Den "nye" eksperimentalpsykologien Flashcards
(27 cards)
Laboratoriumpsykologi
Ble etablert i 1860 i Tyskland, men spredte seg raskt til andre deler av verden. Ble omtalt som vitenskapelig psykologi, eksperimentell psykologi eller fysiologisk psykologi. Fysiologien (spesielt sansepsykologien) var en viktig inspirasjonskilde. Ledet til at mange mente at man kunne studere psykologiske fenomener vha systematisk observasjon under eksperimentell kontroll.
Hvordan kan fysiske egenskaper i omgivelsene igangsette prosesser i sanseorganene?
En sansepåvirkning måtte igangsette en nerveprosess for å kunne sanses. Kan illustreres med Young-Helmholtz’ trefargeteori.
Trefargeteorien illustrerer hvordan fyiske påvirkninger kan omsettes til et system av nerveimpulser.
Loven om de spesifikke nerveenergier (sanseenergier)
Formulert av Johannes Müller. Sansning er en tillstand i den sensoriske nerven som ledes til bevisstheten skapt av et ytre virkemiddel.
Hva handlet sansefysiologien om?
Handlet om utforskning av hvilke fysiske påvirkninger sansene er bygget for å merke, hvor sensitive de er og hvor mye som skal til for å merkes.
Topunktsterskelen
Oppdaget av Ernst Weber da han studerte stedssansen og trykksansen. Fant at det var den relative forskjellen som var avgjørende for å bestemme forskjellen på to vekter. Man vil oppleve to berøringer som en dersom berøringspunktene er nærme hverandre.
Webers lov
Påvirkningen som er nødvendig for endring av et sanseuttrykk er tilnærmet proposjonal med påvirkningens fysiske størrelse; ΔR/R = k.
Gustav Theodor Fechner og psykofysikken
Fikk i 1850 ideen om at sansning kan beskrives som en psykisk reaksjon på fysiske påvirkninger. Møtte mye kritikk men inspirerte også mye senere eksperimentell psykologisk forskning.
Forskjellsterskel
Definert av Fechner. Er den forskjellen som skal til for å oppfatte en forskjell i det sensoriske inntrykket.
Absolutt terskel
Definert av Fechner. Er den minste påvirkningen som kan oppfattes.
Fechners lov
Generalisert ut fra Webers lov; et lovmessig uttrykk for forholdet mellom forskjellige typer fysiske påvirkninger og deres sensoriske uttrykk.
Helmholtz og persepsjonspsykologien
Tok utgangspunkt i Kant og empirismen, samt Müllers begrep om sansning. Mente at individet gjorde aktivt bruk av erfaringen ved dannelse av nye assosiasjoner. Han publiserte utallige arbeider i sansefysiologi, elektrodynamikk og fysikk. Eksempler på slikt arbeid var den eksperimentelle undersøkelsen av ledningsastigheten i en sensorisk nerve (1850). Han var på 1860 tallet en stor autoritet på syns- og hørselssansen, og mente at Müllers lov om spesifikke sanseenergier var grunnleggende for psykologien. Han var også opptatt av persepsjon av omgivelsene. Helmholtz mente sansninger var fysiologiske prosesser og perspetuelle forestillinger var psykologiske. Sansene reagerer på de proksimale stimuli, persepsjonen danner seg et bilde av distale stimuli. Obseravtøren oppfatter persepsjonen som viktigere enn sansningen. Erfaring benyttes gjerne spontant og ubevisst (spontane og automatiske, ikke intellektuelle), og perspsjonen handler om å trekke ubevisste slutninger. Denne slutningen om persepsjon ble møtt med mye motstand.
Wilhelm Wundt bakgrunn
Mente at psykologien trengte en systematisk empirisk tilnærming, ikke teorier. Var assistent av Helmholtz og har blitt stående som psykologiens grunnlegger hos mange.
Wundts program
Psykologi handler om indre erfaring med kan studeres eksperimentelt og ved objektiv observasjon. Inneholdt to deler: eksperimentalpsykologi til studier av (1) bevissthetens elementære forhold og (2) folkepsykologi til mer avanserte former av bevisstheten. Har flere fordeler: (1) kan fremkalle fenomenene som undersøkes, (2) kan vite når det skal observeres, (3) man kan gjenta observasjonene, (4) man kan variere betingelser og måle resultatene. Metoden har også ulemper ved seg: egnes bare til studie av enkel mentale prosesser og ble betegnet som selvobservasjon - for å undersøke menneskets tankeverden måtte man etter Wundts mening studere folkepsykologi.
Folkepsykologi
Studiet av menneskets tankeverden gjennom undersøkelser av språk og kultur.
Laboratoriet, publikasjonene og elevene
Wundt etablerte et psykofysisk laboratorium i Leipzig i 1879 og merket seg som et samlested for forskere fra hele verden.
Forskningen ved laboratoriet i Leipzig
Store deler ble viet til sansepsykologi og psykofysikk, altså forholdet mellom fysisk påvirkning og styrken på sansinntrykket. Andre sentrale tema var tidsbedømmelser, oppmerksomhet, assosiasjonstudier, rytmeopplevlser og enkle følelser. For alle de ulike forskningsfeltene ble måling av reaksjonstid en essensiell del av forskningen.
Wundts teorier
Psykologi var studiet av bevisstheten, altså menneskets umiddelbare erfaring. Han mente bevissthetslivet som aktivt, og er opptatt av å oppfatte omgivelsene klares mulig. Faget skulle analysere bevissthetens enkelte komponenter. Wundt stilte med dette psykologien på lik linje med de naturvitenskapelige og ga det logisk prioritet. Wundts definisjon av psykologi ble kalt innholdspsykologi.
Innholdspsykologi
Wundts definisjon av psykologi. Er analytisk, elementarisk og empiristisk. Ble av Wundt kalt for voluntarisk på grunn av vektleggingen av aktive og målrettede bevissthetstilstander.
Alternativer til Wundt
Skilte seg fra Wundt i to ulike retninger. Noen stod for en konsekvent elementarisk, assosiasjonistiskk psykologi mens andre la vekt på bevissthetens funksjoner.
Den fenomenologiske tradisjonen
Filosofisk bevegelse med utspring i Franz Clemens Brentano sent på 1800-tallet. Forsøkte å klargjøre erkjennelsesteoretiske, logiske og vitenskapelige problemer basert på en fenomenologisk beskrivelse. Tradisjonen kom til å danne utgangspunkt for en av de alternative retningene til Wundt.
Franz Clemens Brentano om fenomenologi
Brentano mente av det typiske ved bevisstheten var den psykiske akt. Karakteristisk for det mentale er at objektet foreligger som deler av en mental handling eller akt. En bevissthetsakt er kjennetegnet av en intersjonalitet, mens fysiske objekter ikke er forbundet med handling på samme vis. Han avviste at vitenskapelig psykologi kunne baseres på introspektiv observasjon. Erfaring kunne studeres retrospektivt som erindring og indirekte gjennom andres språklige beskrivelser av den.
Carl Stumf om fenomenologi + Edmund Husserl
La grunnlaget for en Brentano-inspirert eksperimentalpsykologi. Edmund Husserl var Stumfs filosofiske arvetaker, skjønt han selv mente hans fenomenologi var selvstendig.
Fenomenologi
Beskrive opplevelser selv de fremstår for den som betrakter; direkte og fordomsfritt.
Fenomenologisk introspeksjon
Man forsøker å formidle en umiddelbar opplevelse slik den fremstår.
