7) Hvordan blir objekter representert nevralt? Flashcards
innledning - sansing og persepsjon
Representasjon av objekter i hjernen er en kompleks prosess som innebærer flere nevrale nettverk og områder som samarbeider for å tolke og gjenkjenne visuelle stimuli.
Slik kan man si at det er knyttet til sansing og persepsjon. Sansing er prosessen der fysisk stimuli gjøres om til nervesignaler, mens vår persepsjon er prosessen der vi tolker og gir mening til sanseinntrykkene (nervesignalene).
Hva skjer når du ser et jordbær?
Det å se et jordbær vil føre til en aktivering i visuell cortex, men også andre sensoriske hjerneområder slik som smaksområder eller motorisk eller somotomotorisk cortex som er involvert i det å holde jordbæret eller kjenne hvordan det føles. Man kan også få aktivering i affektive systemer, slik som amygdala, for eksempel dersom du er redd for jordbær. Hvordan dette skjer kan forklares gjennom en modell.
Modell som forklarer hvordan objekter representeres nevralt - høyere og lavere nivå
Denne modellen vil være relevant for å forstå hvordan objekter bli representert nevralt.
Når vi ser en hammer, vil vi få aktivering i visuell cortex. Vi har forskjellige hjerneområder som koder ulike grunnleggende visuelle aspekter som kombineres til mer komplekse representasjoner ettersom nevroner integrerer det som skjer på grunnleggende nivåer i høyere nivåer.
Vi snakker da om tidlige og seine eller lave og høye kortikale områder eller prosesser. Da viser man til hvor nært sanseorganet det ligger.
- Tidligere/lavere ordens områder driver med behandling av helt grunnleggende aspekter
- seine/høyere ordens områder behandler mer komplekse aspekter.
På et høyere nivå kan vi ha flere nevroner som er aktivert og som signaliserer at et sett med relativt komplekse trekk er til stede og dette vil gjøre at vi ser det som en hammer. Sensorisk informasjon når altså cortex gjennom flere nevrale steg.
Selv om sansene våre har ett primær/grunnleggende kortikalt område, slik som område 17 (V1) for syn, A1 for lyd, og S1 for somatosensasjon, retter de seg også til mange andre områder. For alle sensoriske system projekterer primære kortikale områder til flere sekundære områder der sensorisk informasjon kodes på mer komplekse måter.
hva gir representasjonen av det vi ser?
Aktiviteten til alle nevroner i lag er det som skaper den visuelle representasjonen av det vi ser. Når vi ser hammeren vil det være en samtidig aktivering i alle nevroner (både lave og høye) når vi ser hammeren.
Dette foregår også i andre modaliteter slik som i hørsel der grunnleggende aspekter blir behandlet oppover i systemet der nevronene i hørsels cortex signaliserer mer og mer komplekse aspekter.
affektive systemer + kunnskapsbase + aktivering av modaliteter mest relevant for objektet
Dersom vi for eksempel har vært vitne til et drap med en hammer kan vi også få aktivering i affektive systemer når vi ser en hammer. Noe som tilfører et emosjonelt komponent.
Vi har også en kunnskapsbase der generell info om hammeren er lagret som kan aktiveres. Denne inneholder f.eks at vi vet at dette er en hammer og hva det brukes til, men denne basen inneholder nødvendigvis ikke info fra de ulike modalitetene (syn/hørsel).
Når vi tenker på et objekt eller aktiverer kunnskaps basen om dette objektet ses det en aktivering av modalitetene som er mest relevant for dette objektet og eventuelle affektive aspekter.
spredd aktivitet - opplevelse
Alt dette er med på å representere objekter. Å tenke på en hammer fører til en spredd aktivering av disse områdene.
Og opplevelsen vi har kommer ikke som et resultat av at alt blandes sammen og havner i et sentralt multimedia system. Den spredte aktiveringen over disse systemene er det som ER å se på eller tenke på en hammer.
Når man ser eller tenker på andre ting vil vi se en annen aktivering over disse områdene – altså ikke helt den samme.
kort sagt
Veldig enkelt kan man si at måten et objekt blir representert nevralt er først ved at grunnleggende aspekter med objektet oppfattes av lavere ordens nivåer og deretter integreres disse i høyere ordens nivåer til en sammensatt representasjon.
Dette skjer gjennom de ulike sansene våre og nevroner, som sender grunnleggende sensorisk informasjon til prosessering i høyere ordens områder hjernen.
