mest aktive.

32
Q

Forklar DTI

A

Diffusion tensor imaging (DTI), måler hvordan vannmolekyler diffunderer i vevet.
Dette har vært spesielt nyttig for å vise hvordan nervebanene i den hvite substansen er organisert i hjernen, og kan fortelle oss hvordan hjernen ser ut strukturelt. Bruker også MR-teknologi.

33
Q

Forklar fMRI

A

Functional magnetic ressonance imaging (fMRI), måler hjerneaktiviteten basert på hvor oksygenert blod strømmer. Kan se hvordan det oksygenerte blodet strømmer til deler av hjernen som er mest aktiv mens pasient utfører en oppgave. Bruker også MR-teknologi. Kan ta bilder som er tatt mindre enn ett sekund fra hverandre.

34
Q

Forklar MRI

A

Magnetic resonance imaging (MRI), bruker sterke magnetfelter and radiobølger for å produsere detaljerte bilder av hjernen.
Produserer bilder basert på hvordan atomer i levende vev responderer på en magnetisk puls fra maskinen.

35
Q

Beskriv noen av metodene for å ta bilder av hjernen.

A

MRI, DTI, fMRI, PET og fNIRS

36
Q

Hva er hjernestimulering? Beskriv noen metoder.

A

Hjernestimulering er et alternativ til å måle nervecellenes aktivitet, ved å stimulere nervecellene og se hva det resulterer i.
Hjernen kan bli stimulert ved å bruke elektroder.

Transkraniell magnetisk stimulering (TMS) kan bli brukt for å aktivere hjernen ikke-invasivt på mennesker.

Ikke-invasiv hjerne stimulasjon hvor hjernen blir stimulert med elektriske signaler gjennom elektroder på skallen, har vist lovende resultater innenfor en rekke psykiske og somatiske sykdommer, inkludert kronisk smerte og depresjon.

37
Q

Hvilke tre hoveddeler deler vi inn hjernen i?

A

Hjernen kan deles inn i the hindbrain/bakhjernen, the midbrain/midthjernen og the forebrain/forhjernen.

38
Q

Beskriv de viktigste delene bakhjernen består av, og litt om deres funksjon.

A

Medulla spiller en viktig rolle i vitale kroppsfunksjoner som hjertefrekvens og respirasjon. Medulla er nødvendig for å leve.

Pons eller hjernebroen, ligger rett over medulla, og videresender sensorisk informasjon mellom hjernebarken (cerebral cortex) og lillehjernen (cerebellum).

Cerebellum eller lillehjernen er viktig for bevegelse inkludert timing og koordinasjon. Og spiller også en rolle i læring og hukommelse.

39
Q

Beskriv hva midthjernen består av, og litt om deres funksjon.

A

Inneholder klynger av sensoriske og motoriske nerveceller.
Reticular formation eller retikulærsubstansen fungerer som en slags portvokter, som både varsler høyere sentre i hjernen om at beskjeder kommer, og deretter enten blokkere disse beskjedene eller la dem gå videre.
Reticular formation spiller en sentral rolle i bevissthet, oppmerksomhet og søvn.
Reticular formation påvirker også søvn og våkenhet. Forskere fant ut at elektrisk stimulering i ulike deler av reticular formation kan produsere øyeblikkelig svn hos en våken katt, og øyeblikkelig våkenhet hos et sovende dyr.

40
Q

Beskriv de viktigste delene forhjernen består av, og litt om deres funksjon.

A

Forhjernen er den sist utviklete delen av hjernen. Dens hovedstruktur, cerebrum, består av to store hemisfærer, en høyre og en venstre, som ligger rund hjernestammen. Den ytre delen av cerebrum har et tynt lag, som heter cerebral cortex.

