5 Viktige begreper fra forelesning/boka Flashcards
Oppfattelsen av fonemer, ord og bokstaver
- Fonemer = individuelle lydenheter - det korteste segmentet av tale, og hvis det endres, endrer hele betydningen av et ord (lyd) -> varierer fra språk til språk fordi ulike språk har ulike lyder
- Morfem = den betydningsbærende delen av et ord (mening)
Fonemer og morfemer er byggesteinene i ord - Leksikon = samlingen av alle ordene i et gitt språk, en persons kunnskap om hva ord betyr, hvordan de høres ut og hvordan de brukes i relasjon til andre ord
Hvordan mening påvirker vår oppfatning av lyder
Det er nemlig en nær sammenheng mellom hvordan vi oppfatter lydene i et språk og betydningene som disse lydene skaper. Denne sammenhengen kan illustreres av den fonemiske restaureringseffekten - som oppstår når fonemer oppfattes i tale når lyden av fonemet dekkes av fremmed støy. Forestill deg at du lytter til noen som snakker, og plutselig er det en kortvarig støy, som en hoste eller en dør som smelles igjen, som skjuler deler av et ord. Til tross for avbrytelsen, fyller hjernen din sømløst inn de manglende fonemene for å oppfatte ordet som om det var fullstendig. Vi har denne evnen fordi hjernen vår bruker kontekstuell informasjon til å tolke og fylle inn manglende sensorisk informasjon, og fordi den lager forutsigelser om innkommende informasjon basert på tidligere erfaringer og forventinger. Den fonemiske restaureringseffekten viser at våre perseptuelle systemer er tilpasningsdyktige og kan kompensere for manglende eller degradert sensorisk informasjon for å opprettholde forståelse.
Hvordan mening påvirker vår oppfatning av lyder - vår evne til å oppfatte individuelle ord i setninger
Evnen til å oppfatte enkeltord i samtaler hvor det ikke er pauser mellom ordene i lydsignalet kalles talesegmentering. Talesegmentering avhenger av kunnskap om språket - at vi har evnen til å skille mellom ulike ord. Kunnskapen om hvilken lyder som følger hverandre i et ord, og at noen lyder er mer sannsynlig atskilt med mellomrom mellom to ord, har også betydning for segmenteringen.
Hvordan kontekst spiller en rolle i å oppfatte skrevne brev
«The word superiority effect» = referer til oppdagelsen av at bokstaver er lettere å gjenkjenne når de er en del av et ord, enn når de står alene eller er innehold i noe som ikke er et faktisk ord -> ord overlegenhetseffekten. Effekten viser at bokstaver i ord ikke behandles én etter én, men at hver bokstav påvirkes av konteksten den opptrer i.
- Eksempel: Reichers demonstrerte effekten ved å be deltakerne velge hvilken av de to presenterte bokstavene de nettopp hadde sett, og det viste seg at de valgte raskere og mer nøyaktig når bokstaven hadde vært el av et ord enn presentert alene eller som del av noe som ikke faktisk var et ord.
Faktorer som påvirker hvordan vi forstår betydningen av ord
Evnen til å oppfatte skrevne ord avhenger av hvor ofte de forekommer i leksikonet vårt.
The word frequency effect (ordfrekvens-effekt):
Fenomenet med raskere responstid for høyfrekvente ord enn for lavfrekvente ord.
Har blitt demonstrert ved “Lexical desicion task” - deltakerne leser ord og skal avgjøre om det er ord eller ikke-ord
Leksikalsk tvetydighet
Hva menes med betydningsdominans?
At ord kan ha mer enn én betydning kalles leksikalsk tvetydighet, og det faktum at noen betydninger forekommer hyppigere enn andre kalles betydningsdominans. Kontekst vil likevel gå foran et ord med dominans hvis den mindre dominerende betydningen er indikert av konteksten.
For eksempel kan det engelske ordet «bug», både referere til en innsekt, en skjult lytteenhet eller det å være plagsom. For å unngå misforståelser må vi derfor ta hensyn til betydningsdominans og kontekst for å forstå hva som menes med «bug» i en setning.
Hvordan avgjør betydningsdominans og kontekst hvordan betydningen av tvetydige ord blir tilgjengelig mens du leser en setning?
Prosessen med å få tilgangen til den faktisk betydningen av et tvetydig ord er kompleks og påvirkes av flere faktorer. For det første vil frekvensen av et ord avgjøre hvor lang tid det tar å behandle betydningen av både ord for ord, men også hele setningene (word frequency effect). For det andre, vil konteksten til setningen avgjøre hvilken betydning vi vil få tilgang til. Til slutt avhenger også vår evne og kunnskap for å få tilgang til den riktige betydningen av et ord - både frekvens og når det er tvetydig - en kombinasjon av betydningsdominans og kontekst.
For å forstå hvordan ord skaper betydningen av en setning, må vi først skille mellom to egenskaper ved setninger: semantikk og syntaks
Semantikk = grammatikk, reglene om hvordan man setninger skal bygges opp (Wernickes område)
Syntaks = læren om språkets innhold, betydningen av ord og setninger (Brocas område)
Eksempel:
Å forandre setningen “kattene vil ikke spise” til “kattene vil ikke bake”, er en semantisk feil fordi betydningen ikke gir mening; å forandre setningen til “kattene vil ikke spising” er en feil i syntaks fordi grammatikken er feil.
