Det tysk-romerske riket (cgpt)

Question 1

1. ______ (800–888). Vendepunkt: Karl den stores kroning (800) og bruddet med Østromerriket. Karl den store blir keiser i Roma (800). En tidlig forløper til det senere keiserriket. Riket deles opp etter Verdun (843) og faller fra hverandre innen 888.

Answer 1

Karolingisk grunnleggelse og oppløsning

Question 2

Året 888 markerer ______.

Answer 2

slutten på den karolingiske keisermakten i Vest-Europa

Question 3

1. Karolingisk grunnleggelse og oppløsning (______). Vendepunkt: Karl den stores kroning (800) og bruddet med Østromerriket. Karl den store blir keiser i Roma (800). En tidlig forløper til det senere keiserriket. Riket deles opp etter Verdun (843) og faller fra hverandre innen 888.

Answer 3

800–888

Question 4

1. Karolingisk grunnleggelse og oppløsning (800–888). Vendepunkt: ______ og bruddet med Østromerriket. Karl den store blir keiser i Roma (800). En tidlig forløper til det senere keiserriket. Riket deles opp etter Verdun (843) og faller fra hverandre innen 888.

Answer 4

Karl den stores kroning (800)

Question 5

1. Karolingisk grunnleggelse og oppløsning (800–888). Vendepunkt: Karl den stores kroning (800) og ______. Karl den store blir keiser i Roma (800). En tidlig forløper til det senere keiserriket. Riket deles opp etter Verdun (843) og faller fra hverandre innen 888.

Answer 5

bruddet med Østromerriket

Question 6

1. Karolingisk grunnleggelse og oppløsning (800–888). Vendepunkt: Karl den stores kroning (800) og bruddet med Østromerriket. Karl den store blir keiser i Roma (800). En tidlig forløper til det senere keiserriket. Riket ______ og ______.

Answer 6

• deles opp etter Verdun (843)
• faller fra hverandre innen 888

Question 7

2. ______ (962–1056). Vendepunkt: Otto I’s kroning som keiser (962). Riket forankres i det østfrankiske området (Tyskland). Otto I grunnlegger keiserinstitusjonen på ny med pavekroning. Styrket gjennom kirkelig og militær maktbruk.

Answer 7

Ottoniansk gjenreisning og konsolidering

Question 8

2. Ottoniansk gjenreisning og konsolidering (______). Vendepunkt: Otto I’s kroning som keiser (962). Riket forankres i det østfrankiske området (Tyskland). Otto I grunnlegger keiserinstitusjonen på ny med pavekroning. Styrket gjennom kirkelig og militær maktbruk.

Answer 8

962–1056

Question 9

2. Ottoniansk gjenreisning og konsolidering (962–1056). Vendepunkt: ______. Riket forankres i det østfrankiske området (Tyskland). Otto I grunnlegger keiserinstitusjonen på ny med pavekroning. Styrket gjennom kirkelig og militær maktbruk.

Answer 9

Otto I’s kroning som keiser (962)

Question 10

2. Ottoniansk gjenreisning og konsolidering (962–1056). Vendepunkt: Otto I’s kroning som keiser (962). Riket ______. Otto I grunnlegger keiserinstitusjonen på ny med pavekroning. Styrket gjennom kirkelig og militær maktbruk.

Answer 10

forankres i det østfrankiske området (Tyskland)

Question 11

2. Ottoniansk gjenreisning og konsolidering (962–1056). Vendepunkt: Otto I’s kroning som keiser (962). Riket forankres i det østfrankiske området (Tyskland). Otto I ______. Styrket gjennom kirkelig og militær maktbruk.

Answer 11

grunnlegger keiserinstitusjonen på ny med pavekroning

Question 12

2. Ottoniansk gjenreisning og konsolidering (962–1056). Vendepunkt: Otto I’s kroning som keiser (962). Riket forankres i det østfrankiske området (Tyskland). Otto I grunnlegger keiserinstitusjonen på ny med pavekroning. Styrket gjennom ______.

Answer 12

kirkelig og militær maktbruk

Question 13

Året 1056 markerer et vendepunkt da ______, og hans sønn Henrik IV overtok som mindreårig. Dette førte til svakere keisermakt og banet vei for investiturstriden mellom pave og keiser fra 1075.

Answer 13

keiser Henrik III døde

Question 14

Året 1056 markerer et vendepunkt da keiser Henrik III døde, og ______. Dette førte til svakere keisermakt og banet vei for investiturstriden mellom pave og keiser fra 1075.