Thalamus overfører sensorisk informasjon til cortex. Thalamus blir noen ganger sammenlignet med et sentralbord som organiserer input fra sanseorganer og dirigerer dem til de riktige områdene i hjernen. Fordi thalamus spiller en nøkkelrolle i å dirigere sensorisk informasjon til høyere hjerneregioner, virker det sannsynlig at individer med forstyrret funksjon i thalamus vil oppleve sensorisk forvirring. Forstyrret funksjon av thalamus har blitt sett hos pasienter med schizofreni, og skader fra slag i thalamus kan ofte gi schizofreniaktige symptomer. Det er mulig at thalamusskade kan føre til at forvrengt sensorisk informasjon sendes til høyere områder av hjernen, noe som skaper den forvirrende opplevelsen og hallusinasjonene rapportert av pasienter med schizofreni.

Hypothalamus er viktig for motivasjon og emosjoner, inkludert seksuell atferd, temperatur regulering, søvn, spising, drikking og aggresjon. Skader på hypothalamus kan forstyrre alle disse atferdene. Hypothalamus har viktige forbindelse med hypofysen, som er hovedkjertelen som utøver kontroll over de andre kjertlene i det endokrine systemet.

Det limbiske system er viktig for minne, emosjon og målrettet atferd. To viktige strukturer i det limbiske system er hippocampus og amygdala.

Hippocampus er involvert i forming og gjenhenting av minner. Ødeleggelse på hippocampus kan resultere i alvorlig hukommelsestap for nylige hendelser.

Amygdala er involvert i emosjonell atferd, spesielt de som henger sammen med frykt og aggresjon.
Hvis dyr ble elektrisk stimulert i spesifikke deler av det limbiske system, spesielt i amygdala, så ville de knurre og angripe alt som kom mot dem. Å ødelegge de samme områdene ville produsere et fravær av aggresjon, selv når dyret ble provosert eller angrepet.

Cerebral cortex eller hjernebarken er det ytterste laget i menneskehjernen. Den består i hovedsak av grå substans. Overflaten er sterkt foldet, noe som gjør at hjernebarken får stor overflate. Hjernebarken er involvert i sensoriske og motoriske funksjoner og mentale prosesser.
Hjernebarken inndeles i forskjellige lapper, disse hjernelappene har noen spesialiserte funksjoner, men samarbeider også tett med hverandre, og noen oppgaver deles av flere lapper.

41
Q

Hvilke lapper deles hjernebarken inn i? Og beskriv kort hvilken funksjon de har.

A

Frontallappen kontrollerer blant annet planlegging, personlighet og snakking. Motorisk cortex ligger her og den kontrollerer kroppens muskler.

I temporallappen ligger senteret for hørsel.

Parietallappen er blant annet overordnet senter for sensorisk informasjon. Den er også viktig for vår forståelse av språk og for matematiske ferdigheter, kreative evner, romfølelse og stedsans.
I occipitallappen blir visuell informasjon prosessert.

42
Q

Hvilken annen måte kan man dele inn hjernen på, enn å dele i for-, midt- og bakhjernen?

A

En annen måte å dele inn hjernen på er etter funksjoner. Hvert område i hjernebarken har sin bestemte funksjon.
For eksempel er motorisk cortex den delen av hjernen som har ansvaret for bevegelser og muskelaktivitet rundt om i kroppen.
For eksempel er primær auditiv cortex er hovedområdet for bearbeiding av lydstimuli.

43
Q

Hva betyr det at funksjoner er lateralisert i hjernen?

A

Enkelte funksjoner lateralisert i hjernen, det betyr at de er ulikt representert i høyre eller venstre hjernehalvdel eller hemisfære.

44
Q

Hvordan er de to hemisfærene knyttet sammen?

A

De to hemisfærene er knyttet sammen av corpus callosum eller hjernebjelken slik at informasjon kan passere mellom hemisfærene, og lar dem fungere som en enkelt enhet.

45
Q

Hva er split-brain pasienter?

A

Hos enkelte pasienter med epilepsi ble corpus callosum kuttet over for å hindre epileptiske anfall i å spre seg til fra en hemisfære til den andre. Disse pasientene kalles split-brain pasienter. Denne operasjonen blir ikke utført lengre, men pasientene er blitt studert mye fordi skader i hjernebjelken har som konsekvens at informasjon som bare når en hemisfære, ikke når den andre.

46
Q

Gi et eksempel på hva som skjer hos en split-brain pasient, når visuell informasjon bare når høyre del av netthinnen.

