Gestalt, helhet og struktur Flashcards
Wilhelm Wundt om opplevelsen av sanseinntrykk
Wundt mente at selv om sanseinntrykk sammen kunne oppfattes som et mønster så var det de enkle sansefornemmelsene som kom først.
Christian von Ehrenfels om opplevelsen av sansinntrykk
Ehrenfels mente at sanseinntrykk har gestaltkvaliteter og var kritisk til Wundts tankegang.
Wertheimer, Köhler og Koffka som brudd med Wundt
Hevdet at helheten er noe mer enn delene, som var et radikalt brudd med Wundts synspunkter om emnet.
Phi-fenomenet
Innledet gestaltpsykologien. Max Wertheimer så på hvordan to blinkende lys kan gi inntrykk av at det er en bevegelse mellom dem. Han startet da forsøk hvor han testet ut dette fenomenet og så at dersom tidsintervallet var langt oppfattes det som to separate linjer (lys) men hvis intervallene er tilstrekkelig korte nok opplever man at den ene linjen hopper fra den ene posisjonen til den andre. Dette kalte Wertheimer ren bevegelse.
Berlinerskolen
Omfatter den første gruppen gestaltpsykologer. Og bestod av Carls Stumpfs elever: Max Wertheimer, Wolfgang Köhler og Kurt Koffka.
Gestaltpsykologi
Blir sett på som en opposisjon til hovedstrømmen av akademisk psykologi. Gestaltpsykologene mente getaltlovene var en effektiv måte å organisere verden på fordi naturen ofte gjenspeiler de samme fenomenene. Tilnærmingen kan beskrives som holistisk og fenomenologisk. De hadde også et nativistisk syn på persepsjon.
Gestaltpsykologi og persepsjon
Persepsjonspsykologien inspirerte mye av hvordan gestaltpsykologene mente perseptuelle inntrykk organiserer seg. Persepsjon styres av minimumsprinsippet og vi ser mønstre mest mulig pregnant.
Persepsjonsprinsipper
All persepsjon er (1) persepsjon av organiserte former, (2) det er ikke tilfeldig hvilke deler av stimulusfeltet som grupperer seg og danner en helhet, og (3) det er heller ikke tilfeldig hvordan en gestalt vil se ut.
Minimumsprinsippet
Vi oppfatter verden på enklest mulig måte.
Pregnant
Vi oppfatter mest mulig knapt, stabilt og informativt.
Gestaltlovene/gestaltfaktorene
- Nærhetsfaktoren
- Likhetsfaktoren
- God fortsettelse
- Sluttethet
- God form og symmetri
- Felles skjebne
Holistisk tilnærming
Opptatt av helheten.
Fenomenologisk tilnærming
Opptatt av sansning som opplevelse.
Nativitisk syn
Opptatt av at egenskaper (i dette tilfellet hvordan vi organiserer inntrykk) er medfødte.
Konstruktiv hukommelse
Gestaltpsykologene var opptatt av at gestaltprinsippene også gjalt for hukommelse - de stod da i opposisjon til Ebbinghaustradisjonen. De mente at vi husker best det som har pregnant form. Mente også at minner endrer seg over tid - de blir mer markante.
Læring ved innsikt
Gestaltpsykologene utfordret det assosiasjonistiske synet på læring. Köhlers eksperiment med sjimpanser er essensielt for deres syn på læring. Han beskrev hvordan atferd kan oppleves som en god figur dersom problemløseren tar hele situasjonen i betraktning og løser problemet enklest mulig selv om dette kan innbære en omvei - han satt dette opp som et eksempel på innsiktsatferd. Et viktig prinsipp var at innsiktlæring innebar læring av et prinsipp og ikke atferd. En innsiktsfull løsning er avhengig av at en har oversikt over situasjonens struktur, ingen del kan være skjult. Men alle læringspsykologene (bortsett fra Tolmann som forsøkte å lage en syntese av de to retningene) forkastet denne ideen om innsiktsfull læring fordi begrepene var for lite observerbare og objektive.
Köhlers kjennetegn på innsikt
Er en plutselig overgang fra å ikke mestre til å mestre en oppgave, god hukommelse for løsningen, og god utnyttelse av læringen.
Produktiv tenkning
Dersom en gestalt ikke er komplett kan man få problemer ved å løse en oppgave. Dette innbærer dermed at man må omsentrere eller omstrukturere situasjonen - dette kalles gjerne produktiv tenkning. Wertheimer beskriver eksempler på slik omstrukturering. Videre mente han også at produktiv tenkning kunne ødelegges av pugging - våre kunnskaper om tingenes bruksmåter stenger for vår kreativitet. Carl Dunker beskrev mennesket som funksjonsbundet. Igjen nedtoner gestaltpsykologene erfaringenes betydning og Abraham Luchins viste hvordan etablerte løsningsmønstre kunne gjøre forsøkspersonen blind for nye løsninger.
Kurt Lewin og feltpsykologien
Lewin utviklet feltteorien og kalte det totale psykologiske felt for livsrommet. Lewin begynte etter hvert å studere gruppeprosesser stadig ut fra samme perspektiv og brukte begrepet gruppedynamikk om studiet. Lewin snakket varmt om forskning på praktiske spørsmål, bl.a. med tanke på konfliktløsning gjerne gjennom aksjonsforskning (sosiale eksperimenter). Han drev også med sensitivitetstreningsgrupper.
Feltteorien
Handlet om hvordan mennesket forholder seg til sine omgivelser, og hvordan man forsøker å skape balanse mellom ønsker og behov.
Livsrommet
Hele det psykologiske felt (Lewin). Består av subjektive regioner som referer til fenomener i personens liv. Regionen kan ha positiv eller negativ valens. Individet streber etter å skape positiv valens i livsrommet. Ufullførte opgaver kan være vanskelig og legge til side og glemme så de setter i gang spenninger (kvasibehov).
Kvasibehov
Spenninger som oppstår i livsrommet. Kan være individets målsetninger og hvorvidt de fullføres avhenger av aspirasjonsnivået.
Sosialpsykologien etter Lewin
Lewin påvirket mange amerikanske psykologer - deriblant Leon Festinger, Harold Kelly og Stanley Schacher.
Kjennetegn på tradisjonen etter Lewin
Eksperimentell realisme, fokus på psykologiske grunnlagsproblemer, vekselvirkning mellom kognisjon, emosjon og motivasjon og et fenomenologisk perspektiv.