Answer 14

hans sønn Henrik IV overtok som mindreårig

Question 15

Året 1056 markerer et vendepunkt da keiser Henrik III døde, og hans sønn Henrik IV overtok som mindreårig. Dette førte til ______ og banet vei for investiturstriden mellom pave og keiser fra 1075.

Answer 15

svakere keisermakt

Question 16

Året 1056 markerer et vendepunkt da keiser Henrik III døde, og hans sønn Henrik IV overtok som mindreårig. Dette førte til svakere keisermakt og ______ mellom pave og keiser fra 1075.

Answer 16

banet vei for investiturstriden

Question 17

Året 1056 markerer et vendepunkt da keiser Henrik III døde, og hans sønn Henrik IV overtok som mindreårig. Dette førte til svakere keisermakt og banet vei for investiturstriden ______.

Answer 17

mellom pave og keiser fra 1075

Question 18

3. ______ (1056–1250). Vendepunkt: Investiturstriden (1075–1122). Pave og keiser rivaliserer om investitur av biskoper. Redusert keiserlig kontroll over kirke og territorier. Begynnende svekkelse av keiserlig autoritet til fordel for fyrstene.

Answer 18

Investiturstriden og fragmentering

Question 19

3. Investiturstriden og fragmentering (______). Vendepunkt: Investiturstriden (1075–1122). Pave og keiser rivaliserer om investitur av biskoper. Redusert keiserlig kontroll over kirke og territorier. Begynnende svekkelse av keiserlig autoritet til fordel for fyrstene.

Answer 19

1056–1250

Question 20

3. Investiturstriden og fragmentering (1056–1250). Vendepunkt: Investiturstriden (______). Pave og keiser rivaliserer om investitur av biskoper. Redusert keiserlig kontroll over kirke og territorier. Begynnende svekkelse av keiserlig autoritet til fordel for fyrstene.

Answer 20

1075–1122

Question 21

3. Investiturstriden og fragmentering (1056–1250). Vendepunkt: Investiturstriden (1075–1122). ______ om investitur av biskoper. Redusert keiserlig kontroll over kirke og territorier. Begynnende svekkelse av keiserlig autoritet til fordel for fyrstene.

Answer 21

Pave og keiser rivaliserer

Question 22

3. Investiturstriden og fragmentering (1056–1250). Vendepunkt: Investiturstriden (1075–1122). Pave og keiser rivaliserer ______. Redusert keiserlig kontroll over kirke og territorier. Begynnende svekkelse av keiserlig autoritet til fordel for fyrstene.

Answer 22

om investitur av biskoper

Question 23

3. Investiturstriden og fragmentering (1056–1250). Vendepunkt: Investiturstriden (1075–1122). Pave og keiser rivaliserer om investitur av biskoper. ______ over kirke og territorier. Begynnende svekkelse av keiserlig autoritet til fordel for fyrstene.

Answer 23

Redusert keiserlig kontroll

Question 24

3. Investiturstriden og fragmentering (1056–1250). Vendepunkt: Investiturstriden (1075–1122). Pave og keiser rivaliserer om investitur av biskoper. Redusert keiserlig kontroll ______. Begynnende svekkelse av keiserlig autoritet til fordel for fyrstene.

Answer 24

over kirke og territorier

Question 25

3. **Investiturstriden og fragmentering (1056–1250)**. Vendepunkt: Investiturstriden (1075–1122). Pave og keiser rivaliserer om investitur av biskoper. Redusert keiserlig kontroll over kirke og territorier. ______ til fordel for fyrstene.

Answer 25

Begynnende svekkelse av keiserlig autoritet

Question 26

3. **Investiturstriden og fragmentering (1056–1250)**. Vendepunkt: Investiturstriden (1075–1122). Pave og keiser rivaliserer om investitur av biskoper. Redusert keiserlig kontroll over kirke og territorier. Begynnende svekkelse av keiserlig autoritet ______.

Answer 26

til fordel for fyrstene

Question 27

4. **______ (1250–1438)**. Vendepunkt: Fredrik II’s død (1250) og Interregnum (1254–1273). Sentralmakten kollapser etter Hohenstaufernes fall. Kurfyrstene får økende kontroll over valg og territorier. Gullbullen (1356) formaliserer valgretten og riksordningen.