A

Visuell informasjon som bare når høyre del av netthinnen, for eksempel, vil bare gå til høyre hemisfære. I en normal person ville slik informasjon bli delt mellom hemisfærene, men det vil ikke skje hos en person med en såkalt split-brain. Siden språk er lateralisert i venstre hemisfære, vil informasjonen som bare går til høyre hemisfære ikke bli satt ord på.

47
Q

Hva er nevroplasitistet, og hvordan skjer det? Gi et eksempel.

A

Nevroplasitistet refererer til nervecellers og hjerneområders evne til å forandre seg i struktur og funksjon over tid.
Dette skjer gjennom utvikling, læring og rehabilitering etter skade.

Et eksempel er fra en studie som viste at taxisjåfører i London har en større bakre hippocampus enn kontrolldeltakere. Hippocampus er kjent for å spille en viktig rolle i romlig navigasjon.

48
Q

Hva er nevrogenese?

A

Nevrogenese er dannelsen av nye nerveceller i nervesystemet. Nevrogenese forekommer i både den umodne og den voksne hjernen.

49
Q

Hva er stamceller?

A

Stamceller er umodne, uforpliktende celler som kan modnes til alle typer nerveceller eller gliaceller som hjernen trenger.

50
Q

Hva er det endokrine systemet/hormonsystemet? Og hva er hormoner?

A

Hormonsystemet består av flere hormonproduserende kjertler.
Hormoner er kjemiske budbringere som dannes i kjertler og som fraktes i blodet.
Mange av hormonene som blir produsert påvirker psykologisk utvikling og funksjon.

51
Q

Gi et eksempel på samhandling mellom nervesystemet og hormonsystemet.

A

Negative tanker om en stressende situasjon kan raskt utløse utskillelsen av stresshormoner som f.eks. adrenalin eller kortisol i kroppen.

52
Q

Hvordan henger nervesystemet, det endokrine systemet og immunsystemet sammen? Gi et eksempel på dette.

A

Nervesystemet, det endokrine systemet og immunsystemet er alle deler av et kommunikasjonsnettverk.

Et eksempel er at det har blitt bevist at ved å injisere antigener i kroppen, resulterte i økt elektrisk aktivitet i flere hjerne områder.
Immunceller kan produsere hormoner og nevrotransmittere, som tillater dem å direkte påvirke hjernen og det endokrine systemet.

53
Q

Gi eksempler der psykologiske faktorer kan øke eller svekke immunitet.

A

For eksempel kan kronisk stress, depresjon og pessimistisk tenkning redusere immunfunksjonen, mens stresshåndteringsevner og et optimistisk syn kan bidra til å bevare immuniteten.

54
Q

Hva gjorde Paul Broca og Carl Wernicke?

A

Paul Broca og Carl Wernicke var to tidlige nevropsykologer som jobbet på slutten av det nittenhundretallet.
På grunnlag av observasjoner av hjerneskade, identifiserte de to spesielle områder av hjernen involvert i språk, kjent som Brocas område og Wernickes område. Skader på disse hjerneområdene resulterer i forskjellige mønstre av svekkelse. Dette er kanskje det mest kjente eksemplet på dobbel dissosiasjon.

55
Q

Hva gjør skader på Wernickes område?

A

Skader på Wernickes område i temporallappen i hjernen, gjør vanligvis at pasienter ikke kan forstå skriftlig eller muntlig tale. Men pasienter med Wernickes afasi kan vanligvis produsere tale, men på grunn av mangelen på forståelse har talen en tendens til å bli uklar.

56
Q

Hva er Wernickes afasi?

A

Wernickes afasi skyldes skade på temporallappen, og viser seg først og fremst som vansker med taleforståelse.

57
Q

Hva gjør skader på Brocas område?

A

Skader på Brocas område i frontallappen i hjernen gjør vanligvis at pasienter sliter med å uttrykke ord og setninger. Pasienter med Brocas afasi kan vanligvis forstå tale.

58
Q

Hva er Brocas afasi?

A

Brocas afasi skyldes skader i frontallappen og viser seg først og fremst som vanskeligheter med å produsere tale.

59
Q

Hva er afasi?

