Dialekter Flashcards Preview

Språkhistorie > Dialekter > Flashcards

Flashcards in Dialekter Deck (23):
1

Kan du nevne 9 målmerker?

1. Apokope: Å kutte vekk vokalene (for eksempel dans, lek, kast, vær) 
2. Forskjellige måter å ende Infinitivs ord
3. Skarre R og rulle R
4. Forskjellige varianter av nektelsesordet: IKKE
5. Bløte og harde konsonanter
6. Palatarisering
7. Tykk eller tynn L
8. Personlig pronomen
9. Høy og lavtonemål

2

Hvordan kan vi dele inn geolekene i norge?

Vestlandsk (som innefatter sørlandsdialektene)
Nordnorsk
Østlandsk
Trøndsk

3

Beskriv hvordan vi uttaler infinitiv hos de ulike geolektene

A image thumb
4

Hvilke talemålsvarianter finner vi? (lekter)

Geolekt (dialekt): Talemålsvariant som har oppstått pga geografisk avstand. Dersom man snakker slik man gjør fordi man er fra et sted. 


Sosiolekt: Talemålsforskjeller pga sosiale klasser. Overklassen og arbeiderklassen, er i ferd med å utviskes nå for tiden. 


Etnolekt: Oppstår når innvandrerer lærer et nytt språk, og blander inn trekk fra sine morsmål inn det nye språket de lærer: Feks Kebabnorsk i Norge: 
Multietnolekt: kebabnorsk er en mulitentonlekt fordi de har blandet inn fra flere språk i det nye språket. Kjennetegn på kebabnorsk:
-en del spesielle ord 
-Spesielle setningsbygging (brudd på V2 regelen) syntaks. Hva er V2 regelen: hesten(s) spiste(v) gress(o). I en fortellende setning skal verbale stå på den andre plassen, dermed V2: feks etterpå jeg gikk på do (etterpå gikk jeg på do) 


Sexolekt: Menn og kvinner snakker ulikt. Dersom du snakker slik du gjør fordi du er kvinne eller mann. 

Kronolekt: Gamle og unge folk snakker forskjellig. To generasjoner snakker samme geolekt men har forskjellig kronolekt. 


Idiolekt: talemålsvariasjon som er spesifikk for en person

5

Hvor finnes de ulike utalelsene av infinitiv?

A image thumb
6

Hvorfor kan ikke Skarre R spre seg lengre?

Skarre R kan ikke spre seg til områder med retroflekser, slik som tykk L.


Ordet Surt.

Dialekter med tykk L slår sammen r og t til en felles lyd, dette er også en retrofleks. 

De som skarrer sier både r og t. 


=retrofleks og skarre R lar seg ikke kombinere. SkarreR er derfor hindret i å spre seg til områder med trykk L eller andre retroflekser. 

7

Fortell om palatalisering. Def, hvor, inndeling

Def: Er den J-aktig utalen av konsonatner 

Hvor: trøndelag og hele nordnorge

mann- majnn

sand- Sanjnn

redd- Rejdd

kald- kaJll

Deler norge i nord og sør. Hører hjemme i nord. 

Inndeling:
Palatalisering i både Trykktunge og trykklette:
 finnes i trøndelag. Han har sparka vekk Bajllajnn

Palatalisering i trykktunge stavelser: Nordnorge. han har sparka vekk bajllan

- byer, det blir også mindre i nordnorge

8

Fortell om målmerke bløte konsonanter

A image thumb
9

  Hvordan snakker en person fra sørvestlandet?

-A-mål
-Trykket sist i fremmedord
-Tynn L
-Skarre-R
-Eg/e


De som bor sør for karmøy har også bløte konsonanter. 

10

Hvordan snakker en trønder?

-Kløyvd infinitiv med apokope/ eller rent apokopemål dersom hun/han er fra trondheim sentrum
-Trykket først i fremmedord
-Trykk L
-Lavtone mål
-Har svært mye palatalisering
-Rulle R
-Sier æ for jeg
-Ittj for ikke

11

Hvordan snakker man på østlandet utenfor byene?