Answer 27

**Interregnum og kurfyrstelig dominans**

Question 28

4. **Interregnum og kurfyrstelig dominans (______)**. Vendepunkt: Fredrik II’s død (1250) og Interregnum (1254–1273). Sentralmakten kollapser etter Hohenstaufernes fall. Kurfyrstene får økende kontroll over valg og territorier. Gullbullen (1356) formaliserer valgretten og riksordningen.

Answer 28

**1250–1438**

Question 29

4. **Interregnum og kurfyrstelig dominans (1250–1438)**. Vendepunkt: ______ og Interregnum (1254–1273). Sentralmakten kollapser etter Hohenstaufernes fall. Kurfyrstene får økende kontroll over valg og territorier. Gullbullen (1356) formaliserer valgretten og riksordningen.

Answer 29

Fredrik II’s død (1250)

Question 30

4. **Interregnum og kurfyrstelig dominans (1250–1438)**. Vendepunkt: Fredrik II’s død (1250) og ______. Sentralmakten kollapser etter Hohenstaufernes fall. Kurfyrstene får økende kontroll over valg og territorier. Gullbullen (1356) formaliserer valgretten og riksordningen.

Answer 30

Interregnum (1254–1273)

Question 31

4. **Interregnum og kurfyrstelig dominans (1250–1438)**. Vendepunkt: Fredrik II’s død (1250) og Interregnum (1254–1273). ______ etter Hohenstaufernes fall. Kurfyrstene får økende kontroll over valg og territorier. Gullbullen (1356) formaliserer valgretten og riksordningen.

Answer 31

Sentralmakten kollapser

Question 32

4. **Interregnum og kurfyrstelig dominans (1250–1438)**. Vendepunkt: Fredrik II’s død (1250) og Interregnum (1254–1273). Sentralmakten kollapser ______. Kurfyrstene får økende kontroll over valg og territorier. Gullbullen (1356) formaliserer valgretten og riksordningen.

Answer 32

etter Hohenstaufernes fall

Question 33

4. **Interregnum og kurfyrstelig dominans (1250–1438)**. Vendepunkt: Fredrik II’s død (1250) og Interregnum (1254–1273). Sentralmakten kollapser etter Hohenstaufernes fall. ______ over valg og territorier. Gullbullen (1356) formaliserer valgretten og riksordningen.

Answer 33

Kurfyrstene får økende kontroll

Question 34

4. **Interregnum og kurfyrstelig dominans (1250–1438)**. Vendepunkt: Fredrik II’s død (1250) og Interregnum (1254–1273). Sentralmakten kollapser etter Hohenstaufernes fall. Kurfyrstene får økende kontroll ______. Gullbullen (1356) formaliserer valgretten og riksordningen.

Answer 34

over valg og territorier

Question 35

4. **Interregnum og kurfyrstelig dominans (1250–1438)**. Vendepunkt: Fredrik II’s død (1250) og Interregnum (1254–1273). Sentralmakten kollapser etter Hohenstaufernes fall. Kurfyrstene får økende kontroll over valg og territorier. ______ formaliserer valgretten og riksordningen.

Answer 35

Gullbullen (1356)

Question 36

4. **Interregnum og kurfyrstelig dominans (1250–1438)**. Vendepunkt: Fredrik II’s død (1250) og Interregnum (1254–1273). Sentralmakten kollapser etter Hohenstaufernes fall. Kurfyrstene får økende kontroll over valg og territorier. Gullbullen (1356) ______.

Answer 36

formaliserer valgretten og riksordningen

Question 37

I 1438 ble ______, med Albrecht II. Dette innledet en ubrutt Habsburg-linje som beholdt keisertittelen til Det tysk-romerske rikets fall i 1806.

Answer 37

Habsburgerdynastiet for første gang valgt til keiser

Question 38

I 1438 ble Habsburgerdynastiet for første gang valgt til keiser, med ______. Dette innledet en ubrutt Habsburg-linje som beholdt keisertittelen til Det tysk-romerske rikets fall i 1806.

Answer 38

Albrecht II

Question 39

I 1438 ble Habsburgerdynastiet for første gang valgt til keiser, med Albrecht II. Dette ______ som beholdt keisertittelen til Det tysk-romerske rikets fall i 1806.

Answer 39

innledet en ubrutt Habsburg-linje

Question 40

5. **______ (1438–1648)**. Vendepunkt: Reformasjonen og Trettiårskrigen (1517–1648). Habsburgerne får keisertittelen permanent. Religiøs splittelse fører til strukturell ustabilitet. Trettiårskrigen svekker keisermakt og fører til religiøs og politisk desentralisering.

