EKSAMENSOPPGAVER

Question 1

Hvilke hensyn taler for og hvilke hensyn taler mot taushetsplikten?

Answer 1

Begrepsavklaring
Med taushetsplikt tenker en på……
Brukerne er vernet og tjenere er pålagt.
Rettsikkerhet: personvern og forsvarlighet.
3 grader: plikt, rett og melding.

GRL §102

Overtredelse av taushetsplikten er straffbart jfr. Straffeloven § 209 og § 210

For: mer likeverdig maktforhold mellom klient og hjelper. Klienten har altså noe makt og ikke bare hjelperen. Tillittsforhold til dem de forstror seg til og forvaltningsorganet. Beskyttelse av personvern, henger sammen med menneskerettigheter og privatliv. I tvangssaker. myndighet til å foreslå eller anvende tvang.

Mot: Truer samarbeid, truer mot et opplyst samfunn, hvor vi kommuniserer og deler informasjon, altså deling av kunnskap. Dårligere og mindre brukt likebehandling, gruppeterapier, mm. Taushetsplikten kan også bli misbrukt ved å holde igjen på informasjon man egentlig kunne og burde dele.

Question 2

Gjør rede for sosialtjenesten eller barneverntjenestens taushetsplikt.

Answer 2

Begrepsavklaring

Velferdsstatens tjenere er pålagt taushetsplikt og opplysningsplikt, og velferdsstatens brukere er vernet av taushetsplikten. De to mest sentrale hensynene/prinsippene er personvernprinsippet og forsvarlighetsprinsippet. Disse er i noe motsetning til hverandre. Forsvarlighetsprinsippet handler om å få best mulig kunnskap og innsikt i brukerens situasjon (altså godt faglig arbeid). Begge prinsippene handler om rettsikkerhet. Når en skal beskrive taushetsplikten, vil en også skille mellom 3 gradsforskjeller; Taushetsplikt, meldeplikt (opplysningsplikt) og opplysningsrett/taushetsrett. Kort fortalt: med taushetsplikt tenker en på “stengsel” mot kommunikasjon, med meldeplikt (oppl.plikt) tenker en på plikten til å meddele visse opplysninger, også vitneplikt. Med opplysningsrett eller taushetsrett tenker en på at en selv kan velge om en vil meddele opplysninger eller holde dem for seg selv.

GRL §102

Overtredelse av taushetsplikten er straffbart jfr. Straffeloven § 209 og § 210

For barnevernet finner vi reglene om taushetsplikt i
Bvl §6-7 og Fvl §§ 13 til 13e. Disse skal vi se på nærmere på videre.

Hvorfor har vi disse taushetsbestemmelsene?

• Hensynet til personvern (personvernprinsippet)!
• Forsvarlighetsprinsippet - å kunne skaffe informasjon og kunnskap - uten at brukeren føler seg truet (tillitsforhold). Altså er slike opplysninger bla. nyttige for forskning og avklaring. Brukeren får også et maktforhold ved taushetsplikten, da han/hun kan velge å unnlate informasjon eller at informasjonen ikke skal deles med andre eller visse personer.
• *I tvangssaker** - for å gi hjelp - at en har myndighet til å handle på opplysninger man får.

Hoveddel
Bvl §6-7 (Spesielt for barnevern) også § 6-3, andre?
Se også Fvl §§ 16 og 17, og BK art 12.
En bruker gjerne også bvl § 6-4, hol §2-1 og hpl §33 (oppl.plikt).
Fvl §§ 13 til 13e.
Fvl § 13 -verner opplysninger som er av personlig karakter.
Hindre spredning av taushetsbelagte opplysninger.

§ 13, tredje ledd: taushetspliktens varighet.

Anonymisering - fvl § 13 a nr. 2. - behovet for beskyttelse.
Fvl § 13 a nr. 3. - ikke til hinder når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemelig f.eks når noe er allment kjent eller tilgjengelig andre steder.

Bvtj har mer strenge regler om hva som er personlige opplysninger, altså om hva en kan dele om dette med andre.

Barneverntjenesten har det vi kaller en modifisert forvaltningsmessig taushetsplikt. Det er en slags mellomstilling mellom helseetatens parientrettede virksomhet og alminnelig forvaltningsmessig virksomhet. Det er administativt preget arbeid med velferdsordningene. Utgangspunktet er forvaltningslovens regler, men i en avdempet form. Enkelte viktige unntak fra taushetsplikten er inntatt i fvl, og kommer ikke i bruk.

Taushetsplikten kan oppheves
Samtykke (mest vanlig) eller
Samtykke - fvl § 13 a nr. 1. Krav om gyldig samtykke.

En skal bruke opplysningene til det formålet de er innhentet for.

Personvernopplysningsloven?

Question 3

Forklar de tre ulike sett av bestemmelser om taushetsplikt. Gi gjerne eks.

Answer 3

Begrepsavklaring

Vi skiller mellom forvaltningsmessig taushetsplikt, yrkesmessig taushetsplikt og modifisert forvaltningsmessig taushetsplikt.
Særlig unntakene av de forskjellige tre typer taushetsplikt, er forskjellige. Taushetsplikten varier alt etter hvilket yrke og hvilken arbeidsplass en person har. Vi sier at vi i Norge har to hovedsett av regler om taushetsplikt, og en viktig mellomvariant (modifisert).

Hoveddel

Forvaltningsmessig (el. ordinær) taushetsplikt -
fvl §§ 13-13 f, knyttet til arbeidsstedsstedet for enkelte.
I prinsippet gjelder disse lovene for alle som arbeider for offentlige forvaltningsorganer. Her finnes det mange unntak. § 13, første ledd, som hovedprinsipp.

Yrkesmessig (el. profesjonsmessig) taushetsplikt - Autorisert helsepersonell, knyttet til yrke eller profesjon.

• Hpl §§ 21 til 29b.
• hvem har taushetplikten her? se hol. § 2-1 og hpl § 3.

Modifisert forvaltningsmessig taushetsplikt - administrativ preget arbeid med velferdsordningene (eksempel barnevernspedagoger og sosionomer).
Det er en slags mellomstilling mellom helseetatens pasientrettede virksomhet og alminnelig forvaltningsmessig virksomhet.
Utgangspunktet er forvaltningslovens regler, men i en avdempet form. Enkelte viktige unntak fra taushetsplikten er inntatt i fvl, og kommer ikke i bruk.

