Ytre krefter, forvitring og erosjon

Question 1

Hva er løsmasser og løsmateriale?

Answer 1

Stor og små stein, grus, sand og leire

Question 2

Hva er de ytre prosessene?

Answer 2

Dette er de nedbrytende. Dette regnes som forvitring, ras og skred, erosjon ved vann, isbreer og vind.

Question 3

Hva er de indre prosessene?

Answer 3

Dette er er de oppbyggende, de med opphav inne i jorda. Dette regnes som platekollisjon, sammenpressing, fjellkjededannelse, oppvarming, vulkanisme, landhevning og jordskjelv.

Question 4

Hva skjer når trykket på berggrunnen letter?

Answer 4

En dypbergart kan sprekke opp når trykket på berggrunnen letter. Da utvider bergrunnen seg, og kan komme med sprekker som går parallelt med overflaten.

Question 5

Hva er forvitring?

Answer 5

Forvitring er når et fast fjell eller stein smuldres opp.

Question 6

Hva er mekanisk forvitring?

Answer 6

Når det er fysiske krefter som forårsaker dette kalles det mekanisk forvitring.

Question 7

Hvilke to former for mekanisk forvitring finnes?

Answer 7

: frostforvitring og trykkavlastning.

Question 8

Når er frostforvitring vanlig?

Answer 8

I områder der temperaturen svinger under frysepunktet og det er tilstrekkelig med nedbør er
frostforvitring vanlig.

Question 9

Hva skjer under frostforvitring?

Answer 9

Vann renner ned i sprekker og dersom dette fryser blir det til is. Da øker volumet med 10%. Utvidelsen fører til et stort trykk som gjør at sprekkene utvider seg. Når vekslingen mellom frysing og tining skjer ofte nok vil etter hvert sprekken utvide seg nok til at en del av berget løsner.

Question 10

Hva skjer under trykkavlastning?

Answer 10

En dypbergart som f.eks. granitt kan opprinnelig ha størknet flere kilometer under jordoverflate. Derfor er trykket av bergartene som ligger over granitten svært stort. Dersom disse bergartene slites bort i løpet av millioner av år, slik at granitten titter frem, letter dette trykket seg betydelig. Dette kan føre til at de øverste lagene av berggrunnen utvider seg og sprekker i flak som er parallelle med jordoverflata.

Question 11

Hva er sentralt i kjemisk forvitring?

Answer 11

rennende vann

Question 12

I hvilke perioder blir lanskapet særlig utsatt for kjemisk forvitring?

Answer 12

I perioder der klimaet har vært varmere og fuktigere enn det er i dag

Question 13

Når kan kjemisk forvitring være veldig viktig for utformingen av landskapet?

Answer 13

I områder med mye kalkstein i berggrunnen

Question 14

Hva skjer under kjemisk forvitring med mye kalkstein i bergrunnenen?

Answer 14

Først blir karbondioksidene i lufta løst opp av regnvann. Vannet blir svakt surt og kan løse opp mineralene i kalkstein. Når dette vannet da renner på kalksteinen kan det lage dype renner i overflaten. Hvis berget har en viss tykkelse, vil bekkene etter hvert forsvinne fra overflaten fordi vannet lager underjordiske kanaler. Etter lang tid kan det danne seg store grotter.

Question 15

Hvor er kalksteinhuler mest utbredt?

Answer 15

Kalksteinhuler er mest utbredt i Nordland. Det finnes huler med over 4000 meter lange gangsystemer. Grønligrotta er den mest kjente.

Question 16

Hvordan viser dannelsen av kalksteinhuler tydelig forskjell på mekanisk og kjemisk forvitring?

Answer 16

under kjemisk forvitring er det surt vann som sakte, men sikker pipler gjennom berggrunnen og sakte løser opp mineralene mens mekanisk blir forsaket av fysiske krefter.

Question 17

Hva er typiske former i et kalksteinlandksap?

Answer 17

• Store kildeutspring
• Synkehull
• Nedløsphull
• Huleinngang
• Hule
• Nederst synkehull
• Kalksteindal

Question 18

Hva er erosjon?

Answer 18

Når en ytre kraft sliter fjell og stein i stykker og transporterer løsmasser fra ett sted til et annet kalles det erosjon.

Question 19

Hva skiller forvitring og erosjon?

Answer 19

Det som skiller forvitring og erosjon er at forvitring kun sliter ned og ikke forflytter løsmassene. Ytre krefter kan være en elv, isbre, vind eller bølger.