Forelesning 2 - Minoritetsperspektivet Flashcards
(53 cards)
Definer begrepet “akkulturasjonsstress”.
Akkulturasjonsstress viser til en reduksjon i helsestatus blant individer som gjennomgår akkulturasjon, og det finnes systematisk bevis for at disse helsefenomenene er relatert til akkulturasjonsprosessen.
Hvorfor opplever mange immigranter akkulturasjonsstress?
- De møter nye verdier, praksiser og levemåter, som kan være svært forskjellige fra deres opprinnelige kultur.
- De kan mangle kunnskap om hvorfor mennesker i det nye landet oppfører seg som de gjør, samt hvordan de selv bør oppføre seg for å passe inn.
- De kan oppleve fordommer og diskriminering, noe som kan påvirke deres identitet og selvevaluering.
- Migranter mister ofte den posisjonen de hadde i hjemlandet, noe som fører til at de må definere og evaluere seg selv på nytt i en ny sosial kontekst.
Disse utfordringene kan føre til økt stress, usikkerhet og psykiske belastninger for immigranter, særlig dersom de ikke får tilstrekkelig støtte i overgangsprosessen.
Hvilke faktorer påvirker akkulturasjon ifølge modellen til Chryssochoou (2004)?
1. Society of origin
* Altså de sosiopolitiske og økonomiske forholdene i hjemlandet.
2. Individuelle faktorer før migrasjon:
* Sosiodemografi: Alder, kjønn, utdanning og sosialøkonomisk status.
* Migrasjonsårsak: Frivillig eller tvungen migrasjon.
* Personlighetstrekk: For eksempel åpenhet for nye erfaringer.
* Tro og forventninger: Forventninger til mottakersamfunnet og motivasjon for migrasjonen.
3. Ethnic group acculturation:
* Endringer som skjer på gruppenivå når gruppen tilpasser seg en ny kultur.
4. Receiving society
* Ideologi rundt multikulturalisme.
* Preferanse av akkulturasjonsstrategier
* Oppfatninger av kulturelle grupper
* Sosial støtte.
5. Experience of migration and how people make sense of this experience):
* Handler om hvordan individet håndterer endringer, usikkerhet og akkulturasjonsstress.
6. Faktorer under akkulturasjonsprosessen:
* Lengde på kontakt med mottakersamfunnet.
* Strategier for akkulturasjon og mestringsmekanismer.
* Ressurser
* Persepsjoner: Hvordan individet oppfatter mottakersamfunnet, sin egen etniske gruppe, andre etniske grupper og andre innvandrere.
* Opplevelse av fordommer og diskriminering.
7. Psychological and sociocultural adjustment:
* Positive utfall som identitetsutvikling, livstilfredshet og vellykket bosetting i det nye miljøet.
Oppsummer modellen til Chryssochoou (2004).
Modellen beskriver hvordan migranter tilpasser seg et nytt samfunn, og hvordan ulike faktorer påvirker denne prosessen før, under og etter migrasjon. Tilpasningen formes av både personlige egenskaper, mottakersamfunnets holdninger og tilgjengelige ressurser. Disse faktorene påvirker hverandre og gjør migrasjonsprosessen kompleks.
Hvordan kan modellen anvendes på situasjonen til immigranter i Norge? (Modellen til Chryssochoou (2004))
Modellen hjelper oss med å forstå hvorfor noen innvandrere i Norge tilpasser seg ulikt.
Ved å identifisere de viktigste faktorene i migrasjonsprosessen, kan politikere, arbeidsgivere og lokalsamfunn utvikle bedre tiltak for integrering og inkludering i det norske samfunnet.
Modellen viser at migrasjon er en helhetlig og kompleks prosess påvirket av forhold før, under og etter migrasjonen. Den kan derfor brukes til å kartlegge utfordringer og styrke områder som sosial støtte under akkulturasjonen.
Hva er hovedantakelsen i Festingers sosial sammenligningsteori (1954)?
Festinger hevder at mennesker har et iboende behov for å evaluere seg selv og sine ferdigheter ved å sammenligne seg med andre.
Mennesker foretrekker å sammenligne seg med personer som er sosialt og kulturelt like dem selv.
Forklar de to typene sosial sammenligning.
Det finnes to hovedtyper av sosial sammenligning: oppadgående og nedadgående.
Oppadgående sammenligning skjer når en person måler seg mot noen de anser som bedre, noe som kan være motiverende, men også skape lav selvfølelse.
Nedadgående sammenligning, derimot, innebærer å sammenligne seg med noen i en dårligere situasjon, noe som kan øke selvfølelsen. Disse sammenligningene påvirker individets identitet, selvtillit og psykologiske velvære.
