Om sjelen Flashcards
(28 cards)
Vitalismedebatten
Diskusjonen om hva som skiller levende organismer fra dødt materie (levende fra dødt). Kom som en reaksjon på den større plassen fysiologien fikk i forklaringen av livsprosessene.
Dualismedebatten
Diskusjonen om forholdet mellom tilværelsen (livets) fysiske og åndelige side.
Psykologi som begrep
Oversatt betydning: sjel og ord, fornuft og lære.
Hvem brukte begrepet psykologi først?
Renessansehumanismen på 1500-tallet med Rudolf Goeckel og verket “Psykologi, eller om menneskets forbedring” ble først antatt til å være kilden. Derimot har man i senere tid sporet begrepet helt tilbake til Marcus Marulus (1450-1524).
Når ble psykologibegrepet alminnelig utbredt og til hvilke land?
På 1700-tallet med Christian Wolff fra Tyskland i spissen (han allminneliggjorde begrepet). Begrepet ble videre spredt til Frankrike, for så å innføres i det engelske språk av bl.a. William Hammilton på 1800-tallet. Begrepet ble spredt til Danmark-Norge tidlig, på 1750-tallet.
Nevn noen eksempler på hvordan psykologi ble gitt andre navn før begrepet ble vidt kjent.
I England, i overgangen til 1800-tallet, ble “moral philosophy”/”intellectual philosophy” brukt om det man i dag ville kalt psykologi. I Frankrike ble “moral” brukt synonymt med dagens psykologi.
Aristoteles om sjelen
Historisk bakgrunn: skrev det første systematiske verket om sjelen, “De Anima”.
Stilte seg spørsmål ved sjelens natur/vesen (sjelens substans og forholdet til det fysiske legemet) samt dens egenskaper. Omtaler og skiller mellom den frie sjel og den bundne sjel. Samlet kan man si at han mente at sjelen var tilknyttet kroppen, den var en aktualisering av organismens potensialitet (virkeliggjøring av kroppens muligheter). Han mente altså at sjelen var bundet.
Den frie sjel
Del av Aristoteles sine tanker om sjelen. Har de egenskaper at den kan bevege seg ut av kroppen i drømmer og ekstase. Den vil også ved døden forlate legemet for godt.
Den bundne sjel
Del av Aristoteles sine tanker om sjelen. Kalles også for kroppsjelen og blir sett på som en livskraft/livsprinsipp som ikke kan eksistere utenfor sjelen.
Konsekvenser av Aristoteles sin teori om sjelen
Aristoteles sin teorier viser til at (1) kropp og sjel er gjensidig avhengige og (2) at alle levende organismer har en sjel.
Platon om sjelen
Mente sjelen hadde primær forankring i ideens rike, han så på sjelen som fri. Dette passet bedre til å forklare psykologiske konflikter og dynamikk og fikk et teologisk fortrinn.
Augustin om sjelen
Påvirket av den platoniske sjelsoppfatningen (nyplatonismen). Så på menneskesjelen som en avspeiling av guddommen. Denne tanken kom til å bli dominerende i middelalderen.
Thomas Aquintas om sjelen
Påvirket av Aristoteles sin sjelsoppfatning. Mente sjelen er forent med mennesket fordi den trenger legemet for å utfylle sine funksjoner (den er ikke en fange).
Forholdet mellom sjel og ånd
Sjel og ånd er to begreper som opp gjennom historien har blitt omtalt med hverandre. Man oppfattet gjerne sjelen som bindeleddet (mellomleddet) mellom himmel og jord, slik som man også gjerne anvendte begrepet ånd. Åndsbegrepet representerte sjelens høyeste funksjoner het fram til 1800-tallet. Man grunnga livsånder som årsaker til fysiologiske prosesser, samtidig som de formidlet kontakt mellom kropp og sjel.
