Oppsummering kvalitativ og kvantitativ metode

Question 1

Vitenskapsteori

Answer 1

Ontologi - læren om verden / hva er virkelighet

Epistemologi - kunnskapsteori, erkjennelsesteori / hvordan få (sann) kunnskap om virkeligheten

Metodologi - de konkrete teknikker vi bruker til å samle inn (sann) kunnskap / viten om virkeligheten

Question 2

Kvalitative og kvantitative forskningsmetoder

Answer 2

(Ulike) Design og forskningsstrategier

Question 3

Kvalitet og etikk

Answer 3

Etiske hensyn
Metodologiske kriterier

Question 4

Forskningsprosessen

Answer 4

1. Forberedelse
   - Hva / hvilken sak skal vi undersøke?
   - Litteraturstudier?
   - Hvordan kan vi tenke oss å undersøke saken?
2. Datainnsamling
   - Spørreskjema, intervju, observasjon etc.
3. Dataanalyse
   - Organisering, tolkning og analyse av data
4. Rapportering
   - Hva har vi gjort / undersøkt, hvorfor, hvordan og hva vi kom fram til

Faktorer som kan påvirke forskningsprosjektet:
Vitenskapsteoretisk syn
Etikk
“Oppdragsgivere” og “etiske kontrollører”
Tilgang data / felt
Gjennomførbarhet
Tid
Økonomi

Question 5

Hva er en litteraturstudie?

Answer 5

En omfattende studie og vurdering av litteratur som omhandler et bestemt emne
- Tema og formulere spørsmål
- Søke etter litteratur
- Definere kriterier og velge ut studier
- Vurdere metodisk kvalitet og resultater
- Sammenfatte og presentere informasjon

Litteraturstudien gir det vitenskapelige rammeverket for din studie
- Oversikt hvordan begreper forstås og brukes
- Finne støtte til utvikling av hypoteser / antagelser
- Avgrense forskningsspørsmål
- Plassere egen forskning i en (historisk) forskningskontekst
- Overblikk over teorier, metoder og tilnærminger
- Identifisere “kunnskapshull”
- Identifisere anbefalinger for fremtidig forskning
- Knytte egne funn til tidligere studier

Question 6

Hvilke typer litteraturstudier har vi?

Answer 6

Tradisjonell oversikt (Literature/narrative)
Systematisk oversikt (Systematic)
Utforskende oversikt (Scoping)

Uansett hvilken type litteraturstudie man velger er det å lurt å kunne si noe om
- Hvilke avgrensninger som er gjort for å avgrense søkene / litteraturen
- At man gjør en kvalitetsvurdering av inkluderte studier
- At man har med noen nøkkelkomponenter i beskrivelsen av studiene (problemstilling, informanter, type data, resultat/funn)

Question 7

Hvordan bygger man opp litteraturgjennomgangen? En enkel taksonomi

Answer 7

Se eksamensdokument for tabell

Question 8

Kvalitativ forskningsmetode

Answer 8

Paradigmer: Positivisme, sosial konstruktivisme, kritisk realisme

Fortolkende
Fokus på mening og betydning
(Symbolsk interaksjonisme, etnometodologi, fenomenologi, hermeneutikk, kritisk teori, postmodernisme, sosialkonstruktivisme)

Question 9

Kvalitativ metode

Answer 9

(Sammenligningstabell mellom kvantitativ og kvalitativ på pp)

• En sosialt konstruert verden
• Sosiale fenomener konstrueres i lokale situasjoner
• Små, hensiktsmessige utvalg
• Nærhet til de(t) som studeres
• Forskeren er deltaker / tilskuer, nærhet
• Fleksibel
• Oppdage begrep, lage teori (induktiv)
• Formålsforklaringer / forforståelse / tolkninger
• Eksplorerende / oppdage begrep
• Tekstdata
• Uformelle, fleksible analyseteknikker

Question 10

Kvantitativ

Answer 10

• En objektiv sosial verden
• Sosiale fenomener relativt stabile i tid og rom
• Store representative utvalg
• Avstand til de(t) som studeres
• Forskeren er tilskuer, avstand
• Strukturert
• Teoristyrt, starter med begrep (deduktiv)
• Årsaksforklaringer
• Teoristyrt / definerte begrep
• Talldata i form av variabler
• Systematiske, statistiske analyseteknikker

