1800-tallet Flashcards Preview

Språkhistorie > 1800-tallet > Flashcards

Flashcards in 1800-tallet Deck (31):
1

Når fikk vi språkdebatt og språkinnsamling?

1830: språkdebatt
1840: språkinnsamling

2

Når blir språkdebatten storpolitikk?

1870-1900

3

Hva er språksituasjonen på 1830? (kulturhistorisk sammenheng)

Språkdebatt:
-80% av nordmennene bodde på bygda og snakket ulike dialekter. Skrev lite.
-Noen få tusen embetsmenn snakket dannet dagligtale. Skrev dansk daglig.
-Ideer fra nasjonalromantikken påvirker oss: alle land med respekt for seg selv har sitt eget skriftspråk (folkeånd og folkesjel)

Hva slags skriftspråk skal man ha?

4

Hvilke alternativer hadde vi for å løse språkdebatten på 1830 tallet? Hvilke alternativ vinner, og blir brukt på 1840?

1. Fornorske dansken: Henrik Wergeland
2. Forsette å bruke dansk: Johan sebastian Welhaven
3. Lage et helt nytt basert på en dialekt som ligner på den norrøne språket: P. A munch

Ingen vinner, og det er et åpent spørsmål hva man skal gjøre med det norske skriftspråket på 1840 når folk reiser ut på bydga for å finne den norske folkesjelen.

5

Hvem må du huske på når det gjelder 1840? og hva gjorde de?

-Asbjørnson og Moe: samler inn folkeeventyr. Hørte eventyr på mange dialekter, men hva skal de skrive på? De kan verken ha dansk, dialekt derfor må de velge å gå for wergelands ide

-Croger og Landsstad: samlet inn folkeviser. De valgte å skrive det på telemarksdialekten, altså P.A munchs vei

-Ivar Aasen: samler inn dialekter

6

Hva er det første skriftet mot bokmål?

Asbjørnson og Moe: fornorsket dansken i eventyrene.

7

Hvilke bøker skrev Aasen?

Om vort skriftsprog 1836
Det norske folkesprogs gramtik (1848)
Ordbog over det norske folkesprog (1850)
Prøver av landsmålet i norge (1853)

8

Hvordan ble det til at Aasen dro ut på bygdene og samlet dialekter? hva motiverte han?

I 1836 hadde en skrevet en tekst som ikke ble utgitt ("om vort skfitsprog" som har ideene til landsmålet i seg. Han sier i denne at det norske skriftsspråket bør ta utgangspunkt i hvordan flest nordmenn snakker (altså da hvordan bøndene snakket.

Bøndenes talemål er ikke simpelt og vulgært, men i kontakt med det opprinnelige norske- den norrøne (se hvordan han pårvikes av tiden)

Disse tankene fikk han til å reise ut å samle dialekter, og lage et eget skriftssrpåk basert på bondedialkter- som han kaldte landsmål.

Argumenter:
1. Nasjonalromantisk grunn: Vil at det skal være et norsk språk (påvirket av romantikken) i tråd med den norske folkesjela.

2. Bondepolitisk grunn: Bøndene ville stå sterkere politisk dersom de ble intregrert i skriftsspråket, fordi det ble lettere for de å lese og skrive og dermed skaffe seg makt. (delta i debatter og sånt)

3.Personlig grunn: ekstremt interisert i språk og dialekter

9

Fortell om Knud Knudsen. Hva var hans mål?

Bokmålets far. Jobbet hele livet med å gradivs fornorske dansken.
Ortofoni! men fra hvem skal man gå utifa? Knut knudsen mente at man burde ta utgangspunkt i de som snakket dannet dagligtale når man lagde skriftspråket.

10

Fortell om Knud Knudsen. Hva var hans mål?

Bokmålets far. Jobbet hele livet med å gradivs fornorske dansken.

Ortofoni! men fra hvem skal man gå utifa? Knut knudsen mente at man burde ta utgangspunkt i de som snakket dannet dagligtale når man lagde skriftspråket.
Ikke Jeg kastede, men kastet eller kasta

Var en språklig purist: men mente at tyske låneord hadde festet seg, og at vi derfor kunne beholde dem. (upraktisk å ta den bort)

Språklig demokrat: Vil gjøre språket lettere for folk flest

Målet: Få harde konsonanter inn i skriftsspråket. Altså at b,d,g blir til p,t,k (skjer i 1907)

11

Hvilke forfattere støttet Ivar Aasen?

Aasmund Olavsson Vinje
Arne Garborg

12

Hvilke forfattere støttet Knud Knutsen?

Henrik Ibsen
Bjørnstjerne Bjørnson

13

Hvilke alternativer hadde man på 1870-tallet iforhold til språk?