Barnevernloven § 6-7 - Spesielt for barnevernet,
(i tillegg til fvl…).

Question 4

Forklar barnelovens regler om medbestemmelsesrett og selvbestemmelsesrett. Gi gjerne eks.

Answer 4

Begrepsavklaring
Medbestemmelsesrett og selvbestemmelsesrett handler om frihet….

Hoveddel
Bl. §§ 31 til 33. Barnas rettigheter

§ 31, 1 ledd, 1 setning: Etter hvert som barnet blir i stand til å danne seg egne synspunkt på det saken dreier seg om, skal foreldrene høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser om personlige forhold for barnet.
2 setning: De skal legge vekt på det barnet mener alt etter hvor gammelt og modent barne_t er.
3 setning: Det samme gjelder for andre som barnet bor hos eller som har med barnet å gjøre.
2 ledd, 1 setning: Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkt, skal få informasjon og anledning til å si meningen sin før det blir takk avgjørelser om personlige forhold for barnet, blant annet om f_oreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast og samvær.
2 setning: Meningen til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning.
3 setning: Når barnet er fylt 12 år, skal det leggest stor vekt på hva barnet mener.

§ 32: Barn som er fylt 15 år, avgjør selv spørsmål om valg av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreninger.

§ 33: Foreldre skal gi barnet stadig større sjølvrådrett/selvbestemmelsesrett med alderen og fram til det fyller 18 år.

Se også §30 om innholdet i foreldreansvaret.

Kan også se dette i BVL:

• *§ 3-2**, 1 setning: Bvtj skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer.
• *§ 4-1**, 2 ledd: Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet.

§ 6-3, 1 ledd; 1 setning: Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne.
1 ledd; 2 setning: Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
2 ledd; 1 setning: Et barn kan opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldene dersom det har fylt 15 år og forstår hva saken gjelder.
2 setning: Fylkesnemda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter i særskilte tilfeller.
3 setning: I sak som gjelder tiltak for barn med adferdsvansker eller tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandler, skal barnet alltid regnes som part.

Question 5

Forklar forvaltningslovens § 11, første og andre ledd om veiledningsplikt. Gi gjerne eksempler.

Answer 5

Begrepsavklaring

• *§ 11**. Veiledningsplikt: (kort fortalt fra ppt):
• Veiledningsplikten leses som informasjonsplikt.
• Informasjon om gjeldende lover, forskrifter, vanlig praksis på saksområdet, regler for saksbehandling og regler om partens rettigheter og plikter.
• Rettiskkerhetsprinsipper: forutberegnelighetsprinsippet, forsvarlighetsprinsippet,

Hoveddel
§ 11, 1 ledd: Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte.

§ 11, 2 ledd: Peke på forhold som kan ha betydning.
2 ledd:“Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om: a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende sakområde, og b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven.
Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet.”

Question 6

Hva forstås med foreldreansvar, og hvem har foreldreansvaret for et barn? Ta utgangspunkt i Barneloven.

Answer 6

Hva forstås med foreldreansvar?
Bl § 30. Innholdet i foreldreansvaret.
1 ledd: Foreldrene skal gi omsorg og omtanke til barnet og tar avgjørelser for barnet i personlige forhold.
2 ledd: foreldrene sørger for forsvarlig oppdragelse og forsørgelse, og at barnet får utdanning etter evne og forutsetninger.

Bl. § 51. Økonomiske bidrag til forsørging og utdanning må ses som en del av foreldreansvaret.

Foreldreansvaret inneholder også regler om barnas medbestemmelses og selvbestemmelsesrett (§31-33).

• *Hvem har foreldreansvaret?**
• mor, far, medmor, etter dødsfall, mm
• når foreldrene er gift og når foreldrenene går fra hverandre (El?).

Bl. § 39 “ mekling om foreldreansvar, melde til folkeregistermyndigheten.

Til retten § 56 “vilkår for å reise sak”

Når foreldrene er gift eller er samboende:
har de foreldreansvaret sammen for felles barn, se bl.
§ 34 - gjelder uansett om de var gift eller bodde sammen da de fikk barnet. - Så lenge foreldrene er gift og bor sammen, har de ikke adgang til å avtale at den ene skal ha foreldreansvaret alene.- På den andre siden vil en person som gifter seg med en mor eller far, ikke få noe foreldreansvar i forhold til dennes barn (særkullsbarn). - Dersom foreldrene har felles foreldreansvar og er uenige om hvem barnet skal bo fast hos, må de be retten avgjøre dette.

• *Foreldreansvaret alene** - se bl. § 35.
• *Bl. § 40.** Dersom den ene av foreldrene har foreldreansvaret alene, kan den andre ikke motsette seg at barnet flytter ut av landet (se også bl. § 41).

Bl. §38: Foreldreansvar etter dødsfall

Question 7

Gjør rede for de viktigste typer tiltak som barnevernloven gir anvising på.

Answer 7

​Hjelpetiltak for barna og familien - bvl §4-4

Plassering i fosterhjem og institusjoner

• Frivillig eller tvang. Hensyn: barnets beste § 4-1.
• § 4-4 a. frivillig plassering i forsterhjem eller institusjon
• § 4-7. barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet.
• § 4-12
• § 4-15. valg av sted.
• § 4-22. fosterhjem.
• §§ 4-29 og 4-30. midlertidig, fare for menneskehandlel.

Mip: En vil at foreldrene skal beholde omsorgsansvaret til barnet, med mindre særlige behov tilsier annet.

kap 5 - om institusjoner.

Håndtering av adferdsvansker

- §§ 4-24 til 4-28.

Question 8

Hva er legalitetsprinsippet?

Redegjør kort for hvilke betydning dette prinsippet har for arbeidet i barneverntjenesten/sosialtjenesten.

Answer 8

Begrepsavklaring
Legalitetsprinsippet er et av fire hovedprinsipper som det tas stor hensyn til i barnevernloven. Dette fordi den er viktig og sentral innen barnevernet. Det handler om å ha loven “ved sin side”. Om f.eks å kunne skaffe private opplysninger i bekymrende situasjoner. Innen barneverntjenesten kan dette være muligheten til å kunne skaffe de nødvendige opplysninger i og rundt hjemmet til en familie, for å avdekke om det finnes reele beymringer og mangler.