A

Afasi er en svikt i taleforståelse og eller taleproduksjon

60
Q

Medulla

A

Medulla spiller en viktig rolle i vitale kroppsfunksjoner som hjertefrekvens og respirasjon. Medulla er nødvendig for å leve.

61
Q

Pons

A

Pons eller hjernebroen, ligger rett over medulla, og videresender sensorisk informasjon mellom hjernebarken (cerebral cortex) og lillehjernen (cerebellum).

62
Q

Cerebellum

A

Cerebellum eller lillehjernen er viktig for bevegelse inkludert timing og koordinasjon. Og spiller også en rolle i læring og hukommelse.

63
Q

Reticular formation

A

Reticular formation eller retikulærsubstansen fungerer som en slags portvokter, som både varsler høyere sentre i hjernen om at beskjeder kommer, og deretter enten blokkere disse beskjedene eller la dem gå videre.
Reticular formation spiller en sentral rolle i bevissthet, oppmerksomhet og søvn.
Reticular formation påvirker også søvn og våkenhet. Forskere fant ut at elektrisk stimulering i ulike deler av reticular formation kan produsere øyeblikkelig svn hos en våken katt, og øyeblikkelig våkenhet hos et sovende dyr.

64
Q

Cerebrum

A

Forhjernen er den sist utviklete delen av hjernen. Dens hovedstruktur, cerebrum, består av to store hemisfærer, en høyre og en venstre, som ligger rund hjernestammen. Den ytre delen av cerebrum har et tynt lag, som heter cerebral cortex.

65
Q

Thalamus

A

Thalamus overfører sensorisk informasjon til cortex. Thalamus blir noen ganger sammenlignet med et sentralbord som organiserer input fra sanseorganer og dirigerer dem til de riktige områdene i hjernen. Fordi thalamus spiller en nøkkelrolle i å dirigere sensorisk informasjon til høyere hjerneregioner, virker det sannsynlig at individer med forstyrret funksjon i thalamus vil oppleve sensorisk forvirring. Forstyrret funksjon av thalamus har blitt sett hos pasienter med schizofreni, og skader fra slag i thalamus kan ofte gi schizofreniaktige symptomer. Det er mulig at thalamusskade kan føre til at forvrengt sensorisk informasjon sendes til høyere områder av hjernen, noe som skaper den forvirrende opplevelsen og hallusinasjonene rapportert av pasienter med schizofreni.

66
Q

Hypothalamus

A

Hypothalamus er viktig for motivasjon og emosjoner, inkludert seksuell atferd, temperatur regulering, søvn, spising, drikking og aggresjon. Skader på hypothalamus kan forstyrre alle disse atferdene. Hypothalamus har viktige forbindelse med hypofysen, som er hovedkjertelen som utøver kontroll over de andre kjertlene i det endokrine systemet.

67
Q

Det limbiske system

A

Det limbiske system er viktig for minne, emosjon og målrettet atferd. To viktige strukturer i det limbiske system er hippocampus og amygdala.

68
Q

Hippocampus

A

Hippocampus er involvert i forming og gjenhenting av minner. Ødeleggelse på hippocampus kan resultere i alvorlig hukommelsestap for nylige hendelser.

69
Q

Amygdala

A

Amygdala er involvert i emosjonell atferd, spesielt de som henger sammen med frykt og aggresjon.
Hvis dyr ble elektrisk stimulert i spesifikke deler av det limbiske system, spesielt i amygdala, så ville de knurre og angripe alt som kom mot dem. Å ødelegge de samme områdene ville produsere et fravær av aggresjon, selv når dyret ble provosert eller angrepet.

70
Q

Cerebral cortex

A

Cerebral cortex eller hjernebarken er det ytterste laget i menneskehjernen. Den består i hovedsak av grå substans. Overflaten er sterkt foldet, noe som gjør at hjernebarken får stor overflate. Hjernebarken er involvert i sensoriske og motoriske funksjoner og mentale prosesser.
Hjernebarken inndeles i forskjellige lapper, disse hjernelappene har noen spesialiserte funksjoner, men samarbeider også tett med hverandre, og noen oppgaver deles av flere lapper.