1. Embetsmannsklassen ville holde på et tilnærmet dansk som skriftspråk, men det ble klart for stadig flere at dette slaget allerede var tapt. For å unngå å kalle språket dansk, ble det kalt det almindelige Bogsprog eller dansk-norsk. Også danskene oppfattet dette språket som noe forskjellig
fra dansk, særlig når det gjaldt ordforråd og setningsbygning.

2. Knud Knudsen arbeidet videre med å fornorske skriftspråket, ved å gjøre det mer likt dannet
dagligtale. Han fikk hjelp i dette arbeidet fra diktere og språkforskere, og senere ble også
politikerne interessert. Denne retningen tok etter hvert over for det almindelige Bogsprog, og
kalles riksmål.

3. Ivar Aasens landsmål ble mer og mer populær blant vanlige folk, og ble brukt i stadig flere
sammenhenger. I 1868 ble landsmålsforlaget Det Norske Samlaget opprettet, Arne Garborg ga ut avisen Fedraheimen på landsmål, og det nye testamentet ble oversatt til landsmål i 1889.

14

Hva skjedde med Knudsens variant utover på 1870-80 tallet?

Var upopulært, ble sett på som dårlig dansk. men flere begynte å bruke det når dansk var upopulært.

15

Beskriv språkdebatt som stortingspolitikk på 1870 og 80 tallet

-Høyre (konservative) kjempet overklassens sak på stortinget, og ville ha dansk (det allmindelige bogspråk)
-Venstre (radikale) kjemper bøndenes kamp på stortinget, de valgte landsmålet som en symbolsak. De ville innføre det som et offisiselt skriftsspråk.

Det er en drakamp. I starten er det overklassen som har mest makt, men dette endrer seg i løpet en 20 års periode. venstre fikk mer makt, og dette endrer da politikken. (Ved at landsmål får mer makt)

16

Hvilke vedtak?
1878
1885
1892
konsikvenser?

1878: Vedtak om barnas eget talemål: lærerne skal tilpasses hvordan elevene snakket. Styrker dialektene og landmålet

1885: Jamstillingsvedtaket: Sier at landsmål og "det almindelige bogsprog"(dansk) skal være likestilte språk i skolen og det offentlige. Innført av partiet venstre.

1892: Målparagrafen: skolestyrene skal selv få lov til å bestemme selv hvilket språk de skal ha i lærebøkene. Dette er en stor seier for landsmålet.

17

Hvilke vedtak må du huske fra 1800-tallet?

1878: Vedtak om barnas eget talemål
1885: Jamstillingsvedtaket
1892: Målparagrafen

18

Hvorfor ender 1800 tallet med språkforvring?

Nordal rolfsens lesebok som er skrevet på riksmål (knudsen versjon) Da snakker norske elever dialekt, leser et skriftsrpåk, og må skrive på en annet

Valgfrie former: skaper usikkehet

19

Beskriv punktene i Aasen Normalen

1. Språklig purist: Ville luke bort tyske låneord: altså ord som begynner på an, be, ge og slutter på het, else

2. Minst mulig fremmedord

3. Setningsbygging: skal være kort slik som i dialekter, og ikke lange som i dansk.

4. Velge ord som ble snakket på flest mulig steder i landet. (et ortofont språk med utgangspunkt i dialekter)

5. Dersom i tvil- gå for norrønt, ente derfor opp med vestlandsk

6. Ingen valgfrie former: slik at det blir lettere å lære språket.

20

Fortell om Ivar Aasens reise for å samle inn dialekter

1842: får stipend til å reise ut å samle inn dialekter
Reiser i 4 år (1842-46) fra vestlandet, via sørlandet, til kristiansand opp til trondheim og videre til lengst sør i nordland. NB utenom byene

Det norske folkesprogs gramtik (1848)
Ordbog over det norske folkesprog (1850)
Prøver av landsmålet i norge (1853)

I 1853 var grunnlaget lagt.

21

Hvilke år gav Aasen ut prøver av landsmålet?

1853

22

Hva skjedde i 1962

"Ortofoni i praksis reformen": 1862 vedtok myndighetene noen av Knudsens ortofoni-forslag, for å få språket til å ligge nærmere dannet dagligtale

-ph-F (philosof -filosof)
-c,h, ch- K (Qualm- kvalm, Consul- konsul)
-Ut med stum vokal i slutten av ord, Stum E avskaffes (huse blir til hus)
-Ut med dobbel vokal: (Mill-Mil)

23

Hva skjedde i 1969?