-Kløyvd infinitiv
-Trykket først i fremmedord
-Tykk L
-Lavtonemål
-Rulle R
-Harde konsonater 
-Sier Jæi/jæ for jeg
-Nektelsesord: ikke, ente, inte, ette

12

Fortell om forskjellene innenfor målmerket trykket på fremmedord

A image thumb
13

Beskriv målmerket høy og lavtone mål

Høytonemål: 
-Definisjon: tonen i ord går fra høy til lav
-Hvor: vestlandsk og nordnorsk
-Eksemel: Han vant KAMpen

Lavtonemål:
-Definisjon: tonen i ord går fra lav til høy
-Hvor: Trøndsk og østlandsk
-Eksempel: Han vant kamPEN

14

Snakk om målmerket: utale L

A image thumb
15

Målmerket varianter av R

A image thumb
16

Beskriv målmerket forskjellige personlig pronomen: jeg

Varianter av Jeg

Rundt Oslofjorden, mot svenskegrensa helt til trøndelag: jæi, jæ, je (kommer fra den svenske jag)

På Sørlandet, Vestlandet og nordnorge mangler man denne j-lyden og sier derfor: eg, e, æ, øg

Molde: I 

17

Hva er V2-regelen?

Hva er V2 regelen:
hesten(s) spiste(v) gress(o). I en fortellende setning skal verbale stå på den andre plassen, dermed V2: feks etterpå jeg gikk (plass 3) på do (etterpå gikk jeg på do) 
 

18

Hvor finner vi skarre R, og Hvor sprer skarre r seg? 

Sørlandet og sørvestlandet:
Aust- og vest agder
Rogaland
Hordaland
til litt nord for Sognefjorden.

 

Sprer seg nordover. 

19

Hva er: (hva må du vite for å forstå jamvektsregelen

1. En stavelse
2. Rotvokal og endevokal
3. Trykktung og trykklett
4.Vokalreduksjon
5. Overvekstsord og jamvektsord

1. Alle infinitiver fra norrønt sluttet på a: kasta, bita, væra, bæra

2. En stavelse: Et lydslag, ingrid har to, bite har to

2. Rotvokal (det som er innerst i ordet) og endevokal (slutten av samme ord)
BitE

værE

Endevokalen på norrønt er altid A
BitA
VærA

3. Trykktung og trykklett: 
De fleste norske ord har trykket først, trikkeskinner, brødboks også BITe, VÆRe (e lyden er trykklett)

4.Vokalreduksjon: Det som skjer når vi bytter ut slitsomme vokaler (a,e,i,o,u,æ,ø,å) med enkelere. A er en slitsom lyd å utale, e er lettere, ø. Vi jukser når vi prater: vokalreduksjon er altså når man gjør om a feks til en æ. e, ø, eller sva. Ubevist så ofte vi kan

5. Overvekstsord og jamvektsord

Overvektsord er når man har et overvekt av trykk på en av stavelsene, på norrønt fantes det også ord som hadde trykket jevnt fordelt på flere stavelser. 

På norrønt: både overvekstord og jamvekstord
Moderne norsk: overvektsord. 

Overvektsord (norrønt):
-Bita og kasta
Jamvekstord (norrønt)
-vera og bera

20

Nevn noen overvektsord på norrønt. Hva skjedde med de opp igjennom historien

Overvektsord (norrønt):
-Bita og kasta

 

De ordene som var overvektsord fikk stort trykk (overvekt) på rotvokalen:

BIT-a
KAST-a

Da bruker man så mye trykk på den første stavelsen, blir endevokalen veldig sårbar for vokalreduksjon.

 

VI kan ikke forandre den trykktunge delen av stavelsen, da skjønner man ikke hva ordet betyr.  
 

21

Nevn noen jamvekstord på norrønt. Hva har skjedd med de historisk sett? 


Jamvekstord (norrønt)
-vera og bera

Likt trykk på rot og endevokalen. 

I norrøne jamvekstord var det relativt mye trykk på endevokalen, derfor blir denne vansklig å redusere, det er ikke så lett å jukse. Derfor har denne aen hold seg i østlandske dialekter. 

 

22

Forklar jamvekstregelen

De ordene som på norrønt var overvekstord fikk et sterkt trykk på rotvokalen. Det gjorde at endevokalen ble svak og sårbar for vokalreduksjon. Det har gjort at ordet bita på norrønt er blitt bite i moderne østnorsk. 

(trønderne har tatt vokalreduksjonen enda lengre og kutter sluttvokalen helt, men bare i de gamle overvekstordene) 


De ordene som på norrønt var jamvekstord fikk likt trykk på rot og endevokalen. Endevokalen ble derfor ganske sterk, og det ble vanskligere å redusere a-en til en "e". Derfor sier man forsatt "væra" mange steder på østlandet i dag. 

23

Varianter av nektelsesordet "ikke"

Oslofjorden og Finnmark: IKKE

Sørlandet, vestlandet, nordland, troms, fjellstrøkene på østlandet: IKKJE

Trøndelag: ITTJ

Hedemark og deler av Oppland: ITTE

Rundt oslofjorden mot svergie: Inte/ente