Donald Woods Winnicot Flashcards
Holding
Omsorgspersonens evne til å identifisere seg med spedbarnet, og fornemme dets behov i en nesten fullstendig tilpasning og dermed støtte spedbarnets ikke-integrerte jeg.
EKS:
Spedbarn og mor -når mor lærer seg å kjenne barnet som ikke har noe personlighet ennå. Ulike typer gråting kan bety at barnet enten vil ha mat, skift, vil sove.
Speiling
Mor ser barnet, og formidler at hun ser barnet -barnet føler seg sett og får en fornemmelse/forståelse av seg selv.
EKS:
Mor speiler seg i barnets og hermer etter kroppsuttrykk og lyder barnet lager, her blir barnet kjent med seg selv og utvikler en egen personlighet.
Hvis moren ikke speiler barnet vil barnet ikke «se seg selv» men moren. Og barnet vil være fokusert mot mors sinnsstemning, noe som kan forstyrre selvutviklingen.
Mangel på speiling mellom mor og barn
Hvis ikke moren speiler barnet, vil ikke barnet “se seg selv” men moren sin. Barnet vil være fokusert mot mors stemning/humør, noe som kan forstyrre selvutviklingen til barnet.
EKS:
Hvis ikke mor responderer på barnets blikk og lyder, men heller velger å gjøre noe annet eller overse barnet innspill.
Overgangsobjekt
Et overgangsobjekt kan være en bamse, klut, smokk -noe barnet føler tilknytning og trygghet i. Her kan bamsen brukes til at barnet får gjøre seg erfaringer med virkelighetens objekter- bygger en trygg bro mellom den indre og den ytre virkeligheten.
EKS:
Barnet starter i barnehagen men har problemer med å roe seg ned når det skal sove. Her kan en klut som barnet forbinder med mamma og pappa, eller hjemmet være til hjelp, og gjøre at barnet blir roligere.
God nok mor
Støttende omsorg- en mor som er i stand til å fornemme/føle barnets behov og er innlevende, kjærlig og stabil i sin omsorg.
Absolutt avhengighet (spedbarn)
Spedbarnet oppfatter alt som subjektivt -noe som tilhører “meg”. Spedbarnet er avhengig av mor, og mors omsorg. Holding- mor lærer seg hva barnet ønsker i ulike situasjoner (gråt, mat, stell, søvn), og gir det barnet trenger for å oppnå barnets behov.
Relativ avhengighet (6 måneder)
Her begynner barnet å bli oppmerksom på avhengigheten til mor, og utvikler en sikrere uttrykkelse av seg selv, og dets behov. De vet at hvis de for eksempel har behov for søvn, mat, omsorg, trøst så kan de få det ved å gjøre/si/uttrykke noe. Erfarer at omverdenen er til å stole på -ved at det får hva det ønsker når de gjør noe spesielt.
EKS:
Barnet vet at hvis det har behov for søvn, mat, omsorg, trøst kan det få det ved å gjøre/si/uttrykke noe.
Relativ uavhengighet (2-5 år)
Når barnet bruker de indre bildene det har skapt seg om omverdenen til å orientere seg i den.
barnet bygger gradvis opp en forståelse av seg selv og verden. Barnet må bli kjent med og erfare den ytre verden, her er omverdenen nødt til å presenteres i små doser, og etter hvert mindre tilpasning til barnets behov. Man er nødt til å ta tak i det på en måte som verken eksponerer det for sterkt for verden eller i overdreven grad beskytter det, men gir plass til dets egen spontanitet og kreativitet i forholdet til virkeligheten (barnet må lære, feile og erfare selv).
EKS:
Barnet går fra å leke mye med ansatte i barnehagen, men finner en dag ut at den har lyst til å utforske og leke på egen hånd, og bidra med sine egne erfaringer og forståelser for omverdenen.
Objektrelasjon
Ytre og indre bilder av andre personer.
Gode objektrelasjoner innebærer at man har en grunneleggende god selvfølelse og kan forholde seg til at andre mennesker både har gode og mindre gode sider.
Utforskingen av hvordan subjektet utvikler en relasjon til en person eller en gjenstand utenfor det selv- et objekt. Relasjonen til objektet dannes gjennom barnets samspill med omgivelsene og bygges opp som en indre representasjon med utgangspunkt i måten objektet framtrer for barnet.
EKS:
Barnet kan ha en relasjon til et objekt i barnehagen som kommer hjemmefra (bamsen, smokk under leggetiden som minner barna om omsorgspersonene/foreldrene).
Fasiliterende omverden
En fasiliterende omverden finner sted når omsorgspersonen/moren/omverdenen ivaretar de funksjonene som er nødvendige for at barnets potensial skal kunne innfris.
EKS:
Følelsen barnet sitter igjen med når mor har innfridd barnets behov. Sult eller trøtt -når disse innfris føler barnet trygghet i en fasiliterende omverden.
Det potensielle rom
Her kan barnet gradvis forbinde den indre verden med den ytre. Et lekende område hvor barnet kan tilegne seg erfaring med atskillelse fra moren.
For at dette rommet skal dannes er omgivelsene nødt til å være pålitelige, stabile og speilende. Dersom dette rommet ikke finnes, vil barnet utvikle et «falsk selv», som virker som et skjold mot omverdenen og beskytter det sanne selvet mot inntrykk som det ikke kan bearbeide. Konsekvensen av en slik utvikling kan være at barnet søker å innfri andres forventninger uten spontanitet eller emosjonalitet i kontakten.
EKS:
Like etter tilvenning i bhg -barnet begynner å leke selv og med andre, skape relasjoner, møter på utfordringer.
Viktig å lytte og se alle barna, og vise interessen, -hvis ikke? Innfri andres forventninger uten spontanitet eller emosjonalitet i kontakten.
Selvet
Det sanne selvet er et medfødt potensial som utgjør personlighetens kjerne. Alle blir født med en personlighet, men den kan utvikles forskjellig. Personligheten modnes når omverdenen er fasiliterende eller er god nok -avhengig av hvilket miljø barnet vokser opp i.
Falskt selv
En struktur som dannes som et skjold/beskyttelse mot omverdenen, og som beskytter det sanne selvet.
Beskytter det som ikke kan bearbeides.
Kjennetegn på falskt selv er barn som utvikler passivitet og føyelighet for omverdenen.
EKS:
Kjennetegn på falsk selv er barn som utvikler passivitet og tøyelighet for omverdenen.
Donald Woods Winnicot
Viser til hvordan foreldrenes (morens) omsorg bidrar til å skape et rom hvor barnet kan realisere sitt potensial og utvikle seg- personligheten til barnet. Måten mor er på har med barns utvikling å gjøre.
Reisen fra absolutt avhengighet til relativ uavhengighet
Reisen fra absolutt avhengighet til relativ uavhengighet er ikke definitiv eller absolutt, den består hele tiden en gjensidig avhengighet mellom individet og omverdenen hvor individet samtidig er seg selv/alene og forbundet med omverden.
Utvikling er for Winnicott å kunne holde det indre og det ytre atskilt og samtidig kjenne det innbyrdes forholdet mellom de to. En «god nok» eller støttende omverden er forutsetningen for at barnet skal kunne foreta sin utviklingsmessige reise; denne kjennetegnes av en pålitelig og nærværende omsorg hos en mor som kan speile barnet sitt, og som ønsker å lære det å kjenne.
