Landformer dannet av elver

Question 1

Rennende vann former lanskapet. Hvilke to former produserer de?

Answer 1

Elvene produserer både erosjonsformer og avsteningsformer.

Question 2

Hva er et eks. på en erosjonsform?

Answer 2

Elva kan f.eks. skjære seg ned og danne en canyon (erosjonsform) ett sted og legge fra seg løsmasser

Question 3

Hva er et eks. på en avsetningsform?

Answer 3

et delta

Question 4

Hvor i et elveløp er erosjonskraften størst?

Answer 4

I et såkalt elveløp er erosjonen størst i høytliggende områder, og avsetninger preger de lavere høydene.

Question 5

Hvordan fungerer elvene som en erosjonskraft?

Answer 5

Elvene fungerer som en erosjonskraft, som sliter ned fjellene, transporter løsmassene som dannes og avsetter de der terrenget flater ut, i en innsjø eller i havet.

Question 6

Når og hvordan åpnet norskehavet seg?

Answer 6

For ca. 55 millioner år siden oppstod det platebevegelser mellom den halvøya som tilhørte Grønland og Skandinavia. Disse begynte å bevege seg og en ny havbunn ble dannet. Avstanden mellom landområdene økte, og det vi i dag kaller Norskehavet åpnet seg. Et stadig bredere hav gjorde klimaet fuktigere og førte til vannføring i elvene. Fjellene i sør- og Nord-Norge økte med mellom 1000-1500 meter. Dette ga elvene større fall fra fjell til kyst og derfor større evne til å erodere. Elvene fikk da muligheten til å grave seg ned i de eldre dalene i det gamle landskapet som var formet lenge før.

Question 7

Hva og hvor ble de lange og dype elvedalene enda mer fordypet?

Answer 7

Senere under istiden ble de lange og dype elvedalene på Vestlandet og i Nord-Norge enda mer fordypet og utvidet av breens erosjon.

Question 8

Hvordan blir dalbunner til fjorder?

Answer 8

Etter at breene smeltet bort og havet trengte lengre innover ble dalbunnene til fjorder. Fjorder og daler er derfor et resultat av landhevingen som startet for ca. 66 millioner år siden.

Question 9

Hva er unge landformer?

Answer 9

Landformer som er dannet etter landhevingen og istiden kaller vi unge landformer.

Question 10

Hvor eroderer elvene?

Answer 10

Der elvestrømmen går

Question 11

Hvordan eroderes elvebunnen?

Answer 11

Der elva renner over fast fjell kan hoppende stein i strømmen slå løs stykker elvebunnen.

Question 12

Hvilke to måter kan løsgjort materiale frakte nedover en elv?

Answer 12

ved hjelp av slamtransport eller bunntransport

Question 13

Hva er slamtransport?

Answer 13

kan f.eks. sees under snøsmelting på våren, elver og bekker fylles med grumsete vann og der det renner ut i en innsjø eller havet kan det flyte en strøm av skittent elvevann utover. Grumset er små partikler som holdes svevende i strømvirvlene i elva.

Question 14

Hva er bunntransport?

Answer 14

stein og grus når det er kraftig strøm i elva

Question 15

hva er kjemisk forvitring?

Answer 15

vannet løser opp mineraler og det oppløste materialet følger vannstrømmen

Question 16

Hvordan er vannstrømmen i et fjell?

Answer 16

Høyt oppe i fjellet sildrer en liten bekk som fjellvandreren lett går over. På turen nedover mot skoggrensen slutter flere småbekker seg til og farten blir større. Fjellvandreren vil kjenne at kraften i vannet øker. Der terrenget begynner å skråne ned mot dalen vil farten på vannet øke ytterligere.

Question 17

Hvor i fjellet kan vi finne en v-dal?

Answer 17

Ofte midt på fjellet har elva, etter tid, erodert ut en dal som ligner et øksehogg i fjellsiden, altså en v-dal. V-former er et resultat av jord og stein som har rast ned fra sidene etter hvert som elva har gravd seg ned i løpet sitt. Elva fortsetter så å erodere videre ned i berggrunnen med mer løsmateriale som fortsetter å rase ned i vannet. V-dalen opprettholdes og blir stadig dypere.

Question 18

Hva skjer lenger ned i dalsiden der elva renner?

Answer 18

Enda lenger ned i dalsiden renner elva over knauser av hardt berg. I løpet av tid har elva sakte dratt med seg grus og steiner som har gnagd elveløpet lenger ned i berget. Veggene på siden av berget blir loddrette fordi erosjonen bare foregår i elvebunnen og berggrunnen på sidene er så hard at det ikke raser materiale fra dem. Formen som dannes kalles elvegjel eller canyon. Hvis en fjellvandrer skulle krysset her hadde de trengt en bru.

