Kjemiske bindinger 2

Question 1

Hvilke bindinger er sterke?

Answer 1

Metallbindinger, ionebindinger og kovalente bindinger (både polare og upolare) er sterke bindinger.

Question 2

Hvilke bindinger er svake?

Answer 2

Van der Waalske krefter (dipolkrefter, induserte dipolkrefter og dipol-induserte dipolkrefter), Hydrogen-bindinger (H-atom bundet til enten, N, O eller F.), Ion-dipol-bindinger (mellom ioner og polare molekyler.)

Question 3

Hva er metallbindinger?

Answer 3

Bindinger mellom atomene i et metall.

Question 4

Hva er ionebindinger?

Answer 4

Bindinger mellom ionene i en ioneforbindelse.

Question 5

Hva er kovalente bindinger?

Answer 5

Bindinger mellom atomene i et molekyl og mellom atomene i et nettverksstoff.

Question 6

Hva er dipolbindinger?

Answer 6

Bindinger mellom molekyler.

Question 7

Hva er hydrogenbindinger?

Answer 7

Bindinger mellom molekyler.

Question 8

Hva sier coulombs lov?

Answer 8

Coulombs lov sier at krefter mellom ladde partikler øker:
med større ladning
jo nærmere de er hverandre.

Question 9

Kan vi vite om et stoff er et metall eller en ioneforbindelse bare ved å se på periodesystemet?

Answer 9

Som oftest kan vi bruke periodesystemet til å avgjøre om et stoff er et metall (Fe), en ioneforbindelse (CaCl_2) eller et stoff som består av molekyler (CCl_4). Det fins selvfølgelig unntak.

Question 10

Hvordan er oppbygningen til metaller i fast fase?

Answer 10

Et fast metall er tett pakket med partiklene i et slags bestemt regelmessig mønster.Krystallinsk.

Question 11

Er metaller løselige i vann?

Answer 11

Nei, det er derimot en del av dem som reagerer med vann, som f.eks. natrium.

Question 12

Hvordan er ioneforbindelser oppbygget?

Answer 12

Ioneforbindelser har en krystallinsk form. Det vil si at ionene er pakket regelmessig i et bestemt mønster. Mellom de positivt og negativt ladde ionene virker det elektrostatiske krefter som holder ionene sammen. Det er disse kreftene vi kaller for ionebindinger.

Question 13

Hva vil det si at ioneforbindelser er sprø?

Answer 13

Det vil si at dersom det gitte mønsteret de er ordnet i brytes vil ionene frastøte hverandre og vi opplever det som at saltet knuses. Dette skjer relativt lett hos salter og derfor kan vi oppleve dem som sprø.

Question 14

Er det generelle smeltepunktet til ioneforbindelser lavt eller høyt?

Answer 14

Det er vanligvis ganske høyt siden det krever mye energi for å bryte ionebindingene i krystallen.

Question 15

Hva er forskjellen mellom sterke og svake bindinger?

Answer 15

Sterke bindinger er mellom atomer for å danne metaller, salter eller molekyler.
Svake bindinger er de bindingene som binder molekyler sammen. Det er disse som f.eks. bestemmer egenskaper som smelte- og kokepunkt eller hvor lett stoffet løser seg i vann.

Question 16

Hva er en kovalent binding?

Answer 16

Kovalente bindinger dannes mellom ikke-metaller. Kovalente bindinger finner vi i molekyler og i nettverksstoffer. I en kovalent binding er ett eller flere elektronpar felles for to atomer.

Question 17

Hva er elektronegativitetsverdien til et stoff et mål på?

Answer 17

Elektronegativitetsverdien til et stoff er et mål på et atoms evne til å trekke til seg bindingselektroner.

Question 18

Hvilke verdier har vi for elektronegativitetsverdien til stoffer?

Answer 18

Skalaen for elektronegativitetsverdi går fra omtrent 0.7 til 4.0. Cesium har 0.7 i elektronegativitetsverdi og Fluor har 4.0 og er det atomet som har størst evne til å trekke på elektroner.

Question 19

Hvordan kan vi forutsi geometrien til et molekyl?

Answer 19

Vi starter med å finne antall elektronpar rundt sentralatomet i molekylet ved å tegne en elektronprikkmodell. Dobbelt- og trippelbindinger regnes som om de er ett elektronpar. Deretter teller vi opp hvor mange av disse som er ledige elektronpar. Til slutt kan vi bruke en tabell til å bestemme geometrien (f.eks. s 84). Dette er VSEPR-modellen

Question 20

Hvordan kan geometrien til de enkleste molekylene se ut ved hjelp av VSEPR-modellen? Maks 2 ledige elektronpar og 4 antall elektronpar totalt.

Answer 20

Antall elektronpar totalt: Første siffer
Ledige elektronpar: Siste siffer

2-0 Lineær
3-0 Trigonal plan
3-1 Vinklet
4-0 Tetraeder
4-1 Trigonal pyramide
4-2 Vinklet

Question 21

Hva har elektronegativitet med bindingstype å gjøre?

Answer 21

Forskjell i elektronegativitet har noe å si for bl.a. molekyler. Det bestemmer om vi får polare eller upolare kovalente bindinger.

Question 22

Vi har to Fluor-atomer som danner et molekyl F_2. Hvilken binding er det mellom de to atomene?

Answer 22

Upolar kovalent binding, fordi forskjellen i elektronegativiteten mellom dem er mindre enn 0.5.

Question 23

Vi har et H-atom og et Cl-atom. Disse danner et molekyl sammen. Hvilken binding får vi mellom disse? Forskjellen i elektronegativitet mellom dem er omtrent 1.1.

Answer 23

Atomene danner en Polar kovalent binding mellom seg og vi får dermed et polart molekyl. Det vil si at atomet med høyest elektronegativitet blir delvis negativt ladet fordi det trekker til seg flere elektroner. Dette kalles en dipol.