Validitet, reliabilitet, slutninger og sannhetsbegrepet Flashcards
Reliabilitet
Har med forskningsresultatenes konsistens og troverdighet å gjøre.
- Hvor stabilt det vi måler er / målet er konstant over tid.
- Omtales ofte som pålitelighet i kvalitativ metodikk.
Indre og ytre reliabilitet
Indre reliabilitet = i hvilken grad andre forskere kan anvende samme begrepsapparat for analyse av data på samme måte som den opprinnelige forskeren.
Ytre reliabilitet = i hvilken grad ulike forskere vil oppdage samme fenomen, generere samme begreper i aktuelle og liknende situasjoner.
Validitet
Validitet = i hvilken grad man ut fra resultatene av en studie kan trekke gyldige slutninger om det man har satt seg som formål å undersøke.
Validitet = hvorvidt en test eller målemetode faktisk måler det vi ønsker å måle (samfunnsvitenskapene).
- Validitet er en egenskap ved slutninger, og relevansen av ulike typer validitet avhenger av hva slags slutninger som trekkes, ikke av hva slags metoder som brukes for å samle inn data.
- Ofte en uttalelses sannhet, riktighet og styrke. En valid slutning er korrekt utledet fra sine premisser.
Validiteten sjekkes ved å undersøke feilkildene.
- Jo sterkere falsifiseringsbestrebelser en påstand har overlevd, desto mer gyldig eller troverdig er kunnskapen.
Indre validitet
Mulighetene en studie gir til at funnene kan forklares gjennom den antatte hypotesen. Knyttet til tolkning av relasjoner mellom variabler, slik de er operasjonalisert i undersøkelsen.
- Høy indre validitet forutsetter at man har god kontroll over mulig bias.
Ytre validitet
Betegner at resultatene fra en studie av et begrenset omfang kan generaliseres eller overføres til andre sammenhenger og situasjoner.
Validering
En rasjonell diskusjon rundt alternative tolkninger. Hvilke metoder som skal brukes avhenger av type data, og vil derfor i det minste delvis avvike mellom kvalitativ og kvantitativ forskning.
Validitet som sosial konstruksjon
NB: kvalitativ forskning
Spørsmål om reliabilitet og validitet reiser noen epistemologiske spørsmål om kunnskapens objektivitet og intervjuforskningens karakter. Kan kunnskap som er produsert via intervju, være objektiv?
Betydninger av objektivitet:
- Frihet fra ensidighet
- Refleksiv objektivitet
- Intersubjektiv konsensus (aritmetisk og dialogisk)
- Objektets tilstrekkelighet
- Objektets evne til å protestere
= kvalitative intervjuer kan i prinsippet være en objektiv forskningsmetode med hensyn til en rekke sentrale betydninger av objektivitet.
Validering i syv stadier
NB: kvalitativt forskningsintervju
1. Tematisering
2. Planlegging
3. Intervju
4. Transkribering
5. Analysering
6. Validering
7. Rapportering
Kommunikativ validitet
= teste kunnskapskrav i en dialog. Gyldig/valid kunnskap oppstår når motstridende påstander diskuteres.
- Dogmatisme vs. skeptisime.
- Ricoeur bruker den hermeneutiske sirkelen og kriteriene for falisfikasjon, og beskriver validering som en argumentativ disiplin.
Pragmatisk validitet
= verifisering i bokstavelig forstand – «å gjøre sant». For pragmatikere er sannhet det som hjelper oss til å handle slik at vi oppnår et ønsket resultat. Kunnskap er handling mer enn observasjon, og effektiviteten av vår kunnskap demonstreres av våre handlingers effektivitet.
Slutning
Å avlede en setning (konklusjonen) fra en eller flere andre setninger (premissene).
Validitetssystem
= måter vi kan kvalitetssikre (validere) forskningen på.
Cook og Campbells validitetssystem
Validitetstypene tilsvarer typer slutninger.
Validitetsbegrepet er utviklet som et bottom-up arbeid basert på refleksjon over forskningspraksis i de respektive tradisjonene, snarere enn et top-down arbeid utledet fra filosofiske teorier.
(1) Begrepsvaliditet
(2) Statistisk validitet
(3) Indre validitet
(4) Ytre validitet
Begrepsvaliditet
«I hvilken grad begrepene av teoretisk interesse er vellykket operasjonalisert i forskningen» (Samsvar mellom teoretisk definert begrep og begrepet slik vi har lykkes med å operasjonalisert det).
Validitet av slutninger fra observerte indikatorer til abstrakte begreper. Forholdet mellom det vi har sett og det vi kaller det vi har sett.
Utdanningsforskning; må ofte bruke observerbare indikatorer som representanter for begrepet.
(1) Siden begrepsvaliditet handler om kvaliteten på en korrespondanse mellom noe observert og noe som ikke kan observeres direkte, kan ikke slik validitet måles.
(2) «Målt» begrep = valid begrep + systematiske feil + tilfeldige feil
- Valid i den grad vi kan eliminere systematiske og tilfeldige feil. Kan aldri måle dette eksakt.
Trusler mot begrepsvaliditet
Systematiske målefeil: har en tendens til å slå ut i samme retning for samme individ.
Inkluderer begreps-underrepresentasjon og begreps-irrelevans.
Mulige årsaker til systematiske feil:
1.Viktige sider ved begrepet som skal måles, ikke tas hensyn til ved målingen (systematisk underrepresentasjon av noen sider ved begrepet)
2.Det kan blande seg inn andre forhold som ikke er relevante for det begrepet som skal måles
Tilfeldige målefeil: i hvilken grad vi kan betrakte indikatorene som brukes som representative for universet av mulige indikatorer for begrepet.
* Tendens til å jevne seg ut i det lange løp.
* Eksempler: dag-til-dag svingninger (jf. Stabilitet), hvilke oppgaver som gis på en prøve (jf. Ekvivalens = likeverdighet), hvem vurderer prestasjonene (jf. Observatør eller vurdererreliabilitet).
Motvirke systematiske feil:
1.Rasjonelle vurderinger av testen, prøven, observasjonsskjemaet, intervjuspørsmålene osv.
2.Vi kan også øke antall operasjonaliseringer av et begrep.