Forskning av hjerneskadde pasienter viser at syntaks og semantikk behandles i ulike hjerneområder:
–>Brocas område (frontallappen) knyttes til syntaks - og pasienter med skader i frontallappen viste treg og anstrengt tale, og hadde ofte rotete setningsstruktur = Brocas afasi. De får problemer med å prosessere bindeord, og får vanskeligheter med å forstå handlingen i setninger.
–> Wernickes område (temporallappen) knyttes til semantikk. Pasienter med skader i temporallappen pratet flytende og grammatisk korrekt, men usammenhengende = Wernickes afasi. Språket er meningsløst, og de har forståelse med å forstå tale og skrift. Altså mer utbredte vansker med forståelse, altså involvert i semantikk.
Syntaks og semantikk kan også skilles ved å måle hendelsesrelaterte potensialer (ERP)
Forstå setninger: parsing
Når vi leser eller lytter til en setning, møter vi en rekke ord som følger hverandre. Når dette skjer, utfolder betydningen av en setning seg, avledet fra både betydningen av ordene og hvordan ordene er gruppert sammen i fraser. Grupperingen av ord i fraser, kalt parsing, er en sentral prosess for å bestemme betydningen av en setning.
Garden path sentences (illustrerer midlertidig tvetydighet)
Setninger som i starten ser ut til å bety én ting, men som så ender den opp med å bety noe annet kalles «garden path sentences», fra uttrykket «leading a person down the garden path». Slike setninger illustrerer midlertidig tvetydighet, fordi de første ordene i setningen er tvetydige – de kan ha mer enn én betydning, men betydningen blir først tydeliggjort mot slutten av setningen. Det er mulig å lage et uendelig antall setninger, men vi må likevel følge de grammatiske reglene for at de skal få rett betydning. Mange setninger kan likevel være tvetydige, at det er forskjellige måter å tolke dem på.
To måter å tolke tvetydige setninger på:
Språkforskere har brukt setninger med midlertidig tvetydighet for å hjelpe til med å forstå mekanismene som virker under parsing. Et av de tidlige forslagene for å forklare parsing, og spesielt garden path sentences, kalles syntaks-først-tilnærmingen til parsing. Et annet forslag, som kom noe senere, kalles den interaksjonistiske tilnærmingen til parsing
Oppfatningen av tale: syntaks-først-tilnærmingen til parsing
Forskere har brukt setninger med midlertidig tvetydighet for å forstå mekanismene som virker under parsing, og spesielt under “garden path sentences”, og den kalles syntaks-først tilnærmingen til parsing. Tilnærmingen forklarer at når folk leser en setning, er deres gruppering av ord til fraser i utgangspunktet og utelukkende styrt av en rekke regler basert på syntaks (setningsgrammatikk). Annen informasjon, som leksikalsk eller pragmatisk informasjon, utøver sin innflytelse på et senere tidspunkt. Eksempel på en slik regel: “late closure” = prinsippet sier at når en person møter et nytt ord, antar personens analysemekanisme at dette ordet er en del av den gjeldende frasen, så hvert nytt ord legges til den gjeldende frasen så langt det er mulig - “etter at musikeren spilte…” -> man antar at alle ordene er en del av setningen, også når man legger til “piano”. Men når prinsippet om “late closure” også legger til ordet “var” = “etter at musikeren spilte piano var..”, skjer det noe feil - prinsippet har villedet oss!
Oppfatning av tale: den interaksjonistiske tilnærmingen til parsing
Parsing er prosessen der ord i en setning grupperes i fraser. Gruppering i fraser er en viktig faktor for betydningen av en setning. Den interaksjonistiske tilnærmingen forsøker å forklare parsing ved å ta utgangspunkt i at informasjon gitt av både syntaks og semantikk tas i betraktning samtidig som vi leser eller lytter til en setning. De fleste moderne forskere støtter denne tilnærmingen, fordi leseren tildeles en aktiv rolle som kontinuerlig vil forutse hvilke ord som er de neste i en setning - ikke bare basert på setningsstruktur (som kan betraktes som bottom-up informasjon), men også leserens kunnskap om ordets betydning, miljø og språkkonstruksjon (som kan betraktes som top-down informasjon).
Gi et eksempel som viser hvordan parsing kan påvirkes av flere faktorer i tillegg til syntaks
En måte å demonstrere en rolle for semantikk er å vise hvordan betydningen av ord i en setning kan påvirke parsing helt fra begynnelsen av setningen. De følgende setningene har samme struktur, men kan, avhengig av betydningen av ordene, være enten tvetydige eller entydige. Tenk for eksempel på følgende setning:
“Spionen så mannen med kikkerten”
Denne setningen har to betydninger, som representerer ulike forhold mellom ordene i setningen. Den er tvetydig - ser spionen på mannen gjennom kikkerten, eller ser spionen på en mann som har en kikkert?
Vi kan endre setningen til at den kun har én betydning:
“Mannen så på fuglen med kikkerten”
Kunnskapen vår påvirker tolkningen vår og utelukker den tvetydige betydningen.
–> Parsingen påvirkes ikke bare av syntaks (grammatikk), men også av semantikk (innhold, betydning) og vår kunnskap (top-down).
Hva støttes den interaksjonistiske tilnærmingen av?
- Måten ord med ulik betydning (tvetydighet) påvirker tolkningen av en setning
- Tolkningen av en setning påvirkes også av meningen av stedet vi observer/befinner oss i: “visual world paradigm”
- Prediksjoner basert på en persons kunnskap om miljøet
- Prediksjoner basert på kunnskap om språkkonstruksjoner