En sier gjerne populært at legalitetsprinsippet handler om «inngrep i borgernes frihet, eiendomsrett og rettsfære for øvrig krever hjemmel i formell lov.»

Grl § 113 - Hjemmel i lov (gjengi gjerne denne, om eksamen). (nevn også: Grl § 96 - om dom og straff).

Hoveddel

Formålet med legalitetsprinsippet:

Beskytte borgerne mot inngrep fra forvaltningens side som Stortinget som lovgivende myndighet ikke har godkjent på forhånd. En skal altså ha rett til privatliv. Dette handler blant annet mye om forutberegnelighet.

Myndighet
Forvaltningen må ha kompetanse for å bestemme noe med bindende virkning. Lovgrunnlag for å bestemme noe utgjør det viktigste kompetansegrunnlaget (grunnlag for å utøve bestemmelsesrett), men det finnes også andre (f.eks avtaler og samtykke).
- På barnevernets arena er lovhjemmel det eneste kompetansegrunnlaget som er «godt nok».
Fvl § 14 (og 15): en skal oppgi hjemmelen når en pålegger noen å gi opplysninger. De aktuelle skal informeres, ha rett til et vitne og klage (innen 3 dager).
(kan også nevne Prosessuel, materiell og personell kompetanse, hvordan?, hva?, hvem?).

Følgen av brudd på legalitetsprinsippet:
kan føre til ugyldighet. Eks: feil organ har truffet vedtak om tvang eller vilkårene for bruk av tvang ikke er oppfylt. Den som blir utsatt for dette vil kunne kreve erstatning av det offentlige. Den som begår feilen kan anklages for tjenestefeil, i verste fall bli holdt straffeansvarlig. I praksis bare de alvorligste brudd på prinsippene som får disse konsekvensene.

Brudd på legalitetsprinsippet kan være vanskelig å oppdage.

• *Eksempler på** hvilke betydning dette prinsippet vil kunne ha for oss som fremtidige sosionomer og barnevernspedagoger.
• Vi må alltid ha loven på “vår side”.
• Eks: Undersøkelse (hjemmebesøk, undersøke faktiske forhold i hjemmet, samtale med barnet i enerom, legeundersøkelse) og forskjellige tiltak etter kap. 4 i bvl.
• *- Visse tiltak trenger hjemmel i lov.**

Aktuelt for barnevernspedagogene:

Forskrift 15. nov. 2011 nr. 1103 om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjoner. Se s. 246 i lovsamling.

Forskriften er gitt med hjemmel i bvl § 5-9, 4.ledd.
Fvl §§ 14 og 15.
Bvl om undersøkelse og plassering…

Question 9

Hva er hensynene bak saksbehandlingsreglene?

Gi gjerne eks fra barneverntjenesten/sosialtjenesten.

Answer 9

Saklighetsprinsippet

Utredningsprinsippet

Forsvarlighetsprinsippet

Forutberegnelighetsprinsippet

​Det kontradiktoriske prinsipp (medbestemmelse).

Offentlighetsprinsippet

Likebehandlingsprinsippet

Personvernsprinsippet

Fra barneverntjenesten
- Det kontradiktoriske prinsipp, utredningsprinsippet og forutberegnelighetsprinsippet er gjerne de tre mest sentrale? Altså; medbestemmelse, å vite hva som skjer fremover og hvordan bvtj går frem for å skaffe nødvendig og forsvarlig informasjon og at avgjørelsene bygger på faktiske opplysninger.

• Bvl undersøkelsesfasen
• Bl om medbestemmelses og selvbestemmelsesrett

Question 10

Barnevernloven bygger på noen grunnleggende prinsipper. Gjør rede for disse prinsippene.

Answer 10

Barnets beste - § 4-1 jf § 6-3.

Overordnet prinsipp - hensynet til barnet skal alltid komme foran andre interesser (barn før foreldre).

Barnet skal bli tatt hensyn til, bli hørt og fremmes av utviklingsmuligheter.
Bl.§ 48 og i BK artikkel 3 og art 12. + grl §104.
Hva som er barnets beste : BK art 12 og bvl §6-3.

Kan også nevne: fvl § 16, §17 og §18.

Det mildeste inngreps prinsipp.

Barneverntjenesten skal alltid anvende mip først, og når det er mulig, “vær-varsom-verdi”.

Dette må sees i nær sammenheng med det biologiske prinsippet; tiltak skal ikke gjøres mer vidtgående enn det som er nødvendig ut fra situasjonen. Bvl §4-12, 2 ledd, omsorgen skal ikke tas selv om lovens vilkår er oppfylt dersom det kan skapes en tilfredsstillende omsorgssituasjon for barnet gjennom hjelpetiltak, jfr §§4-4, 4-10 og 4-11.

§4-3, bvtj undersøkelsesplikt - ikke mer omfattende enn nødvendig (2ledd). først når det er nødvendig for sakens opplysning, kan en innhente opplysninger fra andre, jfr §6-4. Se også fvl §17.

§4-4, 6 ledd - at vanlige hjelpetiltak ikke er tilstrekkelige.

Barn med alvorlige adferdsvansker : § 4-25, 1 ledd.

Kan oppstå interessekonflikter mellom foreldre og barn. Eks. mor vil ha hjelpetiltak, mens barnets beste sier tvang.

Begrepet kan knytte seg både til valg av tiltak + varigheten av dem (dilemmaer her).

Det biologiske prinsipp/utviklingsfremmenede tilknytningsprinsipp.

• ser en når en skal plassere et barn og når barnet skal hjem igjen eller ikke.

Utgangspunktet til loven er at barn bør vokse opp hos sine biologiske foreldre. Bvl er bygget opp rundt dette prinsippet. I bvl §4-12, 2 ledd (omsorgsovertakelse), sies det at omsorgsovertakelse bare kan treffes når det er nødvendig ut i fra den situasjonen som barnet befinner seg i. Det kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter §4-4, eller ved tiltak etter §§4-10 og 4-11. Dette viser m.a.o fokus på at barnet i utgangspunktet skal bo hjemme med foreldrene sine.

