Analyser

Question 1

APTT

Answer 1

aktivert partiell tromboplastintid, . måler samlet funksjonen av en rekke koagulasjonsfaktorer. Erstatter Cephotest. Den betraktes som en screeningtest på det interne koagulasjonssystemets funksjon (hemofili o.a.), og benyttes til monitorering av intravenøs heparinbehandling. Testen er følsom for mangel på koagulasjonsfaktorene II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI og XII og fibrinogen

Question 2

Fibrinogen

Answer 2

Fibrinogen, protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulasjon omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC).

Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon. Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens.

Question 3

D-dimer

Answer 3

Fibrin D-dimer; D-dimer dannes når sammenbundet fibrin, slik det er i koagler, brytes ned. Ved fibrinolysen omdannes plasminogen til plasmin, som nedbryter fibrinet til degradasjonsprodukter, herunder D-dimer; Økt D-dimer i plasma tilsier at det tidligere har skjedd en en koagulasjon og at det nå skjer en fibrinolyse.
Nivået av d-dimer i blod er vanligvis svært lavt, men stiger relativt raskt (innen 6 timer) når fibrinolysen i forbindelse med lungeemboli og dyp venetrombose kommer i gang

Question 4

Hvorfor måle APTT

Answer 4

• Mistanke om blødersykdom
• utredning av blødning

APTT måler mengden og funksjonen til koagulasjons‐ faktorene i intrinsic og common pathway

Question 5

Protrombintid

Answer 5

PT måler mengden og funksjonen til koagulasjons‐ faktorene i extrinsic og common pathway

Question 6

INR

Answer 6

INR, internasjonalt standardisert skala for måling av protrombintid, blodets koagulasjonstid. Brukes ved oppfølging og kontroll av antikoagulasjonsbehandling.

Normalt ligger INR-verdien mellom 0,8 og 1,2. Jo høyere INR, jo lengre koagulasjonstid. Ved antikoagulasjonsbehandling, vanligvis med warfarin, tilstrebes som regel en INR-verdi på 2–3 ved forebygging av venøse tromboser og en noe høyere (2,5–3,5) ved forebygging av arterielle tromboser.

Question 7

Har hemofilipasienter utslag på INR?

Answer 7

Nei, for hemofili A er mangel på faktor VIII og Hemofili B er mangel på faktor XI. Begge er del av “intrinsic pathway” og sjekkes med APTT. INR/ PT måler “extrinsic pathway”. Hemofili A og B-pasienter har normal INR (selv v alvorlig variant).

Question 8

Kolestreol s-kolesterol

Answer 8

18-29 år: 2,9 – 6,1 mmol/L 
30-49 år: 3,3 – 6,9 mmol/L 
>49 år: 3,9 – 7,8 mmol/L
Anbefalt <5, LDL-kolesterol < 3
Referanseområdet og ønskelig nivå må ikke forveksles. S-kolesterol øker under graviditet med maksimal verdi i 30. svangerskapsuke. Konsentrasjonen synker ved akutt sykdom.

Question 9

Myokardskademarkører

Answer 9

• Troponiner

* CK-MB, ASAT, LD, Myoglobin

Question 10

Hjertesviktmarkører

Answer 10

• NT-proBNP

* proBNP, BNP, ANP

Question 11

Troponiner

Answer 11

Myokardskademarkør. TnI eller TnT.

For å stille diagnose akutt hjerteinfarkt skal det foreligge troponinmåling over 99-prosentilen samt en signifikant endring (økning eller reduksjon) i troponinkonsentrasjon etter 3 (-6) timer
Ved initial troponinkonsentrasjon
> 99 prosentilen skal endringen være > 20%
< 99 prosentilen skal endringen være > 50%

99 prosentilen for Troponin T er 14ng/L

Question 12

troponinøkning uten åpenbar iskjemisk hjertesykdom

Answer 12

• elektrokonvertering eller biopsi
• hjertesvikt – akutt eller kronisk
• aortadisseksjon, aortaklaffefeil
• tachy- eller bradykardier,
• rejeksjon av hjertegraft
• rhabdomyolyse med hjerteskade
• infiltrative sykd. (amyloidose, hemokromatose, sarkoidose, sklerodermi)
• inflammasjoner (myokarditt, myokardaffeksjon ved peri-/endokarditt)
• kardiale toksiner (adriamycin, 5-fluorouracil, herceptin, slangegifter)
• alvorlig sykdom, spesielt ved respirasjonssvikt eller sepsis
• ekstrem fysisk aktivitet (maraton)
• nyresvikt
• akutt nevrologisk sykdom (hjerneslag, subaraknoidalblødning)
• lungeemboli, kronisk obstruktiv lungesykdom

Question 13

BNP og NT-proBNP. Akutt hjertesvikt

Answer 13

BNP = 100 - 400 mol/L eller NT-proBNP = 35-200
Mulig hjertesvikt. Utred og se etter andre årsaker til stigning. Ekko.