Bakgrunn for vitalismedebatten
På 1600-tallet åpnet naturvitenskapen og mekanistiske tilnærminger (tenkemåter) opp for spørsmål rundt om organiske prosesser kan forklares på samme måte som anorganiske prosesser. En rekke biologiske funksjoner i mennesket kunne nå forklares med mekaniske teorier (som øyet som optisk intrument - Kepler og beskrivelsen av blodomløpet som mekanisk intrument - William Harveys, samt René Descartes teori om reflekser som grunnkomponenter av atferd). På 1700-tallet oppstod det derimot en motreaksjon mot denne mekanistiske tilnærmingen, vitalismens program ble lansert (av Georg Ernst Sthal).
Mekanismen
Retning hvor man mente at man kunne forklare organiske prosesser ut i fra dem samme man kan anvende ved anorganiske prosesser. Tilhengere av naturvitenskapen. Oppfattet kroppen som en ren fysisk mekanisme.
Vitalismens program
Biologiske prosesser var styrt av en spesiell kraft. Vektla fellestrekk ved organisk liv som trosser alminnelige fysiske forklaringer som; (1) at det ikke finnes overganger mellom levende og døde, (2) organiske stoffer er kvalitativt forskjellige fra anorganiske, (3) organiske prosesser er målrettede. Argumentet om at organiske stoffer er kvalitativt ulike fra anorganiske ble senere motbevist, men retningen stod fortsatt sterkt.
Motreaksjon mot vitalismens program
Dannet av Carl Ludwig, Emil DeBois-Raymond, Ernst Brücke og Herman von Helmholtz. Baserte seg på å holde fast ved antagelsen om utelukkende fysiske og kjemiske prosesser i organismen (mekanistisk synspunkt).
Vitalismens fall
Naturens hensiktsmessighet var alltid et problem for mekanismen, men med Darwins artsteori fikk man også en mekanisk vinkling på denne problemstillingen. Dette var et stort nederlag for vitalismen, og rundt 1900 var retningen nærmest utryddet. Naturvitenskapen gjorde stadige framskritt, det gjorde ikke vitalismen.
Vitalismen idag
Selv om retningen nærmest ble utryddet rundt 1900, ble dens forklaring av livsprosessene og de skjulte og styrende kreftene brukt som inspirasjon til flere senere retninger. Eksempelvis gestaltpsykologien, Sigmund Freud og psykoanalysen. Men man ser fortsatt en overvekt av mekaniske teorier i dagens psykologi.
Bakgrunn for dualismedebatten
Fra 1500-tallet og utover ble sjelelige forklaringer sjeldnere og sjeldnere, men de var fortsatt enighet om dens eksistens. Sjelen var noe kvalitativt forskjellig fra livets fysiske side. René Descartes dannet grunnlaget for de filosofiske definisjonene av sjelene i omkring 200 år. Han mente at tenkning/bevissthet var et kjennetegn ved det sjelelige, mens romlig utstrekning var kjennetegnet på fysikkens verden. Men han mente også at livsåndene (kroppen) og sjelen møttes i et spesifikt punkt i hjernen. Descartes mente altså at kropp og sjel kunne ha interaksjon.
Parallelistiske tilnærminger
Mente at sjelelige og kroppslige prosesser løper side om side. De avviser Descartes tanke om interaksjon mellom kropp og sjel. Leibniz var en av dem som støttet denne tilnærmingen. Denne retningen fikk betydning for psykofysiologien på 1800-tallet.
Identitetsteorier
Mente at kropp og sjel er samme substans, det er to sider av samme sak. Spinoza var tilhenger av identitetsteorier. Denne retningen fikk betydning for eksperimentalpsykologien, hvor Gustav Theodor Fechner mente å kunne bevise identitet (eksakt likhet) mellom den fysiske og psykiske verden.
Materialismen
Mener at den fysiske siden av tilværelsen (livet) er den eneste som er ekte. Svært mekanisk rettet, og avviste sjelens eksistens. Thomas Hobbes var en sentral skikkelse innenfor denne retningen.