Question 11

Fenomenologi

Answer 11

Tilnærming for å utforske og beskrive mennesker og deres erfaringer med eller forståelse av et fenomen

Fokus på mening og tolkning
Intervju
Analyse av meningsinnhold i tekst / transkripsjon

Question 12

Steg i fenomenologisk design

Answer 12

Forberedelse > teoretiske utgangspunkt og “forståelsesbriller”

Datainnsamling > som oftest intervju

Analyse - fire faser
- Helhetsinntrykk og sammenfatning av meningsinnhold
- Koder, kategorier og begreper
- Kondensering
- Sammenfatning og rekontekstualisering

Rapportering > “Forskningsprosessen legges frem til revisjon” / transparens

Question 13

Etnografi

Answer 13

Beskrivelser og fortolkning av kultur eller sosiale grupper, praksiser eller system

Feltarbeid - observasjon, intervju og/eller “tekstanalyse” av brev, dagbøker, blogg etc.

Question 14

Prosedyrer i etnografisk forskning

Answer 14

Valg av felt og setting
Bli kjent med feltet
Utforming av problemstilling

Datainnsamling
Beskrivelse av felt og setting (direkte “avskrivninger”) som utgangspunkt

Dataanalyse av tema eller hendelser
Fortolkninger av kulturen - (forforståelse av samhandling og meningsdannelse i kulturen

Helhetlig portrettering av kulturen
Rapportering

Troman og Waltford - datainnsamlinger:
- Komprimert etnografisk studie
1-4 uker, forsker til stede så mye som mulig, fante opp det meste
- Selektiv tilbakevendelse etnografisk studie
3 mnd.-2 år, ikke kontinuerlig tilstede, selektiv observasjoner
- Tilbakevende etnografisk studie
Fenomener styrer observasjonene, feks vår- eller høsthendelser

Question 15

Casestuider

Answer 15

Case: Studieobjekt(er) og forskningsdesign
Observasjon, intervju, tekstanalyse og/eller kvantitative teknikker

Question 16

Kvalitative intervju

Answer 16

Fleksibelt, men krevende verktøy
- Større frihet ved å spørre og svare
- Å gå inn på kompliserte forhold
- Oppfølging og utdyping av synspunkter og holdninger
- Frembringe viktige, ukjente forhol

Personlige og gruppeintervju

Utvalg
- Små, mindre valg av informanter / forskningsdeltakere
- Problemstillingen > hva vi ønsker å vite
- Ofte purposefull sampling
- Metningspunkt

Intervjuguide

Intervjuerrelasjon, rolle og informantenes rettigheter
Intervjueffekter

Transkripsjon
Rapport

Question 17

Observasjon

Answer 17

Fokusere på: Sosiale prosesser / praksiser

Strukturerte og / eller ustrukturerte observasjoner

Analysenivå: mikro, meso, makro

Feltroller: deltakende / ikke-deltakende og skjult / åpen

Dokumentering av observasjoner: feltnotater, loggbok, observasjonsskjema, video- og lydbåndopptak

Question 18

Hva kan observeres?

Answer 18

Observasjon av naturlige handlinger i den settingen som undersøkes

Relasjonene mellom aktørene

Kontekst - fysiske, sosiale og kulturelle omgivelsene

Aktiviteter, program, praksis etc.

Question 19

Hensikten med kvantitativ metode

Answer 19

Studere frekvenser

Analysere sammenhenger

Undersøke kausalforhold

Hovedsakelig deduktiv tilnærming (variablene er definert på forhånd ut i fra teori, og før datainnsamlingen)

Ulike design (tverrsnitt, tidsdesign, case, eksperiment osv.)

Utvalg

Ulike analyser

Question 20

Ulike grunner til valg av tema for forskeren

Answer 20

Forskerens interesser: dine interesser - du som forsker. Egen nysgjerrighet

Forskningsmiljøets interesser: du er en del av et forskningsmiljø som jobber i en forskningsgruppe. Eks. “Livet i skolen”

(Grunnforskning: forskning for forskningens skyld. Del av egne og forskermiljøets interesser)

Andre interessenter: oppdragsgivere, bedrifter osv. Eks.: folkehelseinstituttet

(Oppdragsforskning)

Question 21

Primær- og sekundærforskning (datainnsamling)

Answer 21

Primærdata (ny datainnsamling) - Survey (spørreundersøkelse)

Sekundærdata (foreliggende data) - forskningsprosjekt, databaser

Question 22

Forskningsspørsmål: ulike typer spørsmål

Answer 22

Beskrivende spørsmål
Beskrive / kartlegge en situasjon. Slike formuleringer brukes først og fremst når det er gjort lite forskning på området tidligere. Eks.: Beskriver ulike trekk ved enhetene / de vi studerer

Forklarende spørsmål
Tar utgangspunkt i kjente variabler og hypoteser og kausale sammenhenger. Årsaks-virkning mellom to eller flere variabler. Eks.: Alder kan påvirke inntekt. Hvorfor årsakene oppstår?