Answer 40

**Habsburgsk stabilitet og reformasjonstid**

Question 41

5. **Habsburgsk stabilitet og reformasjonstid (______)**. Vendepunkt: Reformasjonen og Trettiårskrigen (1517–1648). Habsburgerne får keisertittelen permanent. Religiøs splittelse fører til strukturell ustabilitet. Trettiårskrigen svekker keisermakt og fører til religiøs og politisk desentralisering.

Answer 41

**1438–1648**

Question 42

5. **Habsburgsk stabilitet og reformasjonstid (1438–1648)**. Vendepunkt: ______ (1517–1648). Habsburgerne får keisertittelen permanent. Religiøs splittelse fører til strukturell ustabilitet. Trettiårskrigen svekker keisermakt og fører til religiøs og politisk desentralisering.

Answer 42

Reformasjonen og Trettiårskrigen

Question 43

5. **Habsburgsk stabilitet og reformasjonstid (1438–1648)**. Vendepunkt: Reformasjonen og Trettiårskrigen (______). Habsburgerne får keisertittelen permanent. Religiøs splittelse fører til strukturell ustabilitet. Trettiårskrigen svekker keisermakt og fører til religiøs og politisk desentralisering.

Answer 43

1517–1648

Question 44

5. **Habsburgsk stabilitet og reformasjonstid (1438–1648)**. Vendepunkt: Reformasjonen og Trettiårskrigen (1517–1648). ______ får keisertittelen permanent. Religiøs splittelse fører til strukturell ustabilitet. Trettiårskrigen svekker keisermakt og fører til religiøs og politisk desentralisering.

Answer 44

Habsburgerne

Question 45

5. **Habsburgsk stabilitet og reformasjonstid (1438–1648)**. Vendepunkt: Reformasjonen og Trettiårskrigen (1517–1648). Habsburgerne får ______. Religiøs splittelse fører til strukturell ustabilitet. Trettiårskrigen svekker keisermakt og fører til religiøs og politisk desentralisering.

Answer 45

keisertittelen permanent

Question 46

5. **Habsburgsk stabilitet og reformasjonstid (1438–1648)**. Vendepunkt: Reformasjonen og Trettiårskrigen (1517–1648). Habsburgerne får keisertittelen permanent. ______ fører til strukturell ustabilitet. Trettiårskrigen svekker keisermakt og fører til religiøs og politisk desentralisering.

Answer 46

Religiøs splittelse

Question 47

5. **Habsburgsk stabilitet og reformasjonstid (1438–1648)**. Vendepunkt: Reformasjonen og Trettiårskrigen (1517–1648). Habsburgerne får keisertittelen permanent. Religiøs splittelse ______. Trettiårskrigen svekker keisermakt og fører til religiøs og politisk desentralisering.

Answer 47

fører til strukturell ustabilitet

Question 48

5. **Habsburgsk stabilitet og reformasjonstid (1438–1648)**. Vendepunkt: Reformasjonen og Trettiårskrigen (1517–1648). Habsburgerne får keisertittelen permanent. Religiøs splittelse fører til strukturell ustabilitet. ______ og fører til religiøs og politisk desentralisering.

Answer 48

Trettiårskrigen svekker keisermakt

Question 49

5. **Habsburgsk stabilitet og reformasjonstid (1438–1648)**. Vendepunkt: Reformasjonen og Trettiårskrigen (1517–1648). Habsburgerne får keisertittelen permanent. Religiøs splittelse fører til strukturell ustabilitet. Trettiårskrigen svekker keisermakt og fører til ______.

Answer 49

religiøs og politisk desentralisering

Question 50

6. **______ (1648–1806)**. Vendepunkt: Freden i Westfalen (1648). Riket blir en løs sammenslutning av suverene stater. Keiseren er mer en seremoniell overhøyhet. Østerrike og Preussen utvikler seg som reelle stormakter innenfor riket.

Answer 50

**Post-westfalsk rike og symbolsk keiserdømme**

Question 51

6. **Post-westfalsk rike og symbolsk keiserdømme (______)**. Vendepunkt: Freden i Westfalen (1648). Riket blir en løs sammenslutning av suverene stater. Keiseren er mer en seremoniell overhøyhet. Østerrike og Preussen utvikler seg som reelle stormakter innenfor riket.

