Psykologi muntlig

Question 1

Egenskaper knyttet til utvikling

Answer 1

Personlighet, identitet og tilknytning

Question 2

Arv og miljø

Answer 2

Utvikling kan forklares med arv og miljø. De har et samspill og påvirker hverandre gjensidig. Arv- genetiske faktorer. Miljø- påvirkning rundt oss i oppveksten.

Question 3

Personlighet

Answer 3

Relativt stabile mønstre av tanker, følelser og atferd.
Psykodynamisk-fraud- seksuelle og aggressive drifter ligger til grunn for personlighet: id, ego, superego

Question 4

Identitet

Answer 4

Delen av selvoppfatningen vi opplever som typisk oss. Bygger på samling av minner, opplevelser, relasjoner og verdier.

Question 5

Erikson ungdomstid

Answer 5

Vanlig å utforske identitet og med rollekonflikter og identitetskonflikter.

Question 6

Tilknytning

Answer 6

En trygg tilknytning til omsorgspersoner som barn vil gi godt grunnlag for å finne sin identitet og utvikle personlighet. Foregår i barndom, ungdomstiden og i parforhold.

Question 7

Utviklingspsykologi

Answer 7

De psykologiske perspektivene har ulike syn på rollen av arv og miljø for utvikling. Biologisk: bestemmes av medfødte egenskaper. Psykodynamiske: barndomserfaringer og drifter. Kognitivt perspektiv: samspill arv og miljø.

Question 8

Eriksons stadie utviklingsteori

Answer 8

0-1,5 tillatt eller mistillit. 1,5-3 selvstendighet eller skap. Ungdomstid identitet eller rollekonflikt.

Question 9

Behovsteorien

Answer 9

Fysiologiske behov på bunn på være dekket så kan man tilfredsstille høyere behovsnivå: -Trygghetsbehov-sosiale behov-anerkjennesle og selvrealisering-)

Question 10

Verdsettelse

Answer 10

Ubetinget positiv verdsettelse- grunnlag for godt verdisystem og vekst.
Betinget positiv verdsettelse- hemmer barnets mulighet for vekst.

Question 11

Femfaktormodellen

Answer 11

5 trekk forklarer personligheten vår: utgjør grunnlaget for personlighetstesten NEO PI-R.
Nevrotisisme
Ekstroversjon
Åpenhet for nye erfaringer
Medmenneskelighet
Planmessighet

Question 12

Stimuli

Answer 12

Gjennom sansene våre mottar vi inntrykk- stimuli
Fechners lov- jo sterkere stimulus du opplever, jo større endring må til for at du merker forskjell.
Ytre objekt er distal stimulus, cellene resptorer/sanseveller mottar stimuli. Synet fanger inntrykk og proksimal stimulus dannes, går videre til hjernen og bearbeidet i nervesystemet som fører til en mental gjenskapelse, vår stimuli.

Question 13

Persepsjon

Answer 13

Evnen til fange opp og bearbeide stimuli vi mottar.

Question 14

Kognisjon

Answer 14

Kognitive ferdigheter og prosesser som læring, hukommelse, forventninger og oppmerksomhet.
DU oppfatter situasjoner (persepsjon) og vurderer sidde (kognisjon)

Question 15

Prosesser som forklarer persepsjon

Answer 15

Vi bygger oppfattelse på grunn av sanseceller (bottom-up)
Vi bruker erfaringer og medfødte egenskaper (top-down)
Kan bruke begge samtidig.

Question 16

Velger ut informasjon

Answer 16

Seleksjon- retter oppmerksomhet mot viktigste.
Organisering- organiserer det som er selektert, danner helhetlig inntrykk.
Fortolkning- gir inntrykkene mening, påvirkes av forventninger og erfaringer

Question 17

Sosial persepsjon

Answer 17

Gjør oss i stand til å trekke slutninger om andre mennesker- skaper forståelse basert på førsteinntrykk, utseende og kommunikasjon.

Question 18

Skjema

Answer 18

Har ulike skjemaer “mentale snarveier” som hjelper å forstå situasjoner og hendelser. Personskjema- om person. Sosiale skjema- om hvordan oppføre i situasjon. Hendelsesskjema- mønstre av atferd som følger bestemt hendelse. Det er vanskelig å endre skjema, er mer oppmerksomme på info som bekrefter skjemaene.

Question 19

Motivasjon og forventninger styrer persepsjon

Answer 19

Hvordan vi sorterer, forenkler og forandrer sanseinntrykk styres av forventninger. Forventninger om hva som vil skje kan også påvirkes av vår motivasjon (dommeravgjørelse)

Question 20

Selektiv persepsjon

Answer 20

Bevisst eller ubevvist velger vi info som gir mest mening for oss. Selektiv persepsjon er mulig med at vi bearbeider info slik:
-Perseptuelt forsvar og blokkering- stenge sanseinntrykk som ikke er interessante ute.
-Selektiv eksponering, velger bevisst hva man eksponerer seg for.
-Selektiv oppmerksomhet: oppmerksomme info vi har interesse for.

Question 21

Negativ info

Answer 21

Gjør sterkest inntrykk- lagres enklere i hukommelsen. Kritikk sterkere effekt enn komplimenter, gjennom evolusjon vært viktig å være oppmerksom på farer, de overlevde og reproduserte seg. Forskning viser at hjernen er mer aktiv når det skjer negative ting.
Kognitive strategier for å redusere- gi hyggelige opplevelser ekstra oppmerksomhet, tenke alternative forklaringer på negativ informasjon.

Question 22

Attribusjoner (årsaksforklaringer) to mulige forklaringer
Fundamentale attribusjonsfeil

Answer 22

Suksess eller feil handler om å ha bestemte egenskaper og ferdigheter.
-Suksess og feil er forårsaket av situasjonen.
-

Dersom observerer var tvunget å gjøre noe grunnet situasjonen- attribuerer med situasjonen. Hvis atferden var frivillig- forklarer med personlige egenskaper.

Når vi observerer andre, forklarer med personlige egenskaper. Hvis deg selv, med situasjonen vi er i: Aktør-observatørfeilen.
For å unngå- sette seg i andres situasjon- være mer empatisk.

Question 23

Selvpersepsjon/selvoppfatning, selvtillit, selvfølelse og selvbilde

Answer 23

Selvtilitt: tillatt til at vi mestrer ulike situasjoner
Selvfølelse: hvordan du verdsetter deg selv som person, uansett hvordan du presterer.
Selvbilde: det mentale bildet av oss selv, ligger nært identitet. Hvordan en person oppfatter seg selv, inkluderer både selvfølelse og selvtillit.

Mead- vi former vårt selvbilde ved å speile oss i andres reaksjoner på vår atferd- speilingsteorien

Question 24

Idealselv

Answer 24

Den vi ønsker å være. Problem hvis stor avstand mellom hvordan vi oppfatter oss selv og idealselv. Betinget positiv anerkjennesle- få anerkjennesle når vi er på en bestemt måte.

Få mer positiv selvoppfatning- mestringsorientert attribusjon- forklare suksess med indre årsaker, og feil med ytre årsaker- gir positiv effekt på selvbildet.

Question 25

Attribusjon som forsvarsmekanisme:

Answer 25

Selvfavoriserende attribusjon kan være benekting, vi har en tendens til å glemme (fortrenge) hendelser som ikke støtter selvbildet vårt.