Spørsmål om sammenhenger
Ikke alltid man kan forklare årsaks-virkning. Da spør man om sammenhenger. Man vet ikke hva som påvirker hva. Eks.: Mestring vs. prestasjoner

Sammenhenger og forklarende - bygger videre på beskrivende spørsmål.

Question 23

Hva er design?

Answer 23

Et design er en grov skisse til hvordan en konkret undersøkelse skal utformes

Valg av design for et prosjekt avhenger i stor grad av hva en vil fokusere på

Question 24

Ulike design

Answer 24

Tverrsnittdesign
Benyttes mye i spørreundersøkelser
Data registreres bare en gang og er egnet til å beskrive forhold i nåtid. En survey er en standardisert utspørring av et stort representativt utvalg av personer
Det er vanlig å bruke en type sannsynlighets utvelging som gir mulighet for statistisk generalisering til populasjonen utvalget er hentet fra
Mye forskning foretar datainnsamling på bare ett bestemt tidspunkt, og da har man ikke mulighet til å fastslå at årsaken kommer før virkning
- Øyeblikksbilde
- Mest vanlig
- Et tidspunkt, en måling
- Standard

Longitudinelle undersøkelser
- Gjentatte tverrsnitt, ulike utvalg
- Panelundersøkelse, samme utvalg
- Kohortundersøkelse, samme karakteristikk

Komparative design
- Casestudie: en case/virksomhet/skole/klasse
- Komparativt design: To eller flere caser; skole, klasse, land

Eksperimentell design
- Kvasieksperiment
- Randomisert eksperiment
- Naturvitenskap vs. samfunnsvitenskap
- Strenge krav til tilfeldig utvalg og kontrollgruppe

Question 25

Kvalitativ vs. kvantitativ: hva skal man velge?

Answer 25

1. Hvilke tilnærminger vi bruker avhenger av hva vi vil ha kunnskap om
2. Ulike styrker og ulike svakheter ved kvalitative og kvantitative tilnærminger
3. Kvalitative og kvantitative metoder er komplementære - vi trenger begge for å få best mulig bilde av virkeligheten

Question 26

Ny datainnsamling: fire sentrale forhold

Answer 26

1. utvelging av enheter (personer)
2. Valg av innsamlingsmetode (primærdata, sekundærdata)
3. Utarbeiding av informasjonsskriv (første kontakt)
4. Utarbeiding av måleinstrument / spørsmål

Question 27

Sannsynlighetsutvalg

Answer 27

Datainnsamling, utvelging av enheter

Alle enheter har kjent sjanse for å bli med i utvalget

Enkel tilfeldig trekning (ETT)

Stratifisert utvelging

Klyngeutvelging

3 typer
1. Enkel tilfeldig trekning: Alle enheter har lik sannsynlighet for å bli valgt. Vi trekker rett ut av ei universliste
2. Stratifisert utvelging: Minst to trinn. Deler inn universet etter visse kjennetegn og gjør ei utvalg innen hver inndeling. Kan sikre spesielle grupper av enheter / strata.
Proporsjonal stratifisering har vi dersom vi velger ut like mange enheter i hvert stratum som det er i universet.
Disproporsjonal stratifisering har vi dersom vi velger ut en større andel av et stratum enn det er i universet. Dette er likevel et sannsynlighetsutvalg om sjanser for å tilhøre et stratum i universet er kjent
3. Klyngeutvelging: Minst to trinn.
Populasjon grupperes i klynger. Man velger så klynger eller områder som en vil undersøke. Den vanligste måten er geografisk klyngeutvalg.

Question 28

Ikke-sannsynlighetsutvalg

Answer 28

Kvoteutvalg

Bekvemmelighetsutvalg

Skjønnsmessig utvalg

Selvseleksjon

Faren ved ikke-sannsynlighetsutvalg er at utvalgene bli systematisk skjeve.