I 1869 var det en uoffisiell rettskrivningskonferanse i Stockholm. Nordmenn, svensker og dansker
møttes for å diskutere hvordan man kunne samordne rettskrivningen i de to skriftspråkene (altså
svensk og dansk).

Dette var en del av skandinavismen på denne tiden. Skandinavismen var en bevegelse som arbeidet for tettere samarbeid mellom de tre skandinaviske landene. Målet var å få de tre skandinaviske landene til å gå sammen i en felles union.

Henrik Ibsen, Knud Knudsen, og flere andre norske og skandinaviske forfattere deltok på konferansen, og man ble blant annet enige om å begynne å skrive å istedenfor aa.(offisielt 1917) Dette var altså ikke et offisielt vedtak, men det fikk stor betydning etter hvert.

24

Hvordan hadde Asbjørnsson og Moe endret språket til sin eventyrsamling på 1840-tallet?

-Dobbel bestemmelse (den slemme stemoderen, på dansk: den slemme stemoder)
-De gjentar en del pronomen i slutten av setninger (du er flink, du)
-Bruker folkelige ord og utrykk: Gråben (Ulv), gut (Dreng)
-Etterstilt eiendomspronomen: Hesten hans (hans hest

25

Hvordan kom venstre til makten, og når?

Bøndene ville ha politisk medbestemmelse. Partiet venstre og Høyre stiftes. Embetsmannsstaten er over, og parlamentraismen innføres i 1884. Venstre valgte landsmål som symbolsak, og tok makten på stortinget i 1884.

26

Hva er parlamentarisme?

En politisk styreform. At en stat er parlamentarisk, betyr at regjeringen sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen tillater. Norge har parlamentarisme som styreform.

27

Hva skjer i 1892?

Nordahl Rolfsens: lesebok for folkeskolen tatt i bruk i skolen. Den hadde en knudsen variant av språket.

Lagde språkforvirring

28

Hvorfor mente Wergeland at vi måtte fornorske dansken i 1930?

-Det demokratiske argumentet: Det var få som kunne lese skikkelig i Norge, og langt færre kunne skrive. Dersom språket var lettere tilgjengelig for folket, kunne de opplyse seg selv og ta del i samfunnslivet. Dette ville igjen lede til mindre klasseforskjeller.

-Det kunstneriske argumentet: Som dikter og kunstner måtte man ha et ordforråd som sto
til den naturen man ønsket å beskrive. Wergeland var en romantiker, og mente at det var en
sammenhengen mellom språk og natur. Norsk var et hardt, steilt og velklingende språk på
grunn av våre steile, harde fjell. Dansk på sin side var rundt og svakt som naturen i
Danmark. Den norske ordet «Fjell» passer
bedre om norsk natur, enn det danske ordet «bjerg».

-Det nasjonale argumentet: For at Norge skulle være en ordentlig nasjon, på lik linje med Danmark og Sverige, måtte vi ha vårt eget skriftspråk. Norsk måtte bli et eget nasjonalspråkog det burde også være et mellomspråk mellom dansk og svensk.

Han ville både ha norsk identitet og kjempe for bønder og fattigfolk

29

Hvorfor mente Welhaven at vi måtte forsette å bruke dansk som skriftsspråk i 1930?

Mente at det var viktig at vi bevarte den kulturelle kontakten med Danmark, selv om unionen var oppløst.
Danmark representerte høykultur, man mente også at Danmark var vårt bindeledd med resten av Europa. De danomane ville at Norge skulle være en ordentlig kulturnasjon, og de fryktet at Norge ville miste kontakten med Danmark og resten av Europa, om vi gikk vekk fra å skrive dansk.
Mente at de som trengte å skrive, mestret dansk

30

Hvorfor mente historikeren P.A Munch at vi burde lage et helt nytt skriftsspråk i 1930?

Mente at et språk er en helhet, og derfor var han en sterk motstander av Wergeland fornorskingslinje. Det å bare bytte ut ett og ett tilfeldig dansk ord med norske ord, var
uvitenskapelig og tåpelig, hevdet Munch. Det var bedre å skrive rent dansk enn å raske sammen litt her og litt der fra diverse norske dialekter.

31

Fortell om knudsens kamp for teaterspråket

Knudsen jobbet aktivt for at skuespillere skulle kunne snakke norsk på teaterscenen. Dette var en
viktig symbolsak: . Teaterspråket var nemlig den siste bastionen for det rene danske talemålet i Norge.
Så sent som på 1850-tallet hentet man skuespillere fra Danmark til Kristiania fordi mange oppfattet
den norske uttalen som støtende. Knudsen kjempet aktivt mot denne praksisen, og fikk støtte av
Bjørnson og Ibsen.