Question 19

Hva skjer hvis det oppstår spesielle strømvirvler i tverrsnittet av en elv?

Answer 19

Hvis spesielle strømvirvler oppstår, steiner som settes i rotasjon i et avgrenset område, kan de med tid grave runde jettegryter i bunnen av elveløpet.

Question 20

Hva er en elvevifte og hvor kan vi finne en?

Answer 20

Elvevifte kan vi finne når vi føler elva videre nedover. Vannet har stor fart nedover dalsiden. Særlig når vannstrømmen er stor (f.eks. under vårflommen) drar elva spesielt med seg mye løsmasser. Over lang tid bygger de opp en vifteformet avsetning, altså en elvevifte. Den er smal øverst og bred nederst og den strekker seg fra dalsiden og ned til dalbunnen og består av store og små steiner, grus og sand. Vifteformen kommer av at elva breier seg ut i et forgreinet løp. Når f.eks. ett løp er fylt opp med løsmasser under en flom, blir dette stengt og vannet finner et nytt løp ved siden av.

Question 21

Eksempel på en elvevifte.

Answer 21

Tettstedet i Kvam i Gudbrandsdalen ligger på en vifte der en sideelv munner ut i Gudbrandsdalslågen. I både 2011 og 2013 opplevde innbyggerne skadeflom da masse nedbør resulterte i store vannmasser i sideelva og bekkene. Flomvann med stein og grus raserte bebyggelsen, for å da sikre boliger, veier og jernbanen mot nye flomskader måtte NVE bygge en bunnlastsperre i elveløpet som skulle forhindre at elva drar mer seg løsmasser i forbindelse med flom.

Question 22

Hvordan dannes et meanderløp?

Answer 22

Hvis det er en del løsmasser der elva er flat og bred kan elva få et svingete løp som kalles meanderløp.

Question 23

Forklar yttersvingene i et meanderløp.

Answer 23

Her får vannet størst fart i yttersvingene, som gjør at erosjonsevnen er stor. Her vil også elva spise seg inn i terrenget

Question 24

Forklar innersvingene i et meanderløp?

Answer 24

I innersvingene bremses farten opp og erosjonsevnen er svak, og elva avsetter løsmasser i form av sandbanker. Her er det grunt, likevel er det ikke et lurt sted å passere for det blir fort dypt.

Question 25

Hva er meanderløp forårsaket av?

Answer 25

Meanderløp er en landform som er forårsaket av både erosjon og avsetting.

Question 26

Hvordan dannes en elveslette?

Answer 26

Over tid flytter dette elveløpet (meander) seg fram og tilbake samtidig som løsmasser flyttes nedover elva. Et sånt flatt parti med løsmasser kalles elveslette.

Question 27

Hvorfor er elvesletter svært attraktive arealer?

Answer 27

Elvesletter finnes i alle salgs størrelser og opp til flere kvadratkilometer. Elvesletter er svært attraktiv arealet for bebyggelse til veier, næringsbygg og jordbruksformål i forhold til det ellers bratte terrenget i Norge. Elvesletter har gjerne jord med sand og grus og er mye lettere å dyrke opp enn f.eks. morenejord som ofte inneholder store steiner.

Question 28

Hvordan dannes en kroksjø?

Answer 28

Erosjon vil gjøre at yttersidene i elva etter hvert beveger seg nærmere hverandre. Ved stor flom vil vannet brøyte seg fram i stedet for å følge sitt vanlige elveløp gjennom svingene i meanderet. Hvis en slik meandersving blir liggende uten innløp eller utløp mens elva tar en ny sving får vi det vi kaller kroksjø.

Question 29

Hva skjer når kroksjøer gror igjen?

Answer 29

vi får igjen frodig vegetasjon og yrende dyreliv.

Question 30

Hva er et delta?

Answer 30

Et delta er en avsetning av de sorterte løsmassene ved munningen av en elv. Når en elv munner ut i vann eller hav bremses farten og vannets transportevna avtar. Her vil elva legge fra seg løsmassene og det bygges opp et delta.

Question 31

Hvordan bestemmes størrelsene av et delta?

Answer 31

Elvevannet og havvannet vil etter hvert blande seg. Størrelsen på et delta bestemmes av hvor mye løsmasser elva har tatt med seg over tid.

Question 32

Hvordan er avsetningene i et delta?

Answer 32

Sand og småstein dratt med langs havbunnen avsettes først og det mest finkornete materialet (f.eks. leirpartikler) svever videre og synker til bunns senere. I slike avsetninger er det derfor grovere materiale innerst på deltaflata og finere i skråningen og finest leire på havbunnen.