Evolusjon og genetikk Flashcards
(23 cards)
Hva mente Lamarck om hvordan arter utvikler seg, og hva bidro Linnaeus med?
Carl Linnaeus utviklet et system for å klassifisere arter (taksonomi). Jean-Baptiste Lamarck mente at organismer endret seg fordi miljøet endret seg, og at nye vaner påvirket kroppen. Han trodde at slike endringer (f.eks. styrkede organer) kunne arves av avkommet.
Hva er feil med Lamarcks forklaring på giraffens lange hals?
Lamarck mente at giraffen fikk lengre hals fordi den strakk seg etter blader og at denne endringen ble arvet. Dette stemmer ikke – miljøet alene endrer ikke gener, og egenskaper man får i løpet av livet arves ikke.
Hva går Darwins evolusjonsteori ut på?
Charles Darwin mente at arter utvikler seg gjennom naturlig seleksjon: Tilfeldige genetiske variasjoner gjør at noen individer er bedre tilpasset miljøet. De overlever og får avkom, mens andre dør ut. Endring skjer gradvis, uten at det nødvendigvis er en «forbedring».
Eksempel, bjørkelurvemåleren:
Under den industrielle revolusjonen ble trær mørke av sot, og mørke møll (carbonaria) ble vanskeligere å se for fugler enn lyse. De mørke overlevde oftere og fikk flere avkom. Dette er et klassisk eksempel på naturlig seleksjon i praksis.
Hva var Gregor Mendels viktigste bidrag til genetikk?
Gregor Mendel viste at arv skjer gjennom diskrete enheter – det vi i dag kaller gener. Han brukte erteplanter for å vise at egenskaper ikke blandes som maling, men arves etter faste mønstre med dominante og recessive gener.
Hva er gener, og hvordan henger DNA, RNA og proteiner sammen?
Gener finnes i par og kalles alleler. De ligger på kromosomer og består av DNA, som er oppskriften på RNA. RNA gir oppskriften på proteiner, som bygger og styrer kroppen – enten ved å danne celler og organer, eller ved å virke som enzymer som styrer kjemiske reaksjoner.
Hva er et gen?
Et gen er en del av DNA som ligger på en bestemt plass (locus) på kromosomet. Det koder for RNA og er ansvarlig for å lage spesifikke proteiner i cellen. Gener bærer arvelig informasjon videre fra én generasjon til neste.
Hvor mye DNA er det i én celle, og hvor får det plass?
Hver celle i kroppen inneholder nesten to meter langt DNA, tvunnet som en dobbel helix. Dette får plass i cellekjernen, som bare er 0,01 mm i diameter – takket være ekstremt effektiv pakking.
Hvor mange kromosomer har mennesker, og hva avgjør genetisk kjønn?
Mennesker har 46 kromosomer fordelt på 23 par. Av disse er 22 par autosomer (ikke-kjønnskromosomer), og det siste paret er kjønnskromosomer:
XX = genetisk kvinne
XY = genetisk mann
Hva gjør ribosomer i cellen?
Ribosomer er cellens «maskiner» som leser koden i mRNA og oversetter den til proteiner, ved å sette sammen aminosyrer etter den genetiske oppskriften.
Hvordan går vi fra et gen i DNA til et ferdig protein?
Transkripsjon: I cellekjernen lages mRNA som en kopi av genet i DNA.
mRNA forlater kjernen og binder seg til et ribosom.
Translasjon: Ribosomet leser mRNA og bruker tRNA til å hente aminosyrer. Disse settes sammen til en aminosyrekjede, som blir et protein.
Hva er aminosyrer, og hvorfor trenger kroppen dem?
Aminosyrer er byggematerialet for proteiner og nevrotransmittere i kroppen. Vi trenger 20 ulike aminosyrer, og 8 av dem må vi få gjennom kosten (essensielt). De suges opp fra tarmen og fraktes i blodet, også gjennom blod-hjerne-barrieren via spesialisert transport.
Hva er peptid, og hvordan dannes det?
Et peptid er en kjede av aminosyrer bundet sammen gjennom peptidbindinger. Det lages i cellene av ribosomer, som følger oppskriften fra RNA (som igjen kommer fra DNA). Peptider kan også fungere som hormoner eller nevrotransmittere.