Prinsippet vises også i § 4-21 (tilbakeføringsbestemmelsen) og i bvl §4-19 om samvær. Kontakt med familien kan ha betydning for identitetsutvikling og tilhørighet.

Se også §4.

Motsatt: i noen saker bør barnets rett til familieliv med fosterforeldrene beskyttes. Barnets ønske om ikke å flytte tilbake til foreldrene bør få avgjørende vekt.

Prinsippet om utviklingsfremmede tilknytning :
§4-8, 3 ledd og bvl §4-21 (unntak fra tilbakeføringsregelen). Prinsippet blir også brukt som argument for adopsjon ut i fra barnets beste, jfr.bvl.
§4-20.

Særlig når/først når

det er spørsmål om å skille foreldre og barn at det biologiske prinsipp vil komme i konflikt med andre verdier.

Legalitetsprinsippet - hjemmel i lov grl § 113.

Bvtj kan når forholdene tilsier undersøke forhold i familien.

Question 11

Forvaltningsloven §§ 18 til og med 19 regulerer en parts rett til innsyn i sakens dokumenter.

Gjør rede for disse bestemmelsene.

Gi gjerne eks fra arbeidet i sosialtjenesten/barneverntjenesten.

Answer 11

Begrepsavklaring

Fvl §§ 18 og 19 omhandler den generelle innsynsretten. Det er partene som har innsyn; partsinnsyn

Fvl § 18 er hovedregel

– ved spørsmål om unntak (ikke innsyn): begynn alltid med hovedregelen!

Spør deg selv: Hvem er «part» i saken? Hvar er «sakens dokumenter»? Hvordan «gjøre seg kjent med»?
Og ved vurdering av evt unntak; hvorfor vil jeg ikke gi innsyn? hva vil jeg oppnå med å nekte innsyn?

Så vurdere om du kan bruke unntaksbestemmelsene

Hoveddel
§§18 til 19 regulerer hovedprinsippene for en parts rett til innsyn i sakens dokumenter.

Praktisk viktige er § 18 a og 19, spesielt § 19, 1. ledd, bokstav d.

Plikten til å gi innsynnsrett - bare hvis parten krever det.

Hovedregelen er § 18, første ledd.

Rett til å bli kjent med sakens dokumenter, også etter vedtak har blitt satt. Spørre: Hvem er part? Hva er et dokument? og: Hva er saken? avgrense?

For mindreårige (15 år) er det visse begrensninger i innsynet. Dette er som regel av lovbestemte taushetsbestemmelser.

Hovedregelen gjelder om ikke annet er bestemt i lov §§ 18a til 19. - altså; strengt regulert når unntak kan forekomme.

• *Unntaksbestemmelser for partsinnsyn​**
• *§§18a til 18b**, om visse dokumenter som unntas fra innsyn. Interne saksforberedelse, utarbeidet (a) og innhentet (b). (Tilbakehold kan være ønkelig ut fra offentlige interesser, forvaltningsorganer bør derfor bruke merpartsoffentlighet (se nedenfor), (§18,2ledd)).

§ 18, 2 ledd, merpartsoffentlighet handler om at forvaltningsforganet likevel, med adgang til unntak, skal vurdere å gi helt eller delvis innsyn.

§ 18 c : Men selv om det er unntak for innsyn har borgere innsyn i “faktiske opplysninger”. Dette kan være sammendrag eller bearbeidelse av faktum. Men dette bør ha særlig betydning. Ellers også dokumenter parten allerede har tilgang til.

§ 19 innskrenket adgang til visse slags opplysninger
opplysningenes innhold kan føre til unntak fra innsyn.
1 ledd: rikets sikkerhet, forretnings- og forskningshemmeligheter (a,b og c). igjen spørre…
bokstad d er spesiell; en part kan nektes innsyn i opplysninger “som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til”. Dette blir blant annet bruk i barnevernssaker i familiesaker, hvor det er best å unnlate all informasjon som kan være for vanskelig. Når f.eks forholdet forverres. Gjerne først og fremst aktuell når det er stor risiko for alvorlige forverringer av forholdet/ene.

Videre angående innsyn
§ 20 : gjennomsyn og utlån av saksdokumenter, 2. ledd sentralt
§ 21 : klage over avslag på krav om å få gjøre seg kjent med et dokument

Når det gjelder rettsanvendelsen, er forvaltningen “fredet” mot innsyn. Dette gjelder bare fram til vedtaket er fattet.

Spesielt for barnevernet

Bvl § 7-4, 2ledd : I tvangssaker som avgjøres av fylkesnemda for barnevern og sosiale saker, vil ikke kunne holdes tilbake.
se også fvl § 18, 2 ledd, merpartsoffentlighet, 2 setning, Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak.

§ 18 d. pressiseringer og interne dokumenter i Fylkeskommunen og kommunen.

I kap 4 om taushetsbelagte opplysninger.

tilfeller som forbyr merpartsoffentlighet.

Hvis opplysninger om taushetsbelagte forhold gis ut, kan parten bare bruke disse i saken, se fvl § 13 b, andre ledd. For øvrig har vedkommende taushetsplikt og skal gjøres oppmerksom på det etter samme bestemmelse.

§ 13 a. lett aktuell i barnevernsaker og familiesaker, både når det gjelder opplysninger om andre familiemedlemmer og om utenforstående, f.eks fosterforeldre. Foreldreansvaret - kan kreve innsyn på barnets vegne.

§ 13 b. noen ganger brukt for å beskytte private kilder i barnevernsaker.

Question 12

Forklar hovedregelen i forvaltningsloven § 13 om taushetsplikt.

Forklar unntaksregelen om samtykke i forvaltningsloven § 13a, nr. 1.

Answer 12

Fvl § 13 gjelder for…..

§ 13, Første ledd: inneholder grunnbegrepene og hovedvilkårene for at det skal foreligge taushetsplikt.

Den lyder slik: “……”

§ 13 a, nr 1 - unntaksregelen om samtykke.

-

Question 13

Hva er hensynene bak saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven?

Hvilke hensyn taler for og mot at et vedtak skal begrunnes?

Gjør rede for når et vedtak skal begrunnes og hvilket innhold begrunnelsen skal ha, jfr. Forvaltningsloven
§ 24 og 25.

