Stress og stressreguleringsmekanismer Flashcards
(10 cards)
Hva er stress og stressrespons?
Stress: Stimuli (fysisk eller psykologisk) som utfordrer balansen i en organisme (homeostase) og endrer fysiologi og adferd.
Stressrespons: Responser i en organisme for å gjenopprette homeostasen.
Hvordan forklares stress i ulike teorier?
Det finnes tre hovedmåter å forklare stress på: to fysiologiske modeller og én psykologisk modell.
- Walter Cannon (Fight or Flight)
Første som brukte begrepet homeostase – kroppens evne til å holde indre balanse.
Ved trussel aktiveres en akutt stressrespons (fight or flight).
Kroppen gjør seg klar til å kjempe eller flykte. - Hans Selye (General Adaptation Syndrome)
Stress er en uspesifikk kroppslig respons på utfordringer.
Kroppen tilpasser seg stress i tre faser: - Alarmfase – kroppen reagerer raskt
- Motstandsfase – kroppen prøver å takle stresset
- Utmattelse – ressursene tar slutt
- Lazarus & Folkman (Transaksjonsmodellen, 1984)
Stress handler om hvordan vi tolker en situasjon.
Stress oppstår hvis:
- Situasjonen virker krevende
- Vi vurderer den som truende
- Vi tror vi ikke har nok ressurser til å håndtere den
Legger vekt på kognitiv vurdering og individuell opplevelse.
Hva er eustress og distress?
Eustress («good stress»)
Tilstrekkelige ressurser
Oppfattet som positiv, gir følelse av kontroll
Distress
Inadekvate resurser
Ikke i stand til å habituerer til gjentatt stress
Ikke adaptiv adferd (aggresjon, passivitet, tilbaketrekning)
Øker risiko for sykdom
Hva gjør hypothalamus i kroppens stressrespons?
Hypothalamus er hjernens kontrollsenter og har en nøkkelrolle i hvordan kroppen reagerer på stress. Når den oppfatter fare eller utfordring, setter den i gang to viktige systemer:
- Det autonome nervesystemet
Rask respons.
Hypothalamus aktiverer sympatikus → binyrene skiller ut adrenalin.
Kroppen gjør seg klar til å kjempe eller flykte (økt puls, pust, muskelspenning).
- Det endokrine systemet
Langsommere hormonell respons.
Hypothalamus frigir CRH → hypofysen skiller ut ACTH → binyrebarken frigir kortisol.
Kortisol sørger for mer tilgjengelig energi og demper systemer som ikke trengs med en gang (som fordøyelse og immunforsvar).
Hva gjør binyrene i kroppens stressrespons?
Binyrene er kjertler som aktiveres ved stress og består av marg og bark. Binyremargen skiller ut adrenalin for rask «fight or flight»-respons, mens binyrebarken skiller ut kortisol for å håndtere langvarig stress.
Hvordan er den fysiologiske stressresponsen delt opp?
Stressresponsen består av to deler:
Rask respons: Amygdala varsler hypothalamus, som aktiverer det sympatiske nervesystemet og får binyrene til å skille ut adrenalin.
Saktere respons: Hypothalamus aktiverer hypofysen og binyrebarken, som frigir kortisol for å håndtere langvarig stress.
Hva skjer i den raske stressresponsen?
Hypothalamus aktiverer det sympatiske nervesystemet, som sender signaler til binyremargen. Denne skiller ut adrenalin, som fører til «fight or flight»-reaksjoner: raskere hjerterytme, høyere blodtrykk, mer blod til muskler, pupillutvidelse og frigjøring av glukose. Samtidig øker årvåkenhet gjennom noradrenalin i hjernen.
Hva skjer i den sakte stressresponsen?
Hypothalamus skiller ut CRH, som får hypofysen til å slippe ut ACTH i blodet. ACTH stimulerer binyrebarken til å produsere kortisol. Kortisol gir kroppen mer energi og hjelper den til å takle langvarig stress.
Hva gjør hormonet kortisol i kroppen under stress?
Kortisol gjør lagret energi tilgjengelig ved å øke blodsukkeret og bryte ned fett og proteiner. Det demper også «unødvendige» funksjoner som fordøyelse, immunforsvar og reproduksjon, slik at kroppen kan fokusere på å håndtere stresset.
Hvilke helseeffekter kan langvarig stress og høyt kortisolnivå føre til?
Langvarig stress kan gi høyt blodtrykk, muskelskader, økt risiko for diabetes, dårligere læring, fruktbarhetsproblemer, hemmet vekst hos barn, svekket immunforsvar og problemer med betennelsesrespons og sårheling.