Hva er proteiner, og hvilken rolle spiller de i kroppen?
Proteiner er kjeder av aminosyrer (peptider) som er foldet og bundet sammen til en bestemt struktur. De har mange funksjoner:
Transport (f.eks. hemoglobin)
Reseptorer for signalstoffer
Enzymer som styrer kjemiske reaksjoner
Hormoner
Alt liv er avhengig av proteiner, og den genetiske koden brukes til å lage dem. De danner grunnlaget for både struktur og atferd.
Hva er forskjellen på dominante og recessive gener?
Et dominant gen uttrykkes selv om bare én kopi er til stede. Et recessivt gen uttrykkes bare hvis begge kopiene er like (homozygote). Genotypen (genkombinasjonen) bestemmer fenotypen (det synlige trekket), som for eksempel øyefarge.
Hva handler adferdsgenetikk om, og hvordan samspiller arv og miljø?
Adferdsgenetikk undersøker hvilke gener som påvirker atferd, og hvor mye de betyr sammenlignet med miljøet. Både arv og miljø former hvordan vi blir – f.eks. ansiktsuttrykk, vekt, personlighet, døgnrytme og risiko for psykiske lidelser.
Hva viser ansiktsuttrykk hos blinde personer om genetisk påvirkning?
Folk som er født blinde viser samme ansiktsuttrykk som seende slektninger – selv om de aldri har sett dem. Dette tyder på at genetikk spiller en rolle i hvordan vi uttrykker følelser, som ansiktsmimikk.
Hva viser PTC-smakstesting om genetisk variasjon i befolkningen?
Rundt 75 % av befolkningen kan smake PTC som bittert, mens 25 % ikke kan. Dette skyldes et spesifikt gen (PTC-genet). Egenskapen arves, og viser hvordan genetiske forskjeller påvirker sanser og smak.
Hvorfor har mennesker utviklet evnen til å smake bitterstoffer som PTC?
Evnen til å smake PTC henger sammen med å kunne smake andre bitre stoffer i naturen, mange av dem giftige. Dette har gitt en evolusjonær fordel ved å unngå farlig mat, og derfor er evnen bevart gjennom naturlig seleksjon. Det finnes over 30 gener for bitter smak.
Hva forårsaker rød-grønn fargeblindhet, og hvorfor er det vanligere hos gutter?
Rød-grønn fargeblindhet skyldes et recessivt gen som sitter på X-kromosomet. Siden gutter bare har én X (XY), vil ett defekt gen gi fargeblindhet. Jenter har to X (XX), og må arve genet fra begge foreldre for å bli fargeblinde – ellers blir de bare bærere.
Hvordan henger genetiske endringer sammen med naturlig seleksjon?
Genetiske endringer påvirker hvilke proteiner som lages og dermed også atferd og funksjon. Hvis en endring gjør individet bedre tilpasset miljøet (f.eks. unngå rovdyr), øker sjansen for at det overlever og får avkom, og dermed fører genene videre.
Hvilke faktorer driver evolusjon, ifølge moderne teori?
Migrasjon (inn- og utflytting av gener)
Genetisk drift (tilfeldige endringer i genfrekvens)
Mutasjoner (nye genvarianter oppstår)
Rekombinasjoner (blanding av gener ved kjønnet formering)
Og viktigst: Naturlig seleksjon – de best tilpassede overlever og formerer seg (survival of the fittest)
Hva studerer evolusjonspsykologi, og hva er et eksempel?
Evolusjonspsykologi undersøker hvordan atferd har blitt formet av evolusjon, altså hvordan visse trekk har gitt fordeler i overlevelse eller reproduksjon. Eksempel: griperefleks hos babyer, som var nyttig for våre forfedre (f.eks. klamre seg til mor). Hypoteser inkluderer altruisme og slektskapsseleksjon.
Hva kan forklare at menneskehjernen utviklet seg til å bli så stor?
Forfedrene våre fikk nok næring til å støtte en stor og energikrevende hjerne. Dette skyldes blant annet:
Matlaging, som gjorde maten lettere å fordøye
Samarbeid i jakt, som ga mer mat
Bedre glukosetransport, som ga hjernen jevn tilførsel av drivstoff