BNP > 400 eller NT-proBNP>200
Akkutt hjerstesvikt sannsynlig.

Mao. Cut-off for mistanke hjertesvikt er NT-proBNP: 35 og BNP: 100.

Question 14

Tolkning av lipidverdier “5-3-2-1”

Answer 14

Ønskelig nivå:
Kolesterol < 5
LDL-kolesterol < 3
Behandlingsmålet er det samme som det ønskelige nivået.

Indikatorer for økt risiko:
Triglyserider > 2
HDL-kolesterol < 1
Disse nivåene styrker indikasjon for behandling.

Question 15

ASAT

Answer 15

ASAT, enzym som finnes bl.a. i hjertemuskulatur og i leverceller. Det er normalt til stede i blodet i små, målbare konsentrasjoner. Forhøyede verdier sees bl.a. de første døgn etter hjerteinfarkt og ved leverskader.

ASAT-aktiviteten er særlig høy i lever, hjerte- og skjelettmuskulatur, men ASAT forekommer også i nyrer, hjernen, pankreas, lunger, leukocytter og erytro­cytter2-3
Ved celleskade strømmer enzymet ut i blod
Til forskjell fra ALAT er ASAT ikke leverspesifikk
Det finnes to isoenzymer som er lokalisert til henholdsvis cytoplasma og mitokondrier
Til vanlig er det bare cytoplasmatisk ASAT som finnes i plasma. Halveringstiden for dette er ca. 1 døgn
Mitokondrielt ASAT finnes kun i plasma ved uttalt cellenekrose og har kortere halveringstid3

Question 16

ALAT

Answer 16

Leverspesifikt. I motsetning til ASAT.

ALAT, enzym som er virksomt i aminosyrestoffskiftet. Normalt finnes det inne i cellene, men det kan ved visse sykdommer lekke ut i blodet. Det kan da påvises i forhøyede konsentrasjoner i blodplasma.

ALAT er forkortelse for alanin aminotransferase
Aminotransferaser er enzymer som katalyserer overføring av aminogrupper mellom aminosyrer
ALAT-aktiviteten er særlig høy i leveren, der enzymet finnes i hepatocyttenes cytoplasma. ALAT finnes også i nyrene, muskelvev (både hjerte- og skjelettmuskulatur), samt i pankreas, milten og lungevev1
Ved leversykdom med nekrose korrelerer enzymkonsentrasjonen i plasma godt med mengden av affisert vev2
ASAT og ALAT er to av de mest pålitelige markørene for hepatocellulær skade og nekrose. ALAT er den mest spesifikke av disse, og ASAT gir vanligvis ikke noen tilleggsinformasjon3

Question 17

Referanseområde ALAT

Answer 17

Det kan være store forskjeller i de angitte intervaller fra laboratorium til laboratorium, især avhengig av de anvendte målemetoder
De nedenstående verdier gjelder for den såkaldte IFCC-metode ved 37 °C og er basert på resultatene fra en stor nordisk undersøkelse4
Menn: 10-70 U/l
Kvinner: 10-45 U/l
Postpartum kan ses verdier opptil 60 U/L5
Barn og unge har typisk 30-40% lavere verdier2

Question 18

Referasneområde ASAT

Answer 18

Menn: 15-45 U/l5
Kvinner: 15-35 U/l5
Hos gravide ses 10-15% høyere verdier i 3. trimester, og verdier opptil 110 U/L i forbindelse med fødselen6
Barn opptil 6 år kan ha 10-20% høyere verdier enn voksne32
Høyere verdier foreligger ved stor muskelmasse. Maksimal fysisk aktivitet medfører stigning på 10-20 U/L

Question 19

AFP Alfaføtoprotein

Answer 19

Måles v mistanke om hepatocellulært carcinom. Ca. 70 % av pasientene har forhøyet nivå av AFP i blodet. I land med høy risiko for leverkreft hos unge utprøves masseundersøkelser (screening) ved hjelp av AFP-målinger.

Ellers: Alfaføtoprotein, et protein som skilles ut fra enkelte typiske barnesvulster (endodermal sinustumor og hepatoblastom). Alfaføtoprotein kan påvises i svulstene, men også i blodet. Derfor kan dette proteinet brukes både i diagnostikk og i måling av behandlingseffekt, blant annet ved kreft.