Forklar relevansen til Festinger sin “social comparison theroy” for immigranter i Norge med tanke på hvem de sammenligner seg med
Festingers sosial sammenligningsteori belyser hvordan immigranter i Norge vurderer sin plass i samfunnet ut fra hvem de sammenligner seg med.
Sammenligning med etniske nordmenn kan føre til akkulturasjonsstress ved store statusforskjeller, men også motivasjon dersom de ser opp til suksessrike rollemodeller.
Sammenligning med andre innvandrere kan gi mestringsfølelse, men også skape interne hierarkier.
Valget av referansegruppe – enten den nye kulturen, opprinnelseskulturen eller lignende grupper – påvirker om sosial sammenligning fører til integrering eller ekskludering.
Nevn de fem referansepunktene Festinger skiller mellom.
Temporal sammenligning
* Man sammenligner sin nåværende situasjon med sin tidligere situasjon, eller hvordan man selv ønsker å ha det i fremtiden.
Interpersonlig sammenligning
* Man sammenligner seg selv med et annet individ.
Intragruppe sammenligning
* Man sammenligner seg selv med et annet individ i samme gruppe.
Intergruppesammenligning
* Man sammenligner seg selv/sin gruppe med et individ fra en annen gruppe.
Man kan også sammenligne seg selv med en abstrakt standard, en norm eller et ideal.
Forklar hva “personal-group discrepancy” betyr og gi et eksempel.
“Personal-group discrepancy” er minoritetsgruppemedlemmers tendens til å oppfatte et høyere nivå av diskriminering rettet mot deres gruppe enn på seg selv som individuelle medlemmer.
Et eksempel kan være en same som ikke selv opplever å bli diskriminert i særlig grad, men opplever i mye større grad diskriminering mot samer som gruppe.
Forklar kjerneantakelsene i “relative deprivation theory”.
Ifølge “relative deprivation theory” så sammenligner folk sin situasjon med en standard (for eksempel lignende situasjoner i fortiden eller med andre i samme situasjon), og avgjør om de mangler ressurser de mener de fortjener.
Deprivasjon handler ikke nødvendigvis om en objektiv mangel, men om en følelse av å være dårligere stilt enn forventet eller sammenlignet med andre.
Fordommer kan oppstå dersom folk legger skylden på andre grupper for sin opplevde deprivasjon.
Relativ deprivasjon kan være personlig (når enkeltpersoner føler seg urettferdig behandlet) eller gruppebasert (når en gruppe opplever å være dårligere stilt enn andre). Begge former kan føre til misnøye og fordommer.
Hvordan forklarer relativ deprivasjonsteori noen etniske nordmenns negative holdninger til immigranter?
Relativ deprivasjonsteori forklarer hvordan noen etniske nordmenn kan oppfatte immigranter som en trussel eller årsak til egen misnøye.
Dersom de føler at innvandrere får fordeler som jobber, velferd eller boliger på deres bekostning, kan det oppstå gruppebasert relativ deprivasjon – selv uten reelle forverringer.
Opplevelsen av kulturelt tap eller endret nasjonal identitet kan skape symbolsk deprivasjon.
Medie- og politiske narrativer som framstiller innvandrere negativt, kan forsterke følelsen av urettferdighet.
Dette kan føre til økte fordommer, sosial avstand og konflikter, selv om forskjellene ikke er objektive.
Forklar hovedantakelsene i sosial identitetsteori. Hva er de tre hovedprosessene?
Hovedantakelsen i sosial identitetsteori (social identity theory) er at intergruppeatferd skyldes en kognitiv redefinering av selvet i lys av gruppetilhørighet.
Enklere sagt så betyr det at sosial identitetsteori omhandler hvordan vi oppfører oss overfor andre grupper henger sammen med hvordan vi ser på oss selv som en del av en gruppe.
Når vi identifiserer oss med en gruppe, blir gruppens verdier og normer en del av vår egen identitet. Dette påvirker hvordan vi tenker om både vår egen gruppe (inngruppen) og andre grupper (utgruppen), og kan føre til at vi favoriserer vår egen gruppe, selv uten direkte konflikt eller konkurranse.
De tre hovedprosessene er:
* Sosial kategorisering
* Sosial identifikasjon
* Sosial sammenligning
Hva er sosial kategorisering?
Sosial kategorisering er prosessen der mennesker klassifiserer seg selv og andre i ulike sosiale grupper (f.eks. etnisitet, kjønn, yrke).
Dette skjer automatisk og hjelper oss med å forenkle en kompleks sosial virkelighet.
Kategorisering kan forsterke forskjeller mellom grupper og likheter innenfor gruppen.
Hva er sosial identifikasjon?
Sosial identifikasjon skjer når en person begynner å identifisere seg med en gruppe, og gruppens verdier og normer blir en del av selvbildet.
Gruppemedlemskap gir en følelse av tilhørighet og kan styrke selvfølelsen.
Identifikasjon kan variere i styrke, avhengig av hvor viktig gruppen er for individets selvoppfatning.
Hva er sosial sammenligning i sosial identitetsteori?
Sosial sammenligning er prosessen der vi vurderer vår egen gruppe (inngruppe) i forhold til andre grupper (utgrupper).
Hvis sammenligningen er positiv, styrker det vår sosiale identitet.
Hvis sammenligningen er negativ, kan det føre til strategier for å forbedre gruppens status (f.eks. sosial konkurranse eller diskriminering av utgrupper).
Beskriv de tre strategiene mennesker kan bruke når deres positive sosiale identitet er truet.
Når en gruppe opplever lav status eller negativ sosial identitet, kan medlemmene reagere på ulike måter:
Individuell mobilitet: Forsøke å bytte til en høyere statusgruppe.
Sosial kreativitet: Endre måten gruppen vurderes på, f.eks. ved å fokusere på unike styrker.
Sosial konkurranse: Aktivt prøve å forbedre gruppens status gjennom konkurranse med utgrupper.
Den underliggende antakelsen er at for å unngå de psykologiske konsekvensene av negativt evaluerte identiteter, vil folk engasjere seg i handling som kan utløse intergruppe konflikter.
Gi et eksempel på individuell mobilitet som strategi for å håndtere truet sosial identiet. (Assimilasjon)
En innvandrer i Norge som opplever at hans etniske gruppe har lav status, kan forsøke å distansere seg fra gruppen ved å assimilere seg fullt ut i den norske kulturen.
Han kan for eksempel endre navn, snakke kun norsk og unngå å assosiere seg med sin opprinnelige etniske gruppe for å bli oppfattet som en del av majoritetssamfunnet.
Gi et eksempel på isosial kreativitet som strategi for å håndtere truet sosial identiet. (Omdefinere verdien av en jobb)
En lavstatusgruppe, for eksempel en yrkesgruppe med lav lønn og prestisje (som søppeltømmere), kan endre hvordan de vurderes ved å fremheve at jobben deres er essensiell for samfunnet. De kan understreke at uten dem ville byene vært skitne og ulevelige, og på den måten redefinere statusen sin fra lav til uunnværlig.
Gi et eksempel på sosial konkurranse som strategi for å håndtere truet sosial identiet. (Politisk aktivisme)
En feministisk bevegelse som opplever at kvinner har lavere status enn menn i arbeidslivet, kan organisere kampanjer og demonstrasjoner for å kreve likelønn og flere kvinner i lederstillinger. De utfordrer den eksisterende statusforskjellen mellom menn og kvinner ved å konkurrere direkte om makt og innflytelse i samfunnet.
Nevn Hofstedes fire kulturelle verdiorienteringer.
Maktavstand (Power Distance)
* Hvor stor aksept det er for ulikheter i makt og autoritet i et samfunn.
Usikkerhetsunngåelse (Uncertainty Avoidance)
* Hvor godt et samfunn tolererer usikkerhet og uforutsigbarhet.
Maskulinitet vs. femininitet
* I hvilken grad et samfunn verdsetter tradisjonelle “maskuline” verdier (konkurranse, suksess) vs. “feminine” verdier (omsorg, samarbeid).
Individualisme vs. kollektivisme
* Hvorvidt mennesker primært ser seg selv som individer eller som del av en gruppe.
Hva er individualisme?
- Mennesker ser seg selv som uavhengige individer med personlig frihet og ansvar.
- Identitet er knyttet til personlige prestasjoner og valg.
- Relasjoner er ofte løse og basert på personlig interesse (f.eks. venner, kollegaer).
- Eksempler på individualistiske kulturer: USA, Norge, Storbritannia, Nederland.
Hva er kollektivisme?
- Mennesker ser seg selv som del av en større gruppe (familie, nasjon, bedrift).
- Identitet er knyttet til gruppen, og gruppens behov settes ofte foran individets.
- Relasjoner er tette og varige, med sterk lojalitet og forpliktelser.
- Eksempler på kollektivistiske kulturer: Kina, Japan, Mexico, India.
Hvordan ser mennesker i individualistiske kulturer på seg selv, altså deres selvoppfatning? (Independet self)
Uavhengig selv (Independent Self)
* Kjennetegnes av individuelle forskjeller
* Fokuserer på personlige mål og belønninger
* Klare grenser mellom selvet og andre
* Sosiale relasjoner preges av konkurranse
* Dette er typisk i en individualistisk kultur