Answer 13

Begrepsavklaring

Nevne prinsippene? (8)

**Hoveddel
Bruke prinsippene (8)**

§§ 24 og 25 i fvl om når en begrunnelse skal gis og om hvordan en begrunnelse av vedtak skal gis.
§ 24 - gis når/samtidig ved et vedtak treffes.
§ 25 - 1 ledd: om reglene vedtaket bygger på. 2 ledd: om faktiske forhold som skal begrunnes. 3 ledd: om hensyn vedtaket bygger på.

§ 23 – vedtaket skal være skriftlig. Klart og tydelig. Hvem som har fattet vedtaket. Hvem det gjelder.
Når det er fattet. Hva det går ut på. Og -

Konkretisere det som er aktuelt (kroner, tidsrom mv)

Se også § 27

Argumenter for og imot

For: Rettsikkerhet: Forsvarlighet, forståelse, innsynsrettigheter, hennsynsfull,

Mot: hurtighet (allerede tilgjelgelighet, annet ansvar)?

Question 14

Hvorfor har vi regler om inhabilitet?

Gjør rede for forvaltningslovens regler om inhabilitet. Legg særlig vekt på habilitetskravene i § 6. Gi eksempler fra arbeidet i barneverntjenesten eller NAV.

Answer 14

Begrepsavklaring

Inhabilitet handler om ugyldighet. se fvl kap 2.

Dette igjen handler om rettsikkerhet.
Sentrale prinsipper er likebehandlingsprinsippet, forsvarlighetsprinsippet og utredningsprinsippet.

Vi skiller også mellom automatisk, skjønnsmessig og avledet inhabilitet. Hvor automatisk inhabilitet
trer i kraft dersom man har særlig tilknytning til en part i en sak, (f_vl § 6, første ledd_). Skjønnsmessig inhabilitet tar for seg en generell og skjønnsmessig bestemmelse som skal fange opp andre tilknytninger av en tilsvarende styrke jf. fvl § 6, andre ledd, dette kan være relasjoner som samboerskap, nært vennskap, uvennskap, o.l. Med avledet inhabilitet snakker en om at når overordnede er inhabil, blir også underordnede inhabil jf. fvl. § 6, tredje ledd.

Hoveddel
Fvl § 6 “habilitetskrav”
En offentlig tjenestemann er ugild (inhabil) til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak, når :
1 ledd: Part i saken, slekt/familie, verge, ektefelle. Person eller selskap som er part i saken.
Part: se fvl § 2 “definisjoner” d) og e). Dette er automatisk inhabilitet.

2 ledd: ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet (bla samboerforhold). Det skal særlig legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Dette er skjønnsmessig inhabilitet.
- Vi har altså regler om inhabilitet for å sikre rettsikkerheten, forsvarligheten i det å treffe rettferdige, likebehandlede avgjørelser som ikke skal innebære en særlig fordel, ulempe eller tap.
Hovedhensynet med kravet om inhabilitet er at man ikke skal dømme sin egen sak, eller dømme en sak der man selv har _interesse for sakens utfal_l. Grunnen til dette er at saken kan bevisst eller ubevisst bli påvirket.
Det handler om tillit og om upartisk behandling

§ 6, 3 ledd: når overordnede er inhabil, blir også underordnede inhabil. Dette er avledet inhabilitet

fvl § 8, første ledd: Saksbehandlere kan selv ta stilling til kravet om habilitet.

• *Fvl § 7:** Uansett om en tjenestemann er ugild, kan han behandle eller treffe foreløpig avgjørelse i en sak dersom utsettelse ikke kan skje uten vestentlig ulempe eller skadevirkning.
• Denne kan da bli brukt i barneverntjenesten i akutt og hastesituasjoner og i situasjoner som trenger rask midlertidig besluttning før en vil finne en mer forsvarlig måte å behandle saken på.

§ 10: Bestemmelsene gjelder også for enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan.

Question 15

Hva er et enkeltvedtak og hvilke krav stilles til saksbehandlingen når et enkeltvedtak skal treffes?

Answer 15

Begrepsavklaring
Enkeltvedtak handler om en eller flere avgjørelser.
fvl § 2. “definisjoner”, 1 ledd, b) Enkeltvedtak er vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Et eksempel innenfor barneverntjenesten kan være en familiesak hvor en familie får et hjelpetiltak etter bvl § 4-4, 2 ledd. I fvl § 2, 4 ledd: om en avviser en sak blir det til et enkeltvedtak, eller i situasjoner hvor en bruker tvag.

Hovedregelen om enkeltvedtak i saksbehandlingen er § 6-1 “anvendelse av forvaltningsloven”.

Enkeltvedtak skal blant annet begrunnes og gis mulighet til å klage på. Før et vedtak blir truffet skal parter, og aktuelle som blir påvirket, varsles, informeres og gis mulighet til å uttale seg. Det finnes også et sterkt krav om at vilkår skal være oppfyllt for alle deler av loven!

Videre

Det fins flere krav og hensyn til saksbehandlingen når et enkeltvedtak skal treffes. Jeg vil først ta form meg om enkeltvedtak i forvaltningsloven, og deretter i barnevernloven. Til slutt, litt om rettsikkerhets prinsippene.

Hoveddel

Forvaltningsloven - krav som stilles til saksbehandlingen
Først finner vi et krav om habilitet. Dette er noe stort og komplekt så vi går ikke lenger inn på disse reglene. Reglene finnes i kapittel 2. Disse reglene er viktige for en saksbehandling for å sikre upartiskhet og likebehandling.

I kapittel 3 om generelle saksbehandlingsregler finner vi lover som skal sikre forsvarlig informasjon og veiledning, se fvl §11 (og §11a?).

I § 13-13 f, finner en også at visse taushetsbelagte opplysninger kan deles og bli brukt i saken.

Kapittel 4 handler om saksforberedelsen, spesielt ved enkeltvedtak. Vi finner flere lover om informasjonsplikt og veiledningsplikt. § 16, 1 ledd: En part skal varsels og gis anledning til å uttale seg. Dette gjelder også mindreårige, i en noe mindre grad.
2 ledd: Forhåndsvarselet skal inneholde hva saken gjelder, og det som ellers anses som påkrevd. 3 ledd: om unntak. Om det ikke er mulig, om det er til skade eller om parten allerede har fått kjenskap til saken.
Forvaltningsorganet har også visse utrednings- og informasjonsplikt.§ 17, 1 ledd:“så godt opplyst som mulig” før vedtak treffes. Dette handler blant annet om forutberegnelsesprinsippet, utredningsprinsippet, det kontradiktoriske prinsippet og forsvarlighetsprinsippet.
§ 18 til 19 handler om adgangen parten får til kjennskap, altså om innsyn, i sakens dokumenter.

• *Kap 5** handler om vedtaket og formene.
• *§§24 og 25** handler om når enkeltvedtak skal grunngis og om innholdet i begrunnelsen. § 24, en begrunnelse skal gis samtidig med at et vedtak treffes. § 25, i begrunnelses skal det vises til regler og lover som blir brukt, inneholde faktiske forhold vedtaket bygges på og om hovedhensyn som har vært avgjørende for saken.

§ 27?

Barnevernloven

Kap 6
Hovedregel: § 6-1 (gjør rede for!)
§ 6-3 : barns rettigheter under saksbehandlingen
jf § 4-1 (barnets beste)
§ 6-4 : innhenting av opplysninger.

osv…

BK, art 12, mm?

Mange forskjellige regler om informasjons- og veiledningsplikten. se fvl § 11.

Muligheter til å klage. Med informasjon om dette.
En part skal ha muligheter til å klage, se kap. 6 i fvl og i bvl.

Rettsikkerhetsprinsippene
Vi kan se at rettsikkerhetsprinsippene kommer godt til uttrykk om hva som kreves i saksbehandlingen om et enkeltvedtak.

• *Det kontradiktoriske prinsipp**, om medbestemmelse, ved at alle parter skal få mulighet til å uttale seg. Ser vi i bvl §§6-3 og 6-4 og i fvl §§ 17 og 16, hvor parten skal ha mulighet til å uttale seg og få informasjon om saken.
• Dette prinsippet, mest !!! (ifølge ppt)
• *Forsvarlighetsprinsippet** ser vi gjennom alle krav som stilles til saksbehandlingen. Gjerne mest i § 25, om begrunnelsens innhold. Vs hurtighetsprinsippet.
• *Utredningsprinsippet** ser vi i § 17, ved blant annet at saken skal bli opplyst.
• *Forutberegnelighetsprinsippet** ser vi også i blant annet § 17 og i § 16 hvor partene skal varsles og derved vite om hva som skjer og kommer til å skje.
• *Saklighetsprinsippet** finner vi igjen ved at informasjonen man skal dele er avgrenset og skal kun omtale det nødvendige.
• *Offentlighetsprinsippet** ser vi når parten får rett til innsyn i dokumenter §§ 18 til 19.
• *Personvernsprinsippet** ser vi når ikke all informasjon skal deles, igjen i §§ 18 til 19. Blant annet helseforhold og annen informasjon av personlig karakter.

Oppsummering

Det stilles mange krav til saksbehandlingen når et enkeltvedtak skal treffes. I praksis vil noen enkeltvedtak være enklere og noen vanskeligere å treffe. Vedtaket avhenger altså av mange faktorer og krav som skal være oppfyllt.

Question 16

Forklar saksgangen etter forvaltningsloven når man skal klage på et enkeltvedtak. Gi eksempler

Answer 16

Saksgangen i forvaltningsloven om klage på enkeltvedtak
Kap 6 i lovboka

Hva kan klageinstansen bestemme og hvilke avgjørelser kan den ta? (Rettsikkerhet)
Klageinstansen gjør sin vurdering uavhengig av underinstansen, både om klagen skal behandles og det innholdsmessige. Klageinstansen kan ta hensyn til nye omstendigheter og kan fatte ny realitetsavgjørelse.
Klageinstansen skal prøve alle sider av saken.

• *§ 28,** hovedregel?
• *1 ledd:** Enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan (som blir klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (som blir underinstansen).
• *2 ledd:** kommuner og fylkeskommuner. klageinstansen er kommunestyret eller fylkestinget. Flere særskilte klageinstanser kan også bli brakt opp.

4 ledd: Klageinstansens vedtak om å avvise klagen, kan likevel påklages, unntatt: a,b,c,d).

5 ledd: fylkesmannen

§ 29: om klagefrist. Hovedregel: 1 ledd:
Fristen er 3 uker.
2,3 og 4 ledd: om utsatt klagefrist.
Også §§ 30 og 31.

I barneverntjenesten og ellers er altså normalt klagefristen på tre uker, men det finnes nok mange tilfeller hvor denne fristen blir utsatt og ellers at saker tar lang tid. Rettsikkerhet: forvarlighet vs hurtighet.

• *§ 32:** Om klagens adressat, form og innhold.
• *1 ledd:** Erklæring om klage skal:

a) fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket; dersom muntlig klage er tillatt, skal erklæringen settes opp skriftelig av vedkommende forvaltningsorgan.
b) være undertegnet av klageren eller hans fullmektig eller være autentisert som fastsatt eller i medhold av forskift, jf § 15 a; elektoronisk kommunikasjon.
c) nevne det vedtak som det klages over, og om påkrevet gi opplysninger til bedømmelse av klagerett og av om klagefrist er overholdt.

d) nevne den endring som ønskes i det vedtak det klages over. Erklæringene bør også nevne de grunner klagen støtter seg til. Inneholder en erklæring om klage feil eller mangler, setter forvaltningsorganet en kort frist for rettelse eller utfylling.

§ 33, om saksforberedelsen i klagesak.
1 ledd: gjelder enkeltvedtak, kap 4 og 5.

2 ledd: underinstansen skal foreta de undersøkelser klager gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. dog § 31.
3 ledd: motpart i saken skal varsles.
4 ledd:

5 ledd:

§ 34 om klageinstansens kompetanse.

Question 17

Redegjør for de ulike fasene i en barnevernssak

Answer 17

Barnevernloven

- Om de ulike fasene i en barnevernssak.

1 fase. Meldefasen - max 1 uke. Henlegge saken eller åpne for undersøkelser. Mye å tenke på: Hvem melder?offentlige og private. Melderett og meldeplikt… Når har en lov til å melde? Taushetsplikt og unntak…
Lover - § 4-2 (se også §§ 6-4, 2 og 3 ledd og § 6-7a

2 fase. Undersøkelsesfasen - lengre fase…
bvl § 4-3, § 6-4, § 6-9 og grl § 113. Handler om undersøkelser rundt familien, mye å huske på; taushetsplikt, regler for taushetsplikten, f.eks opplysninger.
3 fase. Tiltaksfasen. (kan være kjempe lang fase).
Hensyn: Barnets beste § 4-1. Med familien, frivillige eller tvang, mange forskjellige vedtak. Fvl §§25 og 25 om begrunnelse av vedtak.

Forslag om en 4 fase - Ettervern, kontroll, å følge opp.

Spesielt frivillig vs tvang er viktige saker, 2 hatter.
Kommunen – restansvar, 4-4 frivillig hjelpetiltak, mottar melding og undersøker saken

Fylkesnemnda - tvangssaker

Question 18

Velg to ulike tiltak der forholdet mellom frivillighet og tvang kommer klart frem.

Answer 18

§ 4-4

2 ledd : bvtj

3 ledd : fylkesnemda

Question 19

Hva menes med underinstans og klageinstans,
jfr. Fvl kap. IV «om klage og omgjøring»?
Gi eks fra enten barneverntjenesten eller NAV.

Answer 19

Begrepsavklaring

klageinstans - forvaltningsorgan som er nærmest overordnet underinstansen (fvl § 28, 1 ledd).

underinstans - forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (fvl § 28, 1 ledd).

Fvl § 21 om klage over avslag på krav om å få gjøre seg kjent med et dokument.

Også i:
Fvl § 28
første ledd: Når en skal klage, skal en henvise seg først til det forvaltningsorgan (som da blir klageinstansen), som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket (dette er underinstansen).

Fvl § 33, andre ledd: det er underinstansen som skal foreta de undersøkelser klager gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal underinstansen avvise saken, jfr. dog § 31.

Question 20

Forklar veilednings- og informasjonsplikten. Gi gjerne eksempler fra barneverntjenesten.

Answer 20

Begrepsavklaring
Hva handler dette om? (kort)

Rettsikkerhet: forsvarlighet vs hurtighet

Videre fremstilling: Hovedregelen, rettsikkerhet, spesiallover, frister og behandling?

Hoveddel
§ 11: hovedregelen?

§ 11a: krav til hurtighet, informasjon og tidsfrister, tid, foreløpig svar, mm.

• spesialregler for frister bvl § 6-9 og pbrl §2-2.
• forvaltningsforskriften Kap 9 – beregning av frist.
  Rettsikkerhet: Forsvarlighet vs hurtighet
  -forsvarlig: også et krav om at saksbehandlingen skal være hensynsfull for parten.

-For forsvarlighetskravet; se regler om taushetsplikt,
§ 11 og § 17 i sammenheng.

• Faglig forsvarlig arbeid: § 11 d, 2 ledd: å skrive ned det som er viktig.
  Fvl §12: rett til advokat
  Fvl § 14 jf §6-4 (eksempelsvis)
  Fvl § 17:“så godt opplyst som mulig” -mm.

3 ledd: del av forhåndsvarsling §16.

Fvl § 16: om forhåndsvarsling…

3 ledd: unntak.

§ 27, 3 og 4 ledd: informasjon om klage, rettigheter og kostnader?

Bvl § 4-4, 1 ledd: Råd, veiledning og hjelpetiltak….

Sotjl § 17: sosiale problemer og vanskeligstilte!

Hol § 3-3, 1 ledd: kommunen, sykdom og sosiale problemer.

​Om innsyn: fvl 18, hovedregel!

Question 21

Hovedregelen om barnevernets taushetsplikt følger av § 6-7. Gjør rede for de to viktige unntakene fra taushetsplikten;

Samtykke

Melde- og opplysningsplikt

Answer 21

Begrepsavklaring

Hovedregelen om barnevernets taushetsplikt følger av § 6-7. Denne vil bli forklart nærmere i hoveddel.
Samtykke er et av de to viktige unntakene fra taushetsplikten og handler om at parter og andre nærme kan samtykke til å dele informasjonen. En samtykke vil inneholde nærmere beskrivelse av hvem en kan dele informasjonen med, hvor lenge og videre veiledning om dette. En samtykke vil som regel alltid være til fordel for å kunne hjelpe vedkommende videre. Samtykke er også alltid frivillig, det handler om personlige rettigheter og tillitt til systemet/ene.

Mindreårige kan også alltid samtykke, se hoveddel.

Melde- og opplysningsplikt er det andre viktige unntaket fra taushetsplikten, og handler om lovbestemte innskrenkninger av taushetsplikten, som igjen handler om samfunnsstyring. Melde- og opplysningsplikten hjelper blant annet tjenesteytere å bruke tvang i barnevernet om det er nødvendig, for å hjelpe, eller ellers om å kunne viderefortelle nødvendige opplysninger og å kunne holde tilbake informasjon av ulike grunner.

Gradsforskjellene? Taushetsplikt, melde- og opplysningsplikt, taushetsrett og opplysningsrett.

Barnevernet har modifisert forvaltningstaushetsplikt …. Administrativt, mellomstilling mellom forvaltningstaushetsplikt og yrkestaushetsplikt… § 6-7 og fvl §§13 til 13f.

Overtredelse av taushetsplikten er straffbart etter straffeloven § 209 og § 210.

Oppgaven videre

Mer om unntakene av taushetsplikten i barneverntjenesten.
Bruke forvaltningsloven og barnevernloven.

Til slutt vil jeg nevne hovedprinsippene…

Hoveddel

Bvl § 6-7 - hovedregelen for bvtj. 1-5 ledd.

Fvl §§ 13 til 13f - fvl 13 hovedregelen for forvaltningsorganer. Bvtj følger av denne.

Samtykke

Fvl § 13 a, 1 ledd, nr 1. At opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning som de som har krav på taushet samtykker.

Tillitt - et argument for taushetsplikt

Maktforhold - også et argument for taushetsplikt. Brukeren kan selv velge hva en vil holde hemmelig og hvem en evt. vil dele informasjonen med.

Krav om gyldig samtykke
Det skal alltid foreligge informasjon før samtykke, slik at brukeren vet hva en samtykker til og hva det innebærer (pbrl §4-1, 1 ledd, 2 setning). En bruker å lage en plan på hvem som skal få informasjonen, hvor lenge, … mm. Dette kalles informert samtykke. Samtykken bør dokumenteres skriftelig (fvl §11 d), men det holder også med muntelig samtykke (som igjen bør skrives ned). Samtykke i akutte situasjoner kan også være hypotetiske, alt etter det beste hensynet for parten/ene. Samtykke kan også være stilletiende, om brukeren bekrefter med tydelig adferd.

Samtykke kan trekkes
Fvl § 4-1, 2 ledd.

Når tjenestemottakeren er barn

Bvl § 6-3 - barns rettigheter, uttale seg mm. Barnets beste § 4-1.

BK art 12, flere?

Bl §§30 og 31 - om foreldreansvaret

Hol § 12-1 -

Hpl § 22 -

Pbrl §§ 4-3 og 4-4 - barn kan alltid samtykke?

Melde- og opplysningsplikt​en

Skille mellom ”av eget tiltak” og ”etter pålegg” KAN OG SKAL

Plikt og rett

Bvl § 6-7, 3 ledd.

Bvl § 6-4, 2 og 3 ledd.

Grl § 102 - om rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.

Veiledningsplikten leses som informasjonsplikt. Hovedregelen er fvl § 11, om veiledningsplikt. 1 ledd: Forvaltningsorganene har innenfor sitt sakområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i besteme saker på best mulig måte.

Fvl § 13 a, 1 ledd, nr 1, at opplysninger gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning som de som har krav på taushet samtykker.

Nr 2, at opplysningene brukes når behovet for beskyttelse må anses varetatt ved at de gis i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte (anonymisering), og nr 3, at opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, f,eks når de er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder. Nr 4, at opplysninger om en navngitt domfelt eller botlagt er benådet eller ikke og hvilke reaksjoner vedkommende eventuelt blir benådet til, gjøres kjent.

Hovedprinsipper

Barnets beste - barnevernloven § 4-1 jf § 6-3.
Prosesuelle regler i fvl : Forsvarlighet (vs) hurtighet, forutberegnelighet, personvern, saklighet, utredning,

Question 22

Gjør rede for automatisk, skjønnsmessig og avledet inhabilitet.

Answer 22

Begrepsavklaring

§1 og fvl §3

Forvaltningsloven §§ 6 til…
Spørsmålet om habilitet finner vi hovedsakelig i disse lovene. Mer spesifikt rettet mot barnevernloven finner vi i bvl §…

Inhabilitet deles opp i tre begreper; automatisk, skjønnsmessig og avledet inhabilitet.

Gjelder for …

Alle i forvaltningsorganer …. Offentlige..private?
Saksbehandlere kan selv ta stilling til kravet om habilitet, fvl § 8 første ledd.
Ved hastesaker hvor det kan føre til vesentlig ulempe eller skadevirkning kan en offentlig tjenestemann, uansett om han er inhabil foreta foreløpige avgjørelser, fvl § 7.

Spørsmålet om habilitet

Ugyldigheten eller inhabiliteten retter seg mot den som fatter beslutninger i forvaltningen. Dette vil si at en som er eller kan være inhabil må sørge for å være gyldig for å ta avgjørelser i de aktuelle vedtak/ene og enkeltvedtak/ene. Hovedhensynet med kravet om inhabilitet er at man ikke skal dømme sin egen sak, eller dømme en sak der man selv har interesse for sakens utfall. Grunnen til dette er at saken kan bevisst eller ubevisst bli påvirket. Dette kan innebære særlige fordeler, tap eller ulemper for en av partene, se fvl § 6, andre ledd. Det handler om tillit og om upartisk behandling.

Videre fremstilling

Forklare de tre ulike, nærmere

Hovedhensyn/verier/prinsipper

Hoveddel

Automatisk inhabilitet
Trer i kraft dersom man har særlig tilknytning til en part i en sak, dette står i fvl § 6, første ledd. Skjønnsmessig inhabilitet derimot, tar for seg en generell og skjønnsmessig bestemmelse som skal fange opp andre tilknytninger av en tilsvarende styrke jf. fvl § 6, første ledd, dette kan være relasjoner som samboerskap, nært vennskap, uvennskap, o.l. jf. fvl § 6, andre ledd). Med avledet inhabilitet snakker en om at når overordnede er inhabil, blir også underordnede inhabil jf. fvl. § 6, tredje ledd.

Den automatiske inhabiliteten omhandler at dersom man har særlig tilknytning til en part blir man erklært inhabil. (fvl § 6, første ledd). Den offentlige tjenestemannen blir erklært inhabil dersom vedkommende selv er part i saken, dersom man er i slekt eller svogerskap med en part og dersom man har andre nære relasjoner med en part jf. fvl. § 6 første ledd.

Etter fvl. § 6, tredje ledd vil en overordnet tjenestemanns inhabilitet automatisk føre til at den underordnet også blir inhabil i saken. Det finnes et unntak etter forvaltningsloven § 6, fjerde ledd som sier at “Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.” Den sier at den inhabile kan fatte vedtak dersom saken er kurant, altså at saken ikke kreves skjønnsutøvelse verken når det gjelder faktagrunnlaget eller lovforståelsen.

Skjønnsmessig inhabilitet

Etter fvl § 6, andre ledd settes det opp en generell skjønnsmessig bestemmelse som skal fange opp tilknytning av en annen tilsvarende type, f.eks samboerforhold. Situasjoner som ofte kan oppstå er at tjenestemann er inhabil fordi andre særegne forhold foreligger, og disse kan ansees å svekke tilliten til hans upartiskhet. Det må blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære eller føre til fordel, tap eller ulempe for noen av partene.

Avledet inhabilitet

Fvl § 6, tredje ledd. Den underordnede tjenestemann blir automatisk inhabil om overordnet er inhabil (da overordnet kan instruere underordnet), og lojalitetsbinding? Eksempel? Et viktig poeng: kan tilrettelegge saken, altså saksbehandle, men ikke ta avgjørelse i saken. Dette til forskjell fra automatisk inhabilitet, 1 ledd.

Prinsippene

Likebehandling

Forsvarlighet vs hurtighet (upartisk behandling veies opp mot effektivitetshensyn)