Answer 51

**1648–1806**

Question 52

6. **Post-westfalsk rike og symbolsk keiserdømme (1648–1806)**. Vendepunkt: ______. Riket blir en løs sammenslutning av suverene stater. Keiseren er mer en seremoniell overhøyhet. Østerrike og Preussen utvikler seg som reelle stormakter innenfor riket.

Answer 52

Freden i Westfalen (1648)

Question 53

6. **Post-westfalsk rike og symbolsk keiserdømme (1648–1806)**. Vendepunkt: Freden i Westfalen (1648). Riket blir ______. Keiseren er mer en seremoniell overhøyhet. Østerrike og Preussen utvikler seg som reelle stormakter innenfor riket.

Answer 53

en løs sammenslutning av suverene stater

Question 54

6. **Post-westfalsk rike og symbolsk keiserdømme (1648–1806)**. Vendepunkt: Freden i Westfalen (1648). Riket blir en løs sammenslutning av suverene stater. ______ er mer en seremoniell overhøyhet. Østerrike og Preussen utvikler seg som reelle stormakter innenfor riket.

Answer 54

Keiseren

Question 55

6. **Post-westfalsk rike og symbolsk keiserdømme (1648–1806)**. Vendepunkt: Freden i Westfalen (1648). Riket blir en løs sammenslutning av suverene stater. Keiseren er ______. Østerrike og Preussen utvikler seg som reelle stormakter innenfor riket.

Answer 55

mer en seremoniell overhøyhet

Question 56

6. **Post-westfalsk rike og symbolsk keiserdømme (1648–1806)**. Vendepunkt: Freden i Westfalen (1648). Riket blir en løs sammenslutning av suverene stater. Keiseren er mer en seremoniell overhøyhet. ______ og ______ utvikler seg som reelle stormakter innenfor riket.

Answer 56

* Østerrike * Preussen

Question 57

6. **Post-westfalsk rike og symbolsk keiserdømme (1648–1806)**. Vendepunkt: Freden i Westfalen (1648). Riket blir en løs sammenslutning av suverene stater. Keiseren er mer en seremoniell overhøyhet. Østerrike og Preussen ______.

Answer 57

utvikler seg som reelle stormakter innenfor riket

Question 58

7. **______ (1806)**. Vendepunkt: Napoleon og opprettelsen av Rhinforbundet. Frans II abdiserer og oppløser Det tysk-romerske riket 6. august 1806. Keisertittelen faller bort og overføres til det østerrikske keiserriket (Franz I).

Answer 58

**Oppløsning og opphevelse**

Question 59

7. **Oppløsning og opphevelse (______)**. Vendepunkt: Napoleon og opprettelsen av Rhinforbundet. Frans II abdiserer og oppløser Det tysk-romerske riket 6. august 1806. Keisertittelen faller bort og overføres til det østerrikske keiserriket (Franz I).

Answer 59

**1806**

Question 60

7. **Oppløsning og opphevelse (1806)**. Vendepunkt: ______ og opprettelsen av Rhinforbundet. Frans II abdiserer og oppløser Det tysk-romerske riket 6. august 1806. Keisertittelen faller bort og overføres til det østerrikske keiserriket (Franz I).

Answer 60

Napoleon

Question 61

7. **Oppløsning og opphevelse (1806)**. Vendepunkt: Napoleon og ______. Frans II abdiserer og oppløser Det tysk-romerske riket 6. august 1806. Keisertittelen faller bort og overføres til det østerrikske keiserriket (Franz I).

Answer 61

opprettelsen av Rhinforbundet

Question 62

7. **Oppløsning og opphevelse (1806)**. Vendepunkt: Napoleon og opprettelsen av Rhinforbundet. ______ abdiserer og oppløser Det tysk-romerske riket 6. august 1806. Keisertittelen faller bort og overføres til det østerrikske keiserriket (Franz I).

Answer 62

Frans II

Question 63

7. **Oppløsning og opphevelse (1806)**. Vendepunkt: Napoleon og opprettelsen av Rhinforbundet. Frans II ______ 6. august 1806. Keisertittelen faller bort og overføres til det østerrikske keiserriket (Franz I).

Answer 63

abdiserer og oppløser Det tysk-romerske riket

Question 64

7. **Oppløsning og opphevelse (1806)**. Vendepunkt: Napoleon og opprettelsen av Rhinforbundet. Frans II abdiserer og oppløser Det tysk-romerske riket 6. august 1806. Keisertittelen faller bort og ______.

Answer 64

overføres til det østerrikske keiserriket